Vefsn

Både vestre og østre del av kommunen er svært berglendt med en rekke fjell over 1000 meters høyde. Høyest er Geittinden ved grensen til Hemnes og Hattfjelldal i sørøst, 1556 meter over havet. Et nord-sørgående midtparti består av lavland med dalfører som Drevjedalen og Vefsnas dalføre. Her finnes store skogområder, med gran som dominerende treslag.

Drevjavassdraget og Fustavassdraget med Herringelva er varig vernet mot vassdragsutbygging. Øyfjellgrotta er en kalksteinsgrotte sør for Mosjøen, med underjordisk elv, sjø og foss.

Berggrunnen i hele kommunen er preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). I lavlandet består berggrunnen av kambrosilurbergarter som ble omdannet i kaledonsk tid. Det er mest glimmerskifer, men enkelte steder også kalkstein, dolomitt og marmor. Fjellpartiene består hovedsakelig av harde, magmatiske bergarter av kaledonsk alder, for det meste granitt og gabbro nordøst for Mosjøen, og ellers ulike typer gneis.

Vefsn kommune har innlandsklima, og med det kjøligere vintre enn kommunene på Helgeland som ligger langs kysten. Sommeren kan være lun og varm, mens høsten gjerne er preget av nedbør. Mosjøen hadde i 2020 en nedbørsmengde på 1194 millimeter, døgnmiddeltemperaturen samme år var 4,07 °C.

Det meste av bosetningen finner man i/rundt byen og administrasjonssenteret Mosjøen, hvor cirka 82 prosent av kommunens befolkning bor (2020). Bosetningen ellers er spredt i lavlandsområdene med ni prosent i Drevjedalen mellom Vefsnfjorden og Elsfjord, og sju prosent rundt Fustavatnet med Herringelvas dal. Dette inkluderer også området langs E6 mellom Fustavatnet og Korgfjellet. Kommunens ytterdistrikt er veldig tynt befolket.

Byen Mosjøen hadde 9769 innbyggere 2020, som utgjør 73,6 prosent av kommunens folketall. Til sammenligning var tettstedsandelen 71 prosent for fylket som helhet.

Etter andre verdenskrig økte folketallet i Vefsn betydelig frem til rundt 1970. Etter dette har det stort sett vært stabilt, med unntak av svingninger forårsaket av utviklingen i hjørnesteinsbedriften Alcoa Mosjøen (se også egen artikkel: Alcoa Inc.). Folketallet i 2020 er derfor omtrent det samme som i 1970. I tiårsperioden 2010–2020 var folketallet i Vefsn tilnærmet stabilt. Til sammenligning hadde fylket som helhet en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,2 prosent i denne perioden.

Fra gammelt av var jordbruk og skogbruk de viktigste næringsveiene i Vefsn. Det ble også drevet fiske, blant annet i Lofoten, men dette er det nå slutt på. Selv om primærnæringene bare omfatter snaut tre prosent av arbeidsplassene i kommunen (2020), har bare tre kommuner i Nordland et større jordbruksareal. Jordbruket har hovedvekt på storfe- og sauehold, samt at det holdes en del høns. Det dyrkes i beskjeden grad korn, poteter og grønnsaker på friland. I 2019 ble det avvirket rundt 43 500 kubikkmeter tømmer, vel 20 prosent av fylkets totale avvirkning.

Allerede i 1865 bygde engelskmenn et sagbruk på Halsøya ved Mosjøen, men det er hovedsakelig etter 1945 at Vefsn har utviklet seg til en industrikommune. Nesten all industri, som omfatter 15 prosent av kommunens arbeidsplasser, 29 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2020), finnes i Mosjøen. Hjørnesteinsbedriften er Alcoa Mosjøen (tidligere Elkem Aluminium Mosjøen og Mosjøen Aluminiumsverk, i drift fra 1958) med 49 prosent av kommunens industrisysselsetting (2019).

Andre viktige bransjer er verkstedindustri, gummi-, plast- og mineralsk industri og trelast- og trevareindustri med henholdsvis 24, 13 og 4 prosent av de sysselsatte i industrien.

Det er utvinning av dolomitt i Vefsn, ved Seljeli i Elsfjord.

I Mosjøen utkommer dagsavisen Helgelendingen (tidligere Helgeland Arbeiderblad).

Vefsn er en mellomstor kraftkommune. Det er ti kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 78 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Grytåga kraftverk (i drift fra 1963).

Vefsn har atskillig innpendling. I 2020 omfattet dette cirka 15 prosent av alle med arbeid i kommunen.

Mosjøen er et viktig trafikknutepunkt. Nordlandsbanen og E6 følger Vefsnas dalføre til Mosjøen. Videre nordover følger jernbanen Drevjedalen til Elsfjord, mens E6 går lenger øst, forbi Fustvatnet og Luktvatnet og videre til Korgen. Fra Mosjøen går fylkesvei 78 langs Vefsnfjordens nordside med forbindelse til Sandnessjøen. Fylkesvei 78 ble i perioden 2010–2014 oppgradert betydelig, og den nye vegstrekningen inneholder blant annet Nord-Norges lengste tunnel, Toventunnelen, med en lengde på 10,6 kilometer. Fylkesvei 78 forbinder fylkesvei 17 med E6, og forkorter avstanden mellom Mosjøen og Sandnessjøen med 8,5 kilometer.

Omtrent seks kilometer sør for sentrum av Mosjøen ligger Mosjøen lufthavn Kjærstad. Flyplassen har flere daglige anløp av rutefly, med forbindelser nordover mot Bodø og sørover mot Trondheim.

Det er bussforbindelser fra Mosjøen til distriktene, i tillegg til at Nordlandsbanen frakter togpassasjerer nordover mot Bodø og sørover mot Trondheim. Det er ferje fra Mosjøen til Hundåla i Vefsnfjorden.

Mosjøen har videregående skole, samt landbruksskole og folkehøyskole. Landbruksskolen ligger like øst for Mosjøen, og folkehøyskolen ligger ved Mjåvatnet. På Kippermoen i Mosjøen er det svømmehall, idrettshall og utendørs idrettsanlegg.

Vefsn hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Helgeland regionråd sammen med Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Rødøy og Træna.

Vefsn kommune tilsvarer de tre soknene Dolstad, Drevja og Elsfjord i Indre Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

I siste del av 1800-tallet hørte Vefsn til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Vefsn ble opprettet som kommune da det kommunale selvstyret ble innført i 1837. Da omfattet kommunen hele indre del av Sør-Helgeland, fra Elsfjorden i nord, til fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør. Fra Vefsn ble Hattfjelldal skilt ut i 1862, Mosjøen (bykommune) i 1874, Drevja og Grane begge i 1927. Så fulgte en liten byutvidelse for Mosjøen i 1939, og Vefsn utgjorde etter dette 1198 kvadratkilometer og hadde 3074 innbyggere.

I 1962 ble de tidligere kommunene Drevja, Elsfjord og Mosjøen slått sammen med Vefsn til én kommune. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1995 da Alstahaugs fastlandsdel ble overført til Vefsn.

i Mosjøen er et friluftsmuseum med blant annet gamle bygninger og gjenstander fra distriktet. Sjøgata i Mosjøen har bevart trebebyggelse fra 1800-tallet.

Vefsna er Nordlands beste sjøørretelv, og av de beste i landet. Man kan også fange laks der. Fusta har også mye sjøørret. Begge disse elvene, samt alle andre vassdrag i tilslutning til Vefsna ble i 2012 rotenonbehandlet, og ble friskmeldt i 2018. Allerede i 2019 var elva blant de beste fiskeelvene i Nordland, med en totalfangst på nesten ti tonn fisk – hvorav nesten ni tonn var laks.

Mosjøen har flere hoteller og gjestgiverier, og langs E6 er det en rekke overnattingsmuligheter.

Drevjamoen ekserserplass (nedlagt) var under andre verdenskrig fangeleir for russiske krigsfanger, og det er her reist et minnesmerke over de omkomne.

Kommunevåpenet (godkjent 1974) har en sølv hane mot en svart bakgrunn; hanen symboliserer årvåkenhet og kamplyst. Hanen var fra 1960 opprinnelig Mosjøens byvåpen, men ble overtatt av storkommunen Vefsn etter kommunesammenslåingen.

Navnet kommer av elvenavnet Vefsna, norrønt Vefsn, usikker opprinnelse, men kan være avledet av norrønt vefja, ‘vikle omkring, fare frem og tilbake’.

• Nordland
• Helgeland
• Mosjøen
• Mosjøen lufthavn Kjærstad

• Vefsn kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Vefsn

• Holand, Gunnar: Drevja : folk og folkeliv, gardar og grannelag, 1948
• Vefsn bygdebok, utgitt av Vefsn Bygdeboknemnd, 1970–, elleve bind.