Kommunevåpen

. begrenset

Plassering i Oppland fylke.

KF-bok. begrenset

Gran, kommune i Oppland fylke, nord for Jevnaker og Lunner; utgjør den nordlige delen av Hadeland, strekker seg fra fylkesgrensen mot Akershus (Hurdal) i øst over midtre del av Randsfjorden til fylkesgrensen mot Buskerud i vest (Ringerike). Dannet 1962 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Gran og Brandbu med unntak av tidligere Grans område på vestsiden av Randsfjorden.

Landet øst for Randsfjorden er et bakket, veldyrket landskap med kambrosilurisk leirskifer, og renere kalklag i åsryggene. Dette området er trekantet, bredest i sør og forsvinner i en spiss nord for Brandbu. Øst for dette området opptrer Oslofeltets dyperuptiver i bratte åser med innsjøer og myrer mellom. Hvalebykampen (771 moh.) like øst for lavlandet ved Jarenvatnet er et utmerket utsiktspunkt for hele Hadeland. Et annet flott utsiktspunkt er Brandbukampen (514 moh.), rest av en vulkan fra perm. Lenger nord og øst og hele vestsiden av Randsfjorden er store skogstrekninger på grunnfjell. Det høyeste punktet i kommunen og Hadeland, er Lushaugen (812 moh.), som ligger også på Skrukkelia i Hurdal, som var frem til 1841 del av Hadeland.

Det er gjort mange oldfunn i Gran, og gårdsnavnene vitner om en tidlig bosetning. Dagens bosetning er konsentrert om den kalkrike trekanten øst for Randsfjorden; 2001 bodde vel 96 % av kommunens befolkning øst for denne. Her ligger også tettstedene Gran/Ringstad (1429 innb. 2007) og Brandbu/Jaren (4329 innb. 2007). Administrasjonssenteret er Jaren. Ellers er det noe bebyggelse langs Randsfjorden.

Jorden er god og lettdrevet i kambrosilurområdet, og Gran ble derfor tidlig bosatt. Grans betydning som jordbrukskommune er fortsatt stor. Hovedvekten ligger på korn- og potetdyrking, men det er også stort husdyrhold (storfe og svin). Gårdene er forholdsvis store. Det følger skog med et flertall av gårdene, men de største skogeiere er de tre bygdeallmenningene som eier halvparten av den produktive skogen. Allmenningene har felles sagbruk på Jaren, hvor også Statens Kornsilo og Gartnerhallen holder til. Næringsmiddel- og trevareindustrien gir arbeid til i alt 26 % av industriens ansatte.

Skogavvirkningen er årlig over 100 000 m3 (106 000 i 2002), men det meste av bearbeidelsen skjer utenfor kommunen.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Gran. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på 14 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen.

Industrien ellers produserer skotøy, elektroniske produkter, ventilasjonsutstyr samt ferdigvarer i aluminium. Verkstedindustrien utgjør sysselsettingsmessig sett den største gruppen, med 39 % av industriens sysselsatte (2001).

På Jaren har både Hadeland Energiverk og Hadeland Bilselskap sin administrasjon. En stor andel av de sysselsatte har arbeid utenfor kommunens grenser. I 2001 var 35 % av yrkesbefolkningen utpendlere, og av disse arbeidet nesten halvparten i Oslo.

Lokalavisen Hadeland utkommer på Gran alle hverdager.

Gjøvikbanen og Hadelandsveien (Rv. 4, Oslo–Gjøvik–Mjøsbrua) passerer Gran og Jaren. Rv. 34 går fra Jaren via Brandbu og langs østsiden av Randsfjorden; sørover fra Brandbu går Rv. 240 langs Randsfjorden. Rv. 245 (Jevnaker–Dokka) går langs vestsiden av fjorden. Rv. 35 går fra Hønefoss via Jevnaker og Roa til Gardermoen. Bilfergeforbindelse Horn–Tangen over Randsfjorden lengst nord i kommunen.

På Brandbu ligger Vestoppland folkehøgskole Kommunen har for øvrig to videregående skoler.

Gran hører til Innlandet politidistrikt, Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hadeland regionråd sammen med Jevnaker og Lunner.

Gran kommune tilsvarer de fire soknene Bjoneroa, Brandbu, Gran/Tingelstad og Moen/Ål i Hadeland og Land prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gran til Hadeland og Land fogderi i Kristians amt.

For statistiske formål er Gran kommune (per 2016) inndelt i seks delområder med til sammen 47 grunnkretser:

  • Vestsida: Bergheim, Vestheim, Granerud, Fjellheim, Bjoneroa, Fjorda
  • Nordre Brandbu: Gjerviken, Eidsand, Hennung, Gullerud, Bleiken
  • Brandbu: Røykenvik, Dæhlen/Blokkhus, Brua, Bjørke, Briskebyen, Bergstjern, Røysum, Tingelstadhøgda, Vestre Tingelstad, Grindaker, Julibakka, Søndre Julibakka
  • Jaren: Moen, Mohagan, Mjønvald, Solbakken, Jaren øst, Lia, Geitryggen, Jaren, Søndre Mjønvald
  • Gran: Nordre Sanne, Søndre Sanne, Granlund, Østre Romholt, Vassenden, Skjervum, Ringstad, Nordre Ål, Gran Østås, Vestre Romholt, Østre Granlund
  • Vestre Gran: Nordre Leikvoll, Søndre Leikvoll, Grymyr, Vestheim

Det gamle kultursentrum Granavollen var kultsted for det gamle Haðafylki. Like ved ligger de to kjente Søsterkirkene: Nikolaikirken, hovedkirke i Gran prestegjeld, og Mariakirken, restaurert 1991, begge fra middelalderen. Foran kirkene, på Vangen, står en bauta over lensmann Gregers Granavolden, kjent fra striden mot svenskene i 1716. På kirkegården finnes også forfatteren A. O. Vinjes grav og byste. Granavolden gjestgiveri og den såkalte Gregersstua, begge trolig med kjerner fra 1600-tallet, ble fredet i 1923. Lenger nord på samme høydedrag ligger Tingelstad gamle kirke (i romansk stil fra ca. 1100) og Hadeland Folkemuseum på Halvdanshaugen. Blant oldfunnene i Gran er mange gravhauger, bl.a. en av Halvdan Svartes. På gården Dynna er det funnet en runestein fra 1000-tallet, Dynnasteinen.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har to gull spisser som ender i kløverbladkors mot en rød bakgrunn; symboliserer Søsterkirkene på Gran.

Navnet kommer av norrønt Grǫn, tresorten 'gran', også gårdsnavn.

    • Grieg, Sigurd: Hadelands eldste bosetningshistorie, 1926, Finn boken
    • Grymyr, Håkon: Bygdebok for Vestre Gran, [2007], isbn 978-82-303-0910-0,Finn boken
    • Helmen, Aksel: Frå det daglige liv på Hadeland i gamle dager, [1952], Finn boken
    • Hennum, Gerd: Hadeland : en vandring gjennom 3000 år, 2002, isbn 82-516-1909-2, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

6. mai 2012 skrev Knut Riksen

Vinje døde ikke på prestegården, men på presteenkesetet Sjo, noen kilometere bortenfor. Se http://www.presteenkesetet-sjo.no/

8. mai 2012 skrev Georg Kjøll

Hei Knut. Takk for kommentar, dette har du helt rett i. Også ifølge vår egen artikkel om Vinje i Norsk biografisk leksikon står det at han døde på Sjo. Jeg har nå tatt bort den aktuelle formuleringen og lenket artikkelen over opp mot Vinje-oppføringen.



Med vennlig hilsen,



Georg Kjøll

Redaktør

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.