Det er først og fremst som romanforfatter han har vunnet en plass blant sin generasjons fremste forfattere. I Amatøren tegner han et vittig og ironisk portrett av en tafatt og klønete ung student som ler på de gale stedene og snubler i lave dørterskler. Denne typen blir en gjennomgangsfigur i forfatterskapet, og vi møter beslektede figurer i Billettene (1980), Jokeren (1981), Blodets bånd (1985) og Sneglene (1987, Rivertonprisen), der Christensen viser at han har et godt grep om spenningssjangeren.
Sitt store gjennombrudd fikk han imidlertid med den bredt anlagte generasjonsromanen Beatles (1984), som følger fire gutters (Kim, Seb, Gunnar og Ola) oppvekst på Frogner i Oslo i 1960-årene og er en rik og levende skildring av en tid, et miljø og en hel generasjons idealer. Den ble en stor lesersuksess og likeledes en suksess som musikal på Oslo Nye Teater i 1998/1999. Med Bly (1990, Bokhandlerprisen) fikk romanen en frittstående fortsettelse.
Bisettelsen (2008) er tredje og siste bind om Kim Karlsen, Seb, Gunnar og Ola. Romanen tar opp en rekke av temaene fra de to første bøkene og er en verdig finale på en imponerende suksess i norsk samtidslitteratur.
Fin menneskeforståelse, ikke minst av unge mennesker i outsider-posisjoner, en egen evne til å kombinere humor med eksistensielt alvor og en usvikelig sans for detaljriktig tids- og miljøbeskrivelse kjennetegner også den sorgmuntre barneskildringen Herman (1988, Kritikerprisen, filmatisert) og ungdomsromanen Gutten som ville være en av gutta (1992, filmatisert med tittelen Ti kniver i hjertet). Mens Oslos indre vestlige bydeler har vært scene for romanhandlingen i de aller fleste av hans bøker, legger Jubel (1995) handlingen til Nord-Norge.
Den ytterst velskrevne slekts- og oppvekstromanen Halvbroren (2001), som blant annet handler om løgnen som nødverge ansikt til ansikt med den nakne sannhet, ble en stor kritiker- og publikumssuksess. For den fikk Christensen både Brageprisen, Bokhandlerprisen og Nordisk Råds litteraturpris. Med den fikk også forfatteren sitt internasjonale gjennombrudd, og den er oversatt til en rekke språk. Like begeistret var kritikerne og leserne for romanen Maskeblomstfamilien (2003), som er mørkere i tonen, men like velskrevet og engasjerende.
Romanen Modellen (2005) handler blant annet om en kunstners selvopptatthet og følgen av den. I Saabyes Cirkus (2006), som utkom 30 år etter debuten, finner vi ekte Saabye-refleksjoner. Visning (2009) fikk en blandet mottakelse. Romanens jeg-forteller skriver filmmanuskripter, og det gjør at romanen i stor grad kan kommentere seg selv underveis. Fortelleteknisk kan den sees på som en videreføring av den dristige fortellemåten i Bisettelsen.
Romanen Bernhard Hvals forsnakkelser (2010) foregår på begynnelsen av 1900-tallet, og handlingen dreier seg om vennskapet mellom to merkelige og ekstreme menn, kappgangeren Notto Fipp og legen Bernhard Hval.
Byens spor er en serie på fire bøker utgitt 2017–2021.
Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrev Saim Iqbal
Hei, så vidt jeg kan se er det ingen andre kilder som kaller byens spor for en selvbiografi i romanform, hvor fikk dere det fra?
svarte Kjell-Olav Hovde
Hei Saim, omtalen av Byens spor er under enhver kritikk. Takk for godt innspill. Fagansvarlig er i gang med en revisjon.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.