Gran

Landet øst for Randsfjorden er et bakket, veldyrket landskap med kambrosilurisk leirskifer, og renere kalklag i åsryggene. Dette området er trekantet, bredest i sør og forsvinner i en spiss nord for Brandbu. Øst for dette området opptrer Oslofeltets dyperuptiver i bratte åser med innsjøer og myrer mellom. Hvalebykampen (771 moh.) like øst for lavlandet ved Jarenvatnet er et utmerket utsiktspunkt for hele Hadeland. Et annet flott utsiktspunkt er Brandbukampen (514 moh.), rest av en vulkan fra perm. Lengre nord og øst og hele vestsiden av Randsfjorden er store skogstrekninger på grunnfjell. Det høyeste punktet i kommunen og Hadeland er Lushaugen (812 moh.) på grensa mot Hurdal.

Det er gjort mange oldfunn i Gran, og gårdsnavnene vitner om en tidlig bosetning. Dagens bosetning er konsentrert om den kalkrike trekanten øst for Randsfjorden. Her ligger også tettstedene Gran/Ringstad (1703 innbyggere i 2018) og Brandbu/Jaren (4780 innbyggere). Administrasjonssenteret er Jaren. Ellers er det noe bebyggelse langs Randsfjorden. Folketallet har vært markant stigende etter 2000; i tiårsperioden 2007-2016 økte befolkningen med 4,5 % – noe mer enn fylket som helhet, men mindre enn landsgjennomsnittet.

Jorda er god og lettdrevet i kambrosilurområdet, og Gran ble derfor tidlig bosatt. Grans betydning som jordbrukskommune er fortsatt stor. Hovedvekten ligger på korn- og potetdyrking, men det er også stort husdyrhold (storfe og svin). Gårdene er forholdsvis store. Det følger skog med et flertall av gårdene, men de største skogeiere er de tre bygdeallmenningene, som eier halvparten av den produktive skogen. Allmenningene har felles sagbruk på Jaren, hvor også Statens Kornsilo og Gartnerhallen holder til. Næringsmiddel- og trevareindustrien gir arbeid til i alt 16 % av industriens ansatte.

Skogavvirkningen er årlig om lag 100 000 m³ (93 000 i 2016), men det meste av bearbeidelsen skjer utenfor kommunen.

Industrien ellers produserer elektroniske produkter, ventilasjonsutstyr samt ferdigvarer i aluminium. Elektronikkindustrien er den største industribransjen, med hele 44 % av industriens sysselsatte (2017), deretter følger maskinindustrien med 30 %.

I 2016 var 33 % av yrkesbefolkningen pendlere, og av disse arbeidet en tredel i Oslo. Kommunen har en netto utpendling svarende til 10 prosent av de sysselsatte.

Lokalavisen Hadeland utkommer på Gran alle hverdager.

Gjøvikbanen og Hadelandsvegen (Rv. 4, Oslo–Gjøvik–Mjøsbrua) passerer Gran og Jaren. Fv. 34 går fra Jaren via Brandbu og langs østsiden av Randsfjorden; sørover fra Brandbu går Fv. 240 langs Randsfjorden. Fv. 245 (Jevnaker–Dokka) går langs vestsiden av fjorden. E 16 går fra Hønefoss via Jevnaker og Roa til Gardermoen. Bilfergeforbindelse Horn–Tangen over Randsfjorden lengst nord i kommunen.

På Brandbu ligger Vestoppland folkehøgskole. Hadeland videregående skole ligger i Gran sentrum.

Gran hører til Innlandet politidistrikt, Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hadeland regionråd sammen med Jevnaker og Lunner.

Gran kommune tilsvarer de fire sokna Bjoneroa, Brandbu, Gran/Tingelstad og Moen/Ål i Hadeland og Land prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gran til Hadeland og Land fogderi i Kristians amt.

Det gamle kultursentrum Granavollen var kultsted for det gamle Haðafylki. Like ved ligger de to kjente Søsterkirkene: Nikolaikirken, hovedkirke i Gran prestegjeld, og Mariakirken, restaurert 1991, begge fra middelalderen. Foran kirkene, på Vangen, står en bauta over lensmann Gregers Granavolden, kjent fra striden mot svenskene i 1716. På kirkegården finnes også forfatteren A. O. Vinjes grav og byste. Granavolden gjestgiveri og den såkalte Gregersstua, begge trolig med kjerner fra 1600-tallet, ble fredet i 1923. Lenger nord på samme høydedrag ligger Tingelstad gamle kirke (i romansk stil fra ca. 1100) og Hadeland Folkemuseum på Halvdanshaugen. Blant oldfunnene i Gran er mange gravhauger, bl.a. en av Halvdan Svartes. På gården Dynna er det funnet en runestein fra 1000-tallet, Dynnasteinen.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har to gull spisser som ender i kløverbladkors mot en rød bakgrunn; symboliserer Søsterkirkene på Gran.

Navnet kommer av norrønt Grǫn, tresorten ‘gran’, også gårdsnavn.

• Gran kommune
• SSB Kommunefakta: Gran

• Grieg, Sigurd: Hadelands eldste bosetningshistorie, 1926, Les boka
• Grymyr, Håkon: Bygdebok for Vestre Gran, [2007], isbn 978-82-303-0910-0, Finn boka
• Helmen, Aksel: Frå det daglige liv på Hadeland i gamle dager, [1952], Finn boka
• Hennum, Gerd: Hadeland : en vandring gjennom 3000 år, 2002, isbn 82-516-1909-2, Finn boka