Heinrich Ernst Schirmer

Schirmer ble utdannet ved i akademiene i Dresden og München i perioden 1831-1837. Han kom til Norge som assistent hos slottsarkitekt Linstow i 1838, etter anbefaling av maleren J.C. Dahl. Schirmer arbeidet hos Linstow frem til rundt 1849.

Han foretok fra 1841 undersøkelser av Nidarosdomen, som ennå lå i ruiner, og kom med forslag til restaurering. Schirmer utga sammen med historikeren P.A. Munch et stort illustrert verk om kirken (1859). Han var den første domkirkearkitekten ved Trondhjems Domkirkes Restaureringsarbeider (1869–1871), og arbeidet med de første restaureringsarbeidene. Dette arbeidet omfattet Skrudhuset og Det Angellske kapell. I kapellhuset anvendte han sandstein i fasaden, noe som ble kritisert. Schirmer ledet også restaureringsarbeider ved Gamle Aker kirke i Oslo (1856–1861).

I Oslo er Schirmer særlig kjent for Botsfengselet i Grønlandsleiret 44 (1843–1851) med fasader av rødt tegl i middelalderinspirert stil. I Oslo tegnet han også:

• 1853-1855: Vestre Aker kirke i Ullevålsveien 117, av rødt tegl i nygotikk.
• 1847-1855: Gaustad sykehus i Sognsvannsveien 21, av rødt tegl i romantiserende stil med trekk fra sengotikk og renessanse
• 1852-1856: St. Olavs kirke i Akersveien 1, med fasader av rødt tegl i nygotikk
• 1858-1870: militære bygninger på Akershus (sammen med W. von Hanno)
• 1874-1883: Rikshospitalet (sammen med J.W. Nordan)
• 1879-1881: Nasjonalgalleriets midtbygning i Universitetsgata 13, av rødt tegl i nyromansk stil (sammen med sønnen Adolf Schirmer).

Flere av disse arbeidene utmerker seg ved rasjonelle løsninger som vakte oppmerksomhet også i utlandet. Schirmer var medlem av Fortidsminneforeningen fra 1851.

Sammen med Wilhelm von Hanno tegnet han alle stasjonsbygningene ved Hovedbanen fra Oslo til Eidsvoll, som sto ferdig i 1854. Schirmer og von Hanno tegnet også stasjonsbygningene til Kongsvingerbanen, strekningen Lillestrøm–Kongsvinger, som sto ferdig 1862. Alle stasjonsbygningene, bortsett fra Hovedbanestasjonen i Christiania, var trebygninger i sveitserstil. Hovedbanestasjonsbygningen ved Jernbanetorget var en toetasjes murbygning i nederlandsk nyrenessansestil, lagt langs en toghall med et stort vindu mot bysiden.

• 1857: Havstein kirke i det daværende Strinda i bruddsteinsmur, med krysshvelv
• 1957: kjøkken/tjenerbolig og gartnerbolig ved Oscarshall, med fasader av rødt tegl
• rundt 1860: Den norske Creditbank i Kirkegata 24, av pusset tegl med middelalderinspirerte detaljer
• 1871: hovedbygning på Sollerud gård i Drammensveien 250, av pusset tegl i nyrenessanse
• 1873: «Eventyrgården» i Kristian IVs gate 8–10 (revet rundt 1984), av pusset tegl
• 1880: Vækerø gård i Drammensveien 230, av rødt tegl i nygotikk
• 1887: de første bygninger til Ullevål sykehus i Kirkeveien 166, av panelt tømmer
• 1864: rådhus og fengsel i Molde, av pusset mur i historisme
• 1866: Hamar kirke (interiør forandret av Arnstein Arneberg 1954)

• Heinrich Ernst Schirmer i Norsk biografisk leksikon
• Heinrich Ernst Schirmer i Norsk kunstnerleksikon
• arkitektur i Norge
• gotikk
• sveitserstil
• nyrenessanse

• Mari Hvattum: Heinrich Ernst Schirmer: kosmopolittenes arkitekt. Oslo: Pax forlag, 2014.
• Ole Petter Bjerkek, Nils Retterstøl: En reforms idealanlegg: Gaustad sykehus 1844-2000. Fortidsminneforeningens årbok 2000; 154: 137–55.
• Mari Hvattum: Major og Schirmers Gaustad. Tidsskrift for den norske legeforening 2016; 136: 1113-8.
• Ruth Hamran: Heinrich Ernst Schirmer og hans plass i norsk arkitekturhistorie, Fortidsminneforeningens årbok 1962 ss. 43– 84