Kommunegrensene i Midt-Norge
Kommunegrensene i Midt-Norge
Lisens: CC BY SA 3.0
Kart: Kautokeino kommune i Finnmark

Kautokeino kommune i Finnmark er Norges største kommune i utstrekning.

Kart: Kautokeino kommune i Finnmark
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Kart: Kvitsøy kommune i Rogaland

Kvitsøy kommune i Rogaland er Norges minste i utstrekning.

Kart: Kvitsøy kommune i Rogaland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Kommune er et geografisk avgrenset område eller fellesskap som i større eller mindre grad er selvstendig i forhold til overordnet styringsnivå i et land.

Faktaboks

Etymologi
fra fransk, til latin communis, ‘felles’

I dag inngår kommuner i de aller fleste staters styringssystem. Norske kommuner fikk lokalt selvstyre i 1837 når formannskapslovene for henholdsvis byene og landdistriktene ble vedtatt.

Kommuner kalles i enkelte sammenhenger primærkommuner, for å skille dem fra fylkeskommuner.

Fra 2024 har Norge 357 kommuner. De aller fleste er styrt etter formannskapsprinsippet, men Oslo, Bergen og Trondheim har organisert sitt politiske arbeid i tråd med den parlamentariske modellen.

Landets kommuner er svært ulike i folketall og areal. Kommunenes folketall varierer fra noen få hundre innbyggere (Utsira på drøyt 200) opp til Oslos nærmere 650 000, og kommunenes areal varierer fra 6 kvadratkilometer i Utsira og Kvitsøy opp til 9704 kvadratkilometer i Kautokeino.

Endringer i kommuneinndelingen er et politisk stridsspørsmål. Denne politiske striden kom sist til uttrykk i kommunereformen (2014–2017).

Historisk utvikling

Kommuneinndeling

Antall kommuner i Norge 1875-1993. Stortinget vedtok i juni 2017 en reform som reduserte antallet kommuner fra 428 til 357.

Kommuneinndeling
Lisens: CC BY SA 3.0

Betegnelsen kommune brukes i de nordiske land, men er internasjonalt bare en av mange betegnelser på lokale, politiske enheter som er gitt ansvar for lokal forvaltning og tjenesteyting.

Ordet ble antakelig først brukt i tidlig fransk middelalder om byer som tiltvang seg privilegier og fribrev fra overordnede organer, i dette tilfelle føydalherrer.

I løpet av middelalderen klarte mange byer i Italia, Frankrike, Tyskland og de nederlandske områder å utvide sin frihet så mye at de kunne se bort fra øvrige myndigheter. Det dannet seg også løse bysammenslutninger, som Hansaforbundet, for å trygge friheten.

Disse sterke og selvstendige byene som vokste fram fra Nord-Italia og nordover til Østersjøen og Nordsjøen, særlig langs elvene, ble en viktig hindring for kongemakten som forsøkte å bygge opp de nye nasjonalstatene etter renessansen.

Blant andre har den norske statsviteren Stein Rokkan påpekt hvordan det sterke bybeltet fra sør til nord i Sentral-Europa forsinket framveksten av nasjonalstater betydelig, for eksempel i Italia og Tyskland.

I Norge hadde fra gammelt av tinglagene og byene betydelig selvstendighet. Etter hvert som statsbyggingen lyktes i de nordlige og vestlige områder av Europa, ble den lokale selvstendigheten borte under det stadig sterkere danske kongevelde.

Ved Christian 5s Norske Lov av 1687 forsvant den siste rest av lokalt selvstyre. På landet ble lokalstyret lagt under amtmannen og fogden, i byene under magistraten.

Stats- og nasjonsbyggingen i de nye nasjonalstatene førte etter hvert til en økende mobilisering av bredere lag av befolkningen, og det kom krav om demokratisering av statene. Disse kravene ga seg utslag i krav om et lokalt selvstyre.

Det begrensede nasjonale folkestyret Norge fikk i 1814, ble i 1837 fulgt av et lokalt selvstyre i formannskapslovene som da ble vedtatt. Det var to formannskapslover, en for byene og en for landdistriktene.

Den geografiske oppdelingen av kommunene – eller formannskapsdistrikt som det het i formannskapslovene – ble i all hovedsak basert på den kirkelige inndelingen i prestegjeld. Etter 1837 har de geografiske områdene som utgjør Norges kommuner gjennomgått omfattende endringer, se artikkel om kommuneinndelingen i Norge.

Politisk organisering av kommunene

Kommunestyret i Sogndal
Kommunestyret er det øverste beslutningsorganet i kommunen, og utøver dermed det kommunale selvstyret. Her er kommunestyret i Sogndal kommune samlet 14. desember 2017.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Reglene for hvordan kommunene skal ivareta sine oppgaver, er gitt i Lov om kommuner og fylkeskommuner av 22. juni 2018.

Utgangspunktet for fordeling av politisk makt i kommunen er valg til kommunestyret hvert fjerde år, to år etter valg til Stortinget. Reglene for stemmerett er de samme som gjelder ved stortingsvalg, med unntak av at utenlandske statsborgere har stemmerett ved kommunevalg etter en viss botid i landet. For statsborgere fra de nordiske landene er det ikke krav om botid.

Kommunestyrets størrelse avhenger av kommunens: Kommuner med inntil 5000 innbyggere skal ha minst elleve representanter. Kommuner med over 100 000 innbyggere skal ha minst 43 representanter.

Kommunene kan velge å organisere sitt politiske arbeid enten etter formannskapsprinsippet, eller etter det parlamentariske prinsipp, som Oslo, Bergen og Trondheim har gjort.

Formannskapsmodellen

I kommuner med formannskapsmodell fungerer kommunestyret i noen grad gjennom et formannskap, som velges av og blant kommunestyrets medlemmer etter forholdstallsprinsippet. Det betyr at formannskapet skal tilsvare kommunestyrets partipolitiske sammensetning.

Arbeidet både i kommunestyret og formannskapet ledes av ordføreren, valgt av og blant kommunestyrets medlemmer. Den kommunale forvaltningen ledes av en kommunedirektør (tidligere rådmann). Kommuner kan også ha faste utvalg eller komiteer for de ulike saksområdene, for eksempel helse- og sosial, oppvekst, klima og miljø og tekniske saker. Utvalgene vil ha ansvar for å forberede saker for behandling i kommunestyret, men kan også ha mer eller mindre delegert myndighet. Komiteer kan bare ha en saksforberedende funksjon i forhold til kommunestyret.

Parlamentarisk modell

Bystyremøte

Bergen bystyre samlet til møte 19. september 2018. Bystyret er navn på kommunestyret i mange bykommuner. Bergen har i likhet med Oslo en såkalt byrådsmodell (parlamentarisk modell), med byråd i stedet for formannskap.

Bystyremøte
Av /Bergen kommune.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Når kommunen er organisert etter et parlamentarisk prinsipp, fungerer kommunestyret som et parlamentarisk organ – tilsvarende Stortinget på nasjonalt nivå.

Et kommuneråd (byråd) utgår fra flertallet i kommunestyret, eller en gruppering som ikke får et flertall imot seg (mindretallsbyråd), og er ansvarlig overfor kommunestyret.

Kommunerådet er den lokale «regjering» og leder kommunalforvaltningen på tilsvarende måte som regjeringen leder statsforvaltningen. Det finnes altså ingen stilling som kommunedirektør i kommuner med parlamentarisk modell.

Den enkelte kommuneråd har beslutningsmyndighet for de saksområder hen har ansvaret for. I den parlamentariske modellen er ordførerens rolle mindre framtredende enn i formannskapsmodellen, og på flere måter tilsvarende stortingspresidentens rolle.

Kommunenes oppgaver

Kommunenes oppgaver framgår dels av kommuneloven, dels av særlovgivningen. Det kommunale selvstyret ble etablert som prinsipp med formannskapslovene av 1837. I 1989 ratifiserte Norge Det europeiske charteret om lokalt selvstyre av 15.10. 1985, som i dag er ratifisert av alle Europarådets medlemsland. Her framkommer det i artikkel 2 at «Prinsippet om lokalt selvstyre skal anerkjennes i nasjonal lovgivning, og i grunnlov hvor dette lar seg gjennomføre». Debatten om å grunnlovsfeste det kommunale selvstyre ble likevel langvarig, men i 2016 ble en prinsipperklæring om kommunalt selvstyre tatt inn i Grunnlovens § 49 annet ledd.

Kommunenes oppgaver er negativt definert. Det vil si at kommunene kan ta på seg alle oppgaver som ikke lovgivningen eksplisitt har lagt til andre forvaltningsorganer.

Sammenlignet med andre land spiller nordiske, så også norske kommuner en svært betydelig rolle i landets styringssystem. De fleste av de oppgavene kommunene arbeider med er definert av Stortinget i særlovgivingen. Kommunenes ansvar for helse- og sosialtjenester, samt barnehager og grunnskole utgjør de største områdene økonomisk sett. Kommunene har i tillegg ansvar for viktige tekniske oppgaver, som lokale veier, vann, kloakk og avfallshåndtering. Kommunene er dessuten ansvarlige for bibliotekene, og står for en hel del frivillige kulturtiltak. I tillegg er næringsutvikling, herunder turisme, ett av de områdene de fleste kommuner arbeider med – men som ikke er pålagt i særlovgivingen

Den statlige styringen av kommunesektoren har økt etter hvert som Stortinget gjennom nasjonal lovgiving har desentralisert ansvaret for flere og flere oppgaver. Det nye inntektssystemet, som ble innført fra 1986, førte til at de statlige bevilgninger til kommunene også i dag primært blir gitt som rammetilskudd, ikke som mange øremerkede tilskudd slik tilfellet hadde vært tidligere. Det ga kommunene større grad av frihet til å disponere sine økonomiske midler. Når kommuneloven ble endret i 1992 var, på samme måte, en av hensiktene å styrke kommunene som selvstendige politiske enheter. Den enkelte kommune fikk da betydelig større frihet enn tidligere til å organisere sin virksomhet.

Samtidig har Stortinget fortsatt å pålegge kommunene flere oppgaver gjennom særlovgivingen. Et relativt nytt eksempel som har hatt stor betydning for kommunene er samhandlingsreformen fra 2012, som tok sikte på å bedre samhandlingen mellom de statlige sykehusene og den kommunale helsetjenesten. Som del av reformen økte det kommunale ansvaret for primærhelsetjenestene, og kommunene fikk blant annet ansvar for døgnbemannet legevakt.

Slik overføring av ansvar til kommunene har i sin tur aktualisert spørsmålet om kommunestruktur. At kommunene burde være store nok til at de kunne fungere som profesjonelle tjenesteytere, med den kapasitet og kompetanse det krever, var utgangspunktet for kommunereformen (2014–2017). Selv om en rekke kommuner ble slått sammen fra 2020, endret det ikke kommunestrukturen og utfordringene knyttet til små kommuner er vedvarende.

Kommunene er underlagt statlig tilsyn på samme måte som alle andre offentlige organ, for eksempel Arbeidstilsynet, Datatilsynet og tilsyn på miljøområdet. I tillegg fører staten tilsyn med hvordan kommunene ivaretar sine oppgaver etter særlovgivingen. Helsetilsynet fører for eksempel tilsyn med barnevern-, sosial- og helsetjenestene, og Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skolene. Statsforvalteren gjennomfører tilsyn blant annet på vegne både av Helsetilsynet og Utdanningsdirektoratet.

Liste over norske kommuner

Nr. Norsk navn Folketall Landareal Fylke
0301 Oslo 717 710 426 Oslo
3101 Halden 31 935 595 Østfold
3103 Moss 52 051 128 Østfold
3105 Sarpsborg 59 771 370 Østfold
3107 Fredrikstad 85 230 284 Østfold
3110 Hvaler 4 787 90 Østfold
3112 Råde 7 883 105 Østfold
3114 Våler 6 145 239 Østfold
3116 Skiptvet 3 919 93 Østfold
3118 Indre Østfold 47 006 755 Østfold
3120 Rakkestad 8 420 421 Østfold
3122 Marker 3 658 368 Østfold
3124 Aremark 1 347 282 Østfold
3201 Bærum 130 921 189 Akershus
3203 Asker 98 815 364 Akershus
3205 Lillestrøm 94 201 410 Akershus
3207 Nordre Follo 63 560 196 Akershus
3209 Ullensaker 43 814 250 Akershus
3212 Nesodden 20 521 61 Akershus
3214 Frogn 16 244 85 Akershus
3216 Vestby 19 493 134 Akershus
3218 Ås 22 005 101 Akershus
3220 Enebakk 11 482 195 Akershus
3222 Lørenskog 48 188 67 Akershus
3224 Rælingen 20 099 56 Akershus
3226 Aurskog-Høland 18 058 1 053 Akershus
3228 Nes 24 645 612 Akershus
3230 Gjerdrum 7 398 82 Akershus
3232 Nittedal 25 882 179 Akershus
3234 Lunner 9 357 272 Akershus
3236 Jevnaker 7 037 194 Akershus
3238 Nannestad 16 126 324 Akershus
3240 Eidsvoll 27 916 386 Akershus
3242 Hurdal 3 041 261 Akershus
3301 Drammen 104 487 305 Buskerud
3303 Kongsberg 28 848 754 Buskerud
3305 Ringerike 31 581 1 422 Buskerud
3310 Hole 6 989 135 Buskerud
3312 Lier 28 470 282 Buskerud
3314 Øvre Eiker 20 779 418 Buskerud
3316 Modum 14 665 463 Buskerud
3318 Krødsherad 2 241 340 Buskerud
3320 Flå 1 115 671 Buskerud
3322 Nesbyen 3 301 772 Buskerud
3324 Gol 4 986 514 Buskerud
3326 Hemsedal 2 666 712 Buskerud
3328 Ål 5 007 1 081 Buskerud
3330 Hol 4 496 1 653 Buskerud
3332 Sigdal 3 526 811 Buskerud
3334 Flesberg 2 781 538 Buskerud
3336 Rollag 1 395 430 Buskerud
3338 Nore og Uvdal 2 486 2 266 Buskerud
3401 Kongsvinger 18 058 953 Innlandet
3403 Hamar 32 879 338 Innlandet
3405 Lillehammer 28 768 451 Innlandet
3407 Gjøvik 30 903 629 Innlandet
3411 Ringsaker 35 612 1 123 Innlandet
3412 Løten 7 929 362 Innlandet
3413 Stange 21 605 641 Innlandet
3414 Nord-Odal 4 992 475 Innlandet
3415 Sør-Odal 8 112 479 Innlandet
3416 Eidskog 6 040 603 Innlandet
3417 Grue 4 532 777 Innlandet
3418 Åsnes 7 339 1 004 Innlandet
3419 Våler 3 615 678 Innlandet
3420 Elverum 21 761 1 209 Innlandet
3421 Trysil 6 566 2 941 Innlandet
3422 Åmot 4 289 1 293 Innlandet
3423 Stor-Elvdal 2 276 2 127 Innlandet
3424 Rendalen 1 837 3 061 Innlandet
3425 Engerdal 1 361 1 916 Innlandet
3426 Tolga 1 604 1 097 Innlandet
3427 Tynset 5 692 1 822 Innlandet
3428 Alvdal 2 526 919 Innlandet
3429 Folldal 1 532 1 260 Innlandet
3430 Os 1 891 1 007 Innlandet
3431 Dovre 2 503 1 349 Innlandet
3432 Lesja 1 983 2 167 Innlandet
3433 Skjåk 2 141 1 965 Innlandet
3434 Lom 2 212 1 887 Innlandet
3435 Vågå 3 531 1 252 Innlandet
3436 Nord-Fron 5 586 1 092 Innlandet
3437 Sel 5 756 888 Innlandet
3438 Sør-Fron 3 119 712 Innlandet
3439 Ringebu 4 413 1 221 Innlandet
3440 Øyer 5 124 616 Innlandet
3441 Gausdal 6 177 1 146 Innlandet
3442 Østre Toten 14 840 485 Innlandet
3443 Vestre Toten 13 691 232 Innlandet
3446 Gran 13 593 657 Innlandet
3447 Søndre Land 5 587 659 Innlandet
3448 Nordre Land 6 510 920 Innlandet
3449 Sør-Aurdal 2 836 1 068 Innlandet
3450 Etnedal 1 366 443 Innlandet
3451 Nord-Aurdal 6 562 849 Innlandet
3452 Vestre Slidre 2 112 415 Innlandet
3453 Øystre Slidre 3 298 886 Innlandet
3454 Vang 1 645 1 310 Innlandet
3901 Horten 27 939 69 Vestfold
3903 Holmestrand 26 872 412 Vestfold
3905 Tønsberg 59 174 326 Vestfold
3907 Sandefjord 66 231 414 Vestfold
3909 Larvik 48 715 771 Vestfold
3911 Færder 27 501 100 Vestfold
4001 Porsgrunn 37 193 161 Telemark
4003 Skien 56 619 719 Telemark
4005 Notodden 13 266 912 Telemark
4010 Siljan 2 382 202 Telemark
4012 Bamble 14 269 282 Telemark
4014 Kragerø 10 445 289 Telemark
4016 Drangedal 4 086 995 Telemark
4018 Nome 6 539 385 Telemark
4020 Midt-Telemark 10 904 487 Telemark
4022 Seljord 2 979 669 Telemark
4024 Hjartdal 1 630 737 Telemark
4026 Tinn 5 533 1 848 Telemark
4028 Kviteseid 2 458 623 Telemark
4030 Nissedal 1 471 786 Telemark
4032 Fyresdal 1 256 1 107 Telemark
4034 Tokke 2 212 905 Telemark
4036 Vinje 3 851 2 725 Telemark
4201 Risør 6 825 179 Agder
4202 Grimstad 24 969 272 Agder
4203 Arendal 46 355 255 Agder
4204 Kristiansand 116 986 610 Agder
4205 Lindesnes 23 690 883 Agder
4206 Farsund 9 876 252 Agder
4207 Flekkefjord 9 279 482 Agder
4211 Gjerstad 2 444 308 Agder
4212 Vegårshei 2 268 322 Agder
4213 Tvedestrand 6 323 204 Agder
4214 Froland 6 236 601 Agder
4215 Lillesand 11 523 180 Agder
4216 Birkenes 5 480 596 Agder
4217 Åmli 1 802 1 058 Agder
4218 Iveland 1 380 246 Agder
4219 Evje og Hornnes 3 967 549 Agder
4220 Bygland 1 180 1 150 Agder
4221 Valle 1 205 1 130 Agder
4222 Bykle 1 011 1 254 Agder
4223 Vennesla 15 452 362 Agder
4224 Åseral 923 797 Agder
4225 Lyngdal 10 835 606 Agder
4226 Hægebostad 1 776 424 Agder
4227 Kvinesdal 6 192 887 Agder
4228 Sirdal 1 873 1 373 Agder
1101 Eigersund 15 221 387 Rogaland
1103 Stavanger 149 048 256 Rogaland
1106 Haugesund 38 292 68 Rogaland
1108 Sandnes 83 702 944 Rogaland
1111 Sokndal 3 347 267 Rogaland
1112 Lund 3 226 354 Rogaland
1114 Bjerkreim 2 892 577 Rogaland
1119 19 827 248 Rogaland
1120 Klepp 20 900 102 Rogaland
1121 Time 19 910 171 Rogaland
1122 Gjesdal 12 362 558 Rogaland
1124 Sola 28 685 69 Rogaland
1127 Randaberg 11 742 24 Rogaland
1130 Strand 13 703 235 Rogaland
1133 Hjelmeland 2 643 948 Rogaland
1134 Suldal 3 889 1 582 Rogaland
1135 Sauda 4 572 508 Rogaland
1144 Kvitsøy 544 6 Rogaland
1145 Bokn 883 45 Rogaland
1146 Tysvær 11 570 400 Rogaland
1149 Karmøy 43 306 220 Rogaland
1151 Utsira 215 6 Rogaland
1160 Vindafjord 8 938 599 Rogaland
4601 Bergen 291 940 445 Vestland
4602 Kinn 17 349 763 Vestland
4611 Etne 4 072 691 Vestland
4612 Sveio 5 742 224 Vestland
4613 Bømlo 12 268 235 Vestland
4614 Stord 19 287 137 Vestland
4615 Fitjar 3 203 135 Vestland
4616 Tysnes 2 922 245 Vestland
4617 Kvinnherad 13 089 1 042 Vestland
4618 Ullensvang 11 017 2 963 Vestland
4619 Eidfjord 968 1 389 Vestland
4620 Ulvik 1 089 663 Vestland
4621 Voss 16 471 1 958 Vestland
4622 Kvam 8 496 580 Vestland
4623 Samnanger 2 502 257 Vestland
4624 Bjørnafjorden 26 080 487 Vestland
4625 Austevoll 5 300 114 Vestland
4626 Øygarden 39 768 300 Vestland
4627 Askøy 30 145 94 Vestland
4628 Vaksdal 3 852 682 Vestland
4629 Modalen 384 379 Vestland
4630 Osterøy 8 200 244 Vestland
4631 Alver 29 986 651 Vestland
4632 Austrheim 2 881 57 Vestland
4633 Fedje 519 9 Vestland
4634 Masfjorden 1 694 509 Vestland
4635 Gulen 2 234 577 Vestland
4636 Solund 750 219 Vestland
4637 Hyllestad 1 268 248 Vestland
4638 Høyanger 3 879 928 Vestland
4639 Vik 2 551 795 Vestland
4640 Sogndal 12 319 1 229 Vestland
4641 Aurland 1 800 1 376 Vestland
4642 Lærdal 2 160 1 275 Vestland
4643 Årdal 5 239 930 Vestland
4644 Luster 5 371 2 597 Vestland
4645 Askvoll 2 986 313 Vestland
4646 Fjaler 2 869 390 Vestland
4647 Sunnfjord 22 450 2 065 Vestland
4648 Bremanger 3 392 786 Vestland
4649 Stad 9 610 695 Vestland
4650 Gloppen 5 926 963 Vestland
4651 Stryn 7 271 1 326 Vestland
1505 Kristiansund 24 404 86 Møre og Romsdal
1506 Molde 32 816 1 435 Møre og Romsdal
1508 Ålesund 58 509 353 Møre og Romsdal
1511 Vanylven 3 026 365 Møre og Romsdal
1514 Sande 2 438 90 Møre og Romsdal
1515 Herøy 8 968 118 Møre og Romsdal
1516 Ulstein 8 861 95 Møre og Romsdal
1517 Hareid 5 322 77 Møre og Romsdal
1520 Ørsta 10 958 650 Møre og Romsdal
1525 Stranda 4 348 845 Møre og Romsdal
1528 Sykkylven 7 617 329 Møre og Romsdal
1531 Sula 9 720 57 Møre og Romsdal
1532 Giske 8 691 40 Møre og Romsdal
1535 Vestnes 7 147 399 Møre og Romsdal
1539 Rauma 7 299 1 390 Møre og Romsdal
1547 Aukra 3 678 61 Møre og Romsdal
1554 Averøy 5 955 173 Møre og Romsdal
1557 Gjemnes 2 700 371 Møre og Romsdal
1560 Tingvoll 3 041 322 Møre og Romsdal
1563 Sunndal 7 227 1 648 Møre og Romsdal
1566 Surnadal 5 953 1 315 Møre og Romsdal
1573 Smøla 2 159 261 Møre og Romsdal
1576 Aure 3 408 622 Møre og Romsdal
1577 Volda 11 093 834 Møre og Romsdal
1578 Fjord 2 492 1 144 Møre og Romsdal
1579 Hustadvika 13 437 508 Møre og Romsdal
1580 Haram 9 357 254 Møre og Romsdal
5001 Trondheim 214 565 496 Trøndelag
5006 Steinkjer 24 032 1 937 Trøndelag
5007 Namsos 15 083 1 998 Trøndelag
5014 Frøya 5 453 230 Trøndelag
5020 Osen 898 370 Trøndelag
5021 Oppdal 7 389 2 201 Trøndelag
5022 Rennebu 2 484 924 Trøndelag
5025 Røros 5 685 1 756 Trøndelag
5026 Holtålen 2 035 1 171 Trøndelag
5027 Midtre Gauldal 6 140 1 803 Trøndelag
5028 Melhus 17 560 653 Trøndelag
5029 Skaun 8 484 213 Trøndelag
5031 Malvik 14 783 162 Trøndelag
5032 Selbu 4 216 1 140 Trøndelag
5033 Tydal 773 1 217 Trøndelag
5034 Meråker 2 454 1 188 Trøndelag
5035 Stjørdal 24 717 913 Trøndelag
5036 Frosta 2 645 74 Trøndelag
5037 Levanger 20 574 610 Trøndelag
5038 Verdal 15 193 1 475 Trøndelag
5041 Snåsa 2 114 2 146 Trøndelag
5042 Lierne 1 301 2 630 Trøndelag
5043 Røyrvik 423 1 330 Trøndelag
5044 Namsskogan 810 1 353 Trøndelag
5045 Grong 2 322 1 095 Trøndelag
5046 Høylandet 1 222 703 Trøndelag
5047 Overhalla 3 924 689 Trøndelag
5049 Flatanger 1 116 434 Trøndelag
5052 Leka 604 108 Trøndelag
5053 Inderøy 6 938 351 Trøndelag
5054 Indre Fosen 10 023 1 030 Trøndelag
5055 Heim 6 093 980 Trøndelag
5056 Hitra 5 323 715 Trøndelag
5057 Ørland 10 522 429 Trøndelag
5058 Åfjord 4 339 1 251 Trøndelag
5059 Orkland 18 793 1 818 Trøndelag
5060 Nærøysund 9 968 1 286 Trøndelag
5061 Rindal 1 958 612 Trøndelag
1804 Bodø 53 712 1 311 Nordland
1806 Narvik 21 580 3 195 Nordland
1811 Bindal 1 399 1 192 Nordland
1812 Sømna 1 976 192 Nordland
1813 Brønnøy 7 826 999 Nordland
1815 Vega 1 208 163 Nordland
1816 Vevelstad 480 516 Nordland
1818 Herøy 1 842 64 Nordland
1820 Alstahaug 7 421 187 Nordland
1822 Leirfjord 2 352 451 Nordland
1824 Vefsn 13 469 1 838 Nordland
1825 Grane 1 447 1 881 Nordland
1826 Hattfjelldal 1 284 2 411 Nordland
1827 Dønna 1 427 186 Nordland
1828 Nesna 1 808 181 Nordland
1832 Hemnes 4 485 1 430 Nordland
1833 Rana 25 994 4 203 Nordland
1834 Lurøy 1 886 258 Nordland
1835 Træna 442 16 Nordland
1836 Rødøy 1 139 686 Nordland
1837 Meløy 6 180 798 Nordland
1838 Gildeskål 1 958 622 Nordland
1839 Beiarn 1 062 1 179 Nordland
1840 Saltdal 4 880 2 084 Nordland
1841 Fauske 9 827 1 107 Nordland
1845 Sørfold 1 858 1 471 Nordland
1848 Steigen 2 672 964 Nordland
1851 Lødingen 2 060 508 Nordland
1853 Evenes 1 330 241 Nordland
1856 Røst 460 10 Nordland
1857 Værøy 683 19 Nordland
1859 Flakstad 1 229 169 Nordland
1860 Vestvågøy 11 619 407 Nordland
1865 Vågan 9 793 460 Nordland
1866 Hadsel 8 236 551 Nordland
1867 2 634 235 Nordland
1868 Øksnes 4 569 311 Nordland
1870 Sortland 10 618 697 Nordland
1871 Andøy 4 553 617 Nordland
1874 Moskenes 954 110 Nordland
1875 Hamarøy 2 729 1 838 Nordland
5501 Tromsø 78 745 2 472 Troms
5503 Harstad 25 056 428 Troms
5510 Kvæfjord 2 845 497 Troms
5512 Tjeldsund 4 281 775 Troms
5514 Ibestad 1 311 234 Troms
5516 Gratangen 1 070 306 Troms
5518 Lavangen 986 296 Troms
5520 Bardu 3 986 2 514 Troms
5522 Salangen 2 069 438 Troms
5524 Målselv 6 714 3 203 Troms
5526 Sørreisa 3 485 347 Troms
5528 Dyrøy 1 073 277 Troms
5530 Senja 14 894 1 861 Troms
5532 Balsfjord 5 571 1 440 Troms
5534 Karlsøy 2 237 1 051 Troms
5536 Lyngen 2 743 795 Troms
5538 Storfjord 1 825 1 477 Troms
5540 Kåfjord 1 974 950 Troms
5542 Skjervøy 2 794 465 Troms
5544 Nordreisa 4 794 3 334 Troms
5546 Kvænangen 1 157 2 008 Troms
5601 Alta 21 708 3 651 Finnmark
5603 Hammerfest 11 338 2 558 Finnmark
5605 Sør-Varanger 10 063 3 459 Finnmark
5607 Vadsø 5 807 1 233 Finnmark
5610 Karasjok 2 565 5 211 Finnmark
5612 Kautokeino 2 848 8 967 Finnmark
5614 Loppa 864 671 Finnmark
5616 Hasvik 979 534 Finnmark
5618 Måsøy 1 113 1 068 Finnmark
5620 Nordkapp 2 951 892 Finnmark
5622 Porsanger 3 889 4 641 Finnmark
5624 Lebesby 1 215 3 231 Finnmark
5626 Gamvik 1 070 1 355 Finnmark
5628 Tana 2 807 3 833 Finnmark
5630 Berlevåg 892 1 083 Finnmark
5632 Båtsfjord 2 113 1 417 Finnmark
5634 Vardø 1 972 585 Finnmark
5636 Nesseby 859 1 365 Finnmark

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Overå, Oddvar og Jan Fridthjof Bernt: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr.107, 4. utg., 2006
  • NOU 1992: 15, Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring.
  • NOU 2016: 4, Ny kommunelov

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg