Vefsn

Berggrunnen i hele kommunen er preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). I lavlandet består berggrunnen av kambrosilurbergarter som ble omdannet i kaledonsk tid, mest glimmerskifer, men enkelte steder også kalkstein, dolomitt og marmor. Fjellpartiene består hovedsakelig av harde, magmatiske bergarter av kaledonsk alder, for det meste granitt og gabbro nordøst for Mosjøen, og for øvrig mest ulike typer gneis.

Både vestre og østre del av kommunen er svært berglendt med en rekke fjell over 1000 moh. Høyest er Geittinden ved grensen til Hemnes og Hattfjelldal i sørøst, 1556 moh. Et nord-sørgående midtparti består av lavland med dalfører som Drevjedalen og Vefsnas dalføre. Her finnes betydelige skoger, med gran som det dominerende treslag.

Drevjavassdraget og Fustavassdraget med Herringelva er varig vernet mot vassdragsutbygging. Øyfjellgrotta er en kalksteinsgrotte sør for Mosjøen, med underjordisk elv, sjø og foss.

Det meste av bosetningen er konsentrert til tettstedet og administrasjonssenteret Mosjøen; i og omkring dette bor 82 prosent av kommunens befolkning (2016). For øvrig er bosetningen spredt i lavlandsområdene med 9 prosent i Drevjedalen mellom Vefsnfjorden og Elsfjord og 7 prosent rundt Fustavatnet med Herringelvas dal ovenfor og området langs E 6 mellom Fustavatnet og Korgfjellet. Det er svært tynn bosetning i utkantene av kommunen.

Tettstedet Mosjøen hadde 9735 innbyggere 2015, 73 prosent av kommunens folketall. Til sammenligning var tettstedsandelen dette året 71 prosent for fylket som helhet.

Etter krigen økte folketallet betydelig frem til rundt 1970, men har siden vært stort sett stabilt med unntak av svingninger forårsaket av utviklingen i hjørnesteinsbedriften Alcoa Mosjøen (se Alcoa Inc.). Folketallet i 2016 er således omtrent det samme som i 1970. I tiårsperioden 2006–16 var folketallet i Vefsn stabilt; til sammenligning hadde fylket som helhet en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,2 prosent årlig i denne perioden.

Fra gammelt av var jordbruk og skogbruk de viktigste næringsveiene i Vefsn. Det ble også drevet fiske, blant annet i Lofoten, men dette er det nå slutt på. Selv om primærnæringene bare omfatter snaut tre prosent av arbeidsplassene i kommunen (2014), har bare tre kommuner i Nordland et større jordbruksareal. Jordbruket har hovedvekt på storfe- og sauehold; for øvrig holdes en del høns. Det dyrkes i beskjeden grad korn, likeledes poteter og grønnsaker på friland (2013). Etter Hattfjelldal og Rana har Vefsn størst skogavvirkning i fylket; i 2014 ble det avvirket 21 200 m³ tømmer, vel 12 prosent av fylkets totale avvirkning.

Allerede i 1865 bygde engelskmenn et sagbruk på Halsøya ved Mosjøen, men det er hovedsakelig etter 1945 at Vefsn har utviklet seg til en industrikommune. Nesten all industri, som omfatter 15 prosent av kommunens arbeidsplasser, 29 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014), finnes i Mosjøen. Hjørnesteinsbedriften er Alcoa Mosjøen (tidligere Elkem Aluminium Mosjøen og Mosjøen Aluminiumsverk, i drift fra 1958) med 49 prosent av kommunens industrisysselsetting (2013). Andre viktige bransjer er verkstedindustri, gummi-, plast- og mineralsk industri og trelast- og trevareindustri med henholdsvis 24, 13 og 4 prosent av de sysselsatte i industrien. Det er utvinning av dolomitt ved Mosjøen.

I Mosjøen utkommer dagsavisen Helgelendingen (tidligere Helgeland Arbeiderblad).

Vefsn er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 418 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er ti kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 78 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Grytåga kraftverk (i drift fra 1963).

Vefsn har atskillig innpendling: 2014 omfattet dette 12 prosent av alle med arbeid i kommunen. Av disse bodde 4 prosent i Grane/Hattfjelldal, 2 prosent i Hemnes/Rana og 2 prosent i Alstahaug/Leirfjord.

Mosjøen er et viktig kommunikasjonsknutepunkt. Nordlandsbanen og E 6 følger Vefsnas dalføre til Mosjøen. Videre nordover følger jernbanen Drevjedalen til Elsfjord, mens E 6 går lenger øst, forbi Fustvatnet og Luktvatnet og videre til Korgen. Fra Mosjøen går Fv. 78 langs Vefsnfjordens nordside med forbindelse til Sandnessjøen. Fv. 78 er kraftig utbedret og ble ferdigstilt i 2014 (påbegynt 2010). Den nye vegstrekningen inneholder Nord-Norges lengste tunnel, Toventunnelen, som har en lengde på 10,6 km. Fv.78 forbinder Fv.17 med E6, og forkorter avstanden mellom Mosjøen og Sandnessjøen med 8,5 km.

Mosjøen lufthavn Kjærstad med anløp av Widerøe's Flyveselskap, ligger ca. 6 km sør for bysenteret.

Mosjøen har videregående skoler, blant annet landbruksskole og folkehøyskole. Landbruksskole like øst for Mosjøen, og folkehøyskole ved Mjåvatnet. På Kippermoen i Mosjøen er det svømmehall, idrettshall og utendørs idrettsanlegg.

Vefsn hører til Nordland politidistrikt, Alstahaug tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Helgeland regionråd sammen med Alstahaug, Dønna,Herøy, Leirfjord, Rødøy og Træna.

Vefsn kommune tilsvarer de tre soknene Dolstad, Drevja og Elsfjord i Indre Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vefsn til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

I Mosjøen ligger Dolstad kirke fra 1735, Nord-Norges eldste åttekantede kirke; Vefsn Museum i Mosjøen er et friluftsmuseum med blant annet gamle bygninger og gjenstander fra distriktet. Sjøgata i Mosjøen har bevart trebebyggelse fra 1800-tallet. Vefsna er Nordlands beste sjøørretelv, og av de beste i landet, også en del fangst av laks. Fusta er også en god sjøørretelv. Begge disse elvene samt alle andre vassdrag i tilslutning til Vefsna er i løpet av 2012 rotenonbehandlet, og vil tidligst bli friskmeldt i 2018.

Mosjøen har flere hoteller og gjestgiverier, og langs E 6 er det en rekke overnattingsmuligheter. Drevjemoen ekserserplass (nedlagt) var under den annen verdenskrig fangeleir for russiske krigsfanger, og det er her reist et minnesmerke over de omkomne.

Kommunevåpenet (godkjent 1974) har en sølv hane mot en svart bakgrunn; hanen symboliserer årvåkenhet og kamplyst. Hanen var fra 1960 opprinnelig Mosjøens byvåpen, men ble overtatt av storkommunen Vefsn etter kommunesammenslåingen.

Navnet kommer av elvenavnet Vefsna, norrønt Vefsn, usikker opprinnelse, men kan være avledet av norrønt vefja, ‘vikle omkring, fare frem og tilbake’.

• Vefsn kommunes nettsider

• Holand, Gunnar: Drevja : folk og folkeliv, gardar og grannelag, 1948, Finn boken
• Vefsn bygdebok, utgitt av Vefsn Bygdeboknemnd, 1970-, 11 b.