Gran

Faktaboks

Landareal
757 km²
Innbyggertall
13 770
Administrasjonssenter
Jaren

Kommunevåpen

Kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Gran. Søsterkirkene ved Granavollen, fra 1100-tallet. Den største, Nikolaikirken, er sognekirke, restaurert 1960. Altertavle fra 1625, gammel døpefont, glassmalerier av Frøydis Haavardsholm. Den minste, Mariakirken, er trolig den eldste. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Gran av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Gran, kommune i Oppland fylke, nord for Jevnaker og Lunner; utgjør den nordlige delen av Hadeland, strekker seg fra fylkesgrensen mot Akershus (Hurdal) i øst over midtre del av Randsfjorden til fylkesgrensen mot Buskerud i vest (Ringerike). Gran kommune ble dannet i 1962 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Gran og Brandbu, med unntak av tidligere Grans område på vestsiden av Randsfjorden.

Natur

Landet øst for Randsfjorden er et bakket, veldyrket landskap med kambrosilurisk leirskifer, og renere kalklag i åsryggene. Dette området er trekantet, bredest i sør og forsvinner i en spiss nord for Brandbu. Øst for dette området opptrer Oslofeltets dyperuptiver i bratte åser med innsjøer og myrer mellom. Hvalebykampen (771 moh.) like øst for lavlandet ved Jarenvatnet er et utmerket utsiktspunkt for hele Hadeland. Et annet flott utsiktspunkt er Brandbukampen (514 moh.), rest av en vulkan fra perm. Lengre nord og øst og hele vestsiden av Randsfjorden er store skogstrekninger på grunnfjell. Det høyeste punktet i kommunen og Hadeland er Lushaugen (812 moh.) på grensa mot Hurdal.

Bosetning

Det er gjort mange oldfunn i Gran, og gårdsnavnene vitner om en tidlig bosetning. Dagens bosetning er konsentrert om den kalkrike trekanten øst for Randsfjorden. Her ligger også tettstedene Gran/Ringstad (1703 innbyggere i 2018) og Brandbu/Jaren (4780 innbyggere). Administrasjonssenteret er Jaren. Ellers er det noe bebyggelse langs Randsfjorden. Folketallet har vært markant stigende etter 2000; i tiårsperioden 2007-2016 økte befolkningen med 4,5 % – noe mer enn fylket som helhet, men mindre enn landsgjennomsnittet.

Næringsliv

Jorda er god og lettdrevet i kambrosilurområdet, og Gran ble derfor tidlig bosatt. Grans betydning som jordbrukskommune er fortsatt stor. Hovedvekten ligger på korn- og potetdyrking, men det er også stort husdyrhold (storfe og svin). Gårdene er forholdsvis store. Det følger skog med et flertall av gårdene, men de største skogeiere er de tre bygdeallmenningene, som eier halvparten av den produktive skogen. Allmenningene har felles sagbruk på Jaren, hvor også Statens Kornsilo og Gartnerhallen holder til. Næringsmiddel- og trevareindustrien gir arbeid til i alt 16 % av industriens ansatte.

Skogavvirkningen er årlig om lag 100 000 m3 (93 000 i 2016), men det meste av bearbeidelsen skjer utenfor kommunen.

Industrien ellers produserer elektroniske produkter, ventilasjonsutstyr samt ferdigvarer i aluminium. Elektronikkindustrien er den største industribransjen, med hele 44 % av industriens sysselsatte (2017), deretter følger maskinindustrien med 30 %.

I 2016 var 33 % av yrkesbefolkningen pendlere, og av disse arbeidet en tredel i Oslo. Kommunen har en netto utpendling svarende til 10 prosent av de sysselsatte.

Lokalavisen Hadeland utkommer på Gran alle hverdager.

Samferdsel

Gjøvikbanen og Hadelandsvegen (Rv. 4, Oslo–Gjøvik–Mjøsbrua) passerer Gran og Jaren. Fv. 34 går fra Jaren via Brandbu og langs østsiden av Randsfjorden; sørover fra Brandbu går Fv. 240 langs Randsfjorden. Fv. 245 (Jevnaker–Dokka) går langs vestsiden av fjorden. E 16 går fra Hønefoss via Jevnaker og Roa til Gardermoen. Bilfergeforbindelse Horn–Tangen over Randsfjorden lengst nord i kommunen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

På Brandbu ligger Vestoppland folkehøgskole. Hadeland videregående skole ligger i Gran sentrum.

Gran hører til Innlandet politidistrikt, Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hadeland regionråd sammen med Jevnaker og Lunner.

Gran kommune tilsvarer de fire sokna Bjoneroa, Brandbu, Gran/Tingelstad og Moen/Ål i Hadeland og Land prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gran til Hadeland og Land fogderi i Kristians amt.

Delområder og grunnkretser i Gran

For statistiske formål er Gran kommune (per 2016) inndelt i seks delområder med til sammen 47 grunnkretser:

  • Vestsida: Bergheim, Vestheim, Granerud, Fjellheim, Bjoneroa, Fjorda
  • Nordre Brandbu: Gjerviken, Eidsand, Hennung, Gullerud, Bleiken
  • Brandbu: Røykenvik, Dæhlen/Blokkhus, Brua, Bjørke, Briskebyen, Bergstjern, Røysum, Tingelstadhøgda, Vestre Tingelstad, Grindaker, Julibakka, Søndre Julibakka
  • Jaren: Moen, Mohagan, Mjønvald, Solbakken, Jaren øst, Lia, Geitryggen, Jaren, Søndre Mjønvald
  • Gran: Nordre Sanne, Søndre Sanne, Granlund, Østre Romholt, Vassenden, Skjervum, Ringstad, Nordre Ål, Gran Østås, Vestre Romholt, Østre Granlund
  • Vestre Gran: Nordre Leikvoll, Søndre Leikvoll, Grymyr, Vestheim

Historikk og kultur

Det gamle kultursentrum Granavollen var kultsted for det gamle Haðafylki. Like ved ligger de to kjente Søsterkirkene: Nikolaikirken, hovedkirke i Gran prestegjeld, og Mariakirken, restaurert 1991, begge fra middelalderen. Foran kirkene, på Vangen, står en bauta over lensmann Gregers Granavolden, kjent fra striden mot svenskene i 1716. På kirkegården finnes også forfatteren A. O. Vinjes grav og byste. Granavolden gjestgiveri og den såkalte Gregersstua, begge trolig med kjerner fra 1600-tallet, ble fredet i 1923. Lenger nord på samme høydedrag ligger Tingelstad gamle kirke (i romansk stil fra ca. 1100) og Hadeland FolkemuseumHalvdanshaugen. Blant oldfunnene i Gran er mange gravhauger, bl.a. en av Halvdan Svartes. På gården Dynna er det funnet en runestein fra 1000-tallet, Dynnasteinen.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har to gull spisser som ender i kløverbladkors mot en rød bakgrunn; symboliserer Søsterkirkene på Gran.

Navnet kommer av norrønt Grǫn, tresorten ‘gran’, også gårdsnavn.

Eksterne lenker

Les mer i Store norske leksikon

  • Grieg, Sigurd: Hadelands eldste bosetningshistorie, 1926, Les boka
  • Grymyr, Håkon: Bygdebok for Vestre Gran, [2007], isbn 978-82-303-0910-0, Finn boka
  • Helmen, Aksel: Frå det daglige liv på Hadeland i gamle dager, [1952], Finn boka
  • Hennum, Gerd: Hadeland : en vandring gjennom 3000 år, 2002, isbn 82-516-1909-2, Finn boka

Kommentarer (2)

skrev Knut Riksen

Vinje døde ikke på prestegården, men på presteenkesetet Sjo, noen kilometere bortenfor. Se http://www.presteenkesetet-sjo.no/

skrev Georg Kjøll

Hei Knut. Takk for kommentar, dette har du helt rett i. Også ifølge vår egen artikkel om Vinje i Norsk biografisk leksikon står det at han døde på Sjo. Jeg har nå tatt bort den aktuelle formuleringen og lenket artikkelen over opp mot Vinje-oppføringen. Med vennlig hilsen, Georg KjøllRedaktør

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg