Karasjok

Karasjok ligger på Finnmarksvidda grunnfjellsplatå. Vidda ligger jevnt over 300 meter over havet. Vassdragene i kommunen er vidt forgrenet og snor seg mellom rabber og rygger over vidda. Enkelte fjelltopper rager 600 meter over havet. Kommunens høyeste topp er Vuorji lengst i nord på 1024 meter over havet. Denne er den lengst fremskutte av Gáisene, de sedimentære bergartene som er skjøvet over Finnmarksviddas grunnfjellsområde.

I elvesanden ved flere av elvene har det vært drevet gullvasking. Dalene består i hovedsak av furuskog samt en del bjørkeskog, mens vidda domineres av lavtvoksende bjørkekratt. Her finnes mye fugl, vilt, store moltemyrer, og elvene er fiskerike. Helt sør i kommunen ligger en del av Øvre Anárjohka nasjonalpark. Den laveste temperatur som er notert i Norge, –51,4 °C, ble målt i Karasjok på nyttårsdagen i 1886.

Det har neppe vært fast bosetning i Karasjok før på begynnelsen av 1700-tallet, men før den tid ble vidda brukt av nomadiske veide- og reindriftsfolk. Om lag 80 prosent av befolkningen er samisk, mens det foruten norsk også er noe finsk bosetning her.

Folkemengden i kommunen har vist vekst i hele etterkrigstiden frem til begynnelsen av 2000-tallet, særlig var veksten sterk frem til 1970. I tiåret 1994–2004 var Karasjok ved siden av Alta eneste kommune i Finnmark med økende folketall. Parallelt med veksten har det foregått en sterk sentralisering til tettstedet og administrasjonssenteret Karasjok, der de fleste av innbyggerne i kommunen bor.

I dag har Karasjok synkende folketall, noe som forventes å fortsette frem til 2050.

Samtidig med sentraliseringen har det foregått en rask endring av yrkesstrukturen i kommunen. Fra 1970 til 2001 sank primærnæringenes andel av de yrkesaktive fra 57 til 10 prosent. Reindrift og storfe- og sauehold er fortsatt basisnæringene, mens jakt, fiske, bærplukking og husflid utgjør viktige binæringer.

Det er særlig reiseliv, offentlig sektor og privat tjenesteyting som har økt sin andel av sysselsettingen de siste tiårene. Bak utviklingen av den offentlige sektoren merkes særlig Sametinget og den tilhørende forvaltningen. Reindriften drives stort sett etter det gamle mønster med flyttinger mellom vinterbeiter på vidda og sommerbeiter ved kysten.

I tettstedet Karasjok finnes trevareindustri, grafisk industri/forlagsvirksomhet, samt noe jernvareproduksjon. Rett nord for tettstedet ligger en seismologisk stasjon. Den samiskspråklige dagsavisen Ávvir utkommer fem ganger i uken.

Fra tettstedet Karasjok går E6 nordover til Lakselv og østover til riksgrensen, hvor den bøyer av nordøstover langs elven Deatnu (Tana). Fra Kautokeino i sørvest kommer riksvei 92 og går fra Karasjok tettsted videre langs sørbredden av elven Kárášjohka til riksgrensen med forbindelse til Ivalo i Finland over grensestasjonen Karigasniemi.

I Karasjok tettsted finnes en rekke sentrale samiske institusjoner: Sámediggi (Sametinget), De Samiske Samlinger (et spesialmuseum for samekulturen), Samisk videregående skole, NRK Sápmi og et større samisk spesialbibliotek.

Karasjok hører til Finnmark politidistrikt, Indre og Østre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Ávjovárri urfolksregion sammen med Kautokeino og Porsanger.

Karasjok er del av Midt-Finnmark næringsregion sammen med Kautokeino, Lebesby, Nordkapp og Porsanger.

Karasjok kommune tilsvarer soknet Karasjok i Indre Finnmark prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Karasjok til Tanen fogderi i Finmarkens amt.

Karasjok gamle kirke fra 1807 er den eldste bevarte kirke i Finnmark. Turisme har en økende betydning i kommunen. Her finnes muligheter for gullvasking, laksefiske, turer med elvebåt, kjøring i hundespann og besøk til reinby. I påsken arrangeres kappkjøring med rein. Karasjok er sjekkpunkt under Finnmarksløpet.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har tre femtungede gullflammer mot en rød bakgrunn. Bålet har vært samlingspunkt i livet på vidda, og de tre bålene symboliserer fellesskapet mellom folk av samisk, finsk og norsk opphav.

Kommunens navn på samisk er Kárášjohka, på norsk Karasjok; de to navnene er sidestilt. Tolkningen er usikker; første ledd kan være finsk kara, ‘noe som stikker’, eller samisk káráš, ‘matfat av tre’; siste ledd er samisk johka, ‘elv’.

• Troms og Finnmark
• Finnmarksvidda
• Øvre Anárjohka nasjonalpark
• Reindrift
• Finnmarksløpet
• Norges geografi

• Kárášjohka-Karasjok kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Karasjok

• Solbakk, Aage (2000). Ávjovári-Kárášjoga historjá, 1: 1553-1900