Fylkesvåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Iddefjorden med den nye Svinesundsbrua som åpnet i 2005. Broen fører E 6 fra Norge (til høyre i bildet) til Sverige, og er her sett fra den gamle broen, som ligger noe lenger øst.

Rolf Karlsen/KF. Begrenset gjenbruk

Østfold, det sørøstligste av landets fylker, ligger mellom Oslofjorden i vest og riksgrensen mot Sverige i øst. I nord ligger Akershus, og i sør danner Iddefjorden grensen mot Sverige. Til fylket hører øygruppen Hvaler utenfor Iddefjordens munning og de øvrige øyene i den østlige delen av ytre Oslofjord.

Østfold utgjorde i middelalderen Borgarsysla og Borg (Sarpsborg); området fikk navnet Fredrikstad amt med Smaalenene da amtsinndelingen ble innført i 1660-årene. Navnet ble senere endret til Smaalenenes amt. I 1768 ble Heggen og Frøland fogderi, dvs. nåværende AskimEidsberg og Trøgstad, tillagt. Navnet endret til Østfold fra 1919.

Navnet Østfold er dannet av Fold(in), det gamle navnet på Oslofjorden, og henspiller på beliggenheten øst for denne.

Fylkesvåpenet (godkjent 1958) har en gull tredelt solstråle skrått opp mot en rød bakgrunn; solstrålen står her som symbol for soloppgangen, og motivet hentyder på fylkets navn og beliggenhet.

Østfoldmålet hører til vikværsk eller sørøstlandsk. Det viser nært slektskap med vestfoldmålet på den ene siden og med de tilgrensende svenske bygdemål på den annen. Det er ganske stor ulikhet mellom de nordlige og de sørlige bygdene. Den viktigste forskjellen er at i nord (til og med Rakkestad) rår jamvektsloven, mens det i sør er e-mål: f.eks. infinitiv skrive – svara i nord, skrive – svare i sør (i sammenheng med Bohuslän).

I nord finnes også jamning: måså, hoso, sutu, svale; i sør har slike ord -e. Gamle diftonger er bevart i nord, men forenklet i sør, f.eks. i sten, grøt, røs. Nye diftonger er oppstått av vokal + g, mest i det sørlige området, der det heter f.eks. hæua, 'hage'; bæua, 'boge'; stæia, 'stige'. I sørøst (Idd, Berg, HvalerHalden og til dels Borge og Skjeberg) er -(e)t bevart i bestemt form intetkjønn, f.eks. huset, og hele fylket har -(ə)t som redusert form av pronomenet det: se på't, 'se på det'.

Substantivbøyningen i flertall kan sees av følgende eks.: guttær – guttænə (i sør til dels guttane), jentər – jentənə (i de nordligste bygder jentær – jentænə). Også presens av svake verber som kaste har -ær; denne endelsen er derfor karakteristisk for målet. Fortid av slike verber har -a: kasta (i motsetning til romeriksmål i nord, som har her). I sør blir -a hevet til ä i utlyd: jentä, kastä. Nektingsadverbet heter entə eller ettə. Sterke sammendraginger kan gi uttrykk som jæ så'ttə på't, 'jeg så ikke på det'. Av pronomener kan nevnes 2. person flertall: de – dår, eiendomspronomenet dår – dårt – dårə; spørrepronomenet ikkən eller ekkən, 'hvem, hvilken'.

Kommuner Areal (km2) Innbyggere 2017
Halden 642 30 790
Moss 64 32 407
Sarpsborg 406 55 127
Fredrikstad 287 80 121
Hvaler 90 4 517
Aremark 319 1 398
Marker 413 3 597
Rømskog 183 685
Trøgstad 204 5 367
Spydeberg 142 5 765
Askim 69 15 720
Eidsberg 236 11 406
Skiptvet 101 3 783
Rakkestad 435 8 173
Råde 119 7 398
Rygge 74 15 747
Våler 257 5 335
Hobøl 140 5 557
I alt 4 181 292 893
Tettsteder Innbyggere 2016
Fredrikstad/Sarpsborg 109 907
Moss 46 158
Halden 25 113
Askim 14 137
Mysen 6 443
Spydeberg 5 691
Rakkestad 4 590
Lervik 2 836
Ryggebyen 2 377
Spetalen 2 238
Karlshus 2 225
Skjønhaug 2 001
Ørje 1 854
Tomter 1 697
Skiptvet (Meieribyen) 1 672
  • Lundeby, Einar: Østfoldmål, 1995, isbn 82-993615-0-8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.