Faktaboks

Etymologi

trolig av norrønt dýr, her i betydningen ‘reinsdyr’.

Administrasjonssenter
Brøstadbotn
Fylke
Troms
Innbyggertall
1 068 (2022)
Landareal
277 km²
Høyeste fjell
Løksetinden, Leakšogáisá (1240 moh.)
Innbyggernavn
dyrøyværing
Målform
bokmål
Kommunenummer
5528 (tidligere 5420 og 1926)

Kommunevåpen

Dyrøya fotografert fra Andørja.

Dyrøy er en kommune i Troms fylke, øst for Tranøyfjorden/Solbergfjorden som skiller Senja fra fastlandet og danner skipsleia mellom Harstad og Tromsø. Kommunen består av Dyrøya (52,8 kvadratkilometer) og fastlandet på østsiden av Dyrøysundet, mellom Mjøsundet i sør og Lavik i nord, samt dalene og fjelltraktene innenfor. Lengst i øst omfatter kommunen områdene omkring Skøvatnet som har avløp ved Skøelva nordover til Reisafjorden i Sørreisa.

På fastlandet grenser Dyrøy til Sørreisa i nordvest og Salangen i sør og sørøst. For øvrig går kommunens grenser i sjøen: mot Ibestad i Vågsfjorden/Mjøsundet i sørvest, mot Senja i Tranøyfjorden/Solbergfjorden i vest og nordvest.

Brøstadbotn er administrasjonssenter i Dyrøy kommune.

Natur og geologi

Dyrøy

Fakstinden (1227 meter over havet) fotografert fra Kastnes.

Av /KF-arkiv ※.

fastlandet fører Bjørkebakkdalen sørover fra kommunesenteret Brøstadbotn. Både her og i sidedalen østover mot Skøvatnet, Langbakkdalen, er det frodig bjørkeskog opp til 400–500 meters høyde. Kommunen har flere topper som rager mer enn 1000 meter over havet, og høyest er Løksetinden (Leakšogáisá) på 1240 meter over havet, på grensen mot Salangen i sør. På nordøstsiden av Snøfjellet (Lovkosčohkka; 1119 meter over havet.), nær grensen til Salangen sør for Skøvatnet, ligger kommunens to eneste breer.

Berggrunnen hører i hele kommunen til Den kaledonske fjellkjeden og består overveiende av glimmerskifer og glimmergneis. Det er ellers noen mindre områder med amfibolitt, blant annet sørvest for Skøvatnet, og marmor i en stripe noe innenfor kysten og parallelt med denne mellom Brøstadbotn og Lavik. Kommunen er berglendt med en smal strandflate langs kysten.

Mindre enn én prosent av kommunens landareal er vernet natur.

Klima

Kommunen ligger noe skjermet for det mest værharde kystklimaet, på innsiden av Senja, noe som gjør at det er en blanding av kystklima og innlandsklima i kommunen. Det er ingen egen meteorologisk målestasjon i Dyrøy kommune.

Befolkning og bosetning

Folketall Dyrøy
Folketallsutvikling i Dyrøy 1960-2023.
Folketall Dyrøy
Lisens: CC BY SA 3.0

Folketallet i Dyrøy viste jevn vekst fra første halvdel av 1800-tallet fram til andre verdenskrig, men har senere stort sett vært preget av tilbakegang. I tiårsperioden 2015–2024 gikk folketallet i kommunen ned med 7,0 prosent, mot en økning på 3,0 prosent i Troms fylke. I 2024 var 17 prosent av befolkninga under 20 år (22 prosent for heile landet) og 31 prosent 65 år og eldre (landsgjennomsnitt 19 prosent).

På fastlandet er det relativt tett bosetning på strandflaten på begge sider av Dyrøysundet, særlig på fastlandssiden med kommunesenteret Brøstadbotn, likeledes langs Solbergfjorden fra Espenes nordover til grensen mot Sørreisa og i Kastnes-området, på fastlandet lengst sør i Dyrøysundet. Også langs fylkesveg 84 i Langbakkdalen og Bjørkebakkdalen øst i kommunen er det relativt tett bosetning. Dyrøya har om lag 13 prosent av kommunens befolkning (2020).

Dyrøy er i tillegg til Gratangen den eneste kommunen i Troms fylke uten tettsteder.

Næringsliv

Arbeidsplasser i Dyrøy (2023)
Av /SSB.
Lisens: CC BY 2.0

Næringslivet var tidligere dominert av jordbruk og fiske, ofte i kombinasjon, men primærnæringene, særlig fiske, har etter andelen av sysselsettingen gått sterkt tilbake i flere tiår. I 1950 var andelen sysselsatt i primærnæringene 68 prosent, mens andelen var på fire prosent i 2019.

Jordbruket domineres av husdyrhold, vesentlig storfe- og sauehold, og jordbruksarealet brukes til eng og beite. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er noe høyere i Dyrøy enn i fylket som helhet. Fiskeflåten består hovedsakelig av mindre fartøyer, og fiskeflåten hjemmehørende i kommunen ilandfører sine fangster utenfor kommunen.

Industrien utgjør 19 prosent av kommunens arbeidsplasser, 27 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2019). Den viktigste industribransjen er elektroteknisk industri, som i 2019 hadde 78 prosent av industriens sysselsatte (elektrobedriften Demas AS). Samme år var 18 prosent sysselsatt i næringsmiddelindustrien (cateringbedriften Dyrøymat AS). Begge de to største industribedriftene ligger i Brøstadbotn. Her er også hotell.

40 prosent av arbeidsstyrken har arbeid utenfor kommunen (2019), i alt 14 prosent i de tre nabokommunene Ibestad, Salangen og Sørreisa, ti prosent i Senja kommune, fire prosent i Tromsø, tre prosent i Bardu og Målselv og to prosent i Harstad-området.

Reiseliv og turisme

Friluftsliv og natur er hovedårsaken til at turistene trekker til Dyrøy. Her finnes ulike aktivitetstilbud, enten man ønsker å padle kajakk, delta på hundesledetur eller vandre til Finnlandsnes kystfort. Det er flere mindre overnattingssteder i kommunen.

Samferdsel

Dyrøy (Brøstadbotn) har hurtigbåtforbindelse med Harstad og Tromsø.

Fylkesveg 84 forbinder Dyrøy kommune (Elvevoll) med E6 både nordover til Andselv i Målselv via Sørreisa og sørover via Sjøvegan i Salangen til Fossbakken i Lavangen. Fra kommunesenteret Brøstadbotn fører fylkesveg 852 fire kilometer til Elvevoll.

Fra Brøstadbotn leder fylkesveg 211 og fylkesveg 212 sørover på begge sider av Dyrøysundet til henholdsvis Sørfjorden på fastlandet og Dyrøyhamn på Dyrøya. Øya ble landfast ved åpningen av Dyrøybrua i 1994. Fylkesveg 211 fører også nordover langs Solbergfjorden til Skøelva i Sørreisa.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kart: Dyrøy kommune i Troms

Dyrøy kommune i Troms fylke.

Kart: Dyrøy kommune i Troms
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Dyrøy hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med Bardu, Målselv, Salangen, Senja og Sørreisa.

Dyrøy er del av Indre Troms næringsregion sammen med Bardu, Gratangen, Lavangen og Salangen.

Dyrøy kommune tilsvarer soknet Dyrøy i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Dyrøy til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Dyrøy

For statistiske formål er Dyrøy kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen åtte grunnkretser: Moen, Brøstad, Bjørkebakk, Hundstrand, Kastnes, Dyrøyhamn, Merkesnes og Espejord.

Historikk og kultur

Kronologi - Dyrøy

1880

Dyrøy kirke innvies

1886

Dyrøy kommune etableres

1932

Poet og prosaforfatter Arvid Hanssen (1932 - 1998) blir født

1937

Brøstad kirke innvies

1991

Brøstadbotn idrettslag ble norgesmester i volleyball

1993

Brøstadbotn idrettslag ble norgesmester i volleyball

2001

Brøstadbotn idrettslag ble norgesmester i volleyball

Dyrøy ble egen kommune i 1886 ved utskillelse fra Tranøy. Da utgjorde Dyrøy 253 kvadratkilometer og hadde rundt 1490 innbyggere. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964 da Tranøys fastlandsdel med 382 innbyggere ble overført til Dyrøy.

Friluftsmuseet Dyrøy bygdemuseum på Bjørkebakken har gårdstun og minner fra fiskerbondens liv.

Ved Brøstad kirke ligger Arvid Hanssen-senteret/Nordavindshagen, dokumentasjonssenter for forfatteren Arvid Hanssen (1932–1998).

Kirker

Dyrøy kirke er en langkirke i tre som sto ferdig i 1880. Kirken ligger på Dyrøya. Arkitekt var Håkon Adelstein Mosling, og kirken har 450 plasser.

Brøstad kirke er en langkirke i tre fra 1937. Den ligger i søndre del av tettbebyggelsen i kommunesenteret Brøstadbotn. Arkitekter var Bersvend Thoresen Elvevold og Martin Jakobsen, mens arkitekt Ottar Holtermann var ansvarlig for ombyggingen i 1987. Kirken har 150 sitteplasser.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en stående sølv rev mot en blå bakgrunn og viser til landets første sølvrev som ble registrert i kommunen i 1933.

Kart

Kart over Dyrøy kommune
Kart over Dyrøy kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Eriksen, Hans Kristian (1977): Bygdebok for Dyrøy, Sørreisa og Tranøy
  • Knutsen, Oddbjørn (1990): Gårds- og slektshistorie for Dyrøy, tre bind

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg