Dyrøy

Faktaboks

landareal:
277 km²
innbyggertall:
1 083 (1. januar 2020)
administrasjonssenter:
Brøstadbotn
fylke:
Troms og Finnmark (fra 01.01.2020, tidligere Troms)
innbyggernavn:
dyrøyværing
målform:
bokmål
kommunenummer:
5420 (fra 01.01.2020, tidligere 1926)
høyeste fjell:
Løksetinden, Leakšogáisá (1240 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.
Dyrøya fotografert fra Andørja.

Dyrøy. Fakstinden, 1227 moh., fotografert fra Kastnes. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Dyrøy, kommune i Troms og Finnmark fylke, øst for Tranøyfjorden/Solbergfjorden som skiller Senja fra fastlandet og danner skipsleia mellom Harstad og Tromsø. Kommunen består av Dyrøya (52,8 km2), som kommunen har navn etter, og fastlandet på østsiden av Dyrøysundet, mellom Mjøsundet i sør og Lavik i nord, samt dal- og fjelltraktene innenfor. Lengst i øst omfatter kommunen områdene omkring Skøvatnet (180 moh.) som har avløp ved Skøelva nordover til Reisafjorden i Sørreisa.

Dyrøy ble egen kommune i 1886 ved utskillelse fra Tranøy. Da utgjorde Dyrøy 253 km2 og hadde rundt 1490 innbyggere. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964 da Tranøys fastlandsdel med 382 innbyggere ble overført til Dyrøy.

På fastlandet grenser Dyrøy til Sørreisa i nordvest og Salangen i sør og sørøst. For øvrig går kommunens grenser i sjøen: mot Ibestad i Vågsfjorden/Mjøsundet i sørvest, mot Senja i Tranøyfjorden/Solbergfjorden i vest og nordvest.

Natur

Berggrunnen hører i hele kommunen til den kaledonske fjellkjeden og består i dominerende grad av glimmerskifer og glimmergneis. Det er ellers noen mindre områder med amfibolitt, blant annet sørvest for Skøvatnet, og marmor i en stripe noe innenfor kysten og parallelt med denne mellom Brøstadbotn og Lavik. Kommunen er berglendt med en smal strandflate langs kysten.

På fastlandet fører Bjørkebakkdalen sørover fra kommunesenteret Brøstadbotn. Både her og i sidedalen østover mot Skøvatnet, Langbakkdalen, er det frodig bjørkeskog opp til 400–500 moh. Kommunen har flere topper over 1000 moh., og høyest er Løksetinden (Leakšogáisá; 1240 moh.) på grensen mot Salangen i sør. På nordøstsiden av Snøfjellet (Lovkosčohkka; 1119 moh.), nær grensen til Salangen sør for Skøvatnet, ligger to småbreer, kommunens eneste breer.

Bosetning

På fastlandet er det relativt tett bosetning på strandflaten på begge sider av Dyrøysundet, særlig på fastlandssiden med kommunesenteret Brøstadbotn, likeledes langs Solbergfjorden fra Espenes nordover til grensen mot Sørreisa og i Kastnes-området, på fastlandet lengst sør i Dyrøysundet. Også langs Fv.84 i Langbakkdalen og Bjørkebakkdalen øst i kommunen er det relativt tett bosetning. Dyrøya har omlag 13 prosent av kommunens befolkning (2020).

Folketallet i Dyrøy viste jevn vekst fra første halvdel av 1800-tallet frem til krigen, men har senere stort sett vært preget av tilbakegang. Folketallet 2020 lå for eksempel 49 prosent lavere enn i 1950 (etter dagens grenser). I tiårsperioden 2010-20 gikk folketallet i kommunen ned med gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig mot en vekst på 0,6 prosent årlig i Troms og Finnmark fylke i samme periode.

Dyrøy, Gratangen og Nesseby er de eneste kommunene i Troms og Finnmark fylke uten tettsteder (2019).

Næringsliv

Næringslivet var tidligere dominert av jordbruk og fiske, ofte i kombinasjon, men primærnæringene, særlig fiske, har etter andelen av sysselsettingen gått sterkt tilbake i flere tiår. I 1950 var andelen sysselsatt i primærnæringene 68 prosent, mens andelen var på bare vel snaut fire prosent i 2019.

Jordbruket domineres av husdyrhold, vesentlig storfe- og sauehold, og jordbruksarealet brukes til eng og beite. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er noe høyere i Dyrøy enn i fylket som helhet. Fiskeflåten består hovedsakelig av mindre fartøyer, og fiskeflåten hjemmehørende i kommunen ilandfører sine fangster utenfor kommunen.

Industrien utgjør 19 prosent av kommunen arbeidsplasser, 27 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2019). Den viktigste industribransje etter sysselsetting er elektroteknisk industri som 2019 hadde 78 prosent av industriens sysselsetting (elektrobedriften Demas AS). Samme år hadde 18 prosent i næringsmiddelindustrien (cateringbedriften Dyrøymat AS). Begge de to største industribedriftene ligger i Brøstadbotn. Her er også hotell.

Av de bosatte yrkestakerne i Dyrøy har 40 prosent arbeid utenfor kommunen (2019), i alt 14 prosent i de tre nabokommunene Ibestad, Salangen og Sørreisa, ti prosent i den nye Senja kommune, fire prosent i Tromsø, tre prosent i Bardu og Målselv og to prosent i Harstad-området.

Samferdsel

Dyrøy (Brøstadbotn) har hurtigbåtforbindelse med Harstad og Tromsø.

Fv.84 forbinder Dyrøy kommune (Elvevoll) med E6 både nordover til Andselv i Målselv via Sørreisa og sørover via Sjøvegan i Salangen til Fossbakken i Lavangen. Fra kommunesenteret Brøstadbotn fører Fv.852 fire km til Elvevoll.

Fra Brøstadbotn leder Fv.211 og Fv.212 sørover på begge sider av Dyrøysundet til henholdsvis Sørfjorden på fastlandet og Dyrøyhamn på Dyrøya. Øya ble landfast ved åpningen av Dyrøybrua i 1994. Fv.211 fører også nordover langs Solbergfjoren til Skøelva i Sørreisa.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Dyrøy hører til Troms politidistrikt, Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med Bardu, Målselv, Salangen, Senja og Sørreisa.

Dyrøy er del av Indre Troms næringsregion sammen med Bardu, Gratangen, Lavangen og Salangen.

Dyrøy kommune tilsvarer soknet Dyrøy i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Dyrøy til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Dyrøy

For statistiske formål er Dyrøy kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen åtte grunnkretser: Moen, Brøstad, Bjørkebakk, Hundstrand, Kastnes, Dyrøyhamn, Merkesnes og Espejord.

Historikk og kultur

Friluftsmuseet Dyrøy bygdemuseum på Bjørkebakken har gårdstun og minner fra fiskerbondens liv. Dyrøy kirke, langkirke i tre, bygd 1880, ligger på Dyrøya. Brøstad kirke, en langkirke i tre fra 1937, ligger i søndre del av tettbebyggelsen i Brøstadbotn. Her ligger også Arvid Hanssen-senteret/Nordavindshagen, dokumentasjonssenter for forfatteren Arvid Hanssen (1932-1998).

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en stående sølv rev mot en blå bakgrunn og viser til landets første sølvrev som ble registrert i kommunen i 1933.

Navnet kommer antagelig av norrønt dýr, her i betydningen ‘reinsdyr’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg