Faktaboks

Også kjent som
Bokmål Norge. Nynorsk Noreg. Nordsamisk Norga. Sørsamisk Nöörje. Lulesamisk Vuodna. Engelsk Norway. Tysk Norwegen. Fransk Norvège. Spansk Noruega.
Offisielt navn
Kongeriket Norge, Kongeriket Noreg
Statsform
Konstitusjonelt monarki i Europa
Hovedstad
Oslo
Innbyggertall
5 367 580 (2020)
Landareal
364 285, hvorav hovedlandet 304 373 km²
Totalareal
384 485, hvorav hovedlandet 323 809 km²
Innbyggere per km²
17,6 for landarealet, 16,6 for totalarealet, begge tall for hovedlandet
Offisielt/offisielle språk
Norsk (bokmål og nynorsk), samt samisk (nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk) i Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark
Religion
Protestantisk kristendom
Nasjonaldag
17. mai (grunnlovsdag)
Statsoverhode
Harald 5
Statsminister
Jonas Gahr Støre
Mynt
Krone à 100 øre
Valutakode
NOK
Nasjonalsang
Ja, vi elsker dette landet
Flagg
Riksvåpen
Norge har 11 fylker. Fram til regionreformen i 2020 var det 19 fylker.
Av .
Av /Store norske leksikon ※.
Norske biland
Norske biland
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Norge, Noreg, er et monarki i Europa som utgjør den vestlige og nordlige delen av Den Skandinaviske halvøya. Landet grenser i øst mot Sverige, Finland og Russland. I nord, vest og sør er Norge omgitt av hav: Barentshavet i nordøst, Norskehavet i nordvest, Nordsjøen i vest og sørvest og Skagerrak i sørøst.

I tillegg omfatter Norge øygruppen Svalbard (inkludert Bjørnøya) og Jan Mayen i det nordlige Atlanterhavet, likeledes tre biland: Bouvetøya i det sørlige Atlanterhavet, Peter I Øy i det sørlige Stillehavet og Dronning Maud Land som utgjør en sektor av Antarktis.

Norge er et langt og smalt land, med en svært lang kystlinje. Norge er tynt befolket og har en befolkning på om lag 5,4 millioner innbyggere (2021).

Norge er et av verdens rikeste land. Dette skyldes blant annet tilgang til flere energikilder: vannkraft, olje og gass. Landet har en sterk industrialisering, kort avstand til viktige markeder i Vest-Europa, politisk stabilitet, en godt utbygd infrastruktur og en befolkning med et høyt utdanningsnivå.

Navnet Norge har norrøn opprinnelse; den tradisjonelle og i dag vanligste forklaringen, er at det er dannet av norðr, 'nord', og vegr, 'vei' eller 'lei', det vil si ‘nordveien’ eller ‘veien mot nord’. Dette ligger til grunn for de aller fleste vesteuropeiske navneformene, eksempelvis Norway (engelsk), Norwegen (tysk), Norvège (fransk). Vedrørende andre forklaringer, se Norge/Noreg – etymologi.

Norges nasjonalsang er «Ja, vi elsker dette landet», og Norges nasjonaldag er 17. mai.

Geografi og miljø

Norge ligger på den vestlige og nordlige del av Skandinaviske halvøy. Norge er rikt på naturressurser, blant annet vannkraft, olje, naturgass og fiskeri/havbruk.

"Dei sju systrene". En rekke fosser på nordsiden av Geirangerfjorden.

De syv søstre
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Norge har en lang og sterkt innskåret kystlinje med mange fjorder og bukter. Med alle fjorder, bukter og de 239 057 registrerte øyer, holmer og skjær utgjør kystlinjen 102 936 kilometer. Det er verdens nest lengste kyst for et enkelt land; kun Canada har en lengre kystlinje. Norge (hovedlandet) strekker seg over vel 13 breddegrader og nesten 27 lengdegrader.

KnivskjeloddenMagerøya i Nordkapp kommune er hovedlandets nordligste punkt, og Rossøya, nord for NordaustlandetSvalbard, er kongeriket Norges nordligste punkt. Hovedlandets sørligste punkt er skjæret Pysen utenfor Mandal i Lindesnes kommune.

Norges (og Nord-Europas) nordligste punkt på fastlandet er KinnaroddenNordkinnhalvøya i Lebesby kommune. Det sørligste punkt på fastlandet er på halvøya Lindesnes i Lindesnes kommune. Avstanden mellom Lindesnes og Nordkapp er 1699 kilometer i luftlinje.

Norges høyeste fjell er Galdhøpiggen som når 2469 meter over havet. Landets lengste og mest vannrike vassdrag er Glomma, og største innsjø er Mjøsa.

Hovedlandet inndeles gjerne i de fem landsdelene Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Klimaet er i stor grad bestemt av Golfstrømmen. Sammen med sørvestlige vinder med varmere luft gir dette landet et mildere klima enn den nordlige beliggenheten skulle tilsi. Topografien med fjorder, daler og høye fjell, og med stedvis store fjellvidder skaper store interne forskjeller i klimaet, både med hensyn til temperatur, nedbør og vindforhold. Også variasjonene i været fra år til år er temmelig store, særlig i de nordlige landsdelene.

Årsmiddeltemperaturen er cirka åtte grader langs vestkysten, og i sentrale fjellområder med en høyde på over 750 til 1000 meter over havet er den omkring null grader. Årlig middelnedbør for Norge er rundt 1400 millimeter. Det faller generelt mest nedbør om høsten, minst ettervinter og vår. Ved kysten og i fjellet forekommer ofte sterk vind.

Plante- og dyreliv

Norges store utstrekning nord-sør og store topografiske forskjeller gir dyrelivet et variert preg. Brunbjørn i en norsk skog. I Sør-Norge opptrer dyr av østlig og mellomeuropeisk opprinnelse, som brunbjørn.

Av .

Plantelivet i Norge veksler sterkt med naturforholdene. I Nord-Norge og i fjellstrøk i Sør-Norge finnes arktiske plantearter. Vestlandet har på grunn av det milde havklimaet en flora som ligner adskillig på britisk kystflora.

Vegetasjonen i Norge varierer mye fra de ytterste skogløse kystområdene til barskoger i innlandet og opp mot høyfjellet, alt etter skiftende temperaturforhold, nedbørmengder og jordbunnsforhold. Vel 37 prosent av Norges areal er dekket av skog hvorav 25 prosent er klassifisert som produktiv skog.

Norges dyreliv består både av nordlige eller arktiske arter og av arter av mer sørlig karakter. Landets store utstrekning nord-sør og store topografiske forskjeller gir dyrelivet et variert preg. Det kan verken på land eller til vanns trekkes skarpe geografiske grenser; for eksempel er arktisk fauna knyttet til alle høyere fjelltrakter.

Typiske arter i nord er rein, jerv, snøugle, rype og snøspurv. I Sør-Norge opptrer dyr av østlig og mellomeuropeisk opprinnelse, som elg, hjort, rådyr, bever, brunbjørn, ulv, gaupe, lemen, mår og røyskatt. Antallet store rovdyr er redusert på grunn av forfølgelse. Det finnes flere arter av sel og hval langs hele kysten.

Folk og samfunn

Slottet. Fasaden mot Karl Johans gate. Midt foran sees Brynjulf Bergsliens Karl Johan-statue.

.
Lisens: fri

Norge er et velutviklet industriland. Levestandard og levealder ligger i toppsjiktet i internasjonal sammenheng. Et sentralt forhold ved velstandsutviklingen i Norge har vært fordelingspolitikken. På nesten alle områder har det overordnede målet vært at flest mulig skal få del i den økonomiske fremgangen uavhengig av bosted, kjønn, alder, sosial og etnisk bakgrunn, yrke og lignende. Denne politikken har medført en klar inntektsutjevning, noe som har bidratt til at Norge i økonomisk og sosial forstand er blitt et forholdsvis homogent samfunn.

Det bor om lag 5,4 millioner mennesker i Norge (2021). Av landets befolkning bor 40,8 prosent i fylkene omkring Oslofjorden (de nåværende fylkene Viken og Oslo, samt tidligere Vestfold) på 8,4 prosent av hovedlandets areal (2021). Bosetningen er i hovedsak konsentrert i by- og tettstedsområder; 91,0 prosent av befolkningen Viken, Oslo og tidligere Vestfold bor i slike områder mot 82,3 prosent i landet som helhet (2020).

I det indre av landet er bosetningen konsentrert i smale «bånd» i dalene langs de viktigste kommunikasjonsårene. I Nord-Norge bor rundt 90 prosent av befolkningen mindre enn fire kilometer fra kysten.

Norge har seks tettsteder (byer) med mer enn 100 000 innbyggere. Disse er (2020): Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim, Fredrikstad/Sarpsborg og Drammen.

Norge har fem anerkjente nasjonale minoriteter med lang tilknytning til riket. De omfatter kvener/norskfinner, skogfinner, jøder, rom (sigøynere) og romanifolk/tatere. Den samiske befolkningen har derimot status som urfolk. I Norge bor det samer over hele landet, men de bor i første rekke i de samiske bosetningsområdene nord for Saltfjellet.

Ved inngangen til 2021 var det bosatt 800 094 innvandrere i Norge og i tillegg 197 848 norskfødte med to innvandrerforeldre. Til sammen utgjør de to gruppene 18,5 prosent av landets befolkning. Den klart største innvandrergruppen kommer fra Polen (11,8 prosent av de to kategoriene av innvandrerbefolkningen 2021). Andre viktige innvandrerland er Litauen, Somalia, Sverige, Pakistan, Syria, Irak og Eritrea som alle har mellom fem og tre prosent av innvandrerbefolkningen (2021).

Forventet levealder ved fødsel i Norge er 84,89 år for kvinner og 81,48 år for menn (2020).

Norsk er administrasjonsspråket i Norge, med to likestilte målformer, bokmål og nynorsk. I tillegg har flere kommuner og fylker nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og/eller kvensk som offisielt språk på kommunalt/fylkekommunalt nivå, i tillegg til norsk.

I tillegg har kvensk, romani, romanés og norsk tegnspråk offisiell status ved at myndighetene har anerkjent disse, men uten å ta på seg like store forpliktelser for dem som for norsk og samisk.

Basert på tall for medlemmer av tros- og livssynssamfunn det ble gitt offentlig støtte til, var 68,6 prosent av befolkningen medlemmer av Den norske kirke i 2019. Denne er evangelisk-luthersk og organisert i elleve bispedømmer. Andre kristne trossamfunn omfattet dette året 6,9 prosent av landets befolkning, andre religioner 4,1 prosent og ikke-religiøse livssynssamfunn 1,8 prosent.

I 2012 gikk Den norske kirke fra være statskirke til å være folkekirke. Fra 2017 er alle formelle bånd mellom stat og kirke opphørt.

Stat og politikk

Norges konge heter Harald 5. Kongehuset har i dag primært en symbolsk funksjon.

Noen av Forsvarets viktigste lokaliseringer.

Av /Store norske leksikon ※.

Norge er et konstitusjonelt monarki og et parlamentarisk demokrati. Norges nasjonalforsamling Stortinget har den lovgivende og bevilgende myndighet. Kongen, ved regjeringen, har utøvende myndighet, og den dømmende myndighet ligger under domstolene. Regjeringen må ha Stortingets tillit (se parlamentarisme).

Stortinget velges hvert fjerde år ved allmenne, direkte valg. Siste stortingsvalg var i september 2021.

Regjeringen skal bestå av statsministeren og minst sju andre medlemmer (statsråder). Den sittende regjeringen er en koalisjonsregjering utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Den består av statsminister Jonas Gahr Støre og 15 fagdepartementer med utenriksministeren og 18 statsråder.

Norges konge heter Harald 5. Kongehuset har i dag primært en formell og symbolsk funksjon.

Norge er fra 2020 inndelt i elleve fylker som utgjør grunnlaget for en statlig kontrollfunksjon på regionalt nivå, samtidig som disse enhetene danner grunnlaget for forvaltningen av fylkeskommunene, herunder Oslo der de kommunale og fylkeskommunale funksjonene er fullt integrerte. På lokalnivå er Norge fra 2020 inndelt i 356 kommuner.

I Oslo og noen av de andre større byene er det opprettet lokale, administrative enheter (for eksempel bydeler) med egne lokale forvaltninger på nærmere fastsatte områder. Antall fylker og kommuner ble redusert gjennom landsomfattende region- og kommunereformer som ble fullført 1. januar 2020.

Svalbard og Jan Mayen har et visst lokalstyre.

Landet er rettslig inndelt i seks lagdømmer.

Forsvaret omfatter Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet og flere andre driftsenheter. Det er alminnelig verneplikt for alle norske statsborgere i alderen 19–44 år. Det er tolv måneders tjeneste i alle forsvarsgrener.

Norge er medlem av blant annet FN, NATO, Europarådet, EFTA og OECD, og er tilsluttet EØS-avtalen og Schengen-avtalen.

Historie

Breng seter ved Lovatnet, Loen i Nordfjord. I bakgrunnen Kjenndalskruna og Ramnefjellet. Den norske vestlandsnaturen er vakker, men farlig. To ganger, i 1905 og 1936, gikk det store steinras fra Ramnefjellet. Flodbølgene som ble utløst, førte til store tap av menneskeliv. Nå bor det ikke lenger folk på Kjenndal og Bødal innerst i dalen.

Av /Kunnskapsforlagets arkiv ※.

Bergen er en av Norges eldste byer, med en historie som strekker seg tilbake til siste halvdel av 1000-tallet. Gammelt stikk av Franciscus Hogenberg fra rundt 1580.

Bergen
Av .

De første menneskene kom til Norge ved avslutningen av siste istid, rundt 9000 til 10 000 fvt. Innføringen av jordbruket i yngre steinalder resulterte i en folkeøkning som gjorde det vanskeligere å opprettholde den enkle samfunnsorganisasjonen som rådde i eldre steinalder. Utviklingen fra yngre steinalder og fremover er preget av samfunnsorganisasjoner med en etter hvert større lagdeling.

Tidsrommet fra sist på 700-tallet til omkring 1050 betegnes som vikingtiden eller tidlig middelalder i norsk historie. Rikssamlingen begynte i denne perioden; i følge tradisjonen ble Norge samlet til ett rike etter slaget i Hafrsfjord cirka 885 (tradisjonelt i 872, etter Are Frodes kronologi), da Harald Hårfagre beseiret vikingkongene på Sør-Vestlandet. Ifølge nyere historieforskning foregikk den norske rikssamlingen gradvis i tidlig middelalder og høymiddelalder. Den territorielle samlingen av landet la grunnlaget for utviklingen til statssamfunn med felles forsvarsordning og felles lovverk for hele landet.

Kristendommen ble innført fra like før år 1000, men møtte mange steder sterk motstand i Norge frem til Olav Haraldsson lovfestet den som landets religion. Dette la grunnlaget for en norsk kirkeorganisasjon. Etter at Olav falt på Stiklestad i 1030, ble han kanonisert av kirken og regnet som rettmessig arvtaker til kronen. Han regnes som Norges nasjonalhelgen.

Borgerkrigstiden (1130–1240) var en periode med en serie av indre stridigheter: Norge hadde vært et valgkongedømme der alle kongesønnene skulle ha lik arverett til tronen. Men ifølge den nye tronfølgeloven fra 1163 var det nå kongens eldste sønn som skulle arve tronen, med godkjennelse av riksmøtet. Bøndene fikk med dette mindre innflytelse i kongevalgene.

Magnus Erlingsson ble kronet til konge i 1163, men motstanden mot ham var stor. Sverre Sigurdsson krevde retten til kronen etter den gamle tronfølgeordningen, og allierte seg med opprørsflokken birkebeinerne. I 1184 falt Magnus i slaget ved Fimreite i Sogn, og dermed var Sverre den eneste kongen i Norge. Det mest karakteristiske for perioden 1217 til 1319 var en sterk sentralisert kongemakt og blomstrende kultur. I denne perioden nådde Norge sin største geografiske utbredelse, arvekongedømmet ble stadfestet og landet fikk sitt første felles lovverk. Samtidig ble utviklingsprosessen fra ættesamfunn til statssamfunn fullført.

På 1300-tallet ble landet rammet av kriser som fikk store økonomiske, sosiale og politiske konsekvenser. Hanseatene dominerte etter hvert utenrikshandelen, og i 1349 nådde svartedauden Norge. Skatteinntektene til stat og kirke ble redusert til det halve. Ved Håkon 5s død i 1319 kom Norge i union med Sverige, og ved Håkon 6s død 1380 og hans sønn, Olav 4s død i 1387, kom landet i union med Danmark. I 1389/1397 ble Kalmarunionen mellom Norge, Sverige og Danmark etablert. Denne ble formelt oppløst i 1521, men det norske kongefellesskapet med Danmark fortsatte.

Med reformasjonen i 1536 ble Norge et protestantisk land og samtidig et lydrike under Danmark. Norsk næringsliv ble fra denne tiden gradvis gjenreist med trelasteksport, gruvedrift og nye fiskemetoder. Store krongodssalg gjorde stadig flere bønder til selveiere, og skipsfarten kom etter hvert på norske hender. I 1660 ble eneveldet innført i Danmark-Norge.

I 1814 ble den dansk-norske unionen oppløst som følge av store omveltninger på kontinentet. 17. mai 1814 fikk Norge sin egen grunnlov og ble et selvstendig rike etter over 400 år i union, men allerede før året var omme var Norge knyttet til Sverige i en personalunion.

I 1837 innførte Norge som første land i Norden et lokalt selvstyre ved vedtak av formannskapslovene. I løpet av 1800-tallet ble det på Stortinget organisert en opposisjon som førte til etablering av partiene Venstre og Høyre. Etter en langvarig strid med Sverige om egne norske konsuler ble unionen oppløst i 1905. Etter folkeavstemning ble monarki valgt som statsform, og den danske prins Carl valgt til konge under navnet Haakon 7.

Fra midten av 1800-tallet gjennomgikk det norske bondesamfunnet et hamskifte. Omveltningene i bondesamfunnet resulterte sammen med befolkningsveksten i jordmangel. Mange måtte finne arbeid i byene, mens andre utvandret. Fra 1865 til 1915 utvandret 750 000 nordmenn til Amerika.

1800-tallets industrialisering markerte en definitiv overgang fra naturhusholdning til pengehusholdning. Hovedstammen av arbeiderklassen hadde vært tjenestefolk og husmenn, men industrialiseringen førte med seg en helt ny arbeiderklasse. I denne perioden ser vi konturene av en arbeiderbevegelse. Norge styrket seg økonomisk under første verdenskrig, men skiftende konjunkturer i mellomkrigstiden førte til ustabile tider.

Norge ble okkupert av Tyskland i 1940 under andre verdenskrig. Et tysk militærdiktatur styrte landet mens regjeringen og kongen ledet et eksilstyre fra London. En stor del av handelsflåten gikk tapt og omkring 10 000 nordmenn mistet livet under verdenskrigen i årene 1939 til 1945. I etterkrigstiden ble Norge gjenreist som en velferdsstat med politisk stabilitet, generell velstandsøkning og en utdanningseksplosjon.

Norges vestorientering etter krigen ble understreket ved medlemskap i NATO fra starten i 1949. Rådgivende folkeavstemninger i 1972 og 1994 holdt Norge utenfor EU-medlemskap, men landet er knyttet til EU gjennom EØS-avtalen.

Norge startet tidlig med utbygging av vannkraften, og etter krigen fikk denne et omfang som har gitt Norge et av de største elektrisitetsforbrukene per innbygger i verden. Etter funnet av olje og gass i Nordsjøen sist på 1960-tallet økte landets samlede energiproduksjon meget betydelig, men utvinningen av denne krevde milliardinvesteringer. Samtidig skapte den imidlertid mange nye arbeidsplasser.

På slutten av 1970-tallet ble Norge rammet av en økonomisk krise. Økonomisk stagnasjon og rasjonalisering i industrien generelt, ikke minst på grunn av datateknologien, resulterte i høy arbeidsledighet på 1980-tallet. Fra 1995 begynte arbeidsledigheten å synke, og Norge har i dag lav arbeidsledighet.

22. juli 2011 ble Norge rystet av to terroraksjoner som krevde 77 menneskeliv og skadet 158 personer.

Økonomi og næringsliv

Bryting av larvikitt i Vestfold.
Boreriggen Ocean Viking med flamme. Ocean Viking foretok, sammen med «Ocean Traveler», de første prøveboringer på norsk sokkel i Nordsjøen. Høsten 1969 fant Ocean VikingEkofiskreservoaret. Dette var verdens største petroleumsfelt til havs da det ble oppdaget. Produksjonen fra feltet startet i 1971. Ekofiskfunnet regnes som starten på oljeeventyret i Norge.
Av /Norsk Oljemuseum.

Norge er rikt på naturressurser, blant annet vannkraft, olje, naturgass og fiskeri/havbruk. En sterk velstandsutvikling har gjort landet til et av de rikeste i verden målt i bruttonasjonalprodukt per innbygger.

Norsk økonomi karakteriseres gjerne som en blandingsøkonomi, det vil si en kapitalistisk markedsøkonomi med innslag av en sterk og styrende stat. Industrien er i hovedsak i privat eie, men staten er største eier i noen av Norges største industriselskaper, som Equinor og Norsk Hydro.

Et viktig grunnlag for Norges økonomiske utvikling på 1900-tallet er tilgangen på billig vannkraft, og fra sist på 1960-tallet særlig funnet av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Olje- og gassutvinningen startet i Nordsjøen og spredte seg snart til Norskehavet, og det er på 2000-tallet også åpnet slik utvinning i områder langt nord i Norskehavet, områder som i petroleumssammenheng er henført til Barentshavet selv om det frem til 2020 stort sett bare er felter i Norskehavet som har hatt utvinning, det vil si felter vest for en linje Nordkapp–Bjørnøya. Geografisk sett ligger bare områder lenger øst i Barentshavet.

Norge er blant verdens største eksportører av olje, likeledes av naturgass. Utvinning av olje og gass med tilhørende tjenester er svært viktig for norsk økonomi og utgjør vel 47 prosent av landets samlede eksport (2019); næringen står ellers for vel 15 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (2019).

Norge har en av verdens største produksjoner av elektrisitet; denne er basert på vannkraft som 2019 utgjorde 93,4 prosent av all produsert elektrisk energi i landet. Den årlige produksjonen av vannkraft her i landet på rundt 126 terawatt-timer (TWh; 2019-tall) er nesten dobbelt så stor som i Sverige og Frankrike som har den største produksjonen etter Norge.

Noe over to prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i primærnæringene (2020). Mange kombinerer gårdsdrift med skogbruk, fiske eller annen næring.

En lang kystlinje og tilhørende havområder gir grunnlag for norsk fangst av fisk på mellom 2,5 og 3 millioner tonn årlig og gjør Norge til Europas største leverandør av fisk og fiskeprodukter. Dessuten slaktes det rundt 1,5 millioner tonn fisk i oppdrettsanleggene langs kysten, det aller meste laks. Det er nesten 6000 registrerte fiskefartøy (2019) i landet og rundt 1650 anlegg for produksjon av matfisk og settefisk, samt klekkerier (2019).

Det drives ellers fangst av vågehval i Nord-Atlanteren og selfangst i Vestisen og Østisen.

Skogbrukets årlige hogstmengde for salg er på elleve millioner kubikkmeter virke (2019).

Ved siden av naturstein, særlig skifer, granitt, larvikitt og marmor, tas det ut mye pukk, grus og sand. Av malm er jernmalm (Rana Gruber AS) og ilmenitt i Sokndal (Titania AS) viktigst; tidligere var det gruvedrift på svovelkis/kobber/sink en rekke steder i landet. Av industrielle mineraler er kalkstein, kvarts og feltspat av størst betydning, dessuten olivin (i Vanylven på Sunnmøre), grafitt (på Senja), nefelin (på Stjernøya i Alta) og anortositt, blant annet i Sogn.

Om lag 80 prosent av Norges eksport går til EU-land, og Sverige og Tyskland er Norges viktigste handelspartnere. Eksporten av energi (olje, gass og elektrisk kraft) står for en betydelig andel av totaleksporten av varer etter verdi; naturgass utgjør en økende andel av eksporten.

Den norske handelsflåten (Norsk ordinært og Norsk internasjonalt skipsregister) besto i 2019 av 1514 skip med en samlet tonnasje på 18 016 967 brutto tonn, og er med det blant verdens største.

Turisttrafikken av både utenlandske turister og av nordmenn som reiser i eget land, står for noe over fire prosent av bruttonasjonalproduktet (2018).

Kunnskap og kultur

Norge har ti universiteter. Det største er NTNU med hovedcampus på Gløshaugen i Trondheim. Hovedbygningen på Gløshaugen ble innviet i 1910 (arkitekt: Bredo Greve). Studentersamfundet (i forgrunnen) er godt synlig i Trondheims bybilde med sin røde og runde bygning.

Det norske skolesystemet er obligatorisk og gratis for barn og ungdom i alderen 6 til 16 år, og all ungdom mellom 16 og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring.

Norge har ti universiteter (2020) og flere statlige høyskoler. Norge har dessuten en rekke private høyere utdanningsinstitusjoner, hvorav 17 mottar statlig tilskudd.

Norge har ett statlig radio- og fjernsynsselskap, Norsk Rikskringkasting (NRK), med tre riksdekkende fjernsynskanaler og tre riksdekkende radiokanaler (2020). Det finnes en rekke private radio- og fjernsynskanaler; TV 2 og TV Norge er de største reklamefinansierte fjernsynskanalene.

Det utgis 228 aviser (2019; unntatt gratisaviser) i henhold til Mediebedriftenes Landsforening.

Litteratur

Norge har en litteraturtradisjon som går tilbake til den norrøne sagalitteraturen som ble nedskrevet på Island på 1200-tallet. Det mest kjente norske litterære verket fra middelalderen er Kongespeilet fra omkring 1250.

Fra perioden mellom middelalder og Norges uavhengighet i 1814 var de to mest berømte forfatterne dikteren Petter Dass og dramatikeren Ludvig Holberg. Gjennombruddet i norsk nasjonal litteratur kom først i 1830-årene med dikterne Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven.

Henrik Ibsen regnes som en av verdens fremste dramatikere. Sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie har han ofte blitt omtalt som en av «de fire store» i norsk litteratur i andre halvdel av 1800-tallet. Fra samme tid var også forfatterne Arne Garborg og Amalie Skram viktige, og Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe har hatt stor betydning for den norske litteraturen med deres utgivelser av norske folkeeventyr.

Fra første halvpart av 1900-tallet er nobelprisvinnerne Sigrid Undset og Knut Hamsun de viktigste navnene. I etterkrigstiden er romanforfatterne Jens Bjørneboe, Dag Solstad, Jan Kjærstad, Lars Saabye Christensen og Ingvar Ambjørnsen samt dramatikeren Jon Fosse litterære størrelser.

Musikk

Norge har en lang folkemusikktradisjon. Ole Bull og Ludvig Mathias Lindeman løftet frem denne på 1800-tallet, og også Norges mest kjente klassiske komponister, Edvard Grieg og Johan Svendsen, brakte denne inn i kunstmusikken.

Norge har også hatt en rekke klassiske utøvere av internasjonal betydning. Mest fremtredende på midten av 1900-tallet var Kirsten Flagstad, som regnes blant århundrets aller beste sopraner. Mot årtusenskiftet hadde blant annet pianisten Leif Ove Andsnes og cellisten Truls Mørk gjort store karrierer internasjonalt.

Bandet a-ha er det mest kjente norske navnet innenfor popmusikken, men Norge har utmerket seg i nyere tid særlig innen jazz og elektronisk musikk. Av kjente instrumentalister innen jazz er saksofonisten Jan Garbarek, perkusjonisten Jon Christensen, vokalisten Sidsel Endresen og pianisten Bugge Wesseltoft. Innenfor electronica er Biosphere, Röyksopp og Hans-Peter Lindstrøm særlig kjente. Norge har de siste tiårene hatt et viktig miljø for hardrock, særlig innenfor sjangeren black metal.

Kunst

Skrik. Kjent maleri av den Norske kunstneren Edvard Munch
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Norsk folkekunst preges av brukskunst, treskjæring og rosemaling. På 1800-tallet oppnådde malere som J. C. Dahl, Adolph Tidemand og Hans Gude internasjonal berømmelse. Ekspresjonisten Edvard Munch (1863–1944) er den internasjonalt mest kjente norske billedkunstneren gjennom tidene, og Gustav Vigeland regnes som landets viktigste billedhogger.

I moderne tid er Kai Fjell, Jacob Weidemann, Inger Sitter og Odd Nerdrum blant de mest kjente malerne, mens Anne Grimdalen, Arnold Haukeland, Nils Aas og Per Ung hører til de mest sentrale skulptørene.

Fremstående arkitektur på 1800-tallet ble skapt av blant andre H. D. F. Linstow, Christian H. Grosch og H. E. Schirmer, og store navn fra 1900-tallet er Henrik Bull, Lars Backer, Arnstein Arneberg, Arne Korsmo og Sverre Fehn. Tidlig på 2000-tallet tegnet arkitektfirmaet Snøhetta Operahuset i Oslo, samtidig som de har hatt flere viktige prosjekter internasjonalt, blant annet i Egypt og USA.

Dans

Film

Folk i Norge har gått på ski siden steinalderen. Fra midten av 1800-tallet begynte utviklingen av skiløping som konkurranseidrett. Siden har skisport vært den idrett nordmenn har hevdet seg best i internasjonalt. Tegning av Christian Krohg fra det tredje Husebyrennet, 5. februar 1883.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Den økonomisk største norske filmsuksess er Ivo Caprinos «Flåklypa Grand Prix» fra 1975. I 1987 ble den første samiske spillefilm «Veiviseren» en stor suksess.

Idrett

De mest populære sportsgrenene i Norge er skisport og fotball, og Norge har lenge vært en av de dominerende nasjonene i de olympiske vinterleker.

Norge og utlandet

Norge har ambassade i 81 land, og 68 land har ambassade i Norge, samtlige i Oslo.

Oversikter

Eksterne lenker

Kommentarer (9)

skrev Torstein Schjølberg

Norge er Europas 6. største land målt etter areal, med Svalbard og Jan Mayen er det Europas 8. største...Har sendt forslag til retting av feil. Norge må nødvendigvis bli større i areal når Svalbard og Jan Mayen inkluderes. Dvs at vi fra å være 8. størst rykker opp til 6.størst.

svarte Georg Kjøll

Hei Torstein! Takk for innspill, du har jo helt rett i at det har vært en ombytting av tall. Jeg har godkjent endringsforslaget ditt nå. Selve tallene og Norges plass på arealrankingen kommer forøvrig litt an på hvordan man regner og hvilke land og regioner man inkluderer i Europa. Våre tall er hentet fra papirleksikonet, men vi skal dobbeltsjekke med litt ulike kilder og se hva som finnes av oversikter der ute. Alt godt fra Georg

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,Jeg har kikket litt på rangeringen av land i Europa etter størrelse. Jeg ser at ulike kilder opererer med litt forskjellige tall på dette, og at det nok er flere land som regnes til Europa i dag enn da dette ble skrevet. Jeg har derfor fjernet tallene foreløpig, så vil vi legge inn ny og oppdatert informasjon når vi har sikrere kilder.Med vennlig hilsenMarte Ericsson RysteRedaktør

skrev Mons Grøvlen

Ang Knivskjellodden som nordligste punkt på fastlandet. Når ble Magerøya fastland?

svarte Gunn Hild Lem

Hei Mons,takk for at du tipset om feilen. Nå har jeg rettet opp slik at øyer er øyer, og fastland er fastland.Med vennlig hilsenGunn Hild Lemredaktør

skrev Øyvind Stenhaug

Her står Drammen listet opp under "[b]yer/tettsteder med mer enn 100 000 innbyggere", men ifølge https://snl.no/Drammen var innbyggertallet 67 895 per 2015, så det er kanskje feil?

svarte Geir Thorsnæs

Beklager en uvanlig sen reaksjon på din kommentar. Du reiser et spørsmål det er en del misforståelser omkring. For det første er det ikke etter 1995 lenger hensiktsmessig å gi innbyggertall for byene basert på avgrensningen av de tidligere bykommunene. Dette skyldes både at det etter 1995 ikke lenger er noe i lovgivningen som heter "bykommuner ", og at det er mange kommuner som senere har vedtatt "bystatus" for kommuner eller ett eller flere tettsteder i kommunen. Slike vedtak har imidlertid ikke noen betydning for forvaltningen av disse kommunene/tettstedene; det er bare et element i profileringen/markedsføringen av dem. Den eneste avgrensningen av en "by" som avspeiler den reelle urbaniseringen i norsk statistikk, er i dag tettstedene. Derfor opereres det med et folketall for Drammen som er langt høyere enn tallet på innbyggere i den tidligere bykommunen. Det omfatter også tettbebyggelser som henger sammen med Drammens i Lier, Røyken, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Sande. På den annen side er spredt bosatte områder innenfor Drammen kommune ikke inkludert i Drammen tettsted. Folketallet i Drammen er på denne bakgrunn ikke galt. I 2017 var det 68.363 i kommunen og i 2016 115.137 i tettstedet (sist tilgjengelige folketall). Se ellers artiklene "tettsted", "alle tettsteder med minst 10.000 innbyggere", "bykommune".

skrev Espen Rønningen

Linken til Hafrsfjord under historie tar deg til en artikkel om solen

svarte Mari Paus

Takk for kommentaren! Det ser ut som dette har blitt fikset, lenken peker til riktig artikkel nå. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg