Fylkesvåpen

. Begrenset gjenbruk

Telemark er det sørvestligst beliggende fylket på Østlandet, som ofte betegnes som et stykke Norge i miniatyr. Fylket strekker seg fra Skagerrak til Hardangervidda. Telemark grenser i nord og nordøst til Buskerud, i sørøst til Vestfold, i sør og sørvest til Aust-Agder og i nordvest til Rogaland og Hordaland. Kyststripen mot Skagerrak strekker seg fra Gjernestangen ved grensen mot Aust-Agder, det gamle Rygjarbit som skilte mellom Østlandet og Vestlandet, til Håøya i Langesundsfjorden og er cirka 39 km. Det danner på mange måter en overgang til Sørlandet og Vestlandet, både geografisk, topografisk, kulturhistorisk og språklig. Fylket kan deles inn i fire regioner; Kragerøregionen (Vestmar), Vest-Telemark, Øst-Telemark (Rjukan- og Notoddenregionen) og Grenland (Skien- og Porsgrunnregionen).

Telemark svarer til det tidligere Bratsberg amt, som endret navn i 1919.

Navnet kommer av norrønt Þelamǫrk eller Þilamǫrk, sammensatt av folkenavnet þilir ‘teler’ og mǫrk ‘mark, skog’. Folkenavnet þilir er ikke sikkert tolket. Det kan ha sammenheng med norrønt þel ‘grunn, botn’ eller med þeli ‘tele’. Andre foreslåtte tolkninger har vært Þela- av et gammelt sjønavn *Þeli, et eldre navn på Seljordsvatnet; og þelli 'furu', da furu er den dominerende tresorten i det egentlige Telemark. Helt fram til middelalderen var Telemark bare løsere knyttet til den norske staten, navnet Telemark var da bare brukt om de øvre og indre bygdene av det som nå er fylket.

Fylkesvåpenet (godkjent i 1970) har en oppvoksende svart bondestridsøks mot en gull bakgrunn; symboliserer vern og verdighet.

Rundt 1900 hadde Telemark cirka 99 000 innbyggere. I kjølvannet av industrialiseringen fikk fylket en sterk befolkningsvekst. I perioden 1900–1920 var veksten gjennomsnittlig 1,2 prosent per år, og i 1920 hadde fylket 125 250 innbyggere. I denne perioden ble de nye bysamfunnene på Notodden og Rjukan etablert. Siden har folkemengden i Telemark – med unntak for 1950-årene – vist svakere vekst enn i landet som helhet. I perioden 1990–2015 var befolkningsveksten i fylket således på 5,5 prosent, mot 22,1 prosent for landet som helhet. Den svakere veksten i Telemark skyldes både den generelle tilbakegangen i områdene dominert av primærnæringene, nedtrapping/effektivisering i industrien og fullføring av den store kraftutbyggingen i fylket.

Det har også foregått geografiske forskyvninger av bosettingen innen fylket over lang tid. Dette har gjort seg gjeldende ved utflytting fra skog- og fjellbygdene, ved økt andel bosatte i tettsteder og ved en sterk forskyvning av bosettingen til Grenland og spesielt til de tettbygde strøkene Porsgrunn og Skien fra de øvrige delene av fylket. I perioden 1990–2015 var det en reell reduksjon i antall innbyggere i 12 av fylkets 18 kommuner. I fire av kommunene (Notodden, Siljan, Bamble og Sauherad) var det en minimal vekst, mens det i kommunene Porsgrunn og Skien i denne perioden var en befolkningsvekst på henholdsvis 14,6 prosent og 12,7 prosent.

Telemark har åtte byer: Brevik, Kragerø, Langesund, Porsgrunn, Skien og Stathelle, som ligger ved kysten, samt Notodden og Rjukan i det indre fylket. Største tettsteder er Porsgrunn/Skien med 92 001 innbyggere (2016), fordelt på 48 381 innbyggere i Skien kommune, 33 494 i Porsgrunn kommune og 10 126 i Bamble kommune. Også byene Brevik, Langesund og Stathelle inngår i dette tettstedet. Andre større tettsteder i fylket er Notodden (9 041), Kragerø (5 431), Rjukan (3 307), (3 164) og Ulefoss (2 254)

Fylket har skiftende vilkår for jordbruksproduksjon. Et belte med god jord (under marin grense) går fra Brevik over Porsgrunn og Skien, langs vestsiden av Norsjø og grener seg mot vest til Lunde og mot nord til Sauherad, Heddal og Bø. Her finner man om lag 2/3 av den dyrkede jorden i fylket. Vekstvilkårene her er generelt gode. I skog- og fjellbygdene ligger jordbruksarealene for høyt og oppstykket til å være egnet for planteproduksjon. Jordbruket i Telemark kjennetegnes av et stort innslag små bruk som mange steder gir dårlig grunnlag som selvstendig levevei. Jordbruket drives ofte i kombinasjon med skogbruk. Samlet gir dette mulighet for familiebruk som levevei for mange.

Fiske som næringsvei på Skagerrakkysten har avtatt sterkt. Til Telemark ble det i 2015 ilandført 872 tonn fisk av fiskebåter tilhørende i Telemark med en verdi på 38,5 millioner kroner, hovedsakelig skall- og blautdyr. Fiskeoppdrett betyr foreløpig lite i Telemark.

I 2015 utgjorde fangsten fra elvefisket 1 709 kg, hvorav 1 700 kg var laks. Mesteparten av fangsten var i Skiensvassdraget.

Deler av Telemark har et mangfold av bergarter som det gjennom historien har vært drevet en betydelig bergverksdrift på. I dag er denne virksomheten meget beskjeden. Ifølge Statistisk sentralbyrås oppgave var det i 2014 bare 139 personer i fylket som var sysselsatt i bergverksdrift.

Telemark er et viktig industrifylke. I 2014 var Telemark nummer 12 av landets fylker etter industrisysselsetting, slik situasjonen også var i 2004.

I perioden 2007–2014 ble antall personer sysselsatt i industrien i fylket redusert fra 10 489 til 8 058. Nesten halvparten av reduksjonen i antall industriansatte i perioden 2007–2014 skjedde i næringen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, som i 2014 sysselsatte 1 658 personer. Dette utgjorde 20,6 prosent av totalt antall industriansatte i fylket. De fleste større industribedrifter er lokalisert i Grenlandsområdet.

For nærmere omtale av industrien i fylket, les artiklene om de enkelte kommunene, spesielt artiklene Bamble, Porsgrunn, Skien og Kragerø, samt tettstedet Porsgrunn/Skien.

Telemarks hoteller og andre overnattingssteder hadde 495 497 overnattinger i 2015, hvilket tilsvarte 2,3 prosent av alle hotellovernattinger i Norge det året. Av hotelltrafikken utgjør vel 1/3 vintertrafikk. Viktige turistmål finnes så vel i høyfjellet som ved kysten. I en spesiell stilling står den livlige sommertrafikken på de kanaliserte vassdragene som fører fra Skiensfjorden helt til Dalen ved vestenden av Bandak (Telemarkskanalen).

Viktige turistmål i fjellet er de sørøstre delene av Hardangervidda, Lifjell og Blefjell. På Rjukan fører Krossobanen til Gvepseborg med praktfull utsikt til Gausta; på Vemork Norsk Industriarbeidermuseum. Sommarland er Skandinavias største vannpark.

Heddal stavkirke er den største stavkirken i Norge. Stavkirke finnes også i Eidsberg i Tokke. Middelalderkirker i stein finnes en rekke steder i fylket, blant annet Gjerpen, Kviteseid og gamle kirker, Seljord og to kirker i Sauherad og Nes.

Morgedal markedsføres som «skisportens vugge». Byene langs kysten, blant annet Kragerø og skjærgården utenfor har stor trafikk i sommermånedene.

Telemark er vogge for norsk kulturarv, for eksempel i folkemusikken. Fylket har også inspirert mange kunstnere, som forfatteren Per Sivle (1857–1904), som skrev diktet «Å, kunne eg fara til Telemark".

I juli 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Telemark Museum omfatter Porselensmuseet, Henrik Ibsen og Theodor Kittelsens barndomshjem og de herskapelige boligene til 1814-minister Niels Aall: Ulefos Hovedgaard og Søndre Brekke i Brekkeparken. Telemark Museum har museer i fem kommuner, og spennet tematisk er like stort som geografisk: Museene finnes i midtre og nedre del av Telemark: på Ulefoss (Nome kommune), i Skien, Porsgrunn/Brevik, Langesund (Bamble kommune) og Kragerø. I samarbeid med Riksantikvaren autoriserte Miljødirektoratet i 2017 Norsk Industriarbeidermuseum som et verdensarvsenter, se Tinn kommune og Vemork kraftverk.

Elektrisitetsforsyningen formidles gjennom distribusjonsnett som eies av flere distribusjonsverk, hvorav det største er Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK). Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies i hovedsak av Statnett SF og SKK. Det finnes i alt 118 vannkraftverk i Telemark. Samlet kapasitet på disse anleggene er 2 608 MW med en midlere årsproduksjon på 12 009 GWh. Bare fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland har større produksjon.

Vassdragene var viktigste ferdselsåre internt i fylket omkring 1900. Vassdraget fra Skien til Notodden ble kanalisert i 1861, og til Dalen i 1892. Dette førte til veibygging mellom kanalbåtenes anløpssteder og bygdene omkring. I dag har vassdragene og kanalene bare betydning for turisttrafikken i sommermånedene. E 18 er hovedveiforbindelsen for de nedre delene av fylket (Grenland og Kragerø-distriktet). E 134 er hovedforbindelsen for de indre deler av fylket over Notodden, Seljord, Vinje og Haukelifjell. Rv. 36 fra Eidanger til Seljord binder sammen E 18 og E 134, og er hovedvei fra Øvre Telemark til Grenlandsområdet. Ellers merkes Rv. 37 fra Kongsberg over Rjukan til Vinje, Rv. 38 fra Kragerø via Drangedal og Vrådal til Dalen og Rv. 41 fra Brunkeberg i Kviteseid via Nissedal til Arendal. Om sommeren er det forbindelse fra E 134 i Høydalsmo via Dalen vestover via Setesdal og Sirdal til Stavanger (Rv. 45, Suleskarveien). I alt har fylket 4 103 km offentlige veier, 4,4 prosent av landets samlede veinett.

Den første jernbanen i Telemark ble åpnet i 1882 på strekningen Larvik–Eidanger–Skien. Sørlandsbanen, som ble bygd i 1920–1927, går gjennom Telemark fra Meheia, gjennom Sauherad, Bø, Lunde og Drangedal til Aust-Agder. Det er sidelinje nordover til Notodden og Tinnoset og sørover til Skien (Bratsbergbanen). Sidelinjen til Kragerø ble nedlagt i 1989; linjen er erstattet med buss. Skien og Porsgrunn har sin hovedforbindelse med Oslo via Vestfoldbanen. Lokaltogforbindelse Porsgrunn-Skien-Nordagutu-Notodden.

Telemark har tre flyplasser. Notodden flyplass Tuven har ruteflyging til og fra Bergen. Skien kommune, som eier av Skien Lufthavn AS, besluttet i 2016 at den kommersielle driften ved Skien Lufthavn Geiteryggen, skal opphøre. Nord for tettstedet Fyresdal ligger Fyresdal flyplass for småfly.

Det er fergeforbindelse mellom Langesund og Hirtshals. Om sommeren er det fergeforbindelse mellom Langesund, Langøya, Siktesøya, Årøya, Stokkøya og Helgeroa.

Telemark har 18 kommuner. I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Bø kommune og Sauherad kommune slås sammen senest fra 1. januar 2020.

I statsråd 16. juni 2017 ble det vedtatt at fylkesmannsembetene i Telemark og Vestfold blir slått sammen 1. januar 2019, og at embetet som fylkesmann i Telemark og Vestfold blir etablert fra samme tidspunkt. I samme statsråd ble Per Arne Olsen utnevnt til fylkesmann i Telemark og Vestfold.

Nåværende kommuner med innbyggertall 2016:

Kommune Areal (km²) Innb. 2016
Skien 778 53 952
Porsgrunn 164 35 955
Notodden 919 12 717
Bamble 304 14 088
Kragerø 305 10 607
Nome 430 6 534
263 6 101
Tinn 2 045 5 940
Sauherad 321 4 338
Drangedal 1 063 4 136
Vinje 3 106 3 727
Seljord 715 2 991
Kviteseid 708 2 448
Siljan 214 2 335
Tokke 984 2 246
Hjartdal 792 1 613
Nissedal 905 1 443
Fyresdal 1 281 1 323
Innbyggere 2016
Porsgrunn/Skien 92 001
Notodden 9 041
Kragerø 5 438
Rjukan 3 307
3 164
Ulefoss 2 254
Vadfoss 1 602
Seljord 1 454
Bjervamoen 1 443
Herre 1 328
  • Holand, Johan E., red.: Telemark, 1975 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-06844-5, Finn boken
  • Valebrokk, Eva: Telemark : sagn og virkelighet, 2004, isbn 82-516-1980-7, Finn boken
  • Norsk stadnamnleksikon

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.