Karasjok

Faktaboks

Også kjent som

Kárášjohka

Landareal
5 453 km²
Innbyggertall
2 701
Administrasjonssenter
Kárášjohka (Karasjok)

Kommunevåpen

Plassering

av . Begrenset gjenbruk
Kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Kárášjohka-Karasjok. Sommerkveld i Valjok, ved Valjok kapell. Utsikt mot Deatnu (Tanaelva) i øst. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Kárášjohka-Karasjok av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Karasjok med folkeskolen og ungdomsskolen av . Falt i det fri (Public domain)

Karasjok, Kárášjohka, er en kommune i Finnmark fylke.

Kommunen er i utstrekning Norges nest største kommune etter Kautokeino. Karasjok omfatter den østlige delen av Finnmarksvidda og grenser i øst til Finland. Riksgrensen følger her elven Anárjohka, som får navnet Deatnu (Tana) etter samløpet med Kárášjohka. Denne renner inn i kommunen fra sørvest; etter sammenløpet med Iešjohka renner den bred og rolig østover gjennom tettstedet Karasjok (135 moh.) og ned til sammenløpet med Anárjohka på grensen mot Finland.

Natur

Karasjok ligger på Finnmarksvidda grunnfjellsplatå. Vidda ligger jevnt over 300 meter over havet. Vassdragene i kommunen er vidt forgrenet og snor seg mellom rabber og rygger over vidda. Enkelte fjelltopper rager 600 meter over havet. Kommunens høyeste topp er Vuorji lengst i nord på 1024 meter over havet. Denne er den lengst fremskutte av Gáisene, de sedimentære bergartene som er skjøvet over Finnmarksviddas grunnfjellsområde.

I elvesanden ved flere av elvene har det vært drevet gullvasking. Dalene består i hovedsak av furuskog samt en del bjørkeskog, mens vidda domineres av lavtvoksende bjørkekratt. Her finnes mye fugl, vilt, store moltemyrer, og elvene er fiskerike. Helt sør i kommunen ligger en del av Øvre Anárjohka nasjonalpark. Den laveste temperatur som er notert i Norge, –51,4 °C, ble målt i Karasjok på nyttårsdagen i 1886.

Bosetning

Det har neppe vært fast bosetning i Karasjok før fra begynnelsen av 1700-tallet, men før den tid ble vidda brukt av nomadiske veide- og reindriftsfolk. Omlag 80 % av befolkningen er samisk, mens det foruten norsk også er noe finsk bosetning her.

Folkemengden i kommunen har vist vekst i hele etterkrigstiden, særlig var veksten sterk frem til 1970. I tiåret 1994–2004 var Karasjok ved siden av Alta eneste kommune i Finnmark med økende folketall. Parallelt med veksten har det foregått en sterk sentralisering til tettstedet og administrasjonssenteret Karasjok, der de fleste av innbyggerne i kommunen bor.

Næringsliv

Samtidig med sentraliseringen har det foregått en rask endring av yrkesstrukturen i kommunen. Fra 1970 til 2001 sank primærnæringenes andel av de yrkesaktive fra 57 % til 10 %. Reindrift og storfe- og sauehold er fortsatt basisnæringene, mens jakt, fiske, bærplukking og husflid utgjør viktige binæringer.

Det er særlig reiseliv, offentlig sektor og privat tjenesteyting som har økt sin andel av sysselsettingen de siste tiårene. Bak utviklingen av den offentlige sektoren merkes særlig Sametinget og den tilhørende forvaltningen. Reindriften drives stort sett etter det gamle mønster med flyttinger mellom vinterbeiter på vidda og sommerbeiter ved kysten.

I tettstedet Karasjok finnes trevareindustri, grafisk industri/forlagsvirksomhet, samt noe jernvareproduksjon. Rett nord for tettstedet ligger en seismologisk stasjon. Den samiskspråklige avisen Ávvir utkommer fem ganger i uken.

Samferdsel

Fra tettstedet Karasjok går E 6 nordover til Lakselv og østover til riksgrensen, hvor den bøyer av nordøstover langs elven Deatnu (Tana). Fra Kautokeino i sørvest kommer Rv. 92 og går fra Karasjok tettsted videre langs sørbredden av elven Kárášjohka til riksgrensen med forbindelse til Ivalo i Finland over grensestasjonen Karigasniemi.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I Karasjok tettsted finnes en rekke sentrale samiske institusjoner: Sámediggi (Sametinget), De Samiske Samlinger (et spesialmuseum for samekulturen), Samisk videregående skole, NRK Sápmi og et større samisk spesialbibliotek.

Karasjok hører til Finnmark politidistrikt, Indre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Ávjovárri urfolksregion sammen med Kautokeino og Porsanger.

Karasjok er del av Midt-Finnmark næringsregion sammen med Kautokeino, Lebesby, Nordkapp og Porsanger.

Karasjok kommune tilsvarer soknet Karasjok i Indre Finnmark prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Karasjok til Tanen fogderi i Finmarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Karasjok

For statistiske formål er Karasjok kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 11 grunnkretser: Tanadalen, Bakkeljok, Halde, Mannevarre, Karasjok tettsted, Grensen, Iskurasjok, Storfossen, Karasjokdalen, Jiesjokdalen og Nattvann.

Historikk og kultur

Karasjok gamle kirke fra 1807 er den eldste bevarte kirke i Finnmark. Turisme har en økende betydning i kommunen. Her finnes muligheter for gullvasking, laksefiske, turer med elvebåt, kjøring i hundespann og besøk til reinby. I påsken arrangeres kappkjøring med rein. Karasjok er sjekkpunkt under Finnmarksløpet.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har tre femtungede gullflammer mot en rød bakgrunn. Bålet har vært samlingspunkt i livet på vidda, og de tre bålene symboliserer fellesskapet mellom folk av samisk, finsk og norsk opphav.

Navn

Kommunens navn på samisk er Kárášjohka, på norsk Karasjok; de to navnene er sidestilt. Tolkningen er usikker; første ledd kan være finsk kara, ‘noe som stikker’, eller samisk káráš, ‘matfat av tre’; siste ledd er samisk johka, ‘elv’.

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg