Faktaboks

Samisk navn
Omasvuotna
Kvensk navn
Omasvuono
Administrasjonssenter
Oteren
Fylke
Troms
Innbyggertall
1 836 (2022)
Landareal
1 477 km²
Høyeste fjell
Vassdalsfjellet (1587 moh.) på grensa til Balsfjord
Målform
nøytral
Kommunenummer
5538 (tidligere 5425 og 1939)

Kommunevåpen

Kart: Storfjord kommune i Troms
Storfjord kommune i Troms fylke.
Kart: Storfjord kommune i Troms
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Signaldalen
Luftfoto som viser deler av Signaldalen, oktober 2019. Otertinden til venstre.
Signaldalen

Storfjord er en kommune i Troms fylke. Den omfatter Storfjorden, den innerste delen av Lyngen, med de tre dalførene Signaldalen, Kitdalen og Skibotndalen som fra denne skjærer seg sørøstover. I vest avgrenses kommunen av Lyngsalpan, i sør og øst av grensen mot Sverige og Finland. Treriksrøysa ligger på en liten holme lengst øst i vannet Golddajávri og markerer grensen mellom de tre landene.

I tillegg til grensen mot Finland og Sverige i øst og sør har Storfjord grense mot Målselv og Balsfjord i sørvest, Tromsø i vest, Lyngen i nord og Kåfjord i nordøst.

Hatteng/Oteren er administrasjonssenter i Storfjord kommune.

Natur og geologi

Gslggo
Storfjord. Fra Galggo, i grensetraktene øverst i Skibotndalen.
Av /Statskog.
Lisens: CC BY NC 2.0

Dagens landskap er sterkt preget av iserosjon gjennom de siste istidene. Dette gjelder hele kommunen, men er særlig fremtredende i fjord- og dalstrøkene i kommunens vestlige del. Her er landskapet til dels av alpin karakter.

I silurområdet er det gjort flere funn av sulfidmalmer, men ingen av disse har vært i drift. Signaldalen er omgitt av mektige fjell, og best kjent er dobbeltpyramiden Otertinden («Arktis' Matterhorn», 1356 meter over havet), som ligger like innenfor botnen av Storfjorden.

Berggrunnen i kommunen hører til den kaledonske foldekjeden (se Den kaledonske orogenese) og består for det meste av sterkt omdannet glimmerskifer og glimmergneis av kambrosilurisk opprinnelse. Stedvis er denne berggrunnen gjennomsatt av harde dypbergarter som gabbro. Dette gjelder i særlig grad i Lyngsalpan vest for Storfjorden. Kommunens høyeste fjell er Vassdalsfjellet som rager 1587 meter over havet, og som ligger på grensen til Balsfjord i sørvest.

Verneområder

Det er tre naturreservater i Storfjord kommune: Lullefjellet, Røykeneselva og Skibotnutløpet.

Lullefjellet er et barskogområde med mye furu, og er et av de største områdene med kalkfuruskog i Norden. Det finnes også et større utvalg orkideer i området. Det var tidligere foreslått å gjøre området om til militært skytefelt, men planene er skrinlagt.

Røykeneselva er et barskogområde nord for Skibotn med ulike typer furuskog. Den dominerende typen furuskog er røsslyng-blokkebærfuruskog. Andre typer furuskog i området er krekling-furuskog, tyttebærfuruskog og lavfuruskog. Det eksisterer trær som er opp til 250–300 år gamle i naturreservatet.

Skibotnutløpet er et elvedelta med stor variasjon i vegetasjonen.

Klima

Skibotn i Storfjord kommune er det stedet i landet med statistisk flest klarværsdager i løpet av et år, og det er også blant de stedene i landet med minst nedbør.

I 2014 finner man den høyeste registrerte temperaturen i kommunen, målt i perioden etter 1947 og fram til i dag. Da ble det målt 32,7 °C ved Skibotn. Ved Kvesmenes–Ryeng, ble det i 1981 målt –30,8 °C, og det er laveste registrerte temperatur i samme periode. Middeltemperaturen i kommunen ligger på 2,28 °C.

Årsnedbøren i kommunen har et gjennomsnitt på 538 millimeter i perioden fra 1948 og frem til i dag.

Bosetning

Folketallsutvikling - Storfjord

1990 1836
1995 1939
2000 1872
2005 1934
2010 1888
2015 1898
2020 1829
Kilde: SSB

Det meste av bosetningen i Storfjord finner en i kommunikasjons- og administrasjonssenteret Oteren/Hatteng ved botnen av Storfjorden og i kommunens eneste tettsted, Skibotn, der E6 møter E8 til Skibotndalen og videre til Finland. For øvrig har kommunen jevn bosetning langs Storfjorden, likeledes i Kitdalen og Signaldalen. Av de bosatte i kommunen bor 538 personer eller 29 prosent i tettsteder, mot 73,7 prosent i fylket som helhet (i 2022 var Troms fylke og Finnmark fylke fremdeles sammenslått).

Storfjord har i etterkrigstiden hatt et stort sett stabilt folketall, og kommunen hadde således 1837 innbyggere i 2022, mot 1847 innbyggere i 1950. I tiårsperioden 2012–2022 gikk imidlertid folkemengden ned med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig, mot en vekst på 0,4 prosent årlig i fylket som helhet.

Kart over Storfjord kommune
Kart over Storfjord kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Samferdsel

Skibotndalen
Fra Skibotndalen.
Av /Statskog.
Lisens: CC BY NC 2.0

E6 kommer inn i Storfjord over Balsfjordeidet i sør og går langs østsiden av Storfjorden/Lyngen via Skibotn nordover til Kåfjord. Fra Skibotn tar E8 av fra E6 og fører gjennom Skibotndalen over Kilpisjärvi og Tornio (Torneå) innerst i Bottenviken til Turku (Åbo).

I botnen av Storfjorden tar tre viktige lokale veier av fra E6: Fylkesvei 868 fører nordover langs vestsiden av fjorden til Lyngseidet, fylkesvei 322/321 fører sørover til Signaldalen og fylkesvei 322 fører østover til Kitdalen.

Næringsliv

Treriksrøysa
Treriksrøysa i Storfjord, som markerer punktet der Norge, Sverige og Finland møtes.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kommunen er en typisk landbrukskommune, med husdyrhold som viktigste driftsform. Jordbruk blir til en viss grad kombinert med fiske. I dag er i alt fem prosent av arbeidsplassene i Storfjord i primærnæringene (2021). Det drives noe fiskeoppdrett.

Ved siden av offentlig administrasjon og tjenesteyting er næringene bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon og varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet de viktigste næringene etter sysselsetting, med henholdsvis 14 og 12 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2021). I sistnevnte næring merkes hoteller, campingplasser og forretninger.

Industrien er meget beskjeden og består hovedsakelig av noe metallvareindustri.

Storfjord har i alt seks kraftverk som per 2022 har en samlet maskininstallasjon på 93,9 megawatt og en midlere årsproduksjon på 405 gigawattimer (GWh). Klart største enkeltverk er Skibotn kraftverk (i drift fra 1979), som alene har en maskininstallasjon på 70 megawatt, en midlere årsproduksjon på 340,5 gigawattimer og en fallhøyde på 440 meter.

Om lag 36 prosent av de bosatte yrkestakerne i Storfjord har arbeid utenfor kommunen, De fleste av disse finner man i Tromsø og i Balsfjord, mens en mindre andel er sysselsatt i Lyngen og i Målselv (2021).

Reiseliv og turisme

Skibotn markedsplass
Den gamle markedsplassen i Skibotn.
Leonhard Seppala
Leonhard Seppala var Norges og kanskje verdens mest berømte kven. Han var født i Skibotn i Troms, og utvandret fra Skjervøy til Alaska i USA, der han jobbet som gullgraver og ble kjent som verdens beste hundekjører.

I Skibotn er det reist et minnesmerke/bauta over den norsk-amerikanske hundekjøreren Leonhard Isaksen Seppala, som i 2000 ble kåret til «Århundrets hundekjører» av Det internasjonale hundekjørerforbundet.

Det går en turrute fra Treriksrøysa til Altevatn som er mye brukt av fotturister.

Skibotn hadde i århundrer det største markedet i Nord-Troms. Dette kan man fremdeles finne spor av når man besøker Nord-Troms Museum, som har etablert museum på stedet hvor hovedmarkedet ble gjennomført.

Kommunen er i tillegg et mye brukt utgangspunkt for toppturer, og som følge av antall klarværsdager gjennom året, er det et yndet sted for nordlysturisme.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Seks kilometer sørøst for Skibotn ligger Skibotn Observatorium for aeronomi (nordlysforskning) og astrofysikk (Universitetet i Tromsø).

Storfjord hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nord-Troms regionråd sammen med Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa og Skjervøy.

Storfjord kommune tilsvarer soknet Storfjord i Nord-Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Storfjord til Senjen og Tromsø fogderi Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Storfjord

For statistiske formål er Storfjord kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen ti grunnkretser: Marked, Skoggårdan-Abaja, Horsnes, Hatteng, Kitdalen, Signaldalen, Oteren, Stubbeng-Elvevoll, Storeng/Rasteby og Stordalen/Breiddalen.

Historikk og kultur

Kronologi - Storfjord

1877

Den norsk-amerikanske hundekjøreren Leonhard Isaksen Seppala blir født

1848

De første læstadianske predikantene kommer til Skibotn

1930

Storfjord kommune etableres

1940

Det diplomatiske korps og Det norske Utenriksdepartemet ble stasjonert på Lyngefjord hotell, under felttoget i Norge

1952

Storfjord kirke innvies

1999

Minnesmerket over Leonhard Isaksen Seppala reises i Skibotn

Storfjord ble opprettet som kommune i 1930 ved utskilling fra Lyngen, og hadde da 1349 innbyggere. Siden har kommunen hatt uendrede grenser.

Skibotn er i stor grad befolket med etterkommere av finner som innvandret på 1700- og 1800-tallet. Stedet var en naturlig markedsplass for Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. To gamle markedsboder står ennå i Skibotn. De utgjør sammen med rekonstruksjoner et museumsanlegg, Markedsplassen, i regi av Nord-Troms Museum.

Signaldalen ble befolket av innvandrende trøndere, gudbrandsdøler og østerdøler i perioden fra cirka 1820 til 1860. Festningsverk fra andre verdenskrig på Falnes rett vest for Skibotn.

Kirker

I Hatteng ligger kommunens eneste kirke, Storfjord kirke, som er en langkirke i tre bygget i 1952. Kirken ble tegnet av arkitekt Bjarne Bystad Ellefsen (1915–2008), og har 320 sitteplasser.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet har tre læstadiusvalmuer i gull stilt i trepass mot en rød bakgrunn. De symboliserer at tre land grenser mot hverandre ved Treriksrøysa. Våpenet ble godkjent i 1990, året for kommunens 60-årsjubileum. Læstadiusvalmuen i våpenet, som er oppkalt etter botanikeren og predikanten Lars Levi Læstadius, representerer to ting: Her møtes norsk, kvensk og samisk kultur, og Treriksrøysa i kommunen er stedet hvor tre land, Norge, Sverige og Finland, møtes. Læstadiusvalmuen finnes i grenseområdene ved Treriksrøysa.

Navnet på kommunen er tatt fra fjordnavnet, 'den store fjorden'. Lyngen med Storfjorden er fylkets lengste fjord.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Figenschau, Tore (1999): Signaldalen gjennom 150 år
  • Kulturmøter i Nord-Troms (2004): Jubileumsbok for Nord-Troms museum : 1978–2003
  • Larsen, Roald A. (red.) (2004): Stedsnavn i Storfjord
  • Larssen, Emil: Lyngen bygdebok, 1976–1980, to bind

Kommentarer (2)

skrev Lars Mæhlum

Storfjord har tre offisielle navneformer - norsk, samisk og kvensk.

svarte Erik Bolstad

Tusen takk! Har oppdatert faktaboksen med samisk og kvensk namn no.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg