Porsanger, Porsángu, Porsanki, er en kommune i Finnmark fylke. Kommunen ligger på begge sider av Porsangen sør for Store Tamsøya og strekker seg inn mot Finnmarksvidda.
Porsáŋgu/Porsanger/Porsanki. Særpregede formasjoner i lys dolomittisk kalkstein. Kolvik, Trollholmsundet ved Porsangerfjorden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Porsanger av T. Moen/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Kart av KF/Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse
Kommunevåpenet til Porsanger kommune har tre springende sølv rein, 2–1, mot en rød bakgrunn
. Begrenset gjenbruk
Plassering av Porsanger kommune.
av KF/Kunnskapsforlaget. Begrenset gjenbruk
Natur
I sør består berggrunnen av grunnfjell. Fra Lakselv og nordover skjærer Porsangen gjennom en rekke dekker som er skjøvet over grunnfjellet under den kaledonske fjellkjedefoldning. Nederst i disse skyvedekkene er et kompleks av senprekambriske sandsteiner (gaissadekket), og øverst (det vil si lengst i nord) metamorfe senprekambriske og kambrosiluriske bergarter (gargia-kalakdekket). Mellom gaissadekket og grunnfjellet ligger et belte av til dels fossilførende senprekambrisk/kambrisk leir- og sandstein som kan følges videre østover mot Varangerhalvøya, og som gjerne opptrer langs foten av bergskrenter (gaisser). Høyest når gaisene i Čohkarášša på 1139 meter over havet sørvest for Lakselv.
I de overskjøvne dekkene øst for Porsangen er det store forekomster av dolomitt og kvartsitt som har økonomisk interesse. I grunnfjellet sør for Lakselv er det kjent noen mindre kobber- og kisforekomster. Stabbursdalen nasjonalpark utgjør 747 km2 med verdens nordligste furuskog.
Klimaet er kontinentalt; varmt om sommeren, kaldt om vinteren, og lite nedbør. Varmeste midlere maitemperatur ble målt 2013 med 8,3 oC; forrige rekord var fra 1957. Se også artikkelen Finnmark klima.
Bosetning
Næringsliv
Tidligere har fiske vært viktigste næringsvei i Porsanger i tillegg til jordbruk og reindrift. Etter andre verdenskrig er samfunnet endret fra naturbaserte næringsveier til mer handel og service. De tjenesteytende næringene og spesielt Forsvarets virksomheter spiller en stor rolle for sysselsettingen.
I Lakselv er det militær flybase, Banak, og på Porsangmoen 15 km sør for administrasjonssenteret ligger Garnisonen i Porsanger. Ellers har bygge- og anleggsvirksomhet stor betydning. Noe industri med hovedvekt på grafisk industri med blant annet utgivelse av den samiske avisen Ságat og næringsmiddelindustri.
De lavere partiene i Porsanger er skogkledd, men det meste av skogen er uproduktiv. Nesten hele det dyrkede arealet brukes til eng. Om lag en fjerdedel av jordbrukerne har gårdsdrift som eneste eller viktigste levevei. Fisket drives i vesentlig grad utenfor kommunen. Det er en del laksefiske i de største elvene i kommunen, særlig Lakselva. Turistnæringen er i vekst.
Samferdsel
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Porsanger hører til Finnmark politidistrikt, Indre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Ávjovárri urfolksregion sammen med Karasjok og Kautokeino.
Porsanger er del av Midt-Finnmark næringsregion sammen med Karasjok, Kautokeino, Lebesby og Nordkapp.
Porsanger kommune tilsvarer soknet Porsanger i Indre Finnmark prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Porsanger til Hammerfest fogderi i Finmarkens amt.
Delområder og grunnkretser i Porsanger
For statistiske formål er Porsanger kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 22 grunnkretser:
- Porsanger østside: Brenna-Kjæs, Leirpollen, Børselv, Børselvdalen
- Indre Porsanger: Lakselv sentrum, Smørstad, Gjestgiveribrinken, Øvre Lakselv, Ildskog, Brennelv, Skogende og Hamnbukt, Østerbotn, Porsangmoen, Skoganvarre, Luostejok
- Vestre Porsanger: Valdak-Igeldas, Indre Billefjord, Ytre Billefjord, Veidnes-Kistrand, Olderfjord/Russenes, Smørfjord, Stabbursdalen
Historikk og kultur
Langs Porsangen er det funnet boplasser og spor som er fra mellom 9000-4000 år fvt. (eldre steinalder, Komsakulturen). Fram til 1750 var det et samisk område og senere kom kvenene.
Kommunens viktigste attraksjon er Lakselva, som er en av de beste lakseelvene i Finnmark. Andre viktige lakseelver er Stabburselva i Stabbursdalen, på Porsangens vestside, og Børselva på østsiden.
Lakselv kirke er ei langkirke i tre, som er bygd i 1963 med altertavle av Karl Erik Harr. Kirken er tegnet av arkitekt Eyvind Moestue. Stabbursnes Naturhus og Museum er et nasjonalparksenter for Stabbursdalen nasjonalpark og informasjonssenter om Finnmarks kultur og natur.
Kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1967) har tre springende sølv rein, 2–1, mot en rød bakgrunn; gjenspeiler reindrift.
Kommentarer
13. mars 2015 skrev Lars Mæhlum
Det bør framgå allerede i faktaboksen hvilken form som er norsk, samisk og kvensk.
13. mars 2015 svarte Svein Askheim
Takk for tips; skal prøve det. :-)
9. oktober 2016 skrev Jan Hansen
Navneseksjonen bør reflektere oppdatert forskningsstatus. Her fra "porsangen! i Norsk Stadnamnleksikon 1997 fra http://www.norskstadnamnleksikon.no/
"Porsangen [på$ZaM¡Men] fjord («Porsangerfjorden») i Finnm. «Porssanger» 1528. Sisteleddet er → angr ‘vik, fjord’. Førsteleddet skulle etter NG (XVIII s. 178) vera plantenamnet pors (finnmarkspors, Ledum palustre). Men botanikaren Olav Gjærevoll peikar (i brev 20.6.1991) på at finnmarkspors ikkje finst i P. Planten finst somme andre stader i Finnmark, men er etter Gjærevoll komme inn heller seint. Han stiller derfor spørsmål om førsteleddet kunne vera som i → Porsa. Det er mange loddrette fjellsider med fossar utover Porsangerfjorden. Jf. utførleg drøfting av namnet i Holm 1991 s. 296-301. Sam. PorsáMgguvuotna, fi. Porsanginvuono → Leavdnja (som er eldre samisk namn på fjorden og området), sjå Frette 1985 s. 86-87. JS¤"
10. oktober 2016 svarte Erik Bolstad
Takk for kommentar! Vi har oppdatert navneforklaringen nå.
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.