Iveland

Iveland ligger innen det sørnorske grunnfjellsområdet, berggrunnen veksler mellom granitt, amfibolitt og fremfor alt gneis. Det er flere betydelige forekomster av feltspat og kvarts. Det finnes en hel del sjeldne mineraler, blant annet thortveititt (oppkalt etter Olaus Thortveit fra Iveland). Hele kommunen ligger over den marine grensen og har ingen sammenhengende morenerygger. Jordlaget er overveiende tynt, det finnes en del myr langs elver og bekker med elvesand og grus.

Fra nord mottar Otra tilløpet Frøysåna som renner omtrent midt gjennom Iveland fra nord til sør. På grensen mot Birkenes i øst ligger vannet Ogge (196 moh.) som har avløp til Tovdalsvassdraget. Mellom dalene ligger skogkledde heier med topper 200-400 moh. i søndre del av kommunen, over 400 moh. i nordre del. Høyeste topp er Rubbeheia (556 moh.), helt i nord. Hele kommunen ligger under skoggrensen.

Bosetningen i kommunen er spredt, men hoveddelen av befolkningen finnes i tettbebyggelsene Birketveit, som er administrasjonssenter, Vatnestrøm ved Ogge i øst og Skaiå ved Frøysånas munning i Otra i vest. Kommunen har ingen tettsteder.

Folketallet i Iveland holdt seg nokså stabilt på om lag 1100 fra 1875 til 1946. Deretter sank det til omkring 750 i første halvdel av 1970-tallet. Deretter har kommunen stort sett hatt vekst i folketallet, ikke minst på grunn av økt pendling til Kristiansand. Veksten har vært særlig stor på 1980-tallet og etter århundreskiftet, og folketallet passerte 1300 i 2014. I tiårsperioden 2005-15 økte det med gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig mot 1,0 prosent i fylket som helhet.

Av kommunens arbeidsplasser er 7 prosent i primærnæringene (2014). Landbruket har hovedvekt på melkeproduksjon og skogsdrift. Skogavvirkningen var 2013 11 500 m³, 4,2 prosent av fylkets totale avvirkning. Det avvirkes mest furu.

Industrien omfattet 2014 22 prosent av kommunens arbeidsplasser, 31 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransje er næringsmiddelindustri med blant annet Voss Production AS på Vatnestrøm, kommunens største bedrift, som driver tapping av vann på flasker. Den andre store industribransjen i kommunen er trelast-/trevareindustri med blant annet Moelven Limtre Agder og Vatnestrøm Trevarefabrikk. Disse to bransjene hadde 2013 henholdsvis 59 og 30 prosent av industriarbeidsplassene i kommunen.

Iveland er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 538gigawattimer (GWh) per 2016. Det er trekraftverk i kommunen, alle i Otra. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Iveland kraftverk (i drift fra 1949) og Nomeland kraftverk (1920).

Av Ivelands bosatte yrkestakere har 62 prosent arbeid utenfor kommunen, 26 prosent i Kristiansand, 18 prosent i Kristiansand-området for øvrig og 9 prosent i de to nabokommunene Evje og Hornnes og Birkenes.

Iveland har et forholdsvis tett veinett, både langs dalene og over heiene. Hovedferdselsårene er Fv. 403 som går gjennom Vestbygda og Fv. 405 gjennom gjennom Østbygda. Sørlandsbanen kommer så vidt inn i kommunen med stasjonen Vatnestrøm i sørøst. Ogge-området er et viktig vinterutfartssted for Vennesla og Kristiansand.

Iveland hører til Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Knutepunkt Sørlandet sammen med Birkenes, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla.

Iveland er del av Setesdal næringsregion sammen med Bygland, Bykle, Evje og Hornnes og Valle.

Iveland kommune tilsvarer soknet Iveland i Otredal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Iveland til Sætersdalen fogderi i Nedenes amt.

Gravhaug på Eieland trolig fra år 400 har funn av gjenstander som vitner om tidlig fast bosetning. For øvrig funn av steinalderredskap. Iveland kirke er en tømret korskirke bygd 1836. I kommunehuset finnes en stor mineralsamling.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en skråstilt sølv hammer mot en grønn bakgrunn. Hammeren er en geologhammer og symboliserer de rike forekomstene av sjeldne mineraler og utvinningen av disse; den grønne bakgrunnsfargen avspeiler jord- og skogbrukets betydning i kommunen.

Navnet har sammenheng med det norrøne trenavnet ýr (en eldre form kan ha vært iwar), ‘barlind’, sted der det vokser barlind.

• Iveland kommunes nettsider

• Fjermedal, Aslak: Iveland, 1955-, 5 b.