Trondheim

Det eldste byområdet, Midtbyen, ligger innenfor Nidelvas nederste slyng. Elva og fjorden dannet i sin tid en naturlig forsvarsgrav på tre sider, mens dobbelte voller med byporter på det smale eidet, Nidareid, utgjorde forsvarsverket i vest.

Arkeologiske utgravninger i forbindelse med nybygging, gatearbeider og lignende i de sentrale bydelene har bidratt til å kaste nytt lys over bygnings- og kulturhistorien tilbake til den tidlige middelalder. Ett eksempel er utgravningen i Søndre gate først i 1970-årene, som avdekket grunnmur og elementer av Gregoriuskirken, som ble fullført midt på 1000-tallet. Et annet eksempel er funnet av Klemenskirken i 2016. En rekke gamle byggverk er fremdeles sentrale trekk i Trondheims bybilde, og en rekke stedsnavn er knyttet til den gamle norske historien, for eksempel Elgeseter, Lade, Sverresborg, Ilevollen, Kalvskinnet med flere.

Trondheim er Trøndelags desidert største by, men er siden 1. januar 2018 ikke lenger fylkets administrasjonssentrum, det er det Steinkjer som er. Men byen har mange statlige og andre offentlige institusjoner: Byen er sete for biskopen i Nidaros, og siden 2011 også for preses (ledende biskop) for den Den norske kirke. Andre statlige institusjoner i Trondheim er Miljødirektoratet, Direktoratet for arbeidstilsynet og Domstoladministrasjonen.

Trondheim har vokst frem som det dominerende industri- og handelssentrum for Trøndelag og til sine tider for hele det nordlige Norge. Omkring halvparten av landsdelens befolkning er bosatt i Trondheimsregionen, som i tillegg til byen gir arbeidsplasser for et stort antall personer bosatt andre steder. I alt har Trondheim ca. 120 000 arbeidsplasser.

Selv om Trondheim ikke er noen utpreget industriby, har den en variert industri med bedrifter innenfor de fleste bransjer. For knoppskyting nyter byen godt av nærheten til forskningsstiftelsen SINTEF og NTNU. Byen har flere fremgangsrike bedrifter innen IT, elektronikk og elektroteknikk.

De sysselsatte i kommunen er fordelt på følgende måte (SSB 2020):

• Primærnæringer: 0,6 prosent
• Industri, produksjon, energi: 14,4 prosent
• Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 41,5 prosent
• Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring: 5,7 prosent
• Undervisning: 12,3 prosent
• Helse- og sosialtjenester: 21,3 prosent
• Personlig tjenesteyting: 4,2 prosent

Av innbyggerne var det 13 704 som pendlet til annen kommune for arbeid, mens 27 560 pendlet fra andre kommuner til Trondheim for arbeid.

Trondheim er en betydelig jordbrukskommune, med 59 730 dekar jordbruksareal i drift og 225 150 dekar produktiv skog (2020) Den største andelen av jordbruksarealet brukes til kornproduksjon, men det er også et betydelig og variert husdyrhold, med blant annet storfe, svin, høns, samt noe hagebruk. I perioden 2017–2021 ble det i snitt per år avvirket 24 123 m³ skog for salg.

Trondheim har hatt og har fortsatt en meget sterk posisjon som handelssentrum for landsdelen, særlig for engroshandelen. Byen står dessuten for størstedelen av landsdelens utenrikshandel, særlig når det gjelde import. Byen er hovedsete for flere banker og finansinstitusjoner, og de fleste store banker har avdelinger i Trondheim.

Kommunevåpenet (vedtatt i 1897) har utgangspunkt i Trondheims gamle bysegl fra 1200-tallet. Den ene halvdelen domineres av en bispeskikkelse med bispelue og bispestav som verdighetstegn, stående i en kirke. I den andre halvdelen står en konge med krone og skålvekt i hånden, omgitt av en borglignende bygning. Vekten symboliserer rettferdighet. Under er det plassert tre hoder som symboliserer byrådet. Motivet er hentet fra samtidens politiske tenkning, der balansen mellom kirke og stat var hovedemne.

Byflagget (godkjent i 1989) har en gul rose med åtte kronblad mot en rød bakgrunn. Den symboliserer byen og bynavnet (Nidarrosen, Trondheimsrosen). Rosen finnes også i byens middelaldersegl. Kommuneblomst er nyperosen.

Navnet kommer av norrønt Þróndheimr, der første ledd er folkenavnet þrœndr, «trønder», som trolig betyr «de sterke, fruktbare»; andre ledd heimr «oppholdssted».

Trondheim hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Trondheimsregionen sammen med Melhus, Malvik, Stjørdal, Skaun, Indre Fosen og Midtre Gauldal.

Trondheim kommune omfattes av fire prosti med 20 sokn i Den norske kirke. Prostiene er Byåsen, Heimdal, Nidaros domprosti og Strinda; alle hører til Nidaros bispedømme. Sognene er Domkirken og Vår Frue sogn samt sognene Bakklandet, Lade og Lademoen i Nidaros Domprosti, sognene Ranheim, Strindheim, Hoeggen, Charlottenlund, Strinda, Berg, Bratsberg samt Tempe og Leira sogn i Strinda prosti, sognene Byåsen, Sverresborg og Ilen i Byåsen prosti, og sognene Byneset, Leinstrand, Kolstad, Tiller og Klæbu i Heimdal prosti.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Trondheim til Strinden og Selbu fogderi i Søndre Trondhjems amt.

• Trondheim – natur
• Trondheim – bosetning
• Trondheim – samferdsel
• Trøndelag
• Klæbu – tidligere kommune

• Trondheim kommunes nettsider
• Kommunefakta Trondheim (SSB)
• Offisielt nettsted for Trondheim (Norsk-English)
• Trondheim i VisitNorway.com
• Trondheim-events, hva skjer i Trondheim?
• Adresseavisen, nettutgave
• Olavsfestdagene
• Politisk og valg

• Bratberg, Terje T.V.: Trondheim byleksikon, 2. utg., 2008, isbn 978-82-573-1762-1
• Sandnes, Jørn, red.: Trondheims historie 997-1997, 1996-97, 6 b., isbn 82-00-22663-8
• Støren, Wilhelm K.: Sted og navn i Trondheim, Et topografisk-historisk leksikon. Utgitt 1983, isbn 82-7024-471-8
• Solberg, Helge, red.: Arkitektur i 1000 år : en arkitekturguide for Trondheim, 1999, isbn 82-995433-0-4
• Håpnes, Roy Åge: Trondheim tar form, bygningshistoriske blikk på bydelene. Utgitt 2003, isbn 82-996-6830-1
• Lunde, Øivind: Trondheims fortid i bygrunnen, middelalderens topografi på grunnlag av det arkeologiske materialet inntil 1970. Utgitt 1977, isbn 82-7164-0004-6