Vega

Den søndre halvdel av øya Vega, samt Ylvingen, Søla og småøyene sør og vest for Vega, består av dypbergarter av kaledonsk opprinnelse, mest granitt. Området lenger nord på Vega og småøyene i nord består av omdannete sedimentære bergarter fra den kaledonske fjellkjeden (kaledonske orogenese) som glimmerskifer/glimmergneis og kalkstein/marmor.

Områdene sør og vest på selve Vega samt øya Søla, det vil si det meste av områdene med dypbergarter som granitt, domineres av fjellpartier. Disse når lengst sørvest på Vega 799 moh. (Trollvasstinden). Resten av kommunen hører til strandflaten, som utgjør et lavtliggende og relativt flatt område nord på øya Vega og dessuten det betydelige øyriket rundt denne.

Vega har lite skog, men en del er tilplantet.

Mindre enn 15 av øyene er bebodde, og bosetningen er stort sett spredt med bare ett tettsted, kommunesenteret Gladstad (313 innbyggere 2015). Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 26 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet.

Vega har hatt en stort sett sammenhengende nedgang i folketallet i over hundre år, og i 2015 utgjorde befolkningen (med dagens grenser) bare 42 prosent av nivået i 1900. Tilbakegangen har blant annet medført en avfolkning av de fleste fiskeværene på småøyene. I tiårsperioden 2005–15 gikk folkemengden i Vega tilbake med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig mot en tilbakegang på gjennomsnittlig 0,1 prosent i Helgeland og en vekst på gjennomsnittlig 0,2 prosent i fylket som helhet.

Fra gammelt av var fiske den dominerende næringsgren. I tillegg var egg- og dunsanking fra ærfugl en viktig binæring. Fremdeles er Vega en typisk primærnæringskommune der 26 prosent av kommunens arbeidsplasser er i jordbruk og fiske mot 5 prosent i fylket som helhet. I jordbruket er produksjon av melk og kjøtt viktigst, hovedsakelig basert på storfehold, men med litt svine- og sauehold. De fleste fiskebåtene er små, og det drives for det meste vanlig kystfiske etter torsk, hyse og sei, men en del deltar også i lofotfisket. Det meste av fangsten ilandføres utenfor kommunen. Det drives også en del havbruk i kommunen.

Industrien i Vega er svært beskjeden og omfatter bare 3 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2014), 6 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Praktisk talt hele industrien er næringsmiddelindustri (fisketilvirkning, blant annet fersk og bearbeidet fisk fra Vega Delikatesser på Igeløy).

En langt større andel av arbeidsplassene har næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet (11 prosent 2014). Dette avspeiler turisttrafikkens store – og økende – betydning for kommunen, noe som ikke minst skyldes verdensarvstatusen for Vegaøyene. Kommunen har besøk av mer enn 30 000 turister hver sommer.

Vega har ingen kraftverk. Kraftbehovet dekkes av Helgeland Kraftlag ved sjøkabel fra fastlandet.

Av kommunens bosatte yrkestakere 2014 hadde 23 prosent arbeid utenfor kommunen, herav 8 prosent i Brønnøy, 2 prosent i Alstahaug og 2 prosent i de andre Helgelandskommunene til sammen.

Det er broforbindelse mellom Vega, Grimsøya og Igerøya (Fv. 839). Fra Igerøya går det ferge til Tjøtta og via Ylvingen til Horn på på fastlandet (Fv. 17, «Kystriksveien i Nordland». Hurtigbåtrute fra Vega til Brønnøysund og Sandnessjøen. Lokalbåtrute trafikkerer de mindre øyene. På Geiterøya i vest ligger Bremstein fyr.

Vega hører til Nordland politidistrikt, Brønnøy tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Helgeland regionråd sammen med Bindal, Brønnøy, Sømna og Vevelstad.

Vega kommune tilsvarer soknet Vega i Sør-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vega til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

På Vega finnes en rekke gravhauger både fra jernalder og steinalder, og bosettingen er meget gammel. I et flyvesandområde ved Moen, midt på Vega, er det funnet en ca. 11 000 år gammel steinalderboplass. Den ligger ca. 80 moh. og er muligens det eldste spor etter mennesker i Nord-Norge. Også ved Ljøsåsen er det funnet steinalderboplasser, og på en gravhaug ved Nord-Kjul står det en bautastein, «Spåa», gjenreist i 1971. Rørøy og Veigsteinen er gamle handelssteder. Vega kirke på Gladstad er en langkirke i tre fra 1864. På Gladstad ligger også Vega Bygdemuseum, avdeling av Helgeland Museum.

Vega ble 2004 oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har et gull øsekar mot en rød bakgrunn; motivet gjenspeiler båt og sjø.

Navnet kommer av norrønt Veiga, av veig, ‘sterk drikk‘, men opprinnelig i den allmenne betydningen ’væske’. Det kan ha sammenheng med at det sentralt og nord på øya Vega er en del myrstrekninger.

• Vega kommunes nettsider