Gran

Gran, kommune i Oppland fylke, nord for Jevnaker og Lunner; utgjør den nordlige delen av Hadeland, strekker seg fra fylkesgrensen mot Akershus (Hurdal) i øst over midtre del av Randsfjorden til fylkesgrensen mot Buskerud i vest (Ringerike). Dannet 1962 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Gran og Brandbu med unntak av tidligere Grans område på vestsiden av Randsfjorden.

Landet øst for Randsfjorden er et bakket, veldyrket landskap med kambrosilurisk leirskifer, og renere kalklag i åsryggene. Dette området er trekantet, bredest i sør og forsvinner i en spiss nord for Brandbu. Øst for dette området opptrer Oslofeltets dyperuptiver i bratte åser med innsjøer og myrer mellom. Hvalebykampen (771 moh.) like øst for lavlandet ved Jarenvatnet er et utmerket utsiktspunkt for hele Hadeland. Et annet flott utsiktspunkt er Brandbukampen (514 moh.), rest av en vulkan fra perm. Lenger nord og øst og hele vestsiden av Randsfjorden er store skogstrekninger på grunnfjell. Det høyeste punktet i kommunen og Hadeland er Lushaugen (812 moh.) på grensa mot Hurdal.

Det er gjort mange oldfunn i Gran, og gårdsnavnene vitner om en tidlig bosetning. Dagens bosetning er konsentrert om den kalkrike trekanten øst for Randsfjorden. Her ligger også tettstedene Gran/Ringstad (1614 innb. 2016) og Brandbu/Jaren (4638 innb. 2016). Administrasjonssenteret er Jaren. Ellers er det noe bebyggelse langs Randsfjorden. Folketallet har vært markant stigende etter 2000; i tiårsperioden 2007-2016 økte befolkningen med 4,5 % – noe mer enn fylket som helhet, men mindre enn landsgjennomsnittet.

Jorden er god og lettdrevet i kambrosilurområdet, og Gran ble derfor tidlig bosatt. Grans betydning som jordbrukskommune er fortsatt stor. Hovedvekten ligger på korn- og potetdyrking, men det er også stort husdyrhold (storfe og svin). Gårdene er forholdsvis store. Det følger skog med et flertall av gårdene, men de største skogeiere er de tre bygdeallmenningene som eier halvparten av den produktive skogen. Allmenningene har felles sagbruk på Jaren, hvor også Statens Kornsilo og Gartnerhallen holder til. Næringsmiddel- og trevareindustrien gir arbeid til i alt 26 % av industriens ansatte.

Skogavvirkningen er årlig over 100 000 m³ (106 000 i 2002), men det meste av bearbeidelsen skjer utenfor kommunen.

Industrien ellers produserer skotøy, elektroniske produkter, ventilasjonsutstyr samt ferdigvarer i aluminium. Verkstedindustrien utgjør sysselsettingsmessig sett den største gruppen, med 39 % av industriens sysselsatte (2001).

På Jaren har både Hadeland Energiverk og Hadeland Bilselskap sin administrasjon. En stor andel av de sysselsatte har arbeid utenfor kommunens grenser. I 2001 var 35 % av yrkesbefolkningen utpendlere, og av disse arbeidet nesten halvparten i Oslo.

Lokalavisen Hadeland utkommer på Gran alle hverdager.

Gjøvikbanen og Hadelandsveien (Rv. 4, Oslo–Gjøvik–Mjøsbrua) passerer Gran og Jaren. Fv. 34 går fra Jaren via Brandbu og langs østsiden av Randsfjorden; sørover fra Brandbu går Fv. 240 langs Randsfjorden. Fv. 245 (Jevnaker–Dokka) går langs vestsiden av fjorden. E 16 går fra Hønefoss via Jevnaker og Roa til Gardermoen. Bilfergeforbindelse Horn–Tangen over Randsfjorden lengst nord i kommunen.

På Brandbu ligger Vestoppland folkehøgskole Kommunen har for øvrig to videregående skoler.

Gran hører til Innlandet politidistrikt, Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hadeland regionråd sammen med Jevnaker og Lunner.

Gran kommune tilsvarer de fire sokna Bjoneroa, Brandbu, Gran/Tingelstad og Moen/Ål i Hadeland og Land prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gran til Hadeland og Land fogderi i Kristians amt.

Det gamle kultursentrum Granavollen var kultsted for det gamle Haðafylki. Like ved ligger de to kjente Søsterkirkene: Nikolaikirken, hovedkirke i Gran prestegjeld, og Mariakirken, restaurert 1991, begge fra middelalderen. Foran kirkene, på Vangen, står en bauta over lensmann Gregers Granavolden, kjent fra striden mot svenskene i 1716. På kirkegården finnes også forfatteren A. O. Vinjes grav og byste. Granavolden gjestgiveri og den såkalte Gregersstua, begge trolig med kjerner fra 1600-tallet, ble fredet i 1923. Lenger nord på samme høydedrag ligger Tingelstad gamle kirke (i romansk stil fra ca. 1100) og Hadeland Folkemuseum på Halvdanshaugen. Blant oldfunnene i Gran er mange gravhauger, bl.a. en av Halvdan Svartes. På gården Dynna er det funnet en runestein fra 1000-tallet, Dynnasteinen.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har to gull spisser som ender i kløverbladkors mot en rød bakgrunn; symboliserer Søsterkirkene på Gran.

Navnet kommer av norrønt Grǫn, tresorten ‘gran’, også gårdsnavn.

• Gran kommunes nettsider
• SSB Kommunefakta

• Grieg, Sigurd: Hadelands eldste bosetningshistorie, 1926, Les boka
• Grymyr, Håkon: Bygdebok for Vestre Gran, [2007], isbn 978-82-303-0910-0,Finn boka
• Helmen, Aksel: Frå det daglige liv på Hadeland i gamle dager, [1952], Finn boka
• Hennum, Gerd: Hadeland : en vandring gjennom 3000 år, 2002, isbn 82-516-1909-2, Finn boka