Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Storfjord, kommune i Troms fylke, omfatter Storfjorden, den innerste delen av Lyngen, med de tre dalførene Signaldalen, Kitdalen og Skibotndalen som fra denne skjærer seg sørøstover. I vest avgrenses kommunen av Lyngsalpan, i sør og øst av grensen mot Sverige og Finland. Treriksrøysa ligger på en liten holme lengst øst i vannet Golddajávri og markerer grensen mellom de tre land.

Storfjord ble opprettet som kommune i 1930 ved utskilling fra Lyngen; da hadde kommunen 1349 innbyggere. Siden har kommunen hatt uendrede grenser.

I tillegg til grensen mot Finland og Sverige i øst og sør har Storfjord grense mot Målselv og Balsfjord i sørvest, Tromsø i vest, Lyngen i nord og Kåfjord i nordøst.

Berggrunnen i kommunen hører til den kaledonske foldekjeden (se kaledonske orogenese) og består for det meste av sterkt omdannet glimmerskifer og glimmergneis av kambrosilurisk opprinnelse. Stedvis er denne berggrunnen gjennomsatt av harde dypbergarter som gabbro. Dette gjelder i særlig grad i Lyngsalpan vest for Storfjorden. Kommunens høyeste fjell er Vassdalsfjellet (1587 meter over havet) som ligger på grensen til Balsfjord i sørvest.

Dagens landskap er sterkt preget av iserosjon gjennom de siste istidene. Dette gjelder hele kommunen, men er særlig fremtredende i fjord- og dalstrøkene i kommunens vestlige del. Her er landskapet til dels av alpin karakter.

I silurområdet er det gjort flere funn av sulfidmalmer, men ingen av disse har vært i drift. Signaldalen er omgitt av mektige fjell, best kjent er dobbeltpyramiden Otertinden («Arktis' Matterhorn», 1356 meter over havet) som ligger like innenfor botnen av Storfjorden.

Det meste av bosetningen i Storfjord finner en i kommunikasjons- og administrasjonssenteret Oteren/Hatteng ved botnen av Storfjorden og i kommunens eneste tettsted, Skibotn, der E6 møter E8 til Skibotndalen og videre til Finland. For øvrig har kommunen jevn bosetning langs Storfjorden, likeledes i Kitdalen og Signaldalen. Av de bosatte i kommunen bor 524 personer eller 28 prosent i tettsteder mot 71 prosent i Troms fylke (2017).

Storfjord har i etterkrigstiden hatt et stort sett stabilt folketall; kommunen hadde således 1856 innbyggere i 2018 mot 1847 innbyggere i 1950. I tiårsperioden 2008-2018 gikk imidlertid folkemengden ned med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot en vekst på 0,7 prosent årlig i fylket som helhet.

E6 kommer inn i Storfjord over Balsfjordeidet i sør og går langs østsiden av Storfjorden/Lyngen via Skibotn nordover til Kåfjord. Fra Skibotn tar E8 av fra E6 og fører gjennom Skibotndalen over Kilpisjärvi og Tornio (Torneå) innerst i Bottenviken til Turku (Åbo).

I botnen av Storfjorden tar tre viktige lokale veier av fra E6: Fylkesvei 868 fører nordover langs vestsiden av fjorden til Lyngseidet, fylkesvei 322/321 fører sørover til Signaldalen og fylkesvei 322 fører østover til Kitdalen.

Kommunen er en typisk landbrukskommune, med husdyrhold som viktigste driftsform. Noe avvirkning i skogene, for det meste hugst av løvskog til ved. Jordbruk blir til en viss grad kombinert med fiske. I dag er i alt seks prosent av arbeidsplassene i Storfjord i primærnæringene (2015). Det drives noe fiskeoppdrett.

Ved siden av offentlig administrasjon og tjenesteyting er næringene bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon og varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet de viktigste næring etter sysselsetting med henholdsvis 13 og ni prosent av arbeidsplassene i kommunen (2015). I sistnevnte næring merkes hoteller, campingplasser og forretninger.

Industrien er meget beskjeden og består hovedsakelig av noe metallvareindustri.

Storfjord har i alt fem kraftverk som per 2016 har en samlet maskininstallasjon på 89 megawatt og en midlere årsproduksjon på 392 gigawattimer (GWh). Klart største enkeltverk er Skibotn kraftverk (i drift fra 1979) som alene har en maskininstallasjon på 70 megawatt, en midlere årsproduksjon på 341 gigawattimer og en fallhøyde på 440 meter.

Om lag 37 prosent av de bosatte yrkestakerne i Storfjord har arbeid utenfor kommunen, 12 prosent i Tromsø, 11 prosent i Balsfjord, tre prosent i Lyngen og to prosent i Målselv (2016).

Seks kilometer sørøst for Skibotn ligger Skibotn Observatorium for aeronomi (nordlysforskning) og astrofysikk (Universitetet i Tromsø).

Storfjord hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nord-Troms regionråd sammen med Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa og Skjervøy.

Storfjord kommune tilsvarer soknet Storfjord i Nord-Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Storfjord til Senjen og Tromsø fogderi Tromsø amt.

For statistiske formål er Storfjord kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 10 grunnkretser: Marked, Skoggårdan-Abaja, Horsnes, Hatteng, Kitdalen, Signaldalen, Oteren, Stubbeng-Elvevoll, Storeng/Rasteby og Stordalen/Breiddalen.

Skibotn er i stor grad befolket med etterkommere av finner som innvandret på 1700- og 1800-tallet. Stedet var en naturlig markedsplass for Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. To gamle markedsboder står ennå i Skibotn; de utgjør sammen med rekonstruksjoner et museumsanlegg, Markedsplassen i regi av Nord-Troms Museum.

Signaldalen ble befolket av innvandrende trøndere, gudbrandsdøler og østerdøler i perioden fra cirka 1820 til 1860. Festningsverk fra den andre verdenskrig på Falnes rett vest for Skibotn. I Hatteng ligger Storfjord kirke, en langkirke i tre bygd i 1952. Det går en fotturrute fra Treriksrøysa til Altevatn.

Kommunevåpenet har tre læstadiusvalmuer i gull stilt i trepass mot en rød bakgrunn; symboliserer at tre land grenser mot hverandre ved Treriksrøysa. Våpenet ble godkjent i 1990, året for kommunens 60-årsjubileum. Læstadiusvalmuen i våpenet, som er oppkalt etter botanikeren og predikanten Lars Levi Læstadius, representerer to ting: her møtes norsk, kvensk og samisk kultur, og Treriksrøysa i kommunen er stedet hvor tre land, Norge, Sverige og Finland, møtes. Læstadiusvalmuen finnes i grenseområdene ved Treriksrøysa.

Navnet på kommunen er tatt fra fjordnavnet, 'den store fjorden'; Lyngen med Storfjorden er fylkets lengste fjord.

  • Figenschau, Tore: Signaldalen gjennom 150 år, 1999, isbn 82-995023-0-6, Finn boken
  • Kulturmøter i Nord-Troms : jubileumsbok for Nord-Troms museum : 1978-2003, 2004, isbn 82-991454-6-5, Finn boken
  • Larsen, Roald A., red.: Stedsnavn i Storfjord, 2004, Finn boken
  • Larssen, Emil: Lyngen bygdebok, 1976-80, 2 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

13. mars 2015 skrev Lars Mæhlum

Storfjord har tre offisielle navneformer - norsk, samisk og kvensk.

10. august 2015 svarte Erik Bolstad

Tusen takk! Har oppdatert faktaboksen med samisk og kvensk namn no.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.