Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Surnadal, kommune i Møre og Romsdal fylke, på østsiden av Halsafjorden/Trongfjorden/Stangvikfjorden på Nordmøre. Surnadal omfatter fjordens østgående armer med dalene innenfor i en lengde av ca. 30 km fra hovedfjorden og er regnet fra nord: Bøfjorden/Åsskardfjorden, Hamnesfjorden med Bøverdalen, Surnadalsfjorden med Surnadalen og Todalsfjorden med Todalen. I sør omfatter Surnadal de nordøstre delene av Trollheimen.

Surnadal ble opprettet som kommune 1837 da det lokale selvstyret ble innført. Fra kommunen ble Rindal skilt ut og opprettet som kommune 1858. I siste halvdel av 1800-tallet hadde Surnadal fire mindre grensejusteringer mot Stangvik, tre gjaldt utvidelser (1877, 1886 og 1891) og en avståelse av et område (1870). I 1965 ble Surnadal slått sammen med Åsskard og med sognene Stangvik og Todal fra tidligere Stangvik kommune.

Surnadal grenser i nord til Hemne i Sør-Trøndelag, i øst til Rindal, i sørøst til Oppdal i Sør-Trøndelag, i sørvest til Sunndal og Tingvoll og i nordvest til Halsa.

Natur

Langs Surnadalsfjorden og Surnadalen innenfor går et belte sørvest-nordøst av omdannete bergarter, dels opprinnelig sedimentære (blant annet fylitt, glimmerskifer og kalk), dels vulkanske (blant annet grønnstein). Retningen på dette beltet er et resultat av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Berggrunnen både nord og sør for dette er av grunnfjellsalder, men er atskillig preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen. I disse områdene består berggrunnen hovedsakelig av gneis, likeledes  dypbergarter som granitt.

I granittområdet i den sørlige delen av kommunen ligger i Trollheimen med en rekke topper med høyder 1200–1600 moh. blant annet Snota (1669 moh.), kommunens høyeste fjell. Helt i sør går den trange, bratte Todalen sørøstover fra botnen av Todalsfjorden. Nord for Trollheimen går den brede og åpne Surnadalen østover fra Surnadalsfjorden. Her renner elven Surna med sideelvene Rinda, Bølu, Folda og Vindøla som alle kommer fra Trollheimen i sør. I gneisområdet nord for og parallelt med Surnadalen ligger Bøverdalen med elva Bøvra, som renner ut i botnen av Hamnesfjorden.

Surna er en kjent lakseelv og har størst årlig fangst blant elvene i fylket (3600 kg i 2014); det aller meste er laks.

Bosetning

Hovedtyngden av bosetningen ligger i Surnadalen. Sør for utløpet av Surna ligger Surnadalsøra, som har vokst sammen med Skei litt lenger oppe i dalen til et sammenhengende tettsted (Skei-Surnadalsøra) med 2488 innbyggere (2015). Kommunens andre tettsted, Glærem, ligger på nordsiden av Surnadalsfjorden. I alt bor 46 prosent av Surnadals befolkning i tettsteder mot 71 prosent i fylket som helhet (2015)

Den spredte bosetningen i kommunen finner en langs fjordsidene, særlig ved fjordbotnene, på Eidet mellom Surnadalsøra og Kvanne ved Stangvikfjorden, og i stedvis i dalene innenfor fjordbotnene, fremfor alt i Surnadalen øst for kommunesenteret.

Etter krigen holdt folketallet i Surnadal (med dagens grenser) seg relativt stabilt frem til sist på 1970-tallet; deretter fulgte en viss vekst frem til midt på 1990-tallet. Siden har folketallet stort sett gått tilbake, i tiårsperioden 2005-15 med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig i Surnadal mot en vekst på 0,3 prosent for Nordmøre og en vekst på 0,8 prosent i hele fylket. 

Næringsliv

Surnadal er en god jord- og skogbruksbygd, og primærnæringene omfatter 10 prosent av arbeidsplassene i kommunen mot 4 prosent i fylket som helhet. Særlig i hoveddalføret er det god jordbruksjord med store bruk og hovedvekt på husdyrhold og korndyrking, og Surnadal har klart størst både kornareal og storfehold blant fylkets kommuner. Det er også en del sauehold og også noe hønsehold i kommunen. Årlig skogavvirkning ligger på 26 100 m3 (2014); bare Rauma har større avvirkning i fylket.

Industrien omfatter 14 prosent av arbeidsplassene i Surnadal, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014) mot henholdsvis 18 og 27 prosent i fylket som helhet. Viktigste industribransjer i Surnadal er gummi-, plast- og mineralsk industri og trelast- og trevareindustri, begge med 38 prosent av industriens ansatte (2013). Andre bransjer er verksted-, møbel- og næringsmiddelindustri med henholdsvis 11, 9 og 3 prosent av industriens ansatte i kommunen (2013). Det drives ellers en mindre kalksteingruve i kommunen.

I kommunen er det atskillig turisttrafikk, og det holdes i løpet av sommeren flere festivaler, blant annet Vørsøgfestivalen i mai/juni og Norsk laksefestival rundt midtsommer.

Surnadal er en stor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1132 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 13 kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 91 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Trollheim kraftverk (i drift fra 1968) og Svorka kraftverk (1963).

Av Surnadals bosatte yrkestakere har 21 prosent arbeid utenfor kommunen, 11 prosent i de andre kommunene på Nordmøre (hvorav 4 prosent i Sunndal) og 2 prosent i Trondheim.

Samferdsel

Fra Trondheim/Orkdal ned Surnadalen går Fv. 65 som deler seg ved Skei. Nordvestover går Fv. 65 videre til Betna på E 39 i Halsa hvorfra det går vei/fergeforbindelse til Kristiansund (E 39/Rv. 70). Sørvestover fra Skei er det vei/fergeforbindelse til Sunndalsøra (Fv. 670/Rv. 70).

Historikk og kultur

I Svinvika på nordsiden av Todalsfjorden ligger Svinviks arboret som eies av kommunen, men drives av Nordmøre museum. Det har en omfattende samling av rododendron og bartrær, likeledes en frukthage og staudesamling. På Todalsøra er det en samling omkring den klassiske tegneserien om Vangsgutane. Surnadal bygdemuseum, også det drevet i regi av Nordmøre museum, ligger på Åsen gård sør for kommunesenteret.

Mo kyrkje på Surnadalsøra er en trekirke med Y-form, bygd 1728. Alle de øvrige fem kirkene i kommunen er fra siste halvdel av 1800-tallet, alle er langkirker i tre, og tre av dem er tegnet av J. W. Nordan (Åsskard, Todal og Øye kyrkjer). Størst av kommunens kirker er Stangvik kyrkje med 600 plasser.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I kommunesenteret ligger Nordmøre Folkehøgskule og Surnadal vidaregåande skole med varierte studieretninger.

Surnadal hører til Møre og Romsdalpolitidistrikt, Nordmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nordmøre regionråd.

Surnadal kommune tilsvarer de fem soknene Mo, Stangvik, Todalen, Øye/Ranes og Åsskard i Indre Nordmøre prosti (Møre Bispedøme bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Surnadal til Nordmør fogderi i Romsdals amt.

Delområder og grunnkretser i Surnadal

For statistiske formål er Surnadal kommune (per 2016) inndelt i seks delområder med til sammen 32 grunnkretser:

  • Mo: Øvre Mo, Nedre Mo nord, Nedre Mo sør, Honnstad, Mogstad
  • Ranes: Ranes, Skei, Grimsmo, Vaseng, Eidet, Sæter, Ytre Sæter, Surnadalsøra, Strand/Torvik
  • Øye: Årnes/Hamnes, Sjøflot/Glærem, Bøvra, Sylte/Berset/Heggset, Øye, Bergheim
  • Åsskard: Settem/Settemsdal, Bøfjorden, Bø, Åsgard/Snekvik, Bæverfjord, Bæverdalen
  • Stangvik: Stangvik, Melhus/Kvanne, Stenberg, Nordvik
  • Todalen: Nedre Todalen, Øvre Todalen

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1989) har en skråstilt sølv tvillingstreng laget ved taggesnitt mot en grønn bakgrunn; gjenspeiler kommunen geografisk.

Om navnet, se Surna.

Anbefalt lenke

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 06.04.2016

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Surnadal

Geir Thorsnæs

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.