Porsanger

I sør består berggrunnen av grunnfjell. Fra Lakselv og nordover skjærer Porsangerfjorden gjennom en rekke dekker som er skjøvet over grunnfjellet under den kaledonske fjellkjedefoldning. Nederst i disse skyvedekkene er et kompleks av senprekambriske sandsteiner (gaissadekket), og øverst (det vil si lengst i nord) metamorfe senprekambriske og kambrosiluriske bergarter (gargia-kalakdekket). Mellom gaissadekket og grunnfjellet ligger et belte av til dels fossilførende senprekambrisk/kambrisk leir- og sandstein som kan følges videre østover mot Varangerhalvøya, og som gjerne opptrer langs foten av bergskrenter (gaisser). Høyest når gaisene i Čohkarášša på 1139 meter over havet sørvest for Lakselv.

I de overskjøvne dekkene øst for Porsangerfjorden er det store forekomster av dolomitt og kvartsitt som har økonomisk interesse. I grunnfjellet sør for Lakselv er det kjent noen mindre kobber- og kisforekomster. Stabbursdalen nasjonalpark utgjør 747 kvadratkilometer med verdens nordligste furuskog.

Klimaet er kontinentalt; varmt om sommeren, kaldt om vinteren og med lite nedbør. Varmeste midlere maitemperatur ble målt i 2013 med 8,3 °C; forrige rekord var fra 1957. Varmeste augusttemperatur for Finnmark på 31,2 grader ble målt på Banak 1. august 2018.

• Se også artikkelen Finnmark – klima.

Om lag ²/₃ av befolkningen i Porsanger bor i tettstedet og administrasjonssenteret Lakselv. Den øvrige befolkningen bor spredt langs sidene av Porsangerfjorden. I tiårsperioden 1995–2005 gikk folkemengden ned med 3,6 prosent, mot en nedgang på 4,6 prosent i fylket som helhet.

Tidligere har fiske vært viktigste næringsvei i Porsanger i tillegg til jordbruk og reindrift. Etter andre verdenskrig er samfunnet endret fra naturbaserte næringsveier til mer handel og service. De tjenesteytende næringene og spesielt Forsvarets virksomheter spiller en stor rolle for sysselsettingen.

I Lakselv er det militær flybase, Banak, og på Porsangmoen 15 kilometer sør for administrasjonssenteret ligger Garnisonen i Porsanger. Ellers har bygge- og anleggsvirksomhet stor betydning. Det er også noe industri, med hovedvekt på grafisk industri, med blant annet utgivelse av den samiske avisen Ságat, og næringsmiddelindustri.

De lavere partiene i Porsanger er skogkledd, men det meste av skogen er uproduktiv. Nesten hele det dyrkede arealet brukes til eng. Om lag en fjerdedel av jordbrukerne har gårdsdrift som eneste eller viktigste levevei. Fiske drives i vesentlig grad utenfor kommunen. Det er en del laksefiske i de største elvene i kommunen, særlig Lakselva. Turistnæringen er i vekst.

Lakselv er kommunens naturlige kommunikasjonssentrum. Her møtes E 6, som går på vestsiden av Porsangerfjorden og videre sørover til Karasjok, og riksvei 98 Lakselv–Deanu šaldi (Tana bru). Her ligger også Banak flyplass, med sivile anløp av flyruten Oslo–Kirkenes.

Porsanger hører til Finnmark politidistrikt, Indre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Ávjovárri urfolksregion sammen med Karasjok og Kautokeino.

Porsanger er del av Midt-Finnmark næringsregion sammen med Karasjok, Kautokeino, Lebesby og Nordkapp.

Porsanger kommune tilsvarer soknet Porsanger i Indre Finnmark prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Porsanger til Hammerfest fogderi i Finmarkens amt.

Langs Porsangerfjorden er det funnet boplasser og spor som er fra mellom 9000-4000 år fvt. (eldre steinalder, Komsakulturen). Fram til 1750 var det et samisk område, og senere kom kvenene.

Kommunens viktigste attraksjon er Lakselva, som er en av de beste lakseelvene i Finnmark. Andre viktige lakseelver er Stabburselva i Stabbursdalen, på Porsangerfjordens vestside, og Børselva på østsiden.

Lakselv kirke er ei langkirke i tre, som er bygd i 1963 med altertavle av Karl Erik Harr. Kirken er tegnet av arkitekt Eyvind Moestue. Stabbursnes Naturhus og Museum er et nasjonalparksenter for Stabbursdalen nasjonalpark og informasjonssenter om Finnmarks kultur og natur.

Kommunen har fra 2004 tre likestilte navneformer; Porsángu (nordsamisk), Porsanger (norsk) og Porsanki (kvensk/finsk).

Navnet har to mulige tolkninger. Sisteleddet er norrønt angr, ‘fjord’. Førsteleddet er tradisjonelt forklart som at det er avledet av plantenavnet pors, selv om denne planten ikke vokste i området da det fikk navn. En annen nyere tolkning er at navnet kommer av samisk borsi, ‘kjelfoss, foss omgitt av loddrette fjellsider’, se Porsa.

Kommunevåpenet (godkjent 1967) har tre springende sølv rein, 2–1, mot en rød bakgrunn; gjenspeiler reindrift.

• Troms og Finnmark
• Porsangerfjorden
• Lakselv
• Banak
• Lakselva
• Stabbursdalen nasjonalpark
• laksefiske

• Porsángu/Porsanger/Porsanki kommunes nettsider