Solund

Faktaboks

Etymologi
Første ledd kommer av norrønt sól, ‘fure, innsnitt’, og -und, ‘som er forsynt med’.
Landareal
228 km²
Innbyggertall
807
Administrasjonssenter
Hardbakke

Kommunevåpen

Plassering

av . Begrenset gjenbruk
Kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Solund. Utvær fyr på øya Utvær. Øygruppen Utvær er Norges vestligste. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Solund (foto) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Gåsvær i Solund.

Gåsvær i Solund. av . CC BY 2.0

Solund er en kommune og øygruppe i Ytre Sogn, Sogn og Fjordane. Solund er den minste kommunen i Sogn og Fjordane.

I Solund ligger Norges vestligste punkt, Holmebåen nord for Utvær, 4° 29ʹ 57ʹʹ østlig lengde.

Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964 da Losna, den østligste øya, ble overført fra Gulen.

Natur

Solund består av øyer på nordsiden av Sognesjøen, som er Sognefjordens ytterste del. Største øy er Sula, som med 117,8 km2 utgjør noe over halvparten av kommunens areal. Andre store øyer er Ytre Sula, (34,7 km2), Steinsundøy (18,7 km2) og Losna (15,3 km2).

Solund er ei øygruppe med 1000 nakne øyer, holmer og skjær. Trange fjorder og sund skjærer inn mellom øyene, de fleste med retning nord–sør. Farvannet lengst ute er mange steder svært urent med en vrimmel av båer og skjær. Terrenget er kupert og når på Sula opp i 569 meter over havet. på Krakhellenipa. Solund danner ytterste del av Sognefjorden der relieffet øker.

Berggrunnen består i nesten hele kommunen av sandstein og konglomerat som tilhører devonfeltene på Vestlandet. Lagene faller mot sørøst og med bratte stup mot nord og vest. Helt i nord og sør ligger smale striper av eldre, underliggende kambrosilurisk skifer. I nord er det også et lite vulkansk innslag i devonavleiringene.

Bosetningen

Bosetningen er tettest på Sula og Ytre Sula med om lag 4/5 av folkemengden. På vestsiden av Sula ligger kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Hardbakke. Utvær er Norges vestligste bebodde øy.

I tiårsperioden 1996–2006 gikk folkemengden tilbake med 17,3 prosent mot 1,0 prosent for fylket som helhet. Solund hadde den sterkeste nedgangen blant fylkets kommuner i denne perioden. I dag er Solund et populært feriested.

Næringslivet

Næringslivet har til alle tider vesentlig vært basert på fiske, og spesielt har sildefisket vært viktig. Fra 1960-tallet er oppdrett en stor næring. Det drives litt storfe- og sauehold, men brukene er overveiende små. Industrien består i hovedsak av transportmiddelindustri ved bygging og reparasjon av båter. Arbeidsledigheten var i januar 2016 på 1,0 prosent, den laveste i hele Sogn og Fjordane.

Samferdsel

Solund har ekspressbåtforbindelse med Bergen og Florø/Selje. Det går bilferge fra Krakhella på østsiden av Sula til Rysjedalsvika og Rutledal, henholdsvis nord og sør for Sognefjordens munning. Rv. 606 går fra Krakhella over Sula og er ved broer forbundet med Steinsundøy og Rånøy. Herfra går det bilferge over Ytre Steinsund til Ytre Sula, hvor fylkesvei fortsetter til Kolgrov og Hjønnevåg på vestsiden og til Ytrøy på nordspissen av øya. I Ytre Steinsund går skipsleia. Lengst i vest ligger Utvær kystfyr og noe nord for dette Norges vestligste punkt Holmebåen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Solund hører til Vest politidistrikt, Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet HAFS regionråd sammen med Askvoll, Fjaler og Hyllestad.

Solund kommune tilsvarer soknet Solund i Nordhordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke. Sognet ble overført til Nordhordland i 2014.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Solund til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Solund

For statistiske formål er Solund kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 12 grunnkretser: Indrevær/Utvær, Hjønnevåg, Kolgrov/Trovåg, Storøy/Dalesund, Strand/Oddekalv, Hardbakke, Nesefjord, Krakhella, Losna, Austrefjord/Dunebefjord, Hersvik og Færøy/Leknessund.

Kultur

Utvær er tidligere losstasjon, fiskevær og kirkested fra middelalderen. Det 31 meter høye fyret fra 1900 er et kjent seilingsmerke. Lågøystolane er steinblokker som danner et kjent seilingsmerke på Stoleneset på Lågøy. Losnaspelet på Losna ble første gang framført i 1998.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1990) har fem blå spissruter mot en sølvblå bakgrunn; motivets bakgrunn finnes i Losna-ættens våpen.

Navn

Navnet: Første ledd kommer av norrønt sól, ‘fure, innsnitt’, og -und, ‘som er forsynt med’; opprinnelig navn på øya Sula.

Ekstern lenke

Litteratur

  • Steinsøy, Alf: Solund : gards- og ættesoge til 1980, 1982, 2 bind.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg