Telemark

Faktaboks

Landareal
15 299 km²
Innbyggertall
173 391

Fylkesvåpenet i Telemark har en oppvoksende svart bondestridsøks mot en gull bakgrunn.

Telemark fylke

Av /KF-arkiv ※.

Kart som viser plassering av Telemark fylke.

Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Telemark er det sørvestligst beliggende fylketØstlandet, og betegnes ofte som et stykke Norge i miniatyr. Fylket strekker seg fra Skagerrak til Hardangervidda. Telemark grenser i nord og nordøst til Buskerud, i sørøst til Vestfold, i sør og sørvest til Aust-Agder og i nordvest til Rogaland og Hordaland. Kyststripen mot Skagerrak strekker seg fra Gjernestangen ved grensen mot Aust-Agder, det gamle Rygjarbit som skilte mellom Østlandet og Vestlandet, til Håøya i Langesundsfjorden og er cirka 39 km lang.

Fylket danner på mange måter en overgang til Sørlandet og Vestlandet, både geografisk, topografisk, kulturhistorisk og språklig. Telemark kan deles inn i fire regioner; Kragerøregionen (Vestmar), Vest-Telemark, Øst-Telemark (Rjukan- og Notoddenregionen) og Grenland (Skien- og Porsgrunnregionen).

Stortinget har vedtatt at Vestfold og Telemark skal slås sammen til ett fylke per 1. januar 2020, og at navnet på det nye fylket blir Vestfold og Telemark.

Telemark svarer til det tidligere Bratsberg amt, som endret navn i 1919.

Navnet kommer av norrønt Þelamǫrk eller Þilamǫrk, sammensatt av folkenavnet þilir ‘teler’ og mǫrk ‘mark, skog’. Folkenavnet þilir er ikke sikkert tolket. Det kan ha sammenheng med norrønt þel ‘grunn, botn’ eller med þeli ‘tele’. Andre foreslåtte tolkninger har vært Þela- av et gammelt sjønavn *Þeli, et eldre navn på Seljordsvatnet; og þelli ‘furu’, da furu er den dominerende tresorten i det egentlige Telemark. Helt fram til middelalderen var Telemark bare løsere knyttet til den norske staten, og navnet Telemark var da bare brukt om de øvre og indre bygdene av det som nå er fylket.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1970, har en oppvoksende svart bondestridsøks mot en gull bakgrunn. Det symboliserer vern og verdighet.

Befolkning

Rundt 1900 hadde Telemark cirka 99 000 innbyggere. I kjølvannet av industrialiseringen fikk fylket en sterk befolkningsvekst. I perioden 1900–1920 var veksten gjennomsnittlig 1,2 prosent per år, og i 1920 hadde fylket 125 250 innbyggere. I denne perioden ble de nye bysamfunnene på Notodden og Rjukan etablert. Siden har folkemengden i Telemark – med unntak for 1950-årene – vist svakere vekst enn i landet som helhet. I perioden 1990–2015 var den 5,5 prosent, mot 22,1 prosent for landet. Den svakere veksten skyldes både den generelle tilbakegangen i områdene dominert av primærnæringene, nedtrapping/effektivisering i industrien og fullføring av den store kraftutbyggingen i fylket.

Det har også foregått geografiske endringer av bosettingen innen fylket over lang tid. Dette har gjort seg gjeldende ved utflytting fra skog- og fjellbygdene, ved økt andel bosatte i tettsteder og ved en sterk forskyvning av bosettingen til Grenland og spesielt til de tettbygde strøkene Porsgrunn og Skien fra de øvrige delene av fylket. I perioden 1990–2015 var det en reell reduksjon i antall innbyggere i 12 av fylkets 18 kommuner. I fire, Notodden, Siljan, Bamble og Sauherad, var det en minimal vekst, mens den i Porsgrunn og Skien var på henholdsvis 14,6 og 12,7 prosent.

Telemark har åtte byer: Brevik, Kragerø, Langesund, Porsgrunn, Skien og Stathelle ved kysten og Notodden og Rjukan i det indre av fylket. Det største tettstedet er Porsgrunn/Skien med 92 001 innbyggere (2016), fordelt på 48 381 innbyggere i Skien kommune, 33 494 i Porsgrunn og 10 126 i Bamble. Også Brevik, Langesund og Stathelle inngår i dette tettstedet. Andre større tettsteder er Notodden (9 041 innbyggere), Kragerø (5 431), Rjukan (3 307), (3 164) og Ulefoss (2 254).

Næringsliv

Jord- og skogbruk

Fylket har skiftende vilkår for jordbruksproduksjon. Et belte med god jord (under marin grense) går fra Brevik over Porsgrunn og Skien, langs vestsiden av Norsjø og grener seg mot vest til Lunde og mot nord til Sauherad, Heddal og . Her finner man om lag to tredjedeler av den dyrkede jorden i fylket. Vekstvilkårene her er generelt gode. I skog- og fjellbygdene ligger jordbruksarealene for høyt og oppstykket til å være egnet for planteproduksjon. Jordbruket i Telemark kjennetegnes av et stort innslag små bruk som mange steder gir dårlig grunnlag som selvstendig levevei, og det drives ofte i kombinasjon med skogbruk. Samlet gir dette mulighet for familiebruk som levevei for mange.

Fiske

Fiske som næringsvei på Skagerrakkysten har avtatt sterkt. I 2015 ble det av fiskebåter hjemmehørende i fylket ilandført 872 tonn, hovedsakelig skall- og bløtdyr, med en verdi på 38,5 millioner kroner. Fiskeoppdrett betyr foreløpig lite i Telemark.

I 2015 utgjorde fangsten fra elvefisket 1 709 kg, hvorav 1 700 kg var laks. Mesteparten av fangsten var i Skiensvassdraget.

Bergverk

Deler av Telemark har et mangfold av bergarter som det gjennom historien har vært drevet en betydelig bergverksdrift på. I dag er denne virksomheten meget beskjeden. Ifølge Statistisk sentralbyrås oppgave var i 2014 bare 139 personer sysselsatt innen bergverk.

Industri

Industrien er viktig for Telemark, som i 2014 var nummer 12 av landets fylker etter sysselsetting i denne næringen, slik situasjonen også var i 2004.

I perioden 2007–2014 gikk antall personer sysselsatt i industrien ned fra 10 489 til 8 058. Nesten halvparten av reduksjonen skjedde innen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, som i 2014 sysselsatte 1 658 personer eller 20,6 prosent av Telemarks totale antall industriansatte. De fleste større industribedrifter er lokalisert i Grenlandsområdet.

For nærmere omtale av industrien i fylket, les artiklene om de enkelte kommunene, spesielt artiklene Bamble, Porsgrunn, Skien og Kragerø, samt tettstedet Porsgrunn/Skien.

Turisme og kultur

Telemarks hoteller og andre overnattingssteder hadde i 2015 495 497 overnattinger, tilsvarende 2,3 prosent av alle hotellovernattinger i Norge. Vel en tredjedel av hotelltrafikken foregår på vinteren. Viktige turistmål finnes så vel i høyfjellet som ved kysten. I en spesiell stilling står den livlige sommertrafikken på de kanaliserte vassdragene som fører fra Skiensfjorden helt til Dalen ved vestenden av Bandak, se artiklene om Skien-Norsjøkanalen og Bandak-Norsjøkanalen, som sammen utgjør Telemarkskanalen.

Viktige turistmål i fjellet er de sørøstre delene av Hardangervidda, Lifjell og Blefjell. På Rjukan fører Krossobanen til Gvepseborg med praktfull utsikt til Gausta; på Vemork finnes Norsk Industriarbeidermuseum. Bø Sommarland er Skandinavias største vannpark.

Telemark har to stavkirker, Heddal og Eidsborg. Heddal stavkirke er Norges største. Middelalderkirker i stein finnes en rekke steder i fylket, blant annet Gjerpen, Kviteseid og gamle kirker, i Seljord og i Sauherad og Nes.

Morgedal markedsføres som «skisportens vugge». Byene langs kysten, blant annet Kragerø og skjærgården utenfor har stor trafikk i sommermånedene. I juli 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Telemark Museum omfatter Porselensmuseet, Henrik Ibsens og Theodor Kittelsens barndomshjem og de herskapelige boligene til 1814-minister Niels Aall: Ulefos Hovedgaard og Søndre Brekke i Brekkeparken. Telemark Museum har avdelinger i fem kommuner, og spennet er like stort tematisk som geografisk. Museene finnes i midtre og nedre del av fylket: på Ulefoss i Nome, i Skien, i Porsgrunn/Brevik i, Langesund i Bamble og i Kragerø.

I Telemark har Universitetet i Sørøst-Norge avdelinger i Bø, Notodden, Porsgrunn og Rauland.

Energi

Elektrisitetsforsyningen formidles gjennom distribusjonsnett som eies av flere distribusjonsverk, hvorav det største er Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK). Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies i hovedsak av Statnett SF og SKK.

Det finnes i alt 118 vannkraftverk i Telemark. Samlet kapasitet på disse anleggene er 2 608 megawatt med en midlere årsproduksjon på 12 009 gigawatt-timer. Bare Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland har større produksjon.

Samferdsel

Vassdragene var viktigste ferdselsåre internt i fylket omkring 1900. Vassdraget fra Skien til Notodden ble kanalisert i 1861, og til Dalen i 1892. Dette førte til veibygging mellom kanalbåtenes anløpssteder og bygdene omkring. I dag har vassdragene og kanalene bare betydning for turisttrafikken i sommermånedene.

Europavei 18 er hovedveiforbindelsen for de nedre delene av fylket (Grenland og Kragerø-distriktet). E 134 er hovedforbindelsen for de indre deler av fylket over Notodden, Seljord, Vinje og Haukelifjell. Riksvei 36 fra Eidanger til Seljord binder sammen E 18 og E 134, og er hovedvei fra Øvre Telemark til Grenlandsområdet. Ellers merkes riksvei 37 fra Kongsberg over Rjukan til Vinje, riksvei 38 fra Kragerø via Drangedal og Vrådal til Dalen og riksvei 41 fra Brunkeberg i Kviteseid via Nissedal til Arendal. Om sommeren er det forbindelse fra E 134 i Høydalsmo via Dalen vestover via Setesdal og Sirdal til Stavanger (riksvei 45, Suleskarveien). I alt har fylket 4 103 km offentlige veier, 4,4 prosent av landets samlede veinett.

Den første jernbanen i Telemark ble åpnet i 1882 på strekningen Larvik–Eidanger–Skien. Sørlandsbanen, som ble bygd i 1920–1927, går gjennom Telemark fra Meheia, gjennom Sauherad, Bø, Lunde og Drangedal til Aust-Agder. Det er sidelinje nordover til Notodden og Tinnoset og sørover til Skien (Bratsbergbanen). Sidelinjen til Kragerø ble nedlagt i 1989, denne linjen er erstattet med buss. Skien og Porsgrunn har sin hovedforbindelse med Oslo via Vestfoldbanen. Det er lokaltogforbindelse Porsgrunn-Skien-Nordagutu-Notodden.

Telemark har tre flyplasser. Notodden flyplass Tuven har ruteflyging til og fra Bergen. Skien kommune besluttet i 2016 som eier av Skien Lufthavn AS at den kommersielle driften ved Skien Lufthavn Geiteryggen, skulle opphøre. Nord for tettstedet Fyresdal ligger Fyresdal flyplass for småfly.

Det er fergeforbindelse mellom Langesund og Hirtshals. Om sommeren går det ferge mellom Langesund, Langøya, Siktesøya, Årøya, Stokkøya og Helgeroa.

Kommuner

Telemark har 18 kommuner. I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Bø og Sauherad slås sammen fra 1. januar 2020 til Midt-Telemark kommune.

I statsråd 16. juni 2017 ble det vedtatt at fylkesmannsembetene i Telemark og Vestfold skulle bli slått sammen 1. januar 2019, og at embetet som fylkesmann i Telemark og Vestfold skulle bli etablert fra samme tidspunkt. I samme statsråd ble Per Arne Olsen utnevnt til fylkesmann.

Nåværende kommuner med innbyggertall per 2016:

Kommune Areal (km²) Innbyggere 2016
Skien 778 53 952
Porsgrunn 164 35 955
Notodden 919 12 717
Bamble 304 14 088
Kragerø 305 10 607
Nome 430 6 534
263 6 101
Tinn 2 045 5 940
Sauherad 321 4 338
Drangedal 1 063 4 136
Vinje 3 106 3 727
Seljord 715 2 991
Kviteseid 708 2 448
Siljan 214 2 335
Tokke 984 2 246
Hjartdal 792 1 613
Nissedal 905 1 443
Fyresdal 1 281 1 323

Største tettsteder

Innbyggere 2016
Porsgrunn/Skien 92 001
Notodden 9 041
Kragerø 5 438
Rjukan 3 307
3 164
Ulefoss 2 254
Vadfoss 1 602
Seljord 1 454
Bjervamoen 1 443
Herre 1 328

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Holand, Johan Edvard, red.: Telemark, 1975 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-06844-5, Finn boken
  • Valebrokk, Eva: Telemark : sagn og virkelighet, 2004, isbn 82-516-1980-7, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg