I de fleste vestlige land ble stemmeretten allmenn for menn over en viss alder i løpet av 1800-tallet; i Frankrike 1848, i USA 1870, i Tyskland 1871, i England 1884, og i Norge 1898.
Stemmeretten i Norge hadde fra 1814 vært begrenset til embetsmenn, selveiende bønder, leilendinger på matrikulert jord og handelsborgere. I 1884 ble stemmeretten utvidet til å omfatte også alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt.
Allmenn stemmerett for kvinner ble i de fleste vestlige land innført i løpet av de to første tiårene av 1900-tallet; i New Zealand 1893, i Australia 1902, i Finland 1906, i Danmark 1915, i Storbritannia og Sverige 1918 og i Tyskland 1919. I Frankrike fikk kvinner stemmerett først 1944 og i Sveits så sent som 1971.
Loven som i 1902 gav australske kvinner stemmerett, stadfestet imidlertid også at aboriginere, i tillegg til personer med asiatisk eller afrikansk opphav, ikke skulle ha stemmerett. Et unntak ble gjort for maorier fra New Zealand, som i henhold til datidens fordommer ble sett på mer intelligente enn andre folkeslag med opprinnelse utenfor Europa. Først på 1960-tallet ble det innført allmenn stemmerett uavhengig av etnisitet i Australia.
Kvinnene i Norge fikk begrenset stemmerett og valgbarhet til Stortinget i 1907 og alminnelig stemmerett 1913.
Ved lokale valg har stemmerettsutvidelsen gjerne gått noe raskere enn på nasjonalt nivå. I Norge fikk kvinner begrenset lokal stemmerett i 1901 og allmenn lokal stemmerett 1910.
I flere europeiske land, blant annet Norge, er også innvandrere, som ikke ennå har oppnådd statsborgerskap, gitt lokal stemmerett. I Norge har innvandrere som har bodd i landet i tre år, siden 1983 stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg.
Kommentarer (7)
skrev Gro Hagemann
svarte Marte Ericsson Ryste
skrev Marthe Hommerstad
svarte Marte Ericsson Ryste
skrev Christian Stranger-Johannessen
Det står at Australia ga stemmerett for kvinner i 1902. Dette gjaldt bare hvite kvinner, og er noe dere bør presisere. https://en.wikipedia.org/wiki/Women%27s_suffrage_in_Australia
svarte Dag Einar Thorsen
Hei. Takk for påminnelse om dette. Har skrevet et lite tillegg om dette nå, i påvente av en mulighet for en mer gjennomgripende revisjon av artikkelen.
svarte Christian Stranger-Johannessen
Fint, dette var mye mer nyansert og forklarende.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.