Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Sørreisa, kommune i Troms fylke, omfatter begge sider av Reisfjorden, som er den innerste arm av Solbergfjorden på sørsiden av Senja, samt dal- og fjellstrøkene innenfor.

Berggrunnen består i sin helhet av glimmerskifer fra silur, sterkt omdannet og isprengt krystallinsk kalkstein. Det er gjort noen malmfunn i kommunen, for det meste av jernmalm i fjellet Børingen (på grensen til Dyrøy), men ingen av disse har vært i drift. Høyest når fjellene i sørøst på grensen til Salangen og Bardu (Hjerttinden, 1380 moh.).

Bebyggelsen er særlig konsentrert til de indre deler av Reisfjorden, rundt Reisvannet like innenfor fjordbotnen og til Skøelvdalen i sørvest. Mellom fjorden og vannet ligger tettstedet Sørreisa (Straumen), som er administrasjonssenter og eneste tettsted i kommunen; 1427 innb. (2006). Tettstedet deles i Nordstraumen og Sørstraumen. I tiårsperioden 1996–2006 hadde folkemengden en tilbakegang på 3,4 % mot en vekst på 1,6 % i fylket som helhet.

Nesten hele jordbruksarealet brukes til gressproduksjon, og husdyrhold er den viktigste driftsformen, særlig storfe og sau. Det blir avvirket ca. 2000 m3 skog i kommunen, for det meste løvtre (2004). Industrien domineres av trevareindustri med bl.a. en sponplate- og en ferdighusfabrikk. Fiskerinæringen har nå mindre betydning, og det blir ilandbrakt bare ubetydelige mengder fisk i kommunen. Forsvaret er en betydelig arbeidgiver, særlig gjennom Luftforsvarets stasjon og Hærens intendantur med verksted og sentralvaskeri.

Kommunen har god forbindelse til E 6 via Rv. 86 til Andselv, hvor også Bardufoss flyplass ligger. Rv. 86 gir også kommunen god forbindelse med Finnsnes og Senja.

Sørreisa hører til Troms politidistrikt, Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med BarduBergDyrøyLenvikMålselvTorsken og Tranøy.

Sørreisa kommune tilsvarer soknet Sørreisa i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke. Sørreisa gamle kirke (åttekantet trekirke fra 1844) brant ned 1987, ny kirke gjenoppbygd 1992 på samme sted.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sørreisa til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

For statistiske formål er Sørreisa kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 14 grunnkretser:

  • Sørreisa-sør: Gumpedal, Øvre Bakkejord, Skøelvdal, Smørsgård, Nedre Bakkejord, Sørstraumen
  • Sørreisa-nord: Storlia/Rabbås, Nordstraumen, Gottesjord, Djupvåg, Grunnreisa/Hemmingsjord, Reinelv, Andsvatn, Finnset

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har tre seksoddede gullstjerner, to over en, mot en rød bakgrunn; henspiller på Sørreisas eldste segl.

Navnet er et elvenavn Reisa, trolig av norrønt rísa, 'stige', 'elv som stiger raskt'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.