Gran

Faktaboks

landareal:
657 km²
innbyggertall:
13 642
administrasjonssenter:
Jaren
fylke:
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Oppland)
innbyggernavn:
granasokning, gransokning
målform:
bokmål
kommunenummer:
3446 (fra 01.01.2020, tidligere 0534)
høyeste fjell:
Lushaugen (812 moh.)

Kommunevåpen

Gran. Søsterkirkene ved Granavollen, fra 1100-tallet. Den største, Nikolaikirken, er sognekirke, restaurert 1960. Altertavle fra 1625, gammel døpefont, glassmalerier av Frøydis Haavardsholm. Den minste, Mariakirken, er trolig den eldste. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Gran.
Utsikt over Gransbygda og søndre del av Randsfjorden fra Brandbukampen.
Brandbukampen
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Gran er en kommune i Innlandet fylke, utgjør den nordlige delen av Hadeland. Kommunen er omgitt av Viken fylke i øst, sør og vest (Hurdal, Nannestad, Lunner, Jevnaker og Ringerike kommuner), grenser i nord til Vestre Toten og Søndre Land.

Gran kommune ble dannet i 1962 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Gran og Brandbu, med unntak av tidligere Grans område på vestsiden av Randsfjorden.

Natur

Landet øst for Randsfjorden er et bakket, veldyrket landskap med kambrosilurisk leirskifer, og renere kalklag i åsryggene. Dette området er trekantet, bredest i sør og forsvinner i en spiss nord for Brandbu. Øst for dette området opptrer Oslofeltets dyperuptiver i bratte åser med innsjøer og myrer mellom. Hvalebykampen (771 meter over havet) like øst for lavlandet ved Jarenvatnet er et utmerket utsiktspunkt for hele Hadeland. Et annet flott utsiktspunkt er Brandbukampen (514 meter), rest av en vulkan fra perm. Lengre nord og øst og hele vestsiden av Randsfjorden er store skogstrekninger på grunnfjell. Det høyeste punktet i kommunen og Hadeland er Lushaugen (812 meter over havet) på grensa mot Hurdal.

Befolkning og bosetning

Det er gjort mange oldfunn i Gran, og gårdsnavnene vitner om en tidlig bosetning. Dagens bosetning er konsentrert om den kalkrike trekanten øst for Randsfjorden. Her ligger også tettstedene Gran/Ringstad (1643 innbyggere i 2019) og Brandbu/Jaren (4798 innbyggere). Administrasjonssenteret er Jaren. Ellers er det noe bebyggelse langs Randsfjorden. Folketallet har vært stigende etter 2000; i tiårsperioden 2009–2019 økte befolkningen med 3,2 prosent – det samme som for fylket som helhet.

Næringsliv

Jorda er god og lettdrevet i kambrosilurområdet, og Gran ble derfor tidlig bosatt. Grans betydning som jordbrukskommune er fortsatt stor. Hovedvekten ligger på korn- og potetdyrking, men det er også stort husdyrhold (storfe og svin). Gårdene er forholdsvis store. Det følger skog med et flertall av gårdene, men de største skogeiere er de tre bygdeallmenningene, som eier halvparten av den produktive skogen. Allmenningene har felles sagbruk på Jaren, hvor også Statens Kornsilo og Gartnerhallen holder til. Næringsmiddel- og trevareindustrien gir arbeid til i alt 16 prosent av industriens ansatte.

Skogavvirkningen er årlig om lag 100 000 kubikkmeter (93 000 i 2016), men det meste av bearbeidelsen skjer utenfor kommunen.

Industrien ellers produserer elektroniske produkter, ventilasjonsutstyr samt ferdigvarer i aluminium. Elektronikkindustrien er den største industribransjen, med hele 44 prosent av industriens sysselsatte (2017), deretter følger maskinindustrien med 30 prosent. Største enkeltbedrift er Hapro på Jaren, som produserer industriell elektronikk.

I 2016 var 33 prosent av yrkesbefolkningen pendlere, og av disse arbeidet en tredel i Oslo. Kommunen har en netto utpendling svarende til 10 prosent av de sysselsatte.

Lokalavisen Hadeland utkommer på Gran alle hverdager.

Samferdsel

Gjøvikbanen og Hadelandsvegen (riksvei 4, Oslo–Gjøvik–Mjøsbrua) passerer Gran og Jaren. Fylkesvei 34 går fra Jaren via Brandbu og langs østsiden av Randsfjorden; sørover fra Brandbu går fylkesvei 240 langs Randsfjorden. Fylkesvei 245 (Jevnaker–Dokka) går langs vestsiden av fjorden. E16 går fra Hønefoss via Jevnaker og Roa til Gardermoen. Det er bilfergeforbindelse Horn–Tangen over Randsfjorden lengst nord i kommunen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

På Brandbu ligger Vestoppland folkehøgskole. Hadeland videregående skole ligger i Gran sentrum.

Gran hører til Innlandet politidistrikt, Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hadeland regionråd sammen med Jevnaker og Lunner.

Gran kommune tilsvarer de fire sokna Bjoneroa, Brandbu, Gran/Tingelstad og Moen/Ål i Hadeland og Land prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gran til Hadeland og Land fogderi i Kristians amt.

Delområder og grunnkretser i Gran

For statistiske formål er Gran kommune (per 2016) inndelt i seks delområder med til sammen 47 grunnkretser:

  • Vestsida: Bergheim, Vestheim, Granerud, Fjellheim, Bjoneroa, Fjorda
  • Nordre Brandbu: Gjerviken, Eidsand, Hennung, Gullerud, Bleiken
  • Brandbu: Røykenvik, Dæhlen/Blokkhus, Brua, Bjørke, Briskebyen, Bergstjern, Røysum, Tingelstadhøgda, Vestre Tingelstad, Grindaker, Julibakka, Søndre Julibakka
  • Jaren: Moen, Mohagan, Mjønvald, Solbakken, Jaren øst, Lia, Geitryggen, Jaren, Søndre Mjønvald
  • Gran: Nordre Sanne, Søndre Sanne, Granlund, Østre Romholt, Vassenden, Skjervum, Ringstad, Nordre Ål, Gran Østås, Vestre Romholt, Østre Granlund
  • Vestre Gran: Nordre Leikvoll, Søndre Leikvoll, Grymyr, Vestheim

Historikk og kultur

Det gamle kultursentrum Granavollen var kultsted for det gamle Haðafylki. Like ved ligger de to kjente Søsterkirkene: Nikolaikirken, hovedkirke i Gran prestegjeld, og Mariakirken, restaurert i 1991, begge fra middelalderen. Foran kirkene, på Vangen, står en bauta over lensmann Gregers Granavolden, kjent fra striden mot svenskene i 1716 (den store nordiske krig). På kirkegården finnes også forfatteren A. O. Vinjes grav og byste. Granavolden gjestgiveri og den såkalte Gregersstua, begge trolig med kjerner fra 1600-tallet, ble fredet i 1923. Lenger nord på samme høydedrag ligger Tingelstad gamle kirke (i romansk stil fra omkring 1100) og Hadeland FolkemuseumHalvdanshaugen. Blant oldfunnene i Gran er mange gravhauger, blant annet en av Halvdan Svartes. På gården Dynna er det funnet en runestein fra 1000-tallet, Dynnasteinen.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har to gull spisser som ender i kløverbladkors mot en rød bakgrunn; symboliserer Søsterkirkene på Gran.

Kart

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Grieg, Sigurd: Hadelands eldste bosetningshistorie, 1926, Les boka
  • Grymyr, Håkon: Bygdebok for Vestre Gran, [2007], isbn 978-82-303-0910-0, Finn boka
  • Helmen, Aksel: Frå det daglige liv på Hadeland i gamle dager, [1952], Finn boka
  • Hennum, Gerd: Hadeland : en vandring gjennom 3000 år, 2002, isbn 82-516-1909-2, Finn boka

Kommentarer (2)

skrev Knut Riksen

Vinje døde ikke på prestegården, men på presteenkesetet Sjo, noen kilometere bortenfor. Se http://www.presteenkesetet-sjo.no/

skrev Georg Kjøll

Hei Knut. Takk for kommentar, dette har du helt rett i. Også ifølge vår egen artikkel om Vinje i Norsk biografisk leksikon står det at han døde på Sjo. Jeg har nå tatt bort den aktuelle formuleringen og lenket artikkelen over opp mot Vinje-oppføringen. Med vennlig hilsen, Georg KjøllRedaktør

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg