Salangen

Fjordsidene mot Salangen er relativt bratte mens de på begge sider av Sagfjorden er slakere og lavere. Det meste av den dyrkede jorden finner en rundt Sjøvegan og i nedre del av Salangselvas dalføre, samt på nordsiden av Sagfjorden. Fjellene er høyest i nordøstre del av kommunen, der Hjerttinden på grensen til Bardu og Sørreisa rager høyest med sine 1381 meter over havet.

Salangselva er viktig i fiskesammenheng med så vel lakse- som sjøaure- og sjørøyefiske. Sjørøyefisket her er det største blant elvene i fylket.

Kommunen ligger i sin helhet innenfor den kaledonske fjellkjeden (se Den kaledonske orogenese) og består av sedimentære bergarter fra kambrosilur, for det meste fyllitt og glimmerskifer som er til dels sterkt omdannet under foldeprosessen. På nordsiden av Salangen finnes mindre partier med marmor. Det er gjort en rekke funn av malmforekomster i kommunen, de fleste av disse er jernholdige. En av forekomstene ble drevet en kort tid (Salangsverket, 1907–1912), og leverte da rundt 100 000 tonn jernmalm.

Salangen har hovedsakelig innlandsklima, med varm sommer og kjølig vinter. Det er ikke meteorologiske målestasjoner i kommunen, men nærmeste målestasjon finner man ved lufthavnen på Bardufoss og ved Tennevoll i Lavangen. Disse vitner om at man i sommerhalvåret kan komme langt opp på gradestokken, der man i 2018 registrerte 33,5 °C ved Tennevoll, som det varmeste etter andre verdenskrig.

I motsatt ende av skalaen finner man vinteren 1978 en registrering ved Bardufoss lufthavn på –38,1 °C. Middeltemperaturen i området ligger på 1,5 °C.

Årsnedbøren i området ligger på i overkant av 800 millimeter.

Bosetningen i Salangen ligger forholdsvis spredt, hovedsakelig langs riksveiene, særlig langs fylkesvei 84 på nordsiden av Sagfjorden, mellom Sjøvegan og Løksebotn, der mer enn 60 prosent av kommunens befolkning er bosatt. Ellers merkes relativt tett bosetning på Laberg ved Sagelvas munning, langs Salangselva mellom Øvervatnet og grensen til Bardu i øst og i Seljeskog nord for Sagfjorden.

Kommunens eneste tettsted er administrasjonssenteret Sjøvegan (736 innbyggere i 2022), noe som dette året ga kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 36 prosent mot 73,7 prosent i fylket som helhet.

Etter krigen har folketallet i hovedsak gått ned og lå 28 prosent lavere i 2022 sammenlignet med 1946 (2891 innbyggere). Etter årtusenskiftet har befolkningen i større grad stabilisert seg, og i tiårsperioden 2012–2022 hadde kommunen en gjennomsnittlig årlig nedgang på 0,7 prosent, mot en vekst på 0,4 prosent i fylket som helhet.

Kommunens viktigste næringsveier etter offentlige forvaltning og annen tjenesteyting er varehandel/hotell- og restaurantdrift og bygge-/anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon med henholdsvis ti og tolv prosent av kommunens arbeidsplasser (2021). Til sammenligning har primærnæringene, som er viktigste næring i kommunens spredte deler, dette året sju prosent og industrien fire prosent av kommunens arbeidsplasser.

Mye av næringsvirksomheten finner en i tettbebyggelsen på Salangsverket på nordsiden av Sagfjorden og i tettstedet og kommunesenteret Sjøvegan ved fjordbotnen. Sjøvegan er også regionsenter for de indre deler av Sør-Troms, med handels- og servicevirksomhet og flere offentlige institusjoner. I Rotvika i overgangen mellom Salangen og Sagfjorden ligger anlegget til Salaks AS med oppdrett og slakteri for laks.

Av de yrkesaktive bosatt i Salangen har 27 prosent arbeid utenfor kommunen. Disse er spredd rundt i de ulike kommunene i Sør-Troms, samt en mindre andel i Tromsø.

Fra Sjøvegan er det forbindelse til E6 både ved fylkesvei 851, som går opp Salangsdalen til Brandhaug i Bardu, og ved fylkesvei 84 over Lavangseidet til Tennevoll og herfra Spansdalen til Fossbakken i Lavangen.

Fylkesvei 84 fortsetter fra Sjøvegan nordover til Dyrøy og Sørreisa kommuner. Fra Løksebotn på fylkesvei 84 fører fylkesvei 848 langs nordsiden av fjorden Salangen vestover til Mjøsundbrua. Dette er fastlandsforbindelsen til øyene Andørja og Rolla i Ibestad kommune.

Fra Sjøvegan er det rundt 50 kilometer til Bardufoss lufthavn, Bardufoss.

Sjøvegan har videregående skole og et båtmuseum som er avdeling av Sør-Troms Museum. Stedet har også en ungdomsinstitusjon under den statlige Bufetat.

Salangen hører til Troms politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med Bardu, Dyrøy, Målselv, Senja og Sørreisa.

Salangen er del av Indre Troms næringsregion sammen med Bardu, Dyrøy, Gratangen og Lavangen.

Salangen kommune tilsvarer soknet Salangen i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Salangen til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Salangen ble opprettet som kommune i 1871 ved utskilling fra Ibestad og hadde ved opprettelsen 1384 innbyggere. Den ble slått sammen med Lavangen i 1964, og den nye Salangen kommune hadde ved opprettelsen 4288 innbyggere. Den ble i 1977 igjen delt i Salangen og Lavangen. Den nye Salangen kommune hadde ved opprettelsen 2456 innbyggere.

Kommunevåpenet (godkjent i 1985) har en skråstilt sølv sel mot en blå bakgrunn. Den henspiller på kommunenavnet.

Navnet er sammensatt av dyrenavnet sel og angr, ‘selfjorden’.

• Troms og Finnmark

• Salangen kommunes nettsider
• Salangen på lokalhistoriewiki
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Salangen

• Meyer, Tore (1992): Astafjord bygdebok
• Prestbakmo, Per Olai (1980): Salangen bygdebok, andre reviderte utgave