Stemmerett, rett til å avgi stemme ved valg til nasjonalforsamling eller annet besluttende organ innen et geografisk område eller organisasjon.

Retten til å stemme er normalt regulert gjennom lover eller vedtekter; oftest vil det også være regler for når valg kan finne sted og hva valgene skal gjelde. Se stortingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg.

I de aller fleste tilfeller er stemmeretten knyttet til valg av representanter, som så skal fatte de aktuelle løpende avgjørelser. Av og til er stemmeretten også knyttet til konkrete avgjørelser, som ved folkeavstemninger.

Stemmerett som fenomen er knyttet til demokratiske styreformer og demokratiske forestillinger. Tanken er at de som blir berørt av avgjørelser, bør ha rett til å være med på å påvirke disse. De fleste land i verden har allmenn stemmerett. 

Menneskerettighetserklæringen av 1948 og Den europeiske menneskerettskonvensjon av 1952 erklærer at stemmeretten er en menneskerettighet.

Jo mer demokratisk en styreform er, jo videre vil stemmeretten være. Over tid har det vært en tendens til en stadig utvidelse av stemmeretten i mange land. Før var det vanlig med begrensninger i stemmeretten, blant annet knyttet til formueetnisk tilhørighet, kjønn og alder. I våre dager er det stort sett bare aldersbegrensningen igjen. I enkelte land har det imidlertid også forekommet innskrenkninger.

Enkelte ganger er det å være med på å påvirke avgjørelser ikke bare ansett som en rettighet, men også en plikt. I enkelte land, som i Australia, og i mange organisasjoner er det derfor stemmeplikt.

Selv om styreformer basert på stemmerett forekom i antikken, er det særlig etter den franske revolusjonen i 1789 at stemmerettsbaserte styreformer har vunnet stor utbredelse, først i Europa, Nord-Amerika og Oseania, etter hvert også i den øvrige verden.

Opprinnelig var stemmeretten begrenset, som regel til menn fra de øvre samfunnsklasser over en relativt høy alder, som for eksempel 25 år. I samfunn med flere etniske grupper representert var stemmeretten normalt begrenset til den dominerende gruppa. Mange steder var det i praksis de hvite.

Etter hvert ble stemmeretten utvidet. I noen land, som i Storbritannia og Sverige, skjedde utvidelsen gradvis, i andre land med lengre mellomrom og mer radikalt, som i Frankrike, Tyskland og Danmark

I de fleste vestlige land ble stemmeretten allmenn for menn over en viss alder i løpet av 1800-tallet; i Frankrike 1848, i USA 1870, i Tyskland 1871, i England 1884, og i Norge 1898.

Stemmeretten i Norge hadde fra 1814 vært begrenset til embetsmenn, selveiende bønder, leilendinger på matrikulert jord og handelsborgere. I 1884 ble stemmeretten utvidet til å omfatte også alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt.

Allmenn stemmerett for kvinner ble i de fleste vestlige land innført i løpet av de to første tiårene av 1900-tallet; i New Zealand 1893, i Australia 1902, i Finland 1906, i Danmark 1915, i Storbritannia og Sverige 1918 og i Tyskland 1919. I Frankrike fikk kvinner stemmerett først 1944 og i Sveits så sent som 1971.

Kvinnene i Norge fikk begrenset stemmerett og valgbarhet til Stortinget i 1907 og alminnelig stemmerett 1913.

Ved lokale valg har stemmerettsutvidelsen gjerne gått noe raskere enn på nasjonalt nivå. I Norge fikk kvinner begrenset lokal stemmerett i 1901 og allmenn lokal stemmerett 1910.

I flere europeiske land, blant annet Norge, er også innvandrere, som ikke ennå har oppnådd statsborgerskap, gitt lokal stemmerett. I Norge har innvandrere som har bodd i landet i tre år, siden 1983 stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Stemmerettsalderen er også gradvis blitt lavere. Inntil en tid etter andre verdenskrig var 20 og 21 år den vanligste aldersgrense. Siden er den mange steder senket ytterligere, og 18 år er i ferd med å bli den nye typiske stemmerettsalder. I Norge ble stemmerettsalderen for første gang senket 1920, fra 25 til 23 år, 1946 videre til 21 år, 1967 til 20 år, og 1978 til 18 år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. september 2012 skrev Gro Hagemann

Feil årstall for den første stemmerettsreformen som ga kvinner stemmerett ved stortingsvalg. Det var i 1907, ikke 1909 som det står i artikkelen. Kanskje bra å få endret foran stemmerettsjubileet neste år?

Hilsen Gro Hagemann

29. november 2012 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Gro,



Tusen takk for rettelse, og beklager sen reaksjon fra oss. Her har det skjedd en glipp, så jeg oppdaget ikke kommentaren før nå.



Vi jobber med å oppdatere en rekke artikler i forkant av jubileet, og har også skrevet en egen artikkel om kvinnenes stemmerettskamp i Norge, http://snl.no/Stemmerett_for_kvinner_i_Norge



Kom gjerne med innspill og rettelser dersom du kommer over flere feil og mangler.



Med vennlig hilsen

Marte Ericsson Ryste

Redaktør

28. november 2012 skrev Marthe Hommerstad

Feil avgrensning av stemmeretten i 1814. Leilendinger på matrikulert jord fikk også stemmerett, ikke bare selveiende bønder. En pinlig feil som kanskje bør endres før Grunnlovsjubileet i 2014?



§ 50 lød således: Stemmeberettigede ere kun de norske Borgere, som have fyldt 25 Aar, have været bosatte i Landet i 5 Aar, og enten

a. ere, eller have været Embedsmænd,

b. paa Landet eie eller paa længere Tid end 5 Aar have byxlet matriculeret Jord,

c. ere Kjøbstadborgere, eller i Kjøbstad eller Ladested eie Gaard eller Grund, hvis Værdie i det mindste er 300 Rigsbankdaler Sølvværdie.



Hilsen Marthe Hommerstad

29. november 2012 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,

Tusen takk for rettelse, jeg har endret teksten. Vi er i ferd med å gå igjennom artiklene om valg og stemmerett, så det er veldig fint med tilbakemeldinger på tekstene.



Med vennlig hilsen

Marte Ericsson Ryste

Redaktør

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.