Modum

Faktaboks

Landareal
463 km²
Innbyggertall
14 124 (2021)
Administrasjonssenter
Vikersund
Fylke
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Buskerud)
Innbyggernavn
moing
Målform
bokmål
Kommunenummer
3047 (fra 01.01.2020, tidligere 0623)
Høyeste fjell
Lauvkollen (704 moh.)

Kommunevåpen

Kart
/Store norske leksikon ※.
Koboltgruvene
Koboltgruvene
Vikersundbakkene
Vikersundbakkene

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Glasshytten er en av de fredede bygningene ved Modum Blaafarveværk og rommer i dag konsertsal, utstillingslokaler og festsal.

.
Lisens: fri

Artikkelstart

Modum er en kommune i Viken fylke. Den ligger vest og sør for Tyrifjorden. Modum omfatter øvre del av Drammenselva nedenfor Tyrifjorden og de nedre deler av bielvene fra vest, Simoa og Snarumselva (Hallingdalselva), samt skog- og åstraktene omkring.

Modum ble opprettet som egen kommune ved innføringen av det kommunale selvstyret i 1837. Den grenser i nord til Krødsherad og Ringerike kommuner, i øst til Hole og Lier kommuner, i sør til Øvre Eiker kommune, og i vest til Sigdal kommune.

Natur

Vest for Tyrifjorden og Drammenselva finner man grunnfjellsåser som danner små, kollete høydedrag, og bare i Holleia på grensen mot Ringerike i nord når åsene over 600 meter over havet (Grønknuten 681 moh.). Åsene i Finnemarka, øst for Drammenselva, tilhører Oslofeltets permiske dypbergarter (granitt og syenitt) og er atskillig mer kuperte, og her finnes Modums høyeste punkt, Breiliflaka (702 moh.). På østsiden av Drammenselva og i bakkene ned mot Tyrifjorden består berggrunnen av kambrosilurisk leirskifer og kalk i et belte omkring dypbergartene, delvis dekket av marin leire. Modum har betydelige områder med godt jordbruksland i lavere strøk og store områder med skog.

Klima

Kaldeste måned er januar med normal på –4,0 °C. Varmeste måned er juli med normal på 18,0 °C. Mest nedbør er det i oktober med normal på 101,2 millimeter. Minst er det i februar med normal på 25,6 millimeter. Målingene er gjort ved Modumheimen målestasjon.

Bosetning

Bosetningen er i vesentlig grad samlet i dalførene, særlig i og omkring tettstedene Åmot/Geithus og administrasjonssenteret Vikersund, som i 2020 hadde henholdsvis 6648 og 3232 innbyggere. Sammen med kommunens tredje tettsted, Sysle (255 innbyggere), ga dette Modum en tettstedsandel på 71 prosent, mot 81 prosent i tidligere Buskerud fylke som helhet.

Kommunens folkemengde holdt seg relativt stabil fra 1945 og frem til midten av 1970-tallet. Siden har folketallet stort sett vist vekst, i tiårsperioden 2007–2017 med 0,9 prosent årlig mot 1,2 prosent i Buskerud som helhet.

Næringsliv

Modum har tradisjonelt vært en industrikommune, men etter flere tiår med tilbakegang var industriens andel av arbeidsplassene i kommunene i 2015 redusert til 9 prosent, 28 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Næringsgruppen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet hadde dette året 14 prosent av arbeidsplassene i kommunen, mens primærnæringene hadde 3 prosent. Størst andel hadde offentlig administrasjon og tjenesteyting med 40 prosent.

Industrietableringen i Modum baserte seg tidlig i stor grad på kraftproduksjon i Drammenselva og tilløpene Simoa og Snarumselva. Etter sysselsettingen er i dag verkstedindustrien viktigst, med 60 prosent av industriens sysselsatte, hvorav 22 prosent i maskinindustri og 21 prosent innen data- og elektrisk industri (2014). Også trelast- og trevareindustri er av betydning med 11 prosent av de industrisysselsatte.

Modum er den største kraftkommunen i Buskerud, med en samlet midlere årsproduksjon på 1537 gigawattimer (GWh) per 2016 fordelt på elleve kraftverk; seks i Drammenselva og to i hver av sideelvene Snarumselva og Simoa. Kraftverkene med høyest midlere årsproduksjon er (i GWh; år satt i drift): Kaggefoss kraftverk (587; 1951), Embretsfoss kraftverk (335; 1954), Ramfoss kraftverk (190; 1961), Gravfoss II kraftverk (179; 1996) og Døvikfoss kraftverk (103; 1975).

Jordbruket har hovedvekt på korndyrking og storfehold; også noe svine- og hønsehold. Modum har størst storfehold av fylkets kommuner, og bare Ringerike har større kornareal (2016). Det er noe hagebruk. Det ble i 2020 avvirket 76 999 kubikkmeter skog i kommunen.

Av Modums bosatte yrkestakere har 45 prosent arbeid utenfor kommunen (2015). Utpendlerne fordeler seg med 25 prosent i Drammensregionen (10 prosent i Drammen alene), fem prosent i Ringerike/Hole og tre prosent i både Oslo, Sigdal/Krødsherad og Kongsberg.

I Vikersund kommer Bygdeposten ut.

Samferdsel

Randsfjordbanen går gjennom kommunen langs vestsiden av Drammenselva og Tyrifjorden nordover til Hønefoss. Bergensbanen følger denne mellom Hokksund og Hønefoss. Det går museumsjernbane på Krøderbanen mellom Vikersund på Randsfjordbanen og Krøderen; denne er 26 kilometer lang og Norges lengste i sitt slag.

Riksvei 350 går øst for Drammenselva mellom Hokksund og Geithus og fører videre nordover til Hønefoss på vestsiden av Tyrifjorden. Fra riksvei 350 fører fylkesvei 280 fra Vikersund nordvestover til Krøderen og videre til riksvei 7 gjennom Hallingdal. Av andre sideveier fra riksvei 350 merkes fylkesvei 287 fra Åmot til Sigdal, også det mot nordvest, og fylkesvei 284 fra Vikersund østover til Sylling i Lier.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Det er flere helse- og rekreasjonsinstitusjoner i kommunen, blant annet Modum Bad vest for Vikersund, en privat diakonal stiftelse med sykehusdrift som hovedoppgave. Sanatoriet behandler enkeltmennesker og familier med psykiske lidelser og rusproblemer.

Modum hører til Sør-Øst politidistrikt, Buskerud tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Modum kommune svarer til soknet Modum i Eiker prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Buskerud regionråd sammen med Krødsherad og Sigdal.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Modum til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Delområder og grunnkretser i Modum

For statistiske formål er Modum kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 39 grunnkretser:

  • Åmot: Skibrekk, Bingen, Nordre Simostranda, Søndre Simostranda, Haugfoss, Buskerud, Strand, Enger, Bårud, Skalstad, Holo, Jellum
  • Geithus: Jelstad, Sevals, Skredsvik, Sønsteby, Heggen, Rolighetsmoen, Bråten, Brunesmoen
  • Vikersund: Kimmerud, Gulsrud, Fure, Tangen, Vikersundgata, Kroka, Hovdeskogen, Vikerjordet, Sand, Råen, Modum bad
  • Drolsum og Snarum: Flattum, Øderud, Flannum, Sysle, Bøen, Vestre Snarum, Østre Snarum, Kløftefoss

Historikk og kultur

På østsiden av Bergsjøen i Drammensvassdraget ligger Heggen middelalderkirke, og nær denne Vikersundbakken, landets eneste hoppbakke for skiflyging og verdens største i sitt slag. Blant gamle storgårder merkes den gamle fogdgården Buskerud (Biskoprud), som ga navn til det tidligere fylket. Den er nå fylkeslandbruksskole. Hassel jernverk like ved var i drift i perioden 1649–1854.

Lenger nord, nedenfor Haugfoss, ble det drevet koboltutvinning ved Modum Blaafarveværk i årene 1778–1898. Begge var i sin tid blant de største i landet. I dag er Modum Blaafarveværk gjenoppbygd som museum.

Christoffer Hornsrud, Arbeiderpartiets første statsminister, var ordfører i Modum kommune i 1914–1916.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1985) har en sølv trillingstreng skråstilt venstre/høyre, dannet ved bølgesnitt, mot en blå bakgrunn; den gjengir stilisert de tre viktigste elvene i kommunen.

Navnet kommer av norrønt Moðheimr, av moða, ‘stor elv’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Lund, Thure: Fra Misjonsberja til Rævva hass Bjønn : stedsnavn i Modum, 2004, isbn 82-303-0339-8, Finn boken
  • Tank, Roar og Ruud, Arnt: Modums historie, del 1–7 1941–1976.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg