Fra gammelt av var jordbruk og skogbruk de viktigste næringsveiene i Vefsn. Det ble også drevet fiske, blant annet i Lofoten, men dette er det nå slutt på. Selv om primærnæringene bare omfatter snaut tre prosent av arbeidsplassene i kommunen (2020), har bare tre kommuner i Nordland et større jordbruksareal. Jordbruket har hovedvekt på storfe- og sauehold, samt at det holdes en del høns. Det dyrkes i beskjeden grad korn, poteter og grønnsaker på friland. I 2019 ble det avvirket rundt 43 500 kubikkmeter tømmer, vel 20 prosent av fylkets totale avvirkning.
Allerede i 1865 bygde engelskmenn et sagbruk på Halsøya ved Mosjøen, men det er hovedsakelig etter 1945 at Vefsn har utviklet seg til en industrikommune. Nesten all industri, som omfatter 15 prosent av kommunens arbeidsplasser, 29 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2020), finnes i Mosjøen. Hjørnesteinsbedriften er Alcoa Mosjøen (tidligere Elkem Aluminium Mosjøen og Mosjøen Aluminiumsverk, i drift fra 1958) med 49 prosent av kommunens industrisysselsetting (2019).
Andre viktige bransjer er verkstedindustri, gummi-, plast- og mineralsk industri og trelast- og trevareindustri med henholdsvis 24, 13 og 4 prosent av de sysselsatte i industrien.
Det er utvinning av dolomitt i Vefsn, ved Seljeli i Elsfjord.
I Mosjøen utkommer dagsavisen Helgelendingen (tidligere Helgeland Arbeiderblad).
Vefsn er en mellomstor kraftkommune. Det er ti kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 78 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Grytåga kraftverk (i drift fra 1963).
Vefsn har atskillig innpendling. I 2020 omfattet dette cirka 15 prosent av alle med arbeid i kommunen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.