Vega

Sør og vest på Vega øy, samt øya Søla, domineres av fjellpartier. Her finner man også kommunens høyeste punkt, med Trollvasstinden hvor toppen er drøyt 800 meter over havet.

Resten av kommunen hører til strandflaten, som utgjør et lavtliggende og relativt flatt område nord på øya Vega og i det øvrige øyriket.

Vega har lite naturlig skog, men en del er tilplantet.

Søndre halvdel av øya Vega, samt Ylvingen, Søla og småøyene sør og vest for Vega, består av dypbergarter av kaledonsk opprinnelse, mest granitt. Området lenger nord på Vega og småøyene i nord består av omdannede sedimentære bergarter fra den kaledonske fjellkjeden (kaledonske orogenese), som glimmerskifer/glimmergneis og kalkstein/marmor.

Vega kommune har kystklima. Høyeste registrerte temperatur ble notert 27. juli 2019, med 31,7 °C. Laveste temperatur siste årene ble målt i 1999, da temperaturen var nede i –18,4 °C.

Årsnedbøren i perioden 2011–2020 har i gjennomsnitt ligget på 1280,5 millimeter.

Mindre enn 15 av øyene er bebodde, og bare tre øyer har helårs bosetning. I kommunesenteret Gladstad bor i overkant av 300 av kommunens 1200 innbyggere. Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 26 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet.

Vega har hatt en jevn nedgang i folketallet i mer enn hundre år. I 2020 utgjorde befolkningen (med dagens grenser) bare 41 prosent av nivået i 1900. Tilbakegangen har blant annet medført en avfolkning av de fleste fiskeværene på småøyene. I tiårsperioden 2011–2020 gikk folkemengden i Vega tilbake med gjennomsnittlig 0,55 prosent årlig mot en tilbakegang på gjennomsnittlig 0,1 prosent i Helgeland og en vekst på gjennomsnittlig 0,2 prosent i fylket som helhet.

Fra gammelt av var fiske den dominerende næringsgren. I tillegg var egg- og dunsanking fra ærfugl en viktig binæring. Fremdeles er Vega en typisk primærnæringskommune der 26 prosent av kommunens arbeidsplasser er i jordbruk og fiske mot fem prosent i fylket som helhet. I jordbruket er produksjon av melk og kjøtt viktigst, hovedsakelig basert på storfehold, men med litt svine- og sauehold. De fleste fiskebåtene er små, og det drives for det meste vanlig kystfiske etter torsk, hyse og sei, men en del deltar også i lofotfisket. Det meste av fangsten ilandføres utenfor kommunen. Det drives også en del havbruk i kommunen.

Industrien i Vega er svært beskjeden og omfatter bare tre prosent av arbeidsplassene i kommunen (2019), seks prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Praktisk talt hele industrien er næringsmiddelindustri (fisketilvirkning, blant annet fersk og bearbeidet fisk fra Vega Delikatesser på Igeløy).

En langt større andel av arbeidsplassene har næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet (10,5 prosent 2019). Dette avspeiler turisttrafikkens store – og økende – betydning for kommunen, noe som ikke minst skyldes verdensarvstatusen for Vegaøyene. Kommunen har besøk av mer enn 30 000 turister hver sommer. At øyene har verdensarvstatus trekker til seg reisende fra hele verden, og mange av dem kommer også for å oppleve Vegatrappa – en trapp i tre med cirka 1450 trinn, som tar deg opp til en spektakulær utsikt over verdensarvområdet Vega.

Vega har ingen kraftverk. Kraftbehovet dekkes av Helgeland Kraft ved sjøkabel fra fastlandet.

Av kommunens bosatte yrkestakere i 2019 hadde 26 prosent arbeid utenfor kommunen.

Vega kommune er fordelt på øyer, og derfor kun tilgjengelig via sjøveien. Det går ferje fra Igerøya (som har broforbindelse med Vega) til Tjøtta, samt via Ylvingen til Horn. I tillegg går det hurtigbåtrute fra Brønnøysund via Vega til Sandnessjøen. Mellom de mindre øyene er det lokalbåtruter som opprettholder forbindelsen.

På Geiterøya, 28 kilometer vest for øya Vega, ligger Bremstein fyr. Fyret er 27 meter høyt, og er utformet i støpejern. Fyret har siden 1999 vært fredet av Riksantikvaren.

Vega hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Helgeland regionråd sammen med Bindal, Brønnøy, Sømna og Vevelstad.

Vega kommune tilsvarer soknet Vega i Sør-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vega til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Vega kommune ble opprettet i 1837, ved innføring av det lokale selvstyret. Kommunegrensene var uendret helt fram til 1965, da Skogsholmen krets i nord, med sine 196 innbyggere, ble overført fra tidligere Tjøtta kommune. Seks år senere ble en liten del av denne kretsen, øygruppen Skålvær med 32 personer, overført fra Vega til Alstadhaug.

På Vega finnes en rekke gravhauger både fra jernalder og steinalder, og bosettingen er meget gammel. I et flyvesandområde ved Moen, midt på Vega, er det funnet en cirka 11 000 år gammel steinalderboplass. Den ligger om lag 80 meter over havet, og er muligens det eldste spor etter mennesker i Nord-Norge. Også ved Ljøsåsen er det funnet steinalderboplasser, og på en gravhaug ved Nord-Kjul står det en bautastein, «Spåa», gjenreist i 1971. Rørøy og Veigsteinen er gamle handelssteder. På Gladstad ligger også Vega Bygdemuseum, en avdeling av Helgeland Museum.

Kirkene i Vega består av Vega kirke (1864), som ligger i tettstedet Gladstad, samt Ylvingen kapell (1967), på Ylvingen.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har et gull øsekar mot en rød bakgrunn. Motivet er tegnet av Tore Engen fra Ylvingen, og gjenspeiler elementene båt og sjø.

Navnet kommer av norrønt Veiga, av veig, ‘sterk drikk‘, men opprinnelig i den allmenne betydningen ’væske’. Det kan ha sammenheng med at det sentralt og nord på øya Vega er en del myrstrekninger.

• Nordland
• Helgeland

• Vega kommune
• Visit Vega
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Vega

• Andersen, Ingvar: Vegas historie, 1985–87, 4 b.
• Næss, Inga E., red.: Vega gjennom 10 000 år, 1999
• Wika, Haakon O.: Vega bygdebok, 1961–77, 3 b.