Stange, kommune i Hedmark fylke, ved Mjøsa mellom Hamar (Åkersvika) i nord og Eidsvoll (Morskogen) og Nord-Odal i sør, Løten i nordøst og Våler i Solør og Åsnes i øst. Kommunen ble dannet i 1964 ved sammenslåing av tidligere Stange og Romedal kommuner.

Den nordvestlige delen tilhører geologisk Oslofeltet, med løse, kalkholdige kambrosilurbergarter, og er en del av flatbygdene på Hedmarken. Jordsmonnet her er næringsrikt og lett dyrkbart fordi de kalkrike bergartene forvitrer lett og er grunnlaget både for bunnmorenen og andre istidsavsetninger. Terrenget heller svakt nedover mot Mjøsa. Sør for bukta inn mot Tangen stiger landet raskt til 400–500 moh., høyeste punkt er Søndre Fjellsjøhøgda 642 moh. nær grensa til Nord-Odal i sørøst. De østlige delene av kommunen drenerer mot Glomma. Ett sted går vannskillet bare 3 km fra Mjøsa. Det aller meste av bosetningen finnes i de kalkrike områdene i nord.

Folketallet har vært jevnt stigende på 1900-tallet med unntak av 1980- og 1990-årene. Stange er blant kommunene med sterkest vekst i senere år. I perioden fra 2007 til 2016 økte folkemengden med 7,9 prosent, mot 3,5 prosent i Hedmark fylke. Folketilveksten i senere år skyldes i sin helhet innflytting. Det foregår en konsentrasjon av bosetningen til Hamars forstadsområder i Bekkelaget/Sandvika og til administrasjonssenteret Stange om lag 12 km sør for Hamar.

Data: Kartverket.. Gjengitt med tillatelse

Den store rikdommen av oldtidsfunn forteller om en meget gammel jordbruksbosetning, og fremdeles er jordbruket en viktig næringsvei, både direkte og som grunnlag for næringsmiddelindustri, omsetning og tjenesteyting. Stange er blant de aller største jordbrukskommunene i landet. Av jordbruksarealet benyttes nesten tre fjerdedeler til korn. Det finnes også andre mer intensive driftsformer, særlig merkes potet- og grønnsaksdyrking; Stange har halvparten av fylkets areal av grønnsaker på friland. Stange har også et betydelig husdyrhold, både storfe, svin og fjørfe. Det meste av industrien er småindustri i Stange tettsted og i Hamars forsteder. Deler av den har tilknytning til jordbruket, med mølle, silo og grønnsakpakkeri. Allsidig industriell virksomhet for øvrig finnes i nærheten av de fleste tettstedene, blant annet bakeri og jernstøperi.

Tilveksten i skogen er god, i 2016 var avvirkningen på 168 000 m3, vesentlig gran som går til skurtømmer. Begge de tidligere kommunene har store bygdeallmenninger.

Stange hadde i 2016 en netto utpendling på 2732 personer (størst blant kommunene i Hedmark), de fleste til Hamar, en del også til Romerike og Oslo-området. Av de som har sitt arbeidssted i kommunen, arbeider 5 prosent i landbruket og 10 prosent i industrien (2016).

Dovrebanen og E6 går gjennom hovedbygda. Jernbanen mellom Hamar og Elverum har en kort strekning lengst nord i Stange ved Ilseng, og det går riksveier til Elverum (Rv. 3) og Kongsvinger (Fv. 24). Stange har også et et tett nett av lokale veier.

Stange har to videregående skoler; Stange videregående i Stangebyen og Jønsberg i Romedal. Sykehuset Innlandet har psykiatrisk avdeling og rehabiliteringsavdeling på Sanderud, som er et tidligere fylkeskommunalt psykiatrisk sykehus.

Stange hører til Innlandet politidistrikt, Hedmarken tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hamarregionen sammen med Hamar, Løten og Ringsaker.

Stange kommune tilsvarer de fem sokna Ottestad, Romedal, Stange, Tangen og Vallset i Hamar bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Stange til Hedemarken fogderi i Hedemarkens amt.

For statistiske formål er Stange kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 70 grunnkretser:

  • Tangen: Mostue, Hestnes, Espa, Skaberud, Hov, Kongsparten, Refsahl, Mosebekken, Steinsrud, Vik
  • Stange: Såstad, Stange kirke, Skjerden, Næsten, Remmen, Parken, Kolstad, Sentrum, Stange øst, Volla, Navneberget, Røne
  • Ottestad: Ottestad, Hegsvold, Nordstad, Mjøslia, Sandvika, Gyrud, Nordal, Tajet, Steen, Nordlys, Kjonerud, Åkershagan, Sanderud, Vevla, Flatby, Petlund, Gaustad, Sakslund
  • Romedal: Sørbygda, Starhellinga, Dal, Arneberg, Sande, Hornemoen, Skaun, Brynsfilialen, Skjerve, Fredsvold, Formo, Finstad, Gjermundstuen, Dammen, Bjørnsveen, Maurdalen, Slåttmyra
  • Vallset/Åsbygda: Storhov, Hågenrud, Standerholen, Egerom, Bottenfjellet, Furuset, Åsen, Gata, Foss, Amundrud, Haraset, Skogen, Sjøsveen

Mest karakteristisk for Stange er jordbrukslandskapet ved Mjøsa med mange av Hedmarkens største gårder, blant andre Ringnes, Atlungstad og Staur. Det er stor gjennomgangstrafikk av turister, men få turistanlegg i kommunen. Stange kirke er en steinkirke, trolig bygd omkring 1250 i romansk og gotisk stil, kjent fra Harriet Backers bilder Barnedåp i Stange kirke og Altergang i Stange kirke. Prekestol og altertavle er utført av Johan Reinholdt. Det er trolig Stange kirke som er nevnt i Håkon Håkonssons saga da ribbungene gjorde innfall i bygda i 1225. Stange kirke var valgkirke i 1814, og her ble første runde av valgene til riksforsamlingen gjennomført. På Tangen ligger Suttungteatret, som ble stiftet av Ingeborg Refling Hagen. Ved Ottestad ligger Migrasjonsmuseet. Norsk Motorhistorisk Museum er et privat museum på Lindstad vestre. Stangehallen har riksanlegg for friidrett.

Stanges kommunevåpen.

av Stange kommune. Falt i det fri (Public domain)

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en sølvfarget ard mot en grønn bakgrunn; symboliserer jordbruk.

  • Berg, Jan Arne: Landhandelen, handelslaget : posten, telefonen og banken : Romedal og Ilseng, Vallset, Åsvang og Åsbygda : fra gammelt av og fram til i dag, 2007, Finn boken
  • Løland, Jacob Sverre: Romedalboka : garder og slekter. Vallset sogn. Bind IV, 1985. Les boka.
  • Løland, Jacob Sverre: Romedalboka : garder og slekter. Vallset sogn. Bind V første halvbind, 1992. Les boka.
  • Løland, Jacob Sverre: Romedalboka : garder og slekter. Vallset sogn. Bind V andre halvbind, 1993. Les boka.
  • Morthoff, Bjarne: Romedalboka : garder og slekter. Bind I, 1967. Les boka.
  • Morthoff, Bjarne: Romedalboka : garder og slekter. Bind II, 1970. Les boka.
  • Morthoff, Bjarne og Jacob Sverre Løland: Romedalboka : garder og slekter. Bind III, 1979. Les boka.
  • Moshaug, Terje og Solveig Rønningsbakken, red.: Billedgløtt frå Romedal og Stange, 1994. Les boka.
  • Ringnæs, Christen N.: Kulturhistorie fra Stange : for tiden omkring 1750 og opover, 1909, Les boka
  • Veflingstad, Martin: Stange bygdebok: gårds- og slektshistorien. Bind I, 1951. Les boka
  • Veflingstad, Martin: Stange bygdebok: gårds- og slektshistorien. Bind II, 1952. Les boka
  • Ødegård, Svein-Erik m.fl.: Stangeboka, b. 1-3, 1999-2016, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.