Heinrich Ernst Schirmer

Heinrich Ernst Schirmer var en tyskfødt arkitekt, som virket i Norge i årene 1838–1883 og satte sitt preg på en rekke offentlige bygninger.

Schirmer kom til Norge som assistent hos slottsarkitekt Linstow, etter tilskyndelse av maleren J.C. Dahl. Han foretok fra 1841 undersøkelser av Nidarosdomen, som ennå lå i ruiner, og kom med forslag til restaurering. Schirmer utga sammen med historikeren P.A. Munch et stort illustrert verk om kirken (1859), og ble frem til 1871 overlatt de første restaureringsarbeidene, som omfattet Skrudhuset og det såkalte Angellske kapell. Schirmer ledet også restaureringsarbeider ved Gamle Aker kirke i Oslo (1856–1861).

I Oslo oppførte han blant annet Botsfengselet (1843–51), Gaustad sykehus (1847–1855), St. Olavs kirke (1852–1856), Vestre Aker kirke (1853–1855), militære bygninger på Akershus (1858–1870, sammen med W. von Hanno), Rikshospitalet (1874–1883, sammen med J.W. Nordan) og Nasjonalgalleriets midtbygning (1879–1881, sammen med sønnen Adolf Schirmer). Flere av disse arbeidene utmerker seg ved rasjonelle løsninger som vakte oppmerksomhet også i utlandet.

Sammen med Wilhelm von Hanno tegnet han alle stasjonsbygningene ved Hovedbanen fra Oslo til Eidsvoll som sto ferdig i 1854. Schirmer og von Hanno tegnet også stasjonsbygningene til Kongsvingerbanen, strekningen Lillestrøm–Kongsvinger, som sto ferdig 1862. Alle stasjonsbygningene, bortsett fra Hovedbanestasjonen i Christiania, var trebygninger i sveitserstil. Hovedbanestasjonsbygningen ved Jernbanetorget var en toetasjes murbygning i nederlandsk nyrenessansestil, lagt langs en toghall med et stort vindu mot bysiden.

Heinrich Ernst Schirmer flyttet i 1883 tilbake til Tyskland. Han var far til arkitektene Adolf Schirmer og Herman Major Schirmer, og svoger til legen Herman Wedel Major.