Norge

Nordlys ved Skullsfjord, Kvaløya

Gaute Bruvik/visitnorway.com. Gjengitt med tillatelse

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Norge, Noreg, monarki i Europa. Norge ligger på den vestlige og nordlige del av Skandinaviske halvøy. Landet grenser i øst mot Sverige, Finland og Russland.

I nord, vest og sør er Norge omgitt av hav: Barentshavet i nordøst, Norskehavet i nordvest, i vest og sørvest Nordsjøen og Skagerrak i sørøst.

I tillegg omfatter Norge øygruppen Svalbard og Jan Mayen i det nordlige Atlanterhavet samt tre biland: Bouvetøya i det sørlige Atlanterhavet og Peter I Øy og Dronning Maud Land i Antarktis.

Landet er langt og smalt, med en svært lang kystlinje. Norge er tynt befolket og har en befolkning på om lag 5,3 millioner innbyggere (2017).

Norge er et av verdens rikeste land. Det skyldes blant annet tilgang til flere energikilder: vannkraft, olje og gass. Landet har sterk industrialisering, kort avstand til viktige markeder i Vest-Europa, politisk stabilitet og en befolkning med et høyt utdanningsnivå.

Navnet Norge har norrøn opprinnelse og betyr ‘nordveien’ eller ‘veien mot nord’ og synes av denne grunn å være gitt av folk bosatt langs Skagerakkysten, i Sør_Sverige eller Danmark.

Norges nasjonalsang er ‘Ja, vi elsker dette landet’, og Norges nasjonaldag er 17. mai.

Norge har en lang og sterkt innskåret kystlinje med mange fjorder og bukter. Med alle fjorder, bukter og de 239 057 registrerte øyer utgjør kystlinjen om lag 100 915 kilometer. Det er verdens nest lengste kyst for et enkelt land. Kun Canada har lengre kystlinje. Norges fastland strekker seg over 13 breddegrader og 26 lengdegrader.

Knivskjelodden Magerøya i Nordkapp kommune er hovedlandets nordligste punkt, og Rossøya, nord for Nordaustlandet Svalbard, er kongeriket Norges nordligste punkt. Norges sørligste punkt er øya Pysen i Mandal kommune, noe sørøst for bysenteret.

Norges (og Nord-Europas) nordligste punkt på fastlandet er KinnaroddenNordkinnhalvøya i Lebesby kommune. Det sørligste punkt på fastlandet er på halvøya Lindesnes i Lindesnes kommune. Avstanden mellom Lindesnes og Nordkapp er 1699 kilometer i luftlinje.

Norges høyeste fjell er Galdhøpiggen, som når opp til 2469 meter over havet. Lengste elv er Glomma og største innsjø er Mjøsa.

Fastlandet inndeles gjerne i de fem landsdelene Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Klimaet er i stor grad bestemt av Golfstrømmen. Sammen med sørvestlige vinder med varmere luft gir dette landet et mildere klima enn den nordlige beliggenheten skulle tilsi. Topografien med fjorder og daler med høye fjell mellom og stedvis store fjellvidder skaper store forskjeller i klimaet. Også variasjonene i klimaet fra år til år er temmelig store, særlig i de nordlige landsdeler.

Årsmiddeltemperaturen er ca. 8 grader langs vestkysten, i sentrale fjellområder med en høyde på over 750–1000 meter over havet er den 0 grader. Årlig middelnedbør for Norge er ca. 1400 millimeter. Det faller generelt mest nedbør om høsten, minst ettervinter og vår. Ved kysten og i fjellet forekommer ofte sterk vind.

Les mer om Norges beliggenhet, Geologi og landformer i Norge, Norges høyeste fjelltopper, og Klima i Norge.

Plantelivet i Norge veksler sterkt med naturforholdene. I Nord-Norge og i fjellstrøk i Sør-Norge finnes arktiske plantearter. Vestlandet har på grunn av det milde havklimaet en flora som ligner engelsk kystflora.

Vegetasjonen i Norge varierer mye fra de ytterste skogløse kystområdene til barskoger i innlandet og opp til høyfjellet alt etter skiftende temperaturforhold, nedbørmengder og jordbunnsforhold.

Om lag 20 prosent av Norges areal har produktiv skog.

Norges dyreliv består både av nordlige eller arktiske arter og av arter av mer sørlig karakter. Landets store utstrekning nord-sør og store topografiske forskjeller gir dyrelivet et variert preg. Det kan verken på land eller til vanns trekkes skarpe geografiske grenser; for eksempel er arktisk fauna knyttet til alle høyere fjelltrakter.

Typiske arter i nord er rein, jerv, snøugle, rype og snøspurv. I Sør-Norge opptrer dyr av østlig og mellomeuropeisk opprinnelse, som elg, hjort, rådyr, bever, brunbjørn, ulv, gaupe, lemen, mår og røyskatt. Antallet store rovdyr er redusert på grunn av forfølgelse. Det finnes arter av sel og hval langs hele kysten.

Les mer om Dyreliv i Norge og Planteliv i Norge.

Se egne artikler om Fugler i Norge, Virvelløse dyr i NorgeAmfibier og krypdyr i Norge, Pattedyr i Norge, Ferskvannsfisk i Norge, Havets fauna i Norge og Vannflora i Norge.

Slottet. Fasaden mot Karl Johans gate. Midt foran sees Brynjulf Bergsliens Karl Johan-statue.

. fri

Norge er et velutviklet industriland. Levestandard og levealder ligger i toppsjiktet i internasjonal sammenheng. Et sentralt forhold ved velstandsutviklingen i Norge har vært fordelingspolitikken. På nesten alle områder har det overordnede målet vært at flest mulig skal få del i den økonomiske fremgangen uavhengig av bosted, kjønn, alder, bakgrunn, yrke o.l. Denne politikken har medført en klar inntektsutjevning, noe som har bidratt til at Norge i økonomisk og sosial forstand er blitt et forholdsvis homogent samfunn.

Det bor om lag 5,3 millioner mennesker i Norge. Omlag 34 prosent av landets befolkning bor i de fire fylkene omkring Oslofjorden på 3,6 prosent av landets areal. Bosetningen er i hovedsak konsentrert i by- og tettstedsområder; 81 prosent av landets befolkning bor i slike områder (2016).

I innlandet er bosetningen konsentrert i smale ‘bånd’ i dalene langs de viktigste kommunikasjonsårene. I Nord-Norge bor 90 prosent av befolkningen mindre enn fire kilometer fra kysten.

Byer/tettsteder med mer enn 100 000 innbyggere er Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim, Fredrikstad/Sarpsborg og Drammen.

Norge har fem anerkjente nasjonale minoriteter med lang tilknytning til riket. De omfatter kvener/norskfinner, skogfinner, jøder, rom (sigøynere) og romanifolk/tatere. Den samiske befolkningen har status som urfolk. I Norge bor det samer over hele landet, men de bor i første rekke i de samiske bosetningsområdene nord for Saltfjellet.

Ved inngangen til 2017 var det om lag 725 000 innvandrere i Norge og i tillegg 159 000 norskfødte med to innvandrerforeldre. Til sammen utgjør de to gruppene 16,8 prosent av landets befolkning. Den klart største innvandrergruppen kommer fra Polen (12,2 prosent av de to kategoriene av innvandrerbefolkningen 2017). Andre viktige innvandrerland er Litauen, Somalia, Sverige og Pakistan som alle har mellom fire og fem prosent av innvandrerbefolkningen (2017).

I Norge var i 2016 forventet levealder for kvinner 84,2 år og for menn 80,6 år.

Norge har to offisielle språk, norsk og samisk. Norsk har to målformer, bokmål og nynorsk. Samisk er likestilt med norsk i kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana, Porsanger og Nesseby i Finnmark, Kåfjord, Lavangen og Storfjord i Troms, Tysfjord og Hamarøy i Nordland og Snåsa i Nord-Trøndelag.

I tillegg har kvensk, romani og romanes, og norsk tegnspråk offisiell status ved at myndighetene har anerkjent disse, men uten å ta på seg like store forpliktelser for dem som for norsk og samisk.

Vel 71 prosent av befolkningen var 2016 medlemmer av den evangelisk-lutherske norske kirke som består av 11 bispedømmer. Andre kristne trossamfunn omfattet dette året 6,7 prosent av landets befolkning, andre religioner 3,5 prosent og ikke-religiøse livssynssamfunn 1,7 prosent. I 2012 ble statskirken erstattet av en folkekirke, og fra 2017 er alle formelle bånd mellom stat og kirke opphevet.

Les mer om Norges befolkning, Sosiale forhold i Norge, Språk i Norge, Dialekter i Norge, Norsk språkhistorie, Religion i Norge og Byer i Norge.

Norge er et konstitusjonelt monarki og et parlamentarisk demokrati. Norges nasjonalforsamling Stortinget har den lovgivende og bevilgende myndighet. Kongen, ved regjeringen, har utøvende myndighet, og den dømmende myndighet ligger under domstolene. Regjeringen må ha Stortingets tillit. 

Stortinget velges hvert fjerde år ved allmenne, direkte valg. Siste stortingsvalg var i september 2017.

Regjeringen skal bestå av statsministeren og minst 7 andre medlemmer (statsråder). Den sittende regjeringen er en koalisjonsregjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet. Den består av statsminister Erna Solberg og 18 statsråder. Les mer om Regjeringen Solberg her.

Norges konge heter Harald 5. Kongehuset har i dag primært en symbolsk funksjon.

Norge er inndelt i 19 fylker som utgjør fylkeskommuner bortsett fra Oslo. På lokalnivå er Norge per 2017 inndelt i 426 kommuner. I Oslo og Bergen er det administrative bydeler med egen stab. Svalbard og Jan Mayen har lokalstyre.

Landet er rettslig inndelt i 5 lagdømmer.

Forsvaret omfatter Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Det er alminnelig verneplikt for alle norske statsborgere i alderen 19–44 år.  Det er 12 måneders tjeneste i alle forsvarsgrener.

Norge er medlem av blant annet FN, NATO, Europarådet og EFTA, og er tilsluttet EØS-avtalen og Schengen-avtalen.

Les mer om Norges politiske system, Lokalforvaltning i Norge, Rettsvesen i Norge, Norges internasjonale forbindelser og Norges forsvar.

Se også liste over Norges statsministre og Det norske kongehuset.

Man antar at Norge ble befolket før siste istid. Da innføringen av jordbruket i yngre steinalder resulterte i en folkeøkning, ble det vanskeligere å opprettholde den enkle samfunnsorganisasjon fra eldre steinalder. Særpreget for utviklingen var samfunnsorganisasjoner med en etter hvert større lagdeling.

Tidsrommet fra 800 til 1050 betegnes som vikingtiden i norsk historie (tidlig middelalder). Rikssamlingen foregikk parallelt med vikingtiden. Ifølge tradisjonen ble Norge samlet til ett rike etter slaget i Hafrsfjorden ca. 885, da Harald Hårfagre beseiret vikingkongene på Sør-Vestlandet. Den territorielle samlingen av landet la grunnlaget for utviklingen til statssamfunn med felles forsvarsordning og felles lovverk for hele landet.

Kristendommen ble innført fra like før år 1000, men møtte sterk motstand i Norge frem til Olav Haraldsson lovfestet den som landets religion. Dette la grunnlaget for en norsk kirkeorganisasjon. Etter at Olav falt på Stiklestad i 1030, ble han kanonisert av kirken og regnet som rettmessig arvtaker til kronen.

Borgerkrigstiden (1130–1240) var en periode med en serie av indre stridigheter: Norge hadde vært et valgkongedømme der alle kongesønnene skulle ha lik arverett til tronen. Men ifølge den nye tronfølgeloven fra 1163 var det nå kongens eldste sønn som skulle arve tronen, med godkjennelse av riksmøtet. Bøndene fikk med dette mindre innflytelse i kongevalgene.

Magnus Erlingsson ble kronet til konge i 1163, men motstanden mot ham var stor. Sverre Sigurdsson krevde retten til kronen etter den gamle tronfølgeordningen, og allierte seg med opprørsflokken birkebeinerne. I 1184 falt Magnus i slaget ved Fimreite i Sogn, og dermed var Sverre den eneste kongen i Norge. Det mest karakteristiske for perioden 1217-1319 var en sterk sentralisert kongemakt og blomstrende kultur. I denne perioden nådde Norge sin største geografiske utbredelse, arvekongedømmet ble stadfestet og landet fikk sitt første felles lovverk. Samtidig ble utviklingsprosessen fra ættesamfunn til statssamfunn ble fullført.

På 1300-tallet ble landet rammet av kriser som fikk store økonomiske, sosiale og politiske konsekvenser. Hanseatene dominerte etter hvert utenrikshandelen, og i 1349 nådde svartedauden Norge. Skatteinntektene til stat og kirke ble redusert til det halve. Ved Håkon 5s død i 1319 var Norge kommet i union med Sverige, og ved Håkon 6s død 1380 og hans sønn, Olav 4s død i 1387, kom landet i union med Danmark. I 1397 ble Kalmarunionen mellom Norge, Sverige og Danmark etablert. Etter dens oppløsning 1450 forsatte et kongefellesskap med Danmark.

Med reformasjonen i 1536 ble Norge et protestantisk land og et lydrike under Danmark. Under denne perioden ble norsk næringsliv gjenreist med trelasteksport, gruvedrift og nye fiskemetoder. Store krongodssalg gjorde stadig flere bønder til selveiere, og skipsfarten kom etter hvert på norske hender. I 1660 ble eneveldet innført i Danmark-Norge.

I 1814 ble den dansk-norske unionen oppløst som et følge av store omveltninger på kontinentet. 17. mai 1814 fikk Norge sin egen grunnlov og ble et selvstendig rike etter over 400 år i union, men allerede før året var omme var Norge knyttet til Sverige i en personalunion.

I løpet av 1800-tallet ble det på Stortinget organisert en opposisjon som førte til etablering av partiene Venstre og Høyre. Etter en langvarig strid med Sverige om egne norske konsuler ble unionen oppløst i 1905. Etter folkeavstemning ble monarki valgt som statsform, og den danske prins Carl valgt til konge under navnet Haakon 7.

Fra midten av 1800-tallet gjennomgikk det norske bondesamfunnet et hamskifte. Omveltningene i bondesamfunnet resulterte i jordmangel. Mange måtte finne arbeid i byene, mens andre utvandret. Fra 1865 til 1915 utvandret 750 000 nordmenn til Amerika.

1800-tallets industrialisering markerte en definitiv overgang fra naturhusholdning til pengehusholdning. Hovedstammen av arbeiderklassen hadde vært tjenestefolk og husmenn, men industrialiseringen førte med seg en helt ny arbeiderklasse. I denne perioden ser vi konturene av en arbeiderbevegelse. Norge styrket seg økonomisk under første verdenskrig, men skiftende konjunkturer i mellomkrigstiden førte til ustabile tider.

Norge ble okkupert av Tyskland i 1940 under andre verdenskrig. Et tysk militærdiktatur styrte landet mens regjeringen og kongen ledet et eksilstyre fra London. En stor del av handelsflåten gikk tapt og omkring 10 000 nordmenn mistet livet under verdenskrigen 1939-45. I etterkrigstiden ble Norge gjenreist som en velferdsstat med politisk stabilitet, generell velstandsøkning og utdanningseksplosjon. 

Norges vestorientering etter krigen ble understreket av medlemskap i NATO i 1949. Rådgivende folkeavstemninger i 1972 og 1994 holdt Norge utenfor EU-medlemskap, men landet er knyttet til EU gjennom EØS-avtalen.

Oljeutvinningen på 1970-tallet krevde milliardinvesteringer, men samtidig skapte den mange nye arbeidsplasser. På slutten av 1970-tallet ble Norge rammet av en økonomisk krise. Økonomisk stagnasjon og rasjonalisering i industrien generelt, ikke minst på grunn av datateknologien, resulterte i høy arbeidsledighet på 1980-tallet. Fra 1995 begynte arbeidsledigheten å synke, og Norge har i dag lav arbeidsledighet.

22. juli 2011 ble Norge rystet av to terroraksjoner som krevde 77 menneskeliv og skadet 158 personer.

Les mer om Norges historie og se Kronologisk oversikt over Norges historie.

Norge er rikt på naturressurser, blant annet vannkraft, olje, naturgass og fiskeri/havbruk. En sterk velstandsutvikling har gjort landet til et av de rikeste i verden målt i nasjonalprodukt per innbygger.

Norsk økonomi karakteriseres gjerne som en blandingsøkonomi, det vil si en kapitalistisk markedsøkonomi med innslag av en sterk og styrende stat. Industrien er i hovedsak i privat eie, men staten er største eier i noen av Norges største industriselskaper, som Statoil og Norsk Hydro.

Norge er den 7. største eksportør av olje i verden og den nest største eksportør av naturgass etter Russland. Utvinning av olje og gass med tilhørende tjenester er svært viktig for norsk økonomi og står for 16 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (2016). Olje og gass utvinnes på norsk kontinentalsokkel i Nordsjøen og Norskehavet,og det er på 2000-tallet også åpnet for slik utvinning i Barentshavet.

Norge har størst elektrisitetsforbruk per innbygger i verden. Dette er basert på landets store elektrisitetsproduksjon som består av 99 prosent vannkraft. Den årlige produksjonen av vannkraft her i landet på cirka 120 TWh er nesten dobbelt så stor som i Sverige og Frankrike som har den største produksjonen etter Norge.

Vel to prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i primærnæringene. Mange kombinerer gårdsdrift med skogbruk, fiske eller annen næring.

En lang kystlinje og tilhørende havområder gir grunnlag for norsk fangst av fisk på mellom 2,5 og 3 millioner tonn årlig og gjør Norge til Europas største leverandør av fisk og fiskeprodukter. Det er vel 5900 registrerte fiskefartøy (2016) i landet og nesten 1300 anlegg for produksjon av matfisk og settefisk, samt klekkerier (2016). Det drives ellers fangst av vågehval i Nord-Atlanteren og selfangst i Vestisen og Østisen.

Skogbrukets årlige hogstmengde for salg er på noe over ti millioner kubikkmeter industrivirke og brenneved (2016).

Ved siden av naturstein, særlig skifer, granitt, larvikitt og marmor, tas det ut mye pukk, grus og sand. Av malm er jernmalm (blant annet i Sør-Varanger og Rana) og svovelkis/kobber/sink (blant annet i Grongdistriktet) samt ilmenitt (i Sokndal) viktigst. Av industrielle mineraler er kalkstein, kvarts og feltspat av størst betydning, dessuten olivin (i Sogn og på Sunnmøre), grafitt (på Senja) og nefelin (i Finnmark). Kull drives på Svalbard.

Fire femdeler av Norges eksport går til EU-land, og Sverige og Tyskland er Norges viktigste handelspartnere. Eksporten av energi (olje, gass og elektrisk kraft) står for 53 prosent av totaleksporten av varer etter verdi (2016); naturgass utgjør en stadig økende andel av denne eksporten.

Norskregistrerte skip utgjør verdens femte største handelsflåte (2017).

Turistrafikken av både utenlandske turister og av nordmenn som reiser i eget land, står for noe over fire prosent av bruttonasjonalproduktet (2015).

Les mer om Næringsliv i Norge, Økonomi i Norge, Jordbruk i Norge, Skogbruk i Norge, Fiske og fangst i NorgeBergverksdrift i NorgePetroleumsutvinning i Norge, Energi i Norge, Samferdsel i Norge, Turisme i Norge, Norges utenrikshandel.

Les også om Mynt i Norge og Mål og vekt i Norge.

Det norske skolesystemet er obligatorisk og gratis for barn og ungdom i alderen 6–16 år, og all ungdom mellom 16 og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Norge har åtte universiteter og åtte vitenskapelige høyskoler (2010). Dessuten er det 15 andre statlige høyskoler hvorav sju er etatsbaserte (Politiet og Forsvaret).

Les mer om Skole og utdanning i Norge.

Norge har ett statlig radio- og fjernsynsselskap, Norsk Rikskringkasting (NRK), med tre riksdekkende fjernsynskanaler og tre riksdekkende radiokanaler (2016). Det finnes en rekke private radio- og fjernsynskanaler; TV 2 og TV Norge er de største reklamefinansierte fjernsynskanalene.

Det utgis 185 aviser (2017) i henhold til Mediebedriftenes Landsforening. Les mer om Massemedier i Norge.

Norge har en litteraturtradisjon som går tilbake til den norrøne sagalitteraturen som ble nedskrevet på Island på 1200-tallet. Det mest kjente norske middelalderverket er Kongespeilet fra omkring 1250.

Fra perioden mellom middelalder og Norges uavhengighet i 1814 var de to mest berømte forfatterne dikteren Petter Dass og dramatikeren Ludvig Holberg. Gjennombruddet i norsk nasjonal litteratur kom først i 1830-årene med dikterne Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven.

Henrik Ibsen regnes som en av verdens fremste dramatikere og omtales sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie som en av “de fire store” i norsk litteratur i andre halvdel av 1800-tallet. Fra samme tid var også forfatterne Arne Garborg og Amalie Skram viktige, og Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe har hatt stor betydning for den norske litteraturen med deres utgivelser av norske folkeeventyr.

Fra første halvpart av 1900-tallet er nobelprisvinnerne Sigrid Undset og Knut Hamsun de viktigste navnene. I etterkrigstiden er romanforfatterne Jens Bjørneboe, Dag Solstad, Jan Kjærstad, Lars Saabye Christensen og Ingvar Ambjørnsen samt dramatikeren Jon Fosse litterære størrelser.

Les mer om Norges litteratur.

Norge har en lang folkemusikktradisjon. Ole Bull og Ludvig Mathias Lindeman løftet frem denne på 1800-tallet, og også Norges mest kjente klassiske komponister Edvard Grieg og Johan Svendsen brakte denne inn i kunstmusikken.

Norge har også hatt en rekke klassiske utøvere av internasjonal betydning. Mest fremtredende på midten av 1900-tallet var Kirsten Flagstad, som regnes blant århundrets aller beste sopraner. Mot årtusenskiftet hadde blant annet pianisten Leif Ove Andsnes og cellisten Truls Mørk gjort store karrierer internasjonalt.

Bandet a-ha er det mest kjente norske navnet innenfor popmusikken, men Norge har utmerket seg i nyere tid særlig innen jazz og elektronisk musikk. Av kjente instrumentalister innen jazz er saksofonisten Jan Garbarek, perkusjonisten Jon Christensen, vokalisten Sidsel Endresen og pianisten Bugge Wesseltoft. Innenfor electronica er Biosphere, Röyksopp og Hans-Peter Lindstrøm særlig kjente. Norge har de siste tiårene hatt et viktig miljø for hardrock, særlig innenfor sjangeren black metal.

Les mer om Musikk i Norge.

Norsk folkekunst preges av brukskunst, treskjæring og rosemaling. På 1800-tallet oppnådde malere som J. C. Dahl, Adolph Tidemand og Hans Gude internasjonal berømmelse. Ekspresjonisten Edvard Munch (1863–1944) er den internasjonalt mest kjente norske billedkunstneren gjennom tidene, og Gustav Vigeland regnes som landets viktigste billedhogger.

I moderne tid er Kai Fjell, Jacob Weidemann, Inger Sitter og Odd Nerdrum blant de mest kjente malerne, mens Anne Grimdalen, Arnold Haukeland, Nils Aas og Per Ung hører til de mest sentrale skulptørene.

Fremstående arkitektur på 1800-tallet ble skapt blant annet av H. D. F. Linstow, Christian H. Grosch og H. E. Schirmer, og store navn fra 1900-tallet er Henrik Bull, Lars Backer, Arnstein Arneberg, Arne Korsmo og Sverre Fehn. Tidlig på 2000-tallet tegnet arkitektfirmaet Snøhetta Operahuset i Oslo, samtidig som de har hatt flere viktige prosjekter internasjonalt, blant annet i Egypt og USA.

Les mer om Kunst i Norge og Arkitektur i Norge.

Les mer om Dans i Norge.

Den økonomisk største norske filmsuksess er Ivo Caprinos ‘Flåklypa Grand Prix’ fra 1975. I 1987 ble den første samiske spillefilm ‘Veiviseren’ en stor suksess.

Les mer om Film i Norge.

De mest populære sportsgrenene i Norge er ski og fotball, og Norge har lenge vært en av de dominerende nasjonene i de olympiske vinterleker.

Les mer om Idrett i Norge.

Norge har ambassade i 79 land, og 69 land har ambassade i Norge, samtlige i Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

16. april 2013 skrev Torstein Schjølberg

Norge er Europas 6. største land målt etter areal, med Svalbard og Jan Mayen er det Europas 8. største.
..
Har sendt forslag til retting av feil. Norge må nødvendigvis bli større i areal når Svalbard og Jan Mayen inkluderes. Dvs at vi fra å være 8. størst rykker opp til 6.størst.

17. april 2013 svarte Georg Kjøll

Hei Torstein! Takk for innspill, du har jo helt rett i at det har vært en ombytting av tall. Jeg har godkjent endringsforslaget ditt nå.

Selve tallene og Norges plass på arealrankingen kommer forøvrig litt an på hvordan man regner og hvilke land og regioner man inkluderer i Europa. Våre tall er hentet fra papirleksikonet, men vi skal dobbeltsjekke med litt ulike kilder og se hva som finnes av oversikter der ute.

Alt godt fra Georg

29. april 2013 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,

Jeg har kikket litt på rangeringen av land i Europa etter størrelse. Jeg ser at ulike kilder opererer med litt forskjellige tall på dette, og at det nok er flere land som regnes til Europa i dag enn da dette ble skrevet.

Jeg har derfor fjernet tallene foreløpig, så vil vi legge inn ny og oppdatert informasjon når vi har sikrere kilder.

Med vennlig hilsen
Marte Ericsson Ryste
Redaktør

15. januar 2014 skrev Mons Grøvlen

Ang Knivskjellodden som nordligste punkt på fastlandet. Når ble Magerøya fastland?

16. januar 2014 svarte Gunn Hild Lem

Hei Mons,
takk for at du tipset om feilen. Nå har jeg rettet opp slik at øyer er øyer, og fastland er fastland.
Med vennlig hilsen
Gunn Hild Lem
redaktør

1. september 2016 skrev Øyvind Stenhaug

Her står Drammen listet opp under "[b]yer/tettsteder med mer enn 100 000 innbyggere", men ifølge https://snl.no/Drammen var innbyggertallet 67 895 per 2015, så det er kanskje feil?

14. april svarte Geir Thorsnæs

Beklager en uvanlig sen reaksjon på din kommentar. Du reiser et spørsmål det er en del misforståelser omkring. For det første er det ikke etter 1995 lenger hensiktsmessig å gi innbyggertall for byene basert på avgrensningen av de tidligere bykommunene. Dette skyldes både at det etter 1995 ikke lenger er noe i lovgivningen som heter "bykommuner ", og at det er mange kommuner som senere har vedtatt "bystatus" for kommuner eller ett eller flere tettsteder i kommunen. Slike vedtak har imidlertid ikke noen betydning for forvaltningen av disse kommunene/tettstedene; det er bare et element i profileringen/markedsføringen av dem.

Den eneste avgrensningen av en "by" som avspeiler den reelle urbaniseringen i norsk statistikk, er i dag tettstedene. Derfor opereres det med et folketall for Drammen som er langt høyere enn tallet på innbyggere i den tidligere bykommunen. Det omfatter også tettbebyggelser som henger sammen med Drammens i Lier, Røyken, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Sande. På den annen side er spredt bosatte områder innenfor Drammen kommune ikke inkludert i Drammen tettsted.

Folketallet i Drammen er på denne bakgrunn ikke galt. I 2017 var det 68.363 i kommunen og i 2016 115.137 i tettstedet (sist tilgjengelige folketall). Se ellers artiklene "tettsted", "alle tettsteder med minst 10.000 innbyggere", "bykommune".

17. oktober skrev Espen Rønningen

Linken til Hafrsfjord under historie tar deg til en artikkel om solen

13. november svarte Mari Paus

Takk for kommentaren! Det ser ut som dette har blitt fikset, lenken peker til riktig artikkel nå. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.