Heinrich Ernst Schirmer

Heinrich Ernst Schirmer, født i Tyskland, norsk arkitekt, far til A. og H. M. Schirmer. Kom til Norge i slutten av 1830-årene som assistent hos slottsarkitekt H. D. F. Linstow, etter tilskyndelse av maleren J. C. Dahl. Foretok fra 1841 undersøkelser av Nidarosdomen, som ennå lå i ruiner, og kom med forslag til restaurering. Utgav sammen med P. A. Munch et stort illustrert verk om kirken (1859), og ble frem til 1871 overlatt de første restaureringsarbeidene, som omfattet Skrudhuset og det såkalte Angellske kapell. Ledet restaureringsarbeider ved Gamle Aker kirke, Oslo (1856–61).

I Oslo oppførte han bl.a. Botsfengslet (1843–51), Gaustad sykehus (1847–55), St. Olavs kirke (1852–56), Vestre Aker kirke (1853–55), militære bygninger på Akershus (1858–70, sammen med W. von Hanno), Rikshospitalet (1874–83, sammen med J. W. Nordan) og Nasjonalgalleriets midtbygning (1879–81, sammen med sønnen Adolf). Flere av disse arbeidene utmerker seg ved rasjonelle løsninger som vakte oppmerksomhet også i utlandet.

Sammen med von Hanno tegnet han alle stasjonsbygningene ved Hovedbanen fra Oslo til Eidsvoll som stod ferdig 1854. Schirmer og von Hanno tegnet også stasjonsbygningene til Kongsvingerbanen, strekningen Lillestrøm–Kongsvinger, som stod ferdig 1862. Alle stasjonsbygningene, bortsett fra Hovedbanestasjonen i Christiania, var trebygninger i sveitserstil. Hovedbanestasjonsbygningen ved Jernbanetorget var en toetasjes murbygning i nederlandsk nyrenessansestil, lagt langs en toghall med et stort vindu mot bysiden.

Han flyttet i 1883 tilbake til Tyskland.