Modum

Faktaboks

Landareal
463 km²
Innbyggertall
13 980
Administrasjonssenter
Vikersund
Fylke
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Buskerud)
Innbyggernavn
moding
Målform
bokmål
Kommunenummer
3047 (fra 01.01.2020, tidligere 0623)
Høyeste fjell
Lauvkollen (704 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Modum. Glasshytten er en av de fredede bygningene på Modum Blaafarveværk og rommer i dag konsertsal, utstillingslokaler og festsal.

.
Lisens: fri

Modum, kommune i Buskerud fylke vest og sør for Tyrifjorden. Modum omfatter øvre del av Drammenselva nedenfor Tyrifjorden og de nedre deler av bielvene fra vest, Simoa og Snarumselva (Hallingdalselva), samt skog- og åstraktene omkring.

Natur

Vest for Tyrifjorden og Drammenselva finner man grunnfjellsåser som danner små, kollete høydedrag, og bare i Holleia på grensen mot Ringerike i nord når åsene over 600 moh. (Grønknuten 681 moh.). Åsene i Finnemarka, øst for Drammenselva, tilhører Oslofeltets permiske dypbergarter (granitt og syenitt) og er atskillig mer kuperte, og her finnes Modums høyeste punkt, Breiliflaka (702 moh.). På østsiden av Drammenselva og i bakkene ned mot Tyrifjorden består berggrunnen av kambrosilurisk leirskifer og kalk i et belte omkring dypbergartene, delvis dekket av marin leire. Modum har betydelige områder med godt jordbruksland i de lavere strøk og meget betydelige skoger.

Bosetning

Bosetningen er i vesentlig grad samlet i dalførene, særlig i og omkring tettstedene Åmot/Geithus og administrasjonssenteret Vikersund som 2016 hadde henholdsvis 6323 og 3148 innbyggere. Sammen med kommunens tredje tettsted, Sysle (255 innbyggere), ga dette Modum en tettstedsandel på 71 prosent mot 81 prosent i fylket som helhet.

Kommunens folkemengde holdt seg relativt stabil fra 1945 og frem til midt på 1970-tallet. Siden har folketallet stort sett vist vekst, i tiårsperioden 2007-17 med 0,9 prosent årlig mot 1,2 prosent i Buskerud som helhet.

Næringsliv

Modum har tradisjonelt vært en industrikommune, men etter flere tiår med tilbakegang var industriens andel av arbeidsplassene i kommunene i 2015 redusert til 9 prosent, 28 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Næringsgruppen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet hadde dette året 14 prosent av arbeidsplassene i kommune mens primærnæringene hadde 3 prosent. Størst andel hadde offentlig administrasjon og tjenesteyting med 40 prosent.

Industrietableringen i Modum baserte seg tidlig i stor grad på kraftproduksjonen i Drammenselva og tilløpene Simoa og Snarumselva. Etter sysselsettingen er i dag verkstedindustrien viktigst med 60 prosent av industriens sysselsatte, hvorav 22 prosent i maskinindustri og 21 prosent i data- og elektrisk industri (2014). Også trelast- og trevareindustrien er av betydning med 11 prosent av de industrisysselsatte.

Modum er den største kraftkommunen i Buskerud, med en samlet midlere årsproduksjon på 1537 gigawattimer (GWh) per 2016 fordelt på 11 kraftverk, seks i Drammenselva og to i hver av sideelvene Snarumselva og Simoa. Kraftverkene med høyest midlere årsproduksjon er (i GWh; år satt i drift): Kaggefoss kraftverk (587; 1951), Embretsfoss kraftverk (335; 1954), Ramfoss kraftverk (190; 1961), Gravfoss II kraftverk (179; 1996) og Døvikfoss kraftverk (103; 1975).

Jordbruket har hovedvekt på korndyrking og storfehold; også noe svine- og hønsehold. Modum har størst storfehold av fylkets kommuner, og bare Ringerike har større kornareal (2016). Noe hagebruk. Det ble i 2015 avvirket 97 100 m3 skog i kommunen; bare Ringerike hadde dette året større avvirkning.

Av Modums bosatte yrkestakere har 45 prosent arbeid utenfor kommunen (2015). Utpendlerne fordeler seg med 25 prosent på Drammensregionen (10 prosent på Drammen alene), fem prosent på Ringerike/Hole og tre prosent på både Oslo, Sigdal/Krødsherad og Kongsberg.

I Vikersund kommer Bygdeposten ut.

Samferdsel

Randsfjordbanen går gjennom kommunen langs vestsiden av Drammenselva og Tyrifjorden nordover til Hønefoss. Bergensbanen følger denne mellom Hokksund og Hønefoss. Det går museumsjernbane på Krøderbanen mellom Vikersund på Randsfjordbanen og Krøderen; denne er 26 km lang og med dette Norges lengste i sitt slag.

Rv. 35 går øst for Drammenselva mellom Hokksund og Geithus og fører videre nordover til Hønefoss på vestsiden av Tyrifjorden. Fra Rv. 35 fører Fv. 280 fra Vikersund nordvestover til Krøderen og videre til Rv. 7 gjennom Hallingdal. Av andre sideveier fra Rv. 35 merkes Fv. 287 fra Åmot til Sigdal, også det mot nordvest, og Fv. 284 fra Vikersund østover til Sylling i Lier.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Det er flere helse- og rekreasjonsinstitusjoner i kommunen, blant annet Modum Bads Nervesanatorium vest for Vikersund, en privat diakonal stiftelse med sykehusdrift som hovedoppgave. Behandler enkeltmennesker og familier med psykiske lidelser og alvorlige samlivsproblemer.

Modum hører til Sør-Øst politidistrikt, Kongsberg og Eiker tingrett og Borgarting lagmannsrett. Modum kommune svarer til soknet Modum i Eiker prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Buskerud regionråd sammen med Krødsherad og Sigdal.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Modum til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Delområder og grunnkretser i Modum

For statistiske formål er Modum kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 39 grunnkretser:

  • Åmot: Skibrekk, Bingen, Nordre Simostranda, Søndre Simostranda, Haugfoss, Buskerud, Strand, Enger, Bårud, Skalstad, Holo, Jellum
  • Geithus: Jelstad, Sevals, Skredsvik, Sønsteby, Heggen, Rolighetsmoen, Bråten, Brunesmoen
  • Vikersund: Kimmerud, Gulsrud, Fure, Tangen, Vikersundgata, Kroka, Hovdeskogen, Vikerjordet, Sand, Råen, Modum bad
  • Drolsum og Snarum: Flattum, Øderud, Flannum, Sysle, Bøen, Vestre Snarum, Østre Snarum, Kløftefoss

Historikk og kultur

På østsiden av Bergsjøen i Drammensvassdraget ligger Heggen middelalderkirke, og nær denne Vikersundbakken, landets eneste hoppbakke for skiflyging og verdens største i sitt slag. Blant gamle storgårder merkes den gamle fogdgården Buskerud (Biskoprud), som har gitt fylket navn. Den er nå fylkeslandbruksskole. Hassel jernverk like ved var i drift 1649–1854.

Lenger nord, nedenfor Haugfoss, ble det drevet koboltutvinning av Modum Blaafarveværk 1778–1898. Begge var i sin tid blant de største i landet. I dag er Modum Blaafarveværk gjenoppbygd som museum.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har en sølv trillingstreng skråstilt venstre-høyre, dannet ved bølgesnitt, mot en blå bakgrunn; gjengir stilisert de tre viktigste elvene i kommunen.

Navnet kommer av norrønt Moðheimr, av moða, ‘stor elv’.

Ekstern lenke

Litteratur

  • Lund, Thure: Fra Misjonsberja til Rævva hass Bjønn : stedsnavn i Modum, 2004, isbn 82-303-0339-8, Finn boken
  • Tank, Roar & Arnt Ruud: Modums historie, 1941–76, 7 b.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg