Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Henrik Ibsens gate mellom bryggene og kirken er byens hovedakse.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Skien rådhus (1894) og Torggata.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Skien er en kommune i Telemark fylke, nord for Porsgrunn, Bamble og Drangedal. Kommunengrenser til Nome og Sauherad i vest, til Kongsberg (Buskerud) i nord og til Siljan. Den ble opprettet i 1964 av bykommunen Skien og de tidligere kommunene Gjerpen og Solum samt en mindre del av Holla. Bysenteret ligger ved Skienselva sørøst i kommunen.

Berggrunnen i kommunen preges av grunnfjell i vest, vest for Skienselva/Bøelva. Her dominerer granitter. De østre delene av kommunen hører til Oslofeltet med vesentlig dypbergartger (syenitter) i nord og lavaer i sør (rombeporfyr, basalt). I overgangen mellom de to områdene opptrer kambrosilurisk kalkstein og leirskifer. Gjerpendalen, med Leirkupelva, strekker seg fra naturreservatet Børsesjø (fugleliv og vegetasjon) og sørover parallelt med Skienselva. De høyeste fjellene finnes i nordvest. Ørnenuten er 815 moh.

Tettbebyggelsen Skien som har status som by, er administrasjonssenter i Skien kommune. Skien er en del av tettstedet Porsgrunn/Skien. Bebyggelsen er samlet på begge sider av Skienselva. Hovedtyngden av kommunens befolkning bor her i det som regnes som Porsgrunn/Skien tettsted, som har 92 001 innbyggere (2016), hvorav 48 381 i Skien kommune, 33 494 i Porsgrunn kommune og 10 126 i Bamble kommune. Selve Skien bysenter ligger der hvor Farelva fra Norsjø danner Hjellevatnet, og deler seg i en foss på hver side av Klosterøya og havnebassenget øverst i Skienselva. Det kuperte terrenget gjør sentrum i Skien trangt med en hovedakse nord–sør. Byen fikk sin nåværende sentrumsregulering etter den siste store bybrannen i 1886.

Etter kommunesammenslåingen i 1964 har nye bydeler vokst opp, og sentrum er blitt modernisert. Folketallet i Skien har økt siden 1950. I perioden 1990–2015 var befolkningsveksten i kommunen på 12,7 prosent mot 5,5 prosent for Telemark fylke som helhet.

Skien er en gammel trelast- og industriby ved utløpet av Telemarksvassdraget. De første industribedrifter fra 1850-årene var knyttet til vannkraft og treforedling. I dag er Skien fylkets viktigste handels- og administrasjonsby, mens industriens betydning har gått noe tilbake de siste årene. Papirfabrikken Union ble nedlagt i 2006, og i 2016 besluttet Orkla Foods Norge å nedlegge produksjonsvirksomheten ved Gimsøy Kloster i Skien.

Det er etablert nye næringsområder, blant annet på Kjørbekk og Rødemyr, samt nytt havneanlegg i Voldsfjorden. Borgestad Fabrikker A/S i Skien er en ledende leverandør av ildfaste materialer til den globale aluminiums- og ferrolegeringsindustrien, samt til støperier i Norge. ABB AS i Skien produserer sikringsmateriell som leveres til elektrisitetsverk og industri i Norge og til eksport over hele verden. Skiensavdelingen av Norgesmøllene AS produserer mel og kornvarer.

Vekst i Grenland IKS eies av grenlandskommunene, og er deres næringsutviklingsapparat. Målet for Vekst i Grenland IKS er å bidra til økt antall arbeidsplasser i regionen. Selskapet bistår grenlandskommunenes politiske og administrative ledelse i næringssaker, er kontaktpunkt overfor etablert næringsliv og mottaksapparat i næringshenvendelser.

Skien er Telemarks viktigste jordbrukskommune, både etter antall bruk og jordbruksareal. I 2013 var det samlete jordbruksarealet i drift på 39 076 dekar, hvilket utgjorde 16 prosent av det samlete jordbruksarealet som var i drift i fylket. Vel halvparten av arealet nyttes til korn. Skien er også fylkets viktigste kommune når det gjelder poteter og grønnsaker, samt melkeproduksjon.

Bruttoverdien for avvirkning av skog (hovedsaklig gran og furu) i kommunen utgjorde i 2015 kroner 35,4 millioner. Det utgjorde 17,3 prosent av verdien av skogavvirkningen i hele fylket. Ingen andre kommuner i fylket har en så stor bruttoverdi for avvirkning av skog.

13 av fylkets 118 vannkraftverk er i Skien. Disse kraftverkene hadde per november 2015 en ytelse på 52,07 MW og en midlere årsproduksjon på 366,1 GWh. Det største vannkraftverket er Skotfoss kraftverk som kom i drift i 1953 og som produserer vel 50 prosent av vannkraften i kommunen.

Avisene Telemarksavisa og Varden utgis i Skien. De hadde i 2016 et opplag på henholdsvis 15 639 og 16 740.

Samferdselsmessig ligger Skien gunstig til. Skienselva har vært seilbar helt opp til byen, vassdraget videre oppover i Telemark ble kanalisert for båttrafikk fra 1850, og byen ble knyttet til jernbanenettet mot Vestfold–Drammen 1882 (Vestfoldbanen). I 1920 åpnet Bratsbergbanen (Skien–Notodden). Samme år ble strekningen Kongsberg–Hjuksebø ferdig, og med dette fikk Skien to jernbaneforbindelser til Oslo. Gjennom Skiens sentrale strøk går Fv 32 som kommer fra E 18 (Eidanger) og fortsetter over Siljan til Lågendalen; denne veien er en del av den korteste veiforbindelsen Skien–Oslo. Sørvest i kommunen går Rv 36. Dette er hovedvegen fra E 18 til Seljord. For øvrig er det utbygd et finmasket og godt veinett i området. Skien kommune, som eier av Skien Lufthavn AS, besluttet i 2016 at den kommersielle driften ved Skien Lufthavn Geiteryggen, skal opphøre.

Foruten fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon finnes Sykehuset Telemark HF og en rekke videregående skoler i Skien. Fengsel på Rødmyr, travbane på Klosterskogen, Skienshallen (idretts- og svømmehall).

Skien hører til Sør-Øst politidistrikt, Nedre Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med BambleDrangedalKragerøPorsgrunn og Siljan.

Skien kommune tilsvarer de åtte soknene Borgestad, Gimsøy/Nenset, Gjerpen, Gulset/Skotfoss, Kilebygda, Mælum, Skien og Solum i Skien prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Skien kommune (per 2016) inndelt i 19 delområder med til sammen 180 grunnkretser.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Skien til Bamble fogderi i Bratsberg amt.

Snipetorp. Knud Ibsens hus nr. 3 fra høyre.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

I Gjerpen finnes flere helleristningsfelt, blant annet ved Vattenberg, Nordre Mæla og Bergheim. Andre felt finnes ved Fossum og Løberghaugen. Gravfeltet ved Grini har flere imponerende hauger fra jernalderen. Gravhauger fra folkevandringstiden på Bjørntvedt i Solum. Arkeologiske utgravninger vitner om at Skien har hatt sammenhengende fast bosetting fra før år 1000. I vikingtiden ble det tatt ut brynestein på Eidsborg ved Dalen, som la grunnlaget for Skiens vekst. Skien nevnes første gang i Sverres saga ved slaget ved Fimreite 1184.

Kirkeruinen på Kapitelberget er et minne om den kjente Dagsætten på Bratsberg. Skien gamle prestegård er fra 1700-tallet. Fossum i Gjerpen, Løvenskioldenes slektsgård siden 1739, minner om slottet i Oslo med sin typiske empirefasade. I Løvenskiolds skoger nordvest for sentrum ligger en rekke gruveganger som minner om gruvedrift, de eldste fra 1540, og jernverksindustri ved Fossum Verk. Skotfoss sluser i Løveid kanal mellom Skien og Norsjø er bygd 1854–61. Solum kirke, 5 km sørvest for sentrum, er fra 1786. Mikaelskirken er en hule nord for Skotfoss, som har vært brukt til messer i katolsk tid. Gjerpen kirke har en middelaldersk kjerne, trolig bygd 1153, og har arbeider av Emanuel Vigeland. Skien kirke fra 1894 er en korskirke i tegl med to tårn i spissbuestil.

Av gammel bebyggelse i Skien kan nevnes Snipetorp (blant annet Knud Ibsens hus), Bratsbergkleiva og Bakken; restaurert. Henrik Ibsen er født i Skien, og på fylkesmuseet finnes en Ibsensamling. Venstøp, dikterens barndomshjem, er bevart som museum. Ibsenhuset er kultursentrum for Nedre Telemark med blant annet teater- og konsertsaler (Teater Ibsen), hvor det arrangeres årlig Ibsenfestival. På Skien fritidspark er det sports- og friluftsaktiviteter. Fylkesmuseum i Brekkeparken er nær bysenteret.

Kommunevåpenet (i bruk siden 1600-tallet) har mellom to gull rosetrær to korslagte skistaver med en sekstakket stjerne oppå to gull ski, alt stående på en gull skjoldfot, mot en rød bakgrunn. Motivet har utspring i et segl fra 1609, men har vært endret en rekke ganger siden. Skiene illuderer kommunenavnet (sammen med stavene) mens rosetrærne henspiller på Solum som tidligere omgav byen (tolket som soleier).

Navnet kommer trolig av norrønt skiða, elvenavn som kan bety 'kløyvd', som i 'vedski'; antakelig brukt om vannskillet her; lokal uttale [ʃeen] med tostavings tonelag.

Middelalderen
Bosetningen kan føres tilbake til 1000-tallet, og Skien ble tidlig møtested mellom innenlandsbygdene og sjøleia. Gimsøy nonnekloster grunnlegges på 1100-tallet
1358 Skien får kjøpstadsrettigheter som motvekt mot hanseatenes og nonnenes handelsvirksomhet
1500–1800
Fossene og havnen gir grunnlag for sagbruk og trelasthandel. Skien blir en av landets førende trelastbyer
1550 Vannsagen tas i bruk
1652, 1671, 1681 Bybranner
1721 Storflom
1732, 1766, 1777 Bybranner
1792 Storflom
1800-tallet
Treforedlingsindustri etableres i området. Kommunikasjonene forbedres
1854 Byens første bryggeri, Lundetangen, grunnlegges
1856 Skien får sin første byutvidelse
1869 Skien–Norsjøkanalen, Telemarkskanalens nederste del, åpnet
1873 Union Bruk starter treforedling på Klosterøya
1882 Jernbanen Porsgrunn-Skien står ferdig og dermed forbindelsen til Oslo via Drammen
1886 Største bybrann i landets historie
1892 Telemarkskanalen fullført i sin helhet
1894 Skien kirke fullført
1900-tallet
De nye jernbaneforbindelsene gir ny vekst. Skien styrker sin posisjon som fylkets sentralby
1916 Byutvidelse i Gjerpen
1920 Jernbanen Nordagutu–Skien, og dermed forbindelse til Notodden og til Oslo via Kongsberg, står ferdig
1964 Skien bykommune slås sammen med Gjerpen og Solum, samt Valebø-området fra daværende Holla kommune
1978 Skien får eget regionteater, Telemark Teater, nå Teater Ibsen
1986 Skotfoss Bruk, avdeling av Union Co., legges ned
2000-tallet
2006 Union papirfabrikk nedlegges

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.