Skien
Skien. Av . CC BY NC SA 2.0

Skien

Faktaboks

Uttale

ʃeen eller ʃien

Etymologi

Trolig av norrønt skiða, elvenavn som kan bety ‘kløyvd‘, som i ’vedski’

Landareal
719 km²
Innbyggertall
55 513 (2022)
Administrasjonssenter
Skien
Fylke
Vestfold og Telemark (fra 01.01.2020, tidligere Telemark)
Målform
nøytral
Kommunenummer
3807 (fra 01.01.2020, tidligere 0806)
Høyeste fjell
Skåråfjell (814 moh.)

Kommunevåpen

Skien

Skien. Kart over Grenlandsområdet med Skien, Porsgrunn og Bamble.

Av /Store norske leksikon ※.
Skien

Skien sett fra sørøst. Midt i bildet sees papirfabrikken til nå nedlagte Union, til høyre Skien sentrum og til venstre Gimsøy-området. Bak Union sees Hjellevannet med Skotfoss i det fjerne. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.

Skien er en kommune i Vestfold og Telemark fylke, nord for Porsgrunn, Bamble og Drangedal. Kommunen grenser til Nome og Midt-Telemark i vest, til Kongsberg i nord og til Siljan i øst. Den ble opprettet i 1964 av bykommunen Skien og de tidligere kommunene Gjerpen og Solum samt en mindre del av Holla. Bysenteret ligger ved Skienselva sørøst i kommunen.

Natur

Berggrunnen i kommunen preges av grunnfjell vest for Skienselva/Bøelva. Her dominerer granitter. De østre delene av kommunen hører til Oslofeltet med vesentlig dypbergarter (syenitter) i nord og lavaer i sør (rombeporfyr, basalt). I overgangen mellom de to områdene opptrer kambrosilurisk kalkstein og leirskifer. Gjerpendalen, med elva Leirkup, strekker seg fra naturreservatet Børsesjø (fugleliv og vegetasjon) og sørover parallelt med Skienselva. De høyeste fjellene finnes i nordvest. Skåråfjell ligger rundt 814 meter over havet.

Bosetning

Størsteparten av kommunens innbyggere bor innenfor det sammenhengende bånd av bymessig bebyggelse som i statistikken kalles Porsgrunn/Skien tettsted. Tettstedet strekker seg fra Skien til Langesund, og hadde 93 800 innbyggere i 2020.

Selve Skien bysenter ligger der hvor Farelva fra Norsjø danner Hjellevannet, og deler seg i én foss på hver side av Klosterøya og havnebassenget øverst i Skienselva. Det kuperte terrenget gjør sentrum i Skien trangt med en hovedakse nord–sør. Byen fikk sin nåværende sentrumsregulering etter den siste store bybrannen i 1886.

Etter kommunesammenslåingen i 1964 har nye bydeler vokst opp, og sentrum er blitt modernisert. Folketallet i Skien har økt siden 1950. I perioden 1990–2015 var befolkningsveksten i kommunen på 12,7 prosent, mot 5,5 prosent for Telemark fylke som helhet.

Næringsliv

Union Co.
Med nedleggelsen av Union fabrikker i 2003 mistet Skien et stort antall industriarbeidsplasser.
Av .
Lisens: CC BY ND 3.0

Henrik Ibsens gate mellom bryggene og kirken er byens hovedakse.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Skien er en gammel trelast- og industriby ved utløpet av Telemarksvassdraget. De første industribedriftene fra 1850-årene var knyttet til vannkraft og treforedling. I dag er Skien fylkets viktigste handels- og administrasjonsby. Den er også Telemarks nest største industrikommune (etter Porsgrunn), selv om industriens betydning har gått noe tilbake de siste årene. Papirfabrikken Union ble nedlagt i 2006, og i 2016 besluttet Orkla Foods Norge å nedlegge produksjonsvirksomheten ved Gimsøy kloster i Skien.

Det er etablert nye næringsområder, blant annet på Kjørbekk og Rødemyr, samt nytt havneanlegg i Voldsfjorden. Borgestad Fabrikker A/S i Skien er en ledende leverandør av ildfaste materialer til den globale aluminiums- og ferrolegeringsindustrien, samt til støperier i Norge. ABB AS i Skien produserer sikringsmateriell som leveres til elektrisitetsverk og industri i Norge og til eksport over hele verden. Skiensavdelingen av Norgesmøllene AS produserer mel og kornvarer.

Vekst i Grenland IKS eies av grenlandskommunene, og er deres næringsutviklingsapparat. Målet for Vekst i Grenland IKS er å bidra til økt antall arbeidsplasser i regionen. Selskapet bistår grenlandskommunenes politiske og administrative ledelse i næringssaker, er kontaktpunkt overfor etablert næringsliv og mottaksapparat i næringshenvendelser.

Skien er en viktig jordbrukskommune, både etter antall bruk og jordbruksareal. I 2013 var samlet jordbruksareal i drift på 39 076 dekar. Vel halvparten av arealet nyttes til korn. Produksjonen av poteter, grønnsaker og mjølk/storfekjøtt er også betydelig.

Skien er fylkets nest største skogbrukskommune (etter Larvik). I femårsperioden 2017-2021 ble det i snitt avvirket 98 000 m3 årlig; 78 prosent av dette var gran.

13 av fylkets 118 vannkraftverk ligger i Skien. Disse kraftverkene hadde per november 2015 en samlet ytelse på 52,07 MW og en midlere årsproduksjon på 366,1 GWh. Det største vannkraftverket er Skotfoss kraftverk som kom i drift i 1953 og som produserer vel 50 prosent av vannkraften i kommunen.

Avisene Telemarksavisa og Varden utgis i Skien. De hadde i 2020 et opplag på henholdsvis 23 218 og 18 497.

Samferdsel

Samferdselsmessig ligger Skien gunstig til. Skienselva har vært seilbar helt opp til byen, vassdraget videre oppover i Telemark ble kanalisert for båttrafikk fra 1850, og byen ble knyttet til jernbanenettet mot Vestfold–Drammen i 1882 (Vestfoldbanen). I 1920 åpnet Bratsbergbanen (Skien–Notodden). Samme år ble strekningen Kongsberg–Hjuksebø ferdig, og med dette fikk Skien to jernbaneforbindelser til Oslo. Gjennom Skiens sentrale strøk går fylkesveg 32 som kommer fra E18 (Eidanger) og fortsetter over Siljan til Lågendalen; denne veien er en del av den korteste veiforbindelsen Skien–Oslo. Sørvest i kommunen går riksveg 36. Dette er hovedveien fra E18 til Seljord. For øvrig er det et finmasket og godt veinett i området. Skien kommune, som eier av Skien Lufthavn AS, besluttet i 2016 at den kommersielle driften ved Skien Lufthavn, Geiteryggen, skulle opphøre.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Skien rådhus (1894) og Torggata.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Snipetorp. Knud Ibsens hus nr. 3 fra høyre.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Foruten statsforvalteren og fylkeskommunens administrasjon finnes Sykehuset Telemark HF og en rekke videregående skoler i Skien. Fengsel på Rødmyr, travbane på Klosterskogen, Skienshallen (idretts- og svømmehall).

Skien hører til Sør-Øst politidistrikt, Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Siljan.

Skien kommune tilsvarer de åtte sokna Borgestad, Gimsøy/Nenset, Gjerpen, Gulset/Skotfoss, Kilebygda, Mælum, Skien og Solum i Skien prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Skien kommune (per 2016) inndelt i 19 delområder med til sammen 180 grunnkretser.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Skien til Bamble fogderi i Bratsberg amt.

Historikk og kultur

Odds ballklubb
Odd-spillere feirer mål i eliteseriekampen mot Start på Skagerrak Arena i 2016, året de vant bronse i Eliteserien.
Av /NTB Scanpix.

Kort historisk oversikt

Middelalderen

Bosetningen kan føres tilbake til 1000-tallet, og Skien ble tidlig møtested mellom innenlandsbygdene og sjøleia. Gimsøy nonnekloster grunnlegges på 1100-tallet.

1358

Skien får kjøpstadsrettigheter som motvekt mot hanseatenes og nonnenes handelsvirksomhet.

1500–1800

Fossene og havnen gir grunnlag for sagbruk og trelasthandel. Skien blir en av landets førende trelastbyer.

1550

Vannsagen tas i bruk.

1652

Bybrann

1671

Bybrann

1681

Bybrann

1721

Storflom

1732

Bybrann

1766

Bybrann

1777

Bybrann

1792

Storflom

1800-tallet

Treforedlingsindustri etableres i området. Kommunikasjonene forbedres.

1854

Byens første bryggeri, Lundetangen, grunnlegges.

1856

Skien får sin første byutvidelse.

1869

Skien–Norsjøkanalen, Telemarkskanalens nederste del, åpnet.

1873

Union Bruk starter treforedling på Klosterøya.

1882

Jernbanen Porsgrunn-Skien står ferdig og dermed forbindelsen til Oslo via Drammen.

1886

Største bybrann i landets historie.

1892

Telemarkskanalen fullført i sin helhet.

1894

Skien kirke fullført.

1900-tallet

De nye jernbaneforbindelsene gir ny vekst. Skien styrker sin posisjon som fylkets sentralby.

1916

Byutvidelse i Gjerpen.

1920

Jernbanen Nordagutu–Skien, og dermed forbindelse til Notodden og til Oslo via Kongsberg, står ferdig.

1964

Skien får eget regionteater, Telemark Teater, nå Teater Ibsen.

1986

Skotfoss Bruk, avdeling av Union Co., legges ned.

2006

Union papirfabrikk nedlegges.

I Gjerpen finnes flere helleristningsfelt, blant annet ved Vattenberg, Nordre Mæla og Bergheim. Andre felt finnes ved Fossum og Løberghaugen. Gravfeltet ved Grini har flere imponerende hauger fra jernalderen. Gravhauger fra folkevandringstiden på Bjørntvedt i Solum. Arkeologiske utgravninger vitner om at Skien har hatt sammenhengende fast bosetting fra før år 1000. I vikingtiden ble det tatt ut brynestein på Eidsborg ved Dalen, som la grunnlaget for Skiens vekst. Skien nevnes første gang i Sverres saga ved slaget ved Fimreite i 1184.

Kirkeruinen på Kapitelberget er et minne om den kjente Dagsætten på Bratsberg. Skien gamle prestegård er fra 1700-tallet. Fossum i Gjerpen, Løvenskioldenes slektsgård siden 1739, minner om slottet i Oslo med sin typiske empirefasade. I Løvenskiolds skoger nordvest for sentrum ligger en rekke gruveganger som minner om gruvedrift, de eldste fra 1540, og jernverksindustri ved Fossum Verk. Skotfoss sluser i Løveid kanal mellom Skien og Norsjø er bygd mellom 1854 og 1861. Solum kirke, fem kilometer sørvest for sentrum, er fra 1786. Mikaelskirken er en hule nord for Skotfoss som har vært brukt til messer i katolsk tid. Gjerpen kirke har en middelaldersk kjerne, trolig bygd 1153, og har arbeider av Emanuel Vigeland. Skien kirke fra 1894 er en korskirke i tegl med to tårn i spissbuestil.

Av gammel bebyggelse i Skien kan nevnes Snipetorp (blant annet Knud Ibsens hus), Bratsbergkleiva og Bakken; restaurert. Henrik Ibsen er født i Skien, og på fylkesmuseet finnes en Ibsensamling. Venstøp, dikterens barndomshjem, er bevart som museum. Ibsenhuset er kultursentrum for Nedre Telemark med blant annet teater- og konsertsaler (Teater Ibsen), hvor det årlig arrangeres Ibsenfestival. Fylkesmuseum i Brekkeparken er nær bysenteret.

På Skagerak Arena på Falkum spiller Odd fotball på nasjonalt toppnivå. Odd er landets eldste eksisterende fotballklubb. På Skien fritidspark er det sports- og friluftsaktiviteter.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (i bruk siden 1600-tallet) har mellom to gull rosetrær to korslagte skistaver med en sekstakket stjerne oppå to gull ski, alt stående på en gull skjoldfot, mot en rød bakgrunn. Motivet har utspring i et segl fra 1609, men har vært endret en rekke ganger siden. Skiene illuderer kommunenavnet (sammen med stavene) mens rosetrærne henspiller på Solum som tidligere omgav byen (tolket som soleier).

Kart

Skien

Skien. Kart over Skien by. Tallene viser til: 1) Rådhus. 2) Ibsenhuset. 3) Teater Ibsen. 4) Busstasjon. 5) Skien kirke. 6) Fylkesmuseet, Brekkeparken. 7) Snipetorp, Ibsengården. 8) Fylkeshuset. 9) Jernbanestasjon. 10) Betanien. 11) Kinosenter. 12) Kapitelberget, kirkeruin. 13) Messesenter. 14) Union-anlegget.

Av /KF-arkiv ※.
Skien kommune
Skien kommune.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Borchsenius, James: Skien før branden 1886, 1934. Les boka på nb.no
  • Christensen, Terje: Gjerpen bygds historie, 1971–1985, tre bind.
  • Gardåsen, Tor Kjetil: Slik var Skien: en kulturhistorie med bilder, 1996, isbn 82-91634-01-7. Les boka
  • Gjone, Toralf: Solum bygds historie, 1962–1965, to bind.
  • Gundersen, Thor: Skien : knutepunkt for handel gjennom 1000 år : en oversikt over Skiens historie i tida før 1358, 1998, isbn 82-91986-03-7. Les boka
  • Gundersen, Thor: Skien: "den smukkeste bygde by", 2000. Les boka
  • Qvisling, Jon Laurits: Gjerpen: en bygdebok, 1917–1921, tre bind.
  • Seierstad, Ivar og Østvedt, Einar: Skiens historie, 1958–1959, tre bind. Bind 1 Bind 2 Bind 3

Kommentarer (3)

skrev Arnt Christian Teigen

Ettersom Isle of Skye i norrøne tekster blir skrevet likt (?), etter det jeg kan skjønne, bærer samme navn, vil jeg tro etymologidebatten om øya Skiða. https://www.wikiwand.com/en/Etymology_of_Skye
Synes forøvrig det er rart at ikke det er notert at vikingskip blir kallt Skið og Skeið, samstundes at ordet er det norrøne enhetsbegrepet motsvarende gresk og latin Stadion, Stadium, og hvorfor skulle ikke Skiðarima ha noe med spørsmålet, navngivelsen å gjøre?

skrev Lars Mæhlum

Innspillet er forelagt en stadnamngransker til uttalelse. Så får vi se hva det blir til.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg