Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

av KF-bok. Begrenset gjenbruk

Sørreisa er en kommune i Troms fylke, omkring Reisafjorden, den innerste armen av Solbergfjorden mellom Senja og fastlandet, og Reisvatnet innenfor, og Skøelvdalen (se Skøelva) og Rabbåsdalen med dal- og fjellstrøkene omkring i sør. I øst omfatter Sørreisa det meste av Andsvatnet som har avløp via Andselva østover til Målselva.

Sørreisa ble opprettet som kommune 1886 ved utskilling fra Tranøy; da utgjorde kommunen 374 km2 og hadde 1361 innbyggere. Sine nåværende grenser fikk kommunen i 1964 da Russevågområdet på sørøstspissen av Senja med 129 innbyggere ble overført til Lenvik.

Sørreisa grenser til Lenvik i Solbergfjorden i nordvest og på fastlandet i nord. Kommunen grenser for øvrig til Målselv i nordøst, Bardu i sørøst, Salangen i sør og Dyrøy i sørvest.

Berggrunnen i kommunene hører i sin helhet til den kaledonske fjellkjeden (kaledonske orogenese) består hovedsakelig av glimmerskifer fra silur med adskillige innslag av sterkt omdannet kalkstein i form av marmor og dolomitt. Nord for Andsvatnet opptrer sandstein og lignende bergarter.

Det er gjort noen malmfunn i kommunen, for det meste av jernmalm i fjellet Børingstinden på grensen til Dyrøy, men ingen av disse har vært i drift. Høyeste fjell er Hjerttinden (1381 moh.) på grensen til Salangen og Bardu i sørøst.

Bebyggelsen er særlig konsentrert til området rundt Reisafjorden, særlig til de indre delene med kommunesenteret Sørreisa (Straumen), kommunens eneste tettsted, med 1538 innbyggere (2017). Tett bosetning er det også rundt Reisvatnet, likeledes i nedre del av Skøelvdalen i sørvest.

Andelen av befolkningen i Sørreisa bosatt i tettsteder er 44 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet (2017).

Folkemengden i Sørreisa viste stort sett økning fra krigens slutt frem til første halvdel av 1980-tallet, og folketallet lå for eksempel 28 prosent høyere i 1983 da det lå høyest (3526 innbyggere) enn ved folketellingen 1946 (2751 innbyggere etter dagens kommunegrenser). Senere viste folketallet stagnasjon eller svak nedgang frem til begynnelsen av 2000-tallet da det igjen viste en viss vekst. I tiårsperioden 2007-2017 økte Sørreisas folketall med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig mot gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig i fylket som helhet.

I alt fire prosent av Sørreisa arbeidsplasser er i primærnæringene (2015). Jordbruket i kommunen er basert på husdyrhold, særlig storfe og sau, og nesten hele jordbruksarealet brukes til gressproduksjon. Skogavvirkningen i kommunen er relativt beskjeden og består av både gran, furu og løvtrær. Fiskeflåten hjemmehørende i kommunen ilandførte 2015 fangster til en førstehåndverdi på vel tre millioner kroner; alt ilandføres utenfor kommunen.

Industrien utgjør seks prosent av kommunens arbeidsplasser, 18 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet, kraft- og vannforsyning/renovasjon (2015). Industrien domineres av trevare- og trelastindustrien med 57 prosent av industriens ansatte (2014), blant annet en sponplate- og en ferdighusfabrikk. De to andre viktigste industribransjene er verksted- og næringsmiddelindustri med henholdsvis 19 og 17 prosent av industriens ansatte.

Forsvaret er en betydelig arbeidsgiver i Sørreisa, særlig gjennom Luftforsvarets stasjon og Hærens intendantur med verksted og sentralvaskeri. I alt er 53 prosent av kommunens arbeidsplasser i offentlig administrasjon, forsvar og helse- og undervisningsvesen (2015).

Av de yrkesaktive som er bosatte i Sørreisa har 49 prosent arbeid utenfor kommunen, 28 prosent i Lenvik, ni prosent i Målselv eller Bardu, fire prosent i Tromsø og i alt to prosent i de tre nærliggende kommunene i sørvest, Dyrøy, Tranøy og Salangen (2015).

Kommunen har god forbindelse til E 6 via fylkesveg 86 til Andselv, hvor også Bardufoss flyplass ligger. Fylkesveg 86 gir også kommunen god forbindelse med Finnsnes (hurtigruteanløp) og Senja. Sørover fra kommunesenteret fører fylkesveg 84 via Skøelva, Bjørkebakkdalen i Dyrøy og Sjøvegan i Salangen til E 6 ved Fossbakken i Lavangen.

Sørreisa hører til Troms politidistrikt, Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Torsken og Tranøy.

Sørreisa kommune tilsvarer soknet Sørreisa i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke. Sørreisa gamle kirke, som lå i Tømmervika nord for kommunesenteret, var en åttekantet trekirke fra 1844 som brant ned 1987: ny kirke i samme stil gjenoppbygd 1992 på samme sted, nå under navnet Tømmervik kirke. I kommunesenteret ligger Straumen kapell, en rektangelformet arbeidskirke i mur fra 1973.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sørreisa til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

For statistiske formål er Sørreisa kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 14 grunnkretser:

  • Sørreisa-sør: Gumpedal, Øvre Bakkejord, Skøelvdal, Smørsgård, Nedre Bakkejord, Sørstraumen
  • Sørreisa-nord: Storlia/Rabbås, Nordstraumen, Gottesjord, Djupvåg, Grunnreisa/Hemmingsjord, Reinelv, Andsvatn, Finnset

Kommunevåpenet, godkjent i 1984, har tre seksoddede gullstjerner, to over en, mot en rød bakgrunn. Det henspiller på Sørreisas eldste segl.

Navnet er et elvenavn, Reisa, trolig av norrønt rísa, ‘stige‘, ’elv som stiger raskt’. Elvenavnet er gått over til fjorden, Reisafjorden, og i sin tur til navnet på bygda/kommunen.

  • Bygdebok for Dyrøy, Sørreisa og Tranøy, 1977- ., Finn boken
  • Hanssen, Svein: Sørreisa bygdebok: gård og slekt, 1994, 3 b., isbn 82-993257-3-0, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.