Lars Saabye Christensen, norsk forfatter. Han er en uhyre produktiv og mangesidig forfatter som har prøvd seg i de fleste sjangere. Både som lyriker, novellist og romanforfatter har han prestert fremragende ting. Han har også skrevet kriminalromaner, ungdomsbøker, skuespill, filmmanus og rocketekster og turnert med eget band. Han hører til blant våre mest populære og leste samtidsforfattere.
For debutboken Historien om Gly (1976) mottok han Tarjei Vesaas' debutantpris. Deretter fulgte den humoristiske romanen Amatøren (1977) og diktsamlingene Kamelen i mitt hjerte (1978) og Jaktmarker (1979). I en rekke senere diktsamlinger har han utmerket seg som en formsikker lyriker med en sterk billedfantasi. Til disse hører ParaplyMas (1981), Åsteder (1986), Stempler (1989), Den akustiske skyggen (1993), Falleferdig himmel (1998), Pasninger (samme år) og Pinnsvinsol (2000). I 1999 kom et utvalg dikt under tittelen Under en sort paraply. Han har også skrevet bøker i samarbeid med fotografer og billedkunstnere, blant annet Den andre siden av blått (1996, med Trym I. Bergsmo) og Sanger og steiner (2003, med Torunn Myran).
Men det er først og fremst som romanforfatter han har vunnet en plass blant sin generasjons fremste forfattere. I Amatøren tegner han et vittig og ironisk portrett av en tafatt og klønete ung student som ler på de gale stedene og snubler i lave dørterskler. Denne typen blir en gjennomgangsfigur i forfatterskapet, og vi møter beslektede figurer i Billettene (1980), Jokeren (1981), Blodets bånd (1985) og Sneglene (1987, Rivertonprisen), der Christensen viser at han har et godt grep om spenningssjangeren.
Sitt store gjennombrudd fikk han imidlertid med den bredt anlagte generasjonsromanen Beatles (1984), som følger fire gutters (Kim, Seb, Gunnar og Ola) oppvekst på Frogner i Oslo i 1960-årene, og er en rik og levende skildring av en tid, et miljø og en hel generasjons idealer. Den ble en stor lesersuksess og likeledes en suksess som musikal på Oslo Nye Teater 1998/99. Med Bly (1990, Bokhandlerprisen) fikk romanen en frittstående fortsettelse.
Bisettelsen (2008) er tredje og siste bind om Kim Karlsen, Seb, Gunnar og Ola. Romanen tar opp en rekke av temaene fra de to første bøkene, og er en verdig finale på en imponerende suksess i norsk samtidslitteratur.
Fin menneskeforståelse, ikke minst av unge mennesker i outsiderposisjoner, en egen evne til å kombinere humor med eksistensielt alvor og en usvikelig sans for detaljriktig tids- og miljøbeskrivelse kjennetegner også den sorgmuntre barneskildringen Herman (1988, Kritikerprisen; filmatisert) og ungdomsromanen Gutten som ville være en av gutta (1992, filmatisert med tittelen Ti kniver i hjertet). Mens Oslos indre vestlige bydeler har vært scene for romanhandlingen i de aller fleste av hans bøker, legger Jubel (1995) handlingen til Nord-Norge.
Som novellist utmerker han seg med en fortettet form og presise situasjonsbilder, først i Ingens (1992), senere i Den misunnelige frisøren (1997, filmatisert), Noen som elsker hverandre (1999) og Oscar Wildes heis (2004). Av filmmanus kan nevnes Brennende blomster (1985), Hører du ikke hva jeg sier! (1995) og manus basert på Hamsuns romaner Landstrykere og Telegrafisten. Fjernsynsdramaet Columbus' ankomst utkom 1986.
Den ytterst velskrevne slekts- og oppvekstromanen Halvbroren (2001), som blant annet handler om løgnen som nødverge ansikt til ansikt med den nakne sannhet, ble en stor kritiker- og publikumssuksess. For den fikk Christensen både Brageprisen, Bokhandlerprisen og Nordisk Råds litteraturpris. Med den fikk også forfatteren sitt internasjonale gjennombrudd, og den er oversatt til en rekke språk. Like begeistret var kritikerne og leserne for romanen Maskeblomstfamilien (2003), som er mørkere i tonen, men like velskrevet og engasjerende. Romanen Modellen (2005) handler blant annet om en kunstners selvopptatthet og følgen av den. I Saabyes Cirkus (2006), som utkom 30 år etter debuten, finner vi ekte Saabye-refleksjoner. Visning (2009) fikk en blandet mottakelse. Romanens jeg-forteller skriver filmmanuskripter, og det gjør at romanen i stor grad kan kommentere seg selv underveis. Fortelleteknisk kan den sees på som en videreføring av den dristige fortellemåten i Bisettelsen.
Romanen Bernhard Hvals forsnakkelser (2010) foregår på begynnelsen av 1900-tallet, og handlingen dreier seg om vennskapet mellom to merkelige og ekstreme menn, kappgangeren Notto Fipp og legen Bernhard Hval.
I Mitt danske album (2010), som er en vemodig og varm samling prosatekster, dikt og fotografier, tar forfatteren utgangspunkt i sin nære slekts historie, og særlig farens historie.
I tillegg til de nevnte priser har Christensen mottatt en rekke andre priser, og i 1999 fikk han norsk films høyeste utmerkelse – Aamot-statuetten – for sine filmmanuskripter. I oktober 2006 utnevnte H.M. Kongen Lars Saabye Christensen til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk litteratur. I 2008 ble han utnevnt til ridder av den prestisjefylte franske ordenen «Ordre des Arts et des Lettres».
I 2012 var Lars Saabye Christensen årets festspilldikter ved De litterære festspill i Bergen, arrangert av Norsk Forfattersentrum.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.