Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Øksnes, kommune i Nordland fylke, ytterst i Vesterålen, består av nordre del av Langøya (245,1 km2), med en mindre rekke øyer omkring, blant annet Skogsøya (32,5 km2), Dyrøya (6,1 km2), Nærøya (4,8 km2) og Tindsøya (4,5 km2) i nordvest og Gisløya (5,4 km2) i Gavlfjorden i nordøst. I alt består kommunen av 220 øyer, holmer og skjær.

Øksnes ble opprettet som kommune 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Fra kommunen ble 1866 et område rundt botnen av Jørnfjorden med 40 innbyggere overført til Bø, og 1919 ble kommunen delt i to etter sognegrensene, i henholdsvis Langenes i øst (993 innbyggere) og Øksnes i vest (2287 innbyggere).

Øksnes fikk sine nåværende grenser 1964 da Langenes med unntak av Holmgrenda (som ble overført til Sortland) igjen ble en del av Øksnes. Samtidig ble Kråkberget krets av Øksnes (områdene vest og sør for Møklandsfjorden) overført til . Etter disse endringene hadde Øksnes 5149 innbyggere.

Øksnes grenser til Andøy i Gavlfjorden i øst. På Langøya grenser kommunen til Sortland i sørøst og sør og til i sørvest.

Berggrunnen i Øksnes er hovedsakelig av prekambrisk alder og er blant de eldste som er påvist her i landet. Den består for det meste av ulike gneiser som er opptil 2900 millioner år gamle. Gneisene er enkelte steder gjennombrutt av noe yngre dypbergarter, særlig gabbro som en finner nordøst på Skogsøya og på flere av øyene sørvest for denne (Tindsøya, Dyrøya, Børøya, Langøya og lengst nord på Nærøya). Det går dessuten et belte av dypbergartene granitt, mangeritt og charnockitt på Langøya langs østsiden av Salthøla/Sandsetfjorden; disse er rundt 1800 milioner år gamle. Samme bergarter opptrer også i et område sørøst på Skogsøya.

Landskapet i kommunene er for det meste berglendt med Snøkolla (763 moh.) sørøst på Langøya som høyeste topp. En rekke større og mindre fjorder skjærer seg fra Norskehavet inn i Langøya. Flere steder er strandflaten bred, særlig ved Myre, der et bredt myrområde går tvers over Langøya. Større myrområder finnes også på Gisløya og Meløya i Gavlfjorden, nord på Skogsøya og innenfor botnen av både Lifjorden og Romsetfjorden i sør. Det er storslåtte strender på Skogsøya, blant annet Sørsand og Nordsand.

Det meste av bosetningen i Øksnes finner en på nordre del av Langøya. Her bor 89 prosent av kommunens befolkning nord for en linje Steinland–Langosen (2016). Særlig er bosetningen tett i og omkring administrasjonssenteret Myre; dette området har alene 57 prosent av kommunens befolkning (2016). Foruten Myre ligger kommunens andre tettsted, Alsvåg, på nordre del av Langøya. Samlet utgjør tettstedsandelen av befolkningen i kommunen 53 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet (2015).

Ellers er bosetningen i Øksnes spredt i fiskevær på kysten, på eidet mellom Lifjorden og Steinlandsfjorden i sør og langs vestsiden av Romsetfjorden. Folketallet på de mindre øyene uten veiforbindelse har gått sterkt tilbake i flere tiår og utgjør i dag mindre enn en prosent av befolkningen (2016).

Øksnes hadde stabilt eller svakt økende folketall fra krigens slutt frem til omkring 1980. Siden har folketallet stort sett gått tilbake, og 2016 lå det (etter dagens grenser) åtte prosent under nivået i 1950. I tiårsperioden 2006–16 gikk folkemengden i Øksnes tilbake med gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig mot en omtrent uendret befolkning i Vesterålen som helhet og en vekst på 0,2 prosent årlig i Nordland fylke.

Øksnes er en typisk fiskerikommune. Kommunen har den største ilandbrakte fangsten etter verdi blant kommunene i Nordland (528,4 millioner kroner i førstehåndverdi 2014); 93 prosent av dette er torsk og lignende arter. Det meste av ilandbrakte fangsten ble tatt opp av båter som også var hjemmehørende i Øksnes. Det er fiskemottak i Myre, Alsvåg og Stø. Kommunen har ellers en betydelig oppdrettsnæring, vesentlig i Øksnes vestbygd. Her har Cermaq ASA anlegg på Tindøya, Børøya og ved Langøyhovden på Langøya. 

Jordbruk har noe mindre betydning i Øksnes enn i de andre kommunene i Vesterålen. Det drives storfe- og sauehold, likeledes noe pelsdyroppdrett. Samlet utgjør primærnæringene 13 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2015); dette er den høyeste andelen blant kommunene i Vesterålen og skyldes ikke minst det betydelige fisket.

Industrien har 18 prosent av kommunens arbeidsplasser (2015), 24 inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Også industriens andel er høyere i Øksnes enn og langøyhovden på Lang i de andre kommunene i Vesterålen. Dette er i vesentlig grad er et resultat av en stor fiskeindustri som i sin tur er basert på den betydelige ilandføringen av fisk i kommunen.

Næringsmiddelindustrien, i det at vesentlige fiskeforedling, har ikke mindre enn 83 prosent av industriens sysselsetting (2014). Av annen industri har verkstedindustrien 8 prosent, også denne i hovedsak basert på behovene til fisket og fiskeindustrien i kommunen. Det meste av fiskeindustrien finnes på Myre, blant annet  en av landets ledende fiskefôrprodusenter, BioMar AS, som også har sitt norske hovedkontor her. Det er ellers lakseslakteri i Alsvåg. Verkstedindustrien består blant annet av et mekanisk verksted på Myre. Det er mindre anlegg med slipp og repasjonsverksteder i Sørvågen ved Alsvåg, likeledes på Dyrøya (Barkestad).

Kommunen har ingen vannkraftverk; kraftbehovet dekkes over samkjøringsnettet av Vesterålskraft.

Av de bosatte yrkestakerne i Øksnes har 18 prosent arbeid utenfor kommunen (2015) hvorav ni prosent i Sortland og to prosent i de øvrige kommunene i Vesterålen, Lofoten og Ofoten til sammen.

Kommunesenteret Myre er knyttet til Sortland ved Fv. 820/821. Fra Myre fører Fv. 939 østover til Gavlfjorden og følger denne sørover via Alsvåg og langs Lifjorden tilbake til Fv. 821 ved Elvenes. Fra Myre fører Fv. 939 nordover til Strengelvåg og Stø; fra denne tar Fv. 937 av østover til Gisløya i Gavlfjorden.

Hurtigbåter og ferger forbinder Skogsøya og øyene i sørvest (Øksnes vestbygd) med Langøydelen.

Myre har videregående skole (avdeling av Sortland videregående skole).

Øksnes hører til Nordland politidistrikt, Vesterålen tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet  Vesterålen regionråd sammen med Andøy, Bø, HadselLødingen og Sortland.

Øksnes kommune svarer til soknet Øksnes i Vesterålen prosti i Sør-Hålogaland bispedømmeDen norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Øksnes til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

På en liten øy nord for Stø ligger Anda fyr. På Flatholmen i Steinlandsfjorden sør for Myre finnes en av landsdelens merkeligste gravplasser med i alt 15 graver, herav åtte båtformede, antagelig fra vikingtiden.

På Skogsøya ligger Øksnes kirke, en tømmerkorskirke opprinnelig fra 1500-tallet, ombygd 1796. Av samme alder er den gamle Langenes kirke ved Stø, og like ved kirken finnes tuftene av det gamle fiskeværet Langenes, som på 1500-tallet var største fiskevær i Vesterålen. Hovedgården i det gamle handelsstedet Alsvåg, som har gjestgiverprivilegier fra 1769, antas å være oppført omkring 1600.

Det karakteristiske fiskeværet Nyksund nord for Myre ble fraflyttet på 1970-tallet, men har senere fått nytt liv og har i dag en variert virksomhet innen kunst, kultur og reiseliv. Øksnes Bygdemuseum ligger i den bevarte Alsvåggården i Alsvåg. Kommunen har en økende turisttrafikk og har blant annet hoteller i Myre og rorbuutleie i flere av de mindre fiskeværene.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har to rygg-mot-rygg stilte svarte angler mot en gull bakgrunn; symboliserer fiske.

Navnet er er opprinnelig et gårdsnavn, siden navn på kirkestedet. Første ledd er trolig avledet av norrønt yxn, 'okser'.

  • Borgos, Johan: Gård og slekt i Øksnes, 1990-99, 4 b., isbn 82-992259-0-6,Finn boken
  • Rørtveit, Johannes: Fiskeværet Skipnes, 2007, isbn 978-82-997583-0-7, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.