Salangen

Faktaboks

Landareal
458 km²
Innbyggertall
2 226
Administrasjonssenter
Sjøvegan

Kommunevåpen

Salangen. Parti fra Magesås i Salangen, ved Salangsverket og Løksefjorden. Rundkollen i bakgrunnen.

av . Begrenset gjenbruk
Kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Salangen. Parti fra Magesås i Salangen, ved Salangsverket og Løksefjorden. Rundkollen i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Salangen av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Salangen er en kommune i Troms fylke som ligger rundt fjorden Salangen med dens indre del Sagfjorden, likeledes Salangsdalen med Salangselva innenfor (Øvre-Salangen) og fjellstrøkene omkring.

Salangen ble opprettet som kommune i 1871 ved utskilling fra Ibestad og hadde ved opprettelsen 1384 innbyggere. Den ble slått sammen med Lavangen i 1964, og den nye Salangen kommune hadde ved opprettelsen 4288 innbyggere. Den ble i 1977 igjen delt i Salangen og Lavangen; den nye Salangen kommune hadde ved opprettelsen 2456 innbyggere.

Salangen grenser i nord til Dyrøy, i nordøst til Sørreisa, i øst til Bardu, i sør til Lavangen og i Astafjorden i vest til Ibestad.

Natur

Kommunen ligger i sin helhet innenfor den kaledonske fjellkjeden (se kaledonske orogenese) og består av sedimentære bergarter fra kambrosilur, for det meste fyllitt og glimmerskifer som er til dels sterkt omdannet under foldeprosessen. På nordsiden av Salangen finnes mindre partier med marmor. Det er gjort en rekke funn av malmforekomster i kommunen, de fleste av disse er jernholdige. En av forekomstene ble drevet en kort tid (Salangsverket, 1907–12), og leverte da rundt 100 000 tonn jernmalm.

Fjordsidene mot Salangen er relativt bratte mens de på begge sider av Sagfjorden er slakere og lavere. Det meste av den dyrkede jorden finner en rundt Sjøvegan og i nedre del av Salangselvas dalføre, samt på nordsiden av Sagfjorden. Fjellene er høyest i nordøstre del av kommunen der Hjerttind på grensen til Bardu og Sørreisa når 1381 moh.

Salangselva er viktig i fiskesammenheng med såvel lakse- som sjøaure- og sjørøyefiske. Sjørøyefiske her er det største blant elvene i fylket.

Bosetning

Bosetningen i Salangen ligger forholdsvis spredt, hovedsakelig langs riksveiene, særlig langs Fv. 84 på nordsiden av Sagfjorden, mellom Sjøvegan og Løksebotn, der mer enn 60 prosent av kommunens befolkning er bosatt. Ellers merkes relativt tett bosetning på Laberg ved Sagelvas munning, langs Salangselva mellom Øvervatnet og grensen til Bardu i øst og i Seljeskog nord for Sagfjorden.

Kommunens eneste tettsted er administrasjonssenteret Sjøvegan (780 innbyggere 2017), noe som dette året ga kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 35 prosent mot 71 prosent i hele Troms.

Etter krigen har folketallet i hovedsak gått ned og lå 23 prosent lavere i 2018 sammenlignet med 1946. Etter årtusenskiftet har befolkningen i større grad stabilisert seg, og i tiårsperioden 2008–2018 hadde kommunen en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,3 prosent mot 0,7 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Kommunens viktigste næringsveier etter offentlige forvaltning og annen tjenesteyting er varehandel/hotell- og restaurantdrift og bygge-/anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon med henholdsvis elleve og åtte prosent av kommunens arbeidsplasser (2015). Til sammenligning har primærnæringene, som er viktigste næring i kommunens spredte deler, dette året sju prosent og industrien tre prosent kommunens arbeidsplasser. Reiselivsnæringen er i vekst og kan by på varierte opplevelsestilbud, herunder havørnsafari og grottevandring.

Mye av næringsvirksomheten finner en i tettbebyggelsen på Salangsverket på nordsiden av Sagfjorden og i tettstedet og kommunesenteret Sjøvegan ved fjordbotnen. Sjøvegan er også regionsenter for de indre deler av Sør-Troms med handels- og servicevirksomhet og flere offentlige institusjoner. I Rotvika i overgangen mellom Salangen og Sagfjorden ligger anlegget til Salaks AS med oppdrett og slakteri for laks.

Av de yrkesaktive bosatt i Salangen har 24 prosent arbeid utenfor kommunen, i alt sju prosent i nabokommunene i øst, Målselv og Bardu, fire prosent i de nærmeste kommunene i nord, Lenvik, Dyrøy og Sørreisa, to prosent i Lavangen i sør, samt fire prosent i Tromsø (2015).

Samferdsel

Fra Sjøvegan er det forbindelse til E 6 både ved Fv. 851, som går opp Salangsdalen til Brandhaug i Bardu, eller ved Fv. 84 over Lavangseidet til Tennvoll og herfra Spansdalen til Fossbakken i Lavangen.

Fv. 84 fortsetter fra Sjøvegan nordover til Dyrøy og Sørreisa kommuner. Fra Løksebotn på Fv. 84 fører Fv. 848 langs nordsiden av fjorden Salangen vestover til Mjøsundbrua. Dette er fastlandforbindelsen til øyene Andørja og Rolla i Ibestad kommune.

Fra Sjøvegan er det vel 50 km til Bardufoss lufthavn, Bardufoss.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Sjøvegan har videregående skole og et båtmuseum som er avdeling av Sør-Troms Museum. Stedet har også en ungdomsinstitusjon under den statlige Bufetat.

Salangen hører til Troms politidistrikt, Ofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Troms regionråd sammen med Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen og Skånland. Salangen er del av Indre Troms næringsregion sammen med Bardu, Dyrøy, Gratangen og Lavangen.

Salangen kommune tilsvarer soknet Salangen i Indre Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Salangen til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Salangen

For statistiske formål er Salangen kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 14 grunnkretser: Lavangsnes, Dalen, Laberg, Masterbakken, Elvebakken, Bekkebotn, Sjøvegan 1, Sjøvegan 2, Sjøvegan 3, Seljeskog, Indregård, Medby 1, Medby 2 og Løksa/Rørbakken.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har en skråstilt sølv sel mot en blå bakgrunn; henspiller på kommunenavnet.

Navnet er sammensatt av dyrenavnet sel og angr, ‘selfjorden’.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Meyer, Tore: Astafjord bygdebok, 1992, isbn 82-91257-00-0, Finn boken
  • Prestbakmo, Per Olai: Salangen bygdebok, 2. rev.utg., 1980, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg