Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Hemnes, kommune i Nordland fylke, på indre Helgeland. Hemnes ligger på sørsiden av Ranfjorden og strekker seg fra denne sørover til Røssvatn og østover til svenskegrensen.

Hemnes ble opprettet som kommune etterat formannskapslovene  1837 hadde åpnet for lokalt selvstyre. Fra Hemnes ble Korgen skilt ut som egen kommune 1918, og et mindre område overført til Nesna 1919. I 1929 ble så Elsfjord og Sør-Rana skilt ut som egne kommuner. Etter dette utgjorde Hemnes bare 1,7 km2 og hadde 1077 innbyggere. Frem til de store kommunerevisjonene på 1960-tallet var Hemnes landets tredje minste kommune etter areal og bestod stort sett bare av tettstedet Hemnesberget.

Ved kommunerevisjonen 1964 ble Hemnes slått sammen med Korgen, Sør-Ranas områder sør for Ranfjorden, samt Hattfjelldals område nord for Røssvatnet. Hemnes grenser etter dette mot Rana i nord, Sverige i øst, Hattfjelldal i sør, Vefsn i vest og Leirfjord i nordvest.

Berggrunnen i Hemnes er sterket preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Store områder i kommunen er dekket av glimmerskifer og glimmergneis, bergarter fra prekambrium og kambrosilur som ble sterkt omdannet under fjellkjedefoldingen. Nord for Røssvatnet, i sørlige del av kommunen, ligger Okstindan med Oksskolten, Nord-Norges høyeste fjell (1916 moh.); en vesentlig del av fjellmassivet er dekket av Okstindbreen.

Magmatiske bergarter, vesentlig granitt, har trengt gjennom de omdannete bergartene enkelte steder nord i kommunen, for eksempel i de sentrale delene av Hemneshalvøya og i et par mindre områder vest for Skarpsundet som fører inn til Ranfjordens sørgående armer Sørfjorden og Elsfjorden. Ellers har foldekjeden i Hemnes flere områder med kalkspat og marmor, for eksempel i nordøst, sør for Storakersvatnet i Rana, i vest i Røssågas dalføre med Bleikvassli og i sørøst mellom Røssvatnet og grensen til Sverige.

Røssågas dalføre mellom Tustervatnet, den nordvestlige armen av Røssvatn, og Sørfjorden går sør-nord. Dalen er åpen og vid og har god dyrkingsjord. Skoggrensen går ved 400–500 moh.; mer enn halvparten av kommunens areal ligger over dette nivå og bare 6 prosent lavere enn 150 moh. som i store trekk faller sammen med dyrkingsgrensen. Øverst i Bryggfjelldalen, en sidedal til Røssågas dalføre mot øst, ligger Grønndalgrotten, 2,1 km lang, og Ytterlihullet, en av Norges dypeste grotter, 180 m dyp.

Bosetningen er i stor grad konsentrert til nedre del av Røssågas dalføre med tettstedene Korgen og Bjerka, samt Hemneshalvøya med tettstedet Hemnesberget; dise to områdene hadde 2016 henholdsvis 41 og 34 prosent av kommunens folketall. For øvrig er det en viss konsentrasjon av bosetningen til Finneidfjord, området omkring eidet mellom Ranfjordens to armer, Finneidfjorden og Sørfjorden, og i området rundt det tidligere gruvesamfunnet i Bleikvasslia; disse to områdene hadde henholdsvis 10 og 9 prosent av kommunens folketall 2016. Det er svært sparsom bosetning i kommunens utkanter, spesielt i områdene i øst.

Kommunens tre tettsteder, administrasjonssenteret Korgen, Hemnesberget og Bjerka, hadde 2015 henholdsvis 869, 1241 og  469 innbyggere. Dette gir kommunen en tettsedsandel på i alt 57 prosent dette året mot 71 prosent i fylket som helhet.

Folketallet i Hemnes var økende frem til 1960 da kommunen hadde 5765 innbyggere (etter nåværende grenser), men har siden gått tilbake, særlig i 1960-årene, og folketallet lå 2016 22 prosent lavere enn i 1960. I tiårsperioden 2006-16 gikk folketallet i kommunen ned med gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig mot en vekst på 0,2 prosent årlig i fylket som helhet.

Primærnæringene i Hemnes omfattet 2014 8 prosent av kommunens arbeidsplasser mot 5 prosent i fylket som helhet. Jordbruket har særlig vekt på melkeproduksjon og sauehold; det holdes også noe svin. Kommunen har atskillig dyrkbar jord som ikke er utnyttet til jordbruksformål.

Industrien omfatter 15 prosent av kommunens arbeidsplasser, 27 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien domineres av næringsmiddel-, trelast-/trevare- og verkstedindustri med henholdsvis 42, 31 og 16 prosent av de sysselsatte i industrien (2013). Det er verksted- og trevareindustri flere steder i kommunen, blant annet i Korgen og ikke minst på Hemnesberget. Her er det rike båtbyggertradisjoner, og det produseres både fritidsbåter og større fartøyer; her er også en større trevarefabrikk (Trenor Vinduer AS). Næringsmiddelindustrien er i særlig grad knyttet til landbruket med blant annet et større slakteri i Bjerka (Nortura) og flere mindre bakerier. Ellers har kommunen noe møbelindustri som 2013 sysselsatte 8 prosent av de ansatte i industrien.

En viktig ressurs i kommunen er malmforekomstene i Bleikvasslia, kobberholdig svovelkis med særlig betydelig bly- og sinkinnhold. Bleikvassli Gruber ble drevet i perioden 1957-1998. Gruven hadde oppredningsverk og utskipning i Andfiskå ved Ranfjorden, Rana kommune.

Turisttrafikken i kommunen er økende. I en spesiell stilling står fjellturismen i Okstindan som har flere utgangspunkter i kommunen.

Hemnes den nest største kraftkommune i Nordland. I 2015 var det i alt  11 vannkraftverk med en samlet maskininstallasjon på 461 MW og en midlere årsproduksjon på 2851 GWh, henholdsvis 12,6 og 17,9 prosent av fylkets samlede vannkraft. De to største kraftverkene ligger i Røssåga: Øvre Røssåga og Nedre Røssåga med en samlet maskininstallasjon på 410 MW og en midlere årsproduksjon på 2592 GWh. Ellers merkes Bjerka kraftverk i Bjerkaelva med en maskininstallasjon på 20 MW og en midlere årsproduksjon på 137 GWh.

Av de bosatte yrkestakerne i Hemnes hadde 2014 37 prosent arbeid utenfor kommunen, 25 prosent i Rana, 3 prosent i Vefsn og  i alt 2 prosent i de øvrige kommunene på Helgeland.

E 6 fører fra Mosjøen via Korgfjelltunnelen (8,6 km lang) til Korgen; den gamle veien over Korgfjellet med passhøyde 550 moh. er åpen i sommerhalvåret. Fra Korgen tar Fv. 806 av sørover til Bleikvassli. E 6 fortsetter fra Korgen nordover til Bjerka, Finneidfjord og Mo i Rana. Fra E6 i Finneidfjord fører Fv. 808 vestover via fergesambandet Hemnesberget-Leirvika til Låvong på Fv. 17 ("Kystriksveien i Nordland", 32 km nordøst for Sandnessjøen.

Nordlandsbanen følger Ranfjorden og dens sørgående armer på hele strekningen gjennom Hemnes (Elsfjorden/Sørfjorden og Finneidfjorden). Det er radiosender på Veten (702 m) på Hemneshalvøya.

Statkraft har regionkontor og driftsentral for Nord-Norge i tilknytning til Nedre Røssåga kraftstasjon ved Korgen.

Hemnes hører til Nordland politidistrikt, Rana tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Indre Helgeland regionråd sammen med GraneHattfjelldalLurøyNesna og Rana.

Hemnes kommune tilsvarer de tre sokneneBleikvassli, Hemnes og Korgen i Indre Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hemnes til Nordre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

For statistiske formål er Hemnes kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 17 grunnkretser:

  • Hemnes: Sandnes/Leirvika, Lapphella/Skjæran, Odden/Myra, Juvika, Atterbrand/Sund/Høines, Finneid vest, Finneid øst
  • Korgen: Breivika/Bjerkadal, Valla/Lillebjerka, Bakklandet, Olderneset, Korgen, Leirskardalen, Brygfjelldalen, Bleikvasslia, Tustervatn, Røsvatn nord

Hemnes Bygdetun i Bjerka, avdeling av Helgeland Museum, har en rekke bygninger. blant annet en årestue fra 1830. På Jamtjord i Leirskardalen øst for Korgen står et eldhus fra 1620, et av Nord-Norges eldste trehus.

I Korgen lå under siste verdenskrig en fangeleir for jugoslaviske krigsfanger der over 400 omkom. Minnesmerke sør for Korgen kirke. Her ligger også Hemnes Krigshistoriske Museum.

Hemnes kirke i Hemnesberget, bygd 1872 (påbygd 1969), er tegnet av arkitekt Niels Stockfleth Darre Eckhoff. Korgen kirke er en korskirke i tre, bygd 1863.

I Hemnes kommer Avisa Hemnes ut en gang ukentlig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.