Hemnes

Faktaboks

Landareal
1 430 km²
Innbyggertall
4 428
Administrasjonssenter
Korgen
Fylke
Nordland
Innbyggernavn
hemnesværing
Målform
nøytral
Kommunenummer
1832
Høyeste fjell
Oksskolten (1915 moh.)

Kommunevåpen

Hemnes. Okstindan sett fra Korgenfjellet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Hemnes er en kommune på indre Helgeland, i Nordland fylke. Hemnes ligger på sørsiden av Ranfjorden og strekker seg fra denne sørover til Røssvatn og østover til svenskegrensen.

Hemnes ble opprettet som kommune etter at formannskapslovene av 1837 hadde åpnet for lokalt selvstyre. Kommunegrensene er justert noe etter dette, men dagens grenser har vært uendret siden 1964.

Kommunens administrasjonssenter er Korgen.

Natur og geologi

Hemnes kommune har variert natur. Elva Røssåga renner gjennom et dalføre i retning sør-nord fra Tustervatnet, den nordvestlige armen av Røssvatn, til Sørfjorden. Dalen er åpen og vid og har god dyrkingsjord. Skoggrensen går ved 400–500 meter over havet. Mer enn halvparten av kommunens areal ligger over dette nivået, og bare seks prosent av kommunen ligger lavere enn 150 meter over havet. Dette nivået faller hovedsakelig sammen med dyrkingsgrensen.

Øverst i Bryggfjelldalen, en sidedal til Røssågas dalføre mot øst, ligger den 2,1 kilometer lange Grønndalgrotten, og Ytterlihullet, en av Norges dypeste grotter, 180 meter dyp.

Berggrunnen i Hemnes er sterkt preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Store områder i kommunen er dekket av glimmerskifer og glimmergneis, samt bergarter fra prekambrium og kambrosilur som ble sterkt omdannet under fjellkjedefoldingen. Nord for Røssvatnet, i sørlige del av kommunen, ligger Okstindan med Oksskolten, Nord-Norges høyeste fjell med sine 1916 meter over havet. En vesentlig del av fjellmassivet er dekket av Okstindbreen.

Magmatiske bergarter, vesentlig granitt, har trengt gjennom de omdannede bergartene enkelte steder nord i kommunen, for eksempel i de sentrale delene av Hemneshalvøya og i et par mindre områder vest for Skarpsundet, ved innløpet til Ranfjordens sørgående armer Sørfjorden og Elsfjorden. Ellers har foldekjeden i Hemnes flere områder med kalkspat og marmor, for eksempel i nordøst, sør for Storakersvatnet i Rana, i vest i Røssågas dalføre med Bleikvassli og i sørøst mellom Røssvatnet og grensen til Sverige.

Klima

Hemnes har innlandsklima, med store temperatursvingninger gjennom året. Middeltemperaturen gjennom året er rundt 4,2 °C (Seljelia målestasjon i 2012–2020).

Høyeste temperatur målt i samme periode er 32,4 °C (2014), og laveste temperatur ble målt til –21,8 °C (2016).

Årsnedbøren ved målestasjonen i Bjerka ligger på 1439 millimeter, beregnet i snitt for perioden 1995–2020.

Bosetning

Bosetningen i Hemnes er i stor grad konsentrert til nedre del av Røssågas dalføre med tettstedene Korgen og Bjerka, samt Hemneshalvøya med tettstedet Hemnesberget. Ved inngangen til 2021 bodde 60 prosent av innbyggerne i Hemnes i disse tettstedene. I overkant av 28 prosent var bosatt i Hemnesberget, mens administrasjonssenteret Korgen hadde rundt 20 prosent. Bjerka sto for tolv prosent av innbyggerne. Det er også en viss konsentrasjon av bosetning ved det gamle gruvesamfunnet i Bleikvassli, samt ved Finneidfjord, som er området ved eidet mellom Ranfjordens to armer, Finneidfjorden og Sørfjorden. Rundt 19 prosent av innbyggerne er knyttet til disse områdene. Det er svært sparsom bosetning i kommunens utkanter, spesielt i de østlige områdene.

Kommunens tettstedandel er altså 60 prosent, mot 71 prosent i fylket som helhet.

Folketallet i Hemnes var økende frem til 1960 da kommunen hadde 5765 innbyggere (etter nåværende grenser), men har siden gått tilbake, særlig i 1960-årene, og folketallet lå ved inngangen til 2021 totalt 23,2 prosent lavere enn i 1960. I tiårsperioden 2011–2021 gikk folketallet i kommunen ned med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig mot en vekst på 0,2 prosent årlig i fylket som helhet.

Næringsliv

Kronologi - Hemnes

1837

Hemnes kommune opprettes

1863

Korgen kirke innvies

1872

Hemnes kirke innvies

1957

Bleikvassli gruve starter drift

1998

Bleikvassli gruve legges ned

Primærnæringene i Hemnes omfattet i 2020 totalt 5,8 prosent av kommunens arbeidsplasser mot fem prosent i fylket som helhet. Jordbruket har særlig vekt på melkeproduksjon og sauehold, samt at det også holdes noe svin. Kommunen har atskillig dyrkbar jord som ikke er utnyttet til jordbruksformål.

Industrien omfatter 15 prosent av kommunens arbeidsplasser, 29 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2020). Industrien domineres av næringsmiddel-, trelast-/trevare- og verkstedindustri. Det er verksted- og trevareindustri flere steder i kommunen, blant annet i Korgen og ikke minst på Hemnesberget. Her er det rike båtbyggertradisjoner, og det produseres både fritidsbåter og større fartøyer. På Hemnesberget ligger også en stor trevarefabrikk, Trenor Vinduer AS, som i 2017 ble kjøpt opp og er i dag en del av Natre Vinduer AS.

Næringsmiddelindustrien er i særlig grad knyttet til landbruket med blant annet et større slakteri i Bjerka (Nortura) og flere mindre bakerier. Ellers har kommunen noe møbelindustri.

En viktig ressurs i kommunen er malmforekomstene i Bleikvasslia, kobberholdig svovelkis med særlig betydelig bly- og sinkinnhold. Bleikvassli Gruber ble drevet i perioden 1957–1998. Gruven hadde oppredningsverk og utskipning i Andfiskå ved Ranfjorden, i Rana kommune.

Turisttrafikken i kommunen er økende. I en spesiell stilling står fjellturismen i Okstindan, som har flere utgangspunkt i kommunen.

Hemnes er den nest største kraftkommunen i Nordland. I 2020 var det i alt tolv vannkraftverk med en samlet maskininstallasjon på 578 MW og en midlere årsproduksjon på 3166 GWh. Dette utgjør rundt 18,7 prosent av fylkets samlede årsproduksjon av vannkraft. De to største kraftverkene ligger i Røssåga: Øvre Røssåga og Nedre Røssåga.

Av de bosatte yrkestakerne i Hemnes hadde 36 prosent arbeid utenfor kommunen i 2020. De fleste av disse jobber i Rana.

Samferdsel

E6 fører fra Mosjøen via Korgfjelltunnelen (8,6 kilometer lang) til Korgen. Den gamle veien over Korgfjellet med passhøyde 550 meter over havet er åpen i sommerhalvåret. Fra Korgen tar fylkesvei 806 av sørover til Bleikvassli. E6 fortsetter fra Korgen nordover til Bjerka, Finneidfjord og Mo i Rana. Fra E6 i Finneidfjord fører fylkesvei 808 vestover via ferjesambandet Hemnesberget–Leirvika til Låvong på fylkesvei 17 («Kystriksveien i Nordland»), 32 kilometer nordøst for Sandnessjøen.

Nordlandsbanen følger Ranfjorden og dens sørgående armer på hele strekningen gjennom Hemnes (Elsfjorden/Sørfjorden og Finneidfjorden). Det er radiosender på Veten (702 meter over havet) på Hemneshalvøya.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Statkraft har regionkontor og driftssentral for Nord-Norge i tilknytning til Nedre Røssåga kraftstasjon ved Korgen.

Hemnes hører til Nordland politidistrikt, Rana tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Indre Helgeland regionråd sammen med Grane, Hattfjelldal, Lurøy, Nesna og Rana.

Hemnes kommune tilsvarer de tre soknene Bleikvassli, Hemnes og Korgen i Indre Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hemnes til Nordre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Delområder og grunnkretser i Hemnes

For statistiske formål er Hemnes kommune (per 2020) inndelt i to delområder med til sammen 17 grunnkretser:

  • Hemnes: Sandnes/Leirvika, Lapphella/Skjæran, Odden/Myra, Juvika, Atterbrand/Sund/Høines, Finneid vest, Finneid øst
  • Korgen: Breivika/Bjerkadal, Valla/Lillebjerka, Bakklandet, Olderneset, Korgen, Leirskardalen, Brygfjelldalen, Bleikvasslia, Tustervatn, Røsvatn nord

Historikk og kultur

Fra Hemnes ble Korgen skilt ut som egen kommune i 1918. Et mindre område ble overført til Nesna i 1919. I 1929 ble så Elsfjord og Sør-Rana skilt ut som egne kommuner. Etter dette utgjorde Hemnes bare 1,7 kvadratkilometer og hadde 1077 innbyggere. Frem til de store kommunerevisjonene på 1960-tallet var Hemnes landets tredje minste kommune etter areal og bestod stort sett bare av tettstedet Hemnesberget.

Ved kommunerevisjonen i 1964 ble Hemnes slått sammen med Korgen, Sør-Ranas områder sør for Ranfjorden, samt Hattfjelldals område nord for Røssvatnet. Hemnes grenser etter dette mot Rana i nord, Sverige i øst, Hattfjelldal i sør, Vefsn i vest og Leirfjord i nordvest.

Hemnes bygdetun i Bjerka, avdeling av Helgeland Museum, har en rekke bygninger. blant annet en årestue fra 1830. På Jamtjord i Leirskardalen øst for Korgen står et eldhus fra 1620, et av Nord-Norges eldste trehus.

Under andre verdenskrig lå det en fangeleir for jugoslaviske krigsfanger i Korgen, der over 400 omkom. Det er reist et minnesmerke over de omkomne sør for Korgen kirke. Her ligger også Hemnes Krigshistoriske Museum.

Hemnes kirke i Hemnesberget ble bygget i 1872, og ble deretter påbygget i 1969. Kirken er tegnet av arkitekt Niels Stockfleth Darre Eckhoff. Korgen kirke er en korskirke i tre, bygd i 1863.

I Hemnes kommer Avisa Hemnes ut én gang ukentlig.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har en gull båtklammer mot en blå bakgrunn; symboliserer båtbyggervirksomheten som har lange tradisjoner i kommunen.

Navnet er egentlig et gårdsnavn, norrønt Heimnes, i betydningen ‘det nærmeste neset’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg