Faktaboks

Jakob Weidemann
Født
14. juni 1923, Steinkjer
Død
18. desember 2001, Oslo
Virke
Maler
Familie

Foreldre: Skogfullmektig Osvald Weidemann (1902–65) og husholderske Therese Margrethe Opdahl (1905–90).

Gift 1) 1947 med Mette Marie Hamilton Hagen, ekteskapet oppløst 1950; 2) 6.3.1954 i Oslo med journalist Anne Marie Frøisland (1921–2010), datter av redaktør Frøis Frøisland (1883–1930) og Helene Fagstad (1885–1945).

Navneendring til Weidemann 1940/41.

Jakob Weidemann

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Jakob Weidemann
Av /NTB Scanpix ※.
Veien til Jerusalem

Jakob Weidemann er først og fremst kjent for sine abstrakte, ekspresjonistiske malerier. Veien til Jerusalem, 1965, har som de fleste andre av hans malerier naturen som inspirasjonskilde. Henie Onstad Kunstsenter, Bærum.

© /KF-arkiv ※ BONO.
Lisens: Vernet verk

Jakob Weidemann var en norsk maler og illustratør. Han uttrykte seg gjennom akvarell, tegning og grafikk. Han var en av de mest særpregede av etterkrigsdebutantene og kom etter hvert til å spille en sentral rolle for gjennombruddet av det abstrakte maleriet i Norge. Fra omkring 1960 etablerte han seg som en abstrakt ekspresjonist. Han har ofte naturen som inspirasjonskilde i sine motiver.

Utdannelse, utstillinger og gjennombrudd

Weidemann begynte sin utdannelse ved Bergens kunsthåndverksskole i 1939 (i dag Kunst- og designhøgskolen i Bergen). Her ble han elev av overlærer Eyvind Lundbo, som underviste i frihåndstegning. Hans elever fikk tegne akt etter levende modeller. Lundbo var opptatt av å erfare former og farger gjennom nærhet til det virkelige og tok elevene med på studier i naturen. Han ga dem også innføring i eldre kunst gjennom litteratur og reproduksjoner. I perioden 1940–1941 var Weidemann elev ved Ole B. Eydes malerskole.

I løpet av studietiden i Bergen ble han venn med kunstnerne Ansgar Larssen, Nils Krantz og Gabriel Dahl, skuespiller Hans Stormoen og forfatteren Kåre Fasting. Kunstnervennene hadde det til felles at de var påvirket av en kubistisk tradisjon gjennom undervisningen de hadde fått i Paris av André Lothe på 1920-tallet. Den kubistiske retningen kom til å spille en rolle for utviklingen av Weidemanns kunst på slutten av 1940-tallet og utover på 1950-tallet.

I 1941 flyttet han en kort periode til Oslo da han kom inn på Statens kunstakademi, hvor han studerte under Axel Revold. Da akademiet ble stengt i 1942, dro han tilbake til Bergen. Her holdt han holdt sin første separatutstilling.

Han flyktet til Sverige i 1944. Han begynte han på Konsthögskolan, der han gikk i knapt et år, med blant andre Sven «X-et» Erixon som lærer. Sven Erixon fikk særlig stor betydning for ham. Erixsons frie og eksperimenterende holdning til maleriet virket både bekreftende og stimulerende på Weidemanns utvikling.

Debututstilling og gjennombrudd

Hans egentlige debut og gjennombrudd kom i 1946, da han holdt en separatutstilling i Blomqvist Kunsthandel i Oslo. I april 1950 holdt han en stor utstilling i Kunstnernes Hus, som vakte begeistring, men også forargelse på grunn av de mange abstrakte bildene.

Flere utstillinger

Weidemann hadde en rekke utstillinger både hjemme og i utlandet: separatutstillinger blant annet i Paris fra 1963, ved Veneziabiennalen i 1966, i New York i 1984 og Berlin i 1986, ved Festspillene i Bergen i 1965 og 1973 og ved Henie Onstad Kunstsenter i 1970, 1975, 1982 og 1996.

Motivkrets, konkretisme og det abstrakte

Grues renseri

Jakob Weidemann foran de dekorerte veggene i spisesalen ved Grues renseri, 1957.

Blomster i sne

Jakob Weidemann, Blomster i sne, 1973. Olje på lerret, 100 × 110 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

© /BONO.
Lisens: Vernet verk

Under Weidemanns første separatutstilling i Paus Knudsens Kunsthandel i Bergen i 1942 viste han flere typer motiver: landskap, bylandskap, interiører og modellstudier. Uttrykket er figurativt, men allerede i denne tidlig perioden av kunstnerskapet kommer det ekspressive og abstraherte frem, og malemåten preges av vekslingen mellom pastose og transparente penselstrøk. I tillegg trer Weidemanns utforskende holdning til fargene tydelig frem. Den frie maleriske tilnærmingen ble karakteristisk for store deler av hans kunst, noe som høyskoletiden i Stockholm under Sven Erixson oppmuntret til.

En poetisk holdning kommer stadig til uttrykk, og en av Weidemanns store figurkomposisjoner, Dansen gjennom skuggeheimen (1942), er inspirert av Kristofer Uppdals romansyklus. Denne består av ti romaner utgitt mellom 1911 og 1924.

Konkret kunst

Under oppholdet i Stockholm kom Weidemann i kontakt med konkretistene Lennart Rodhe og Lage Lindell, som var sterkt opptatt av Pablo Picassos kubistiske kunst. De danske kunstnerne Richard Mortensen og Robert Jacobsen ble også viktige for Weidemanns utforsking av denne retningen i kunsten. Eksempel på hans konkrete uttrykk finner vi blant annet i dekorasjonen i Grues renseri fra 1957. Den konkrete kunsten er opptatt av elementer som rom, rene flater og tydelig avgrensede fargefelt. Utover på 1960-tallet veksler Weidemann mellom det rent geometriske og det geometriske i kombinasjon med organiske former.

Abstrakt kunst med naturen som utgangspunkt

Inntrykk fra naturen

Jakob Weidemann, Inntrykk fra naturen, 1981–1982. Olje på lerret, 200 × 250 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

© /BONO.
Lisens: Vernet verk

I 1950-årene vekslet Weidemann mellom et figurativt og et abstrakt, geometrisert formspråk, frem til utstillingen av Skogbunnbilder i Kunstnernes Hus i 1961. Skogbunnbildene var abstrakte, med motiver inspirert av farge- og formopplevelser og studier i skog og mark.

Det var særlig tre hendelser som ble avgjørende for Jakob Weidemanns særegne uttrykk. Den første er erfaringen med nærmest å miste synet. For en periode på tre måneder, etter en eksplosjonsulykke under opplæring ved politistyrkene i Falun i 1944, kunne han bare skimte lyset. Det ga det ham et spesielt forhold til fargen, lyset og naturen – et drømmeaktig forhold som naturalismen ikke kunne tilfredsstille. Den andre hendelsen var en plutselig opplevelse av mangfoldet i skogbunnens vegetasjon og fargespill under en av hans mange skogsturer. Den tredje knytter seg til oppdagelsen av intensiteten i blomsterengene ved Ringsveen gård. Her bodde Weidemann fra 1968 til 2001.

Også i senere malerier, fra 1960-tallet og fremover, har naturen opptatt ham, særlig den blomstrende naturen, naturen slik den gjenoppstår om våren. Dette preget ble bare sterkere med årene, ikke minst etter at han i 1968 flyttet fra Oslo til gården Ringsveen ved Lillehammer.

Utsmykninger og illustrasjoner

Weidemann har utført flere monumentalarbeider. Han utførte utsmykningene av spisesalen til Grues renseri på Kalbakken i Oslo i 1957. Andre utsmykninger er blant annet Alf Bjerckes Fabrikker på Alnabru i Oslo (1960), Norsk Hydros daværende administrasjonsbygg i Oslo (1960–1961), Steinkjer kirke (1965), Maihaugen på Lillehammer (1967), Alfaset kapell i Oslo (1971) og M/S Royal Viking Sea (1973).

Weidemann laget illustrasjoner til Kjærlighetens Evangelium (1968) og til sin antologi Jeg velger meg Bjørnson (1971).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Faktaboks

Jakob Weidemann
Historisk befolkningsregister-ID
pc00000002830492

Kommentarer (2)

skrev Reidar Astås

Herved vil jeg foreslå at "bl.a." og "med" foran "Sven Erixon" bytter plass, idet jeg forutsetter at "bl.a." står for "blant andre".Med vennlig hilsenReidar Astås

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg