Faktaboks

Johan Svendsen
Johan Severin Svendsen
Født
30. september 1840, Kristiania (Oslo)
Død
14. juni 1911, København
Virke
Komponist og dirigent
Familie

Foreldre: Militærmusiker Guldbrand Svendsen (1817–1900) og Marie Pernille Jonsdatter Elg (1815–90).

Gift 1) 1871 i New York med sanger Sarah («Sally») (senere Bergljot) Schmidt f. Levett (ca. 1843–tidligst 1911), datter av tannlege Morris Levett (f. ca. 1805) og hustru Caroline (f. ca. 1822), ekteskapet oppløst 1901; 2) 23.12.1901 i København med danser Juliette Vilhelmine Haase (24.2.1866–27.11.1952), datter av assistent i Finansministeriet Johny Kett Bernhard Angelo Haase (1839–1903) og Emilie Georgine Frederikke Zachariassen (1839–1908).

Johan Svendsen
Johan Svendsen var Norges første betydelige dirigent og symfoniker.
Av /Oslo Museum/Digitalt Museum.
Lisens: CC BY 3.0
Johan Svendsen
Johan Svendsen med en av sine komposisjoner, rundt 1900
Av /nb.no.

Johan Svendsen var en norsk komponist og dirigent. Han var den første betydelige komponisten av større orkesterverker i Norge og hadde en fremragende karriere som dirigent, blant annet ved Det Kongelige Teater i København, hvor han var kapellmester mellom 1883 og 1908.

Svendsen skapte ved sin virksomhet i Oslo og København et mektig oppsving i norsk og dansk musikkliv. Han gjestedirigerte, som regel med egne verker, over store deler av Europa – i Wien, Moskva, London, Brussel og Helsingfors.

Svendsen var Norges første betydelige symfoniker og hadde et grundig kjennskap til wienerklassikerne. Han mottok også innflytelse fra nyere komponister som Hector Berlioz, Franz Liszt og Richard Wagner. Norsk folkemusikk satte spor i hans melodikk og rytmikk. Svendsen fulgte i hovedsak klassikerne i sin formoppbygning, men fordi hans harmonikk er romantisk, regnes han som en klassisistisk romantiker. Musikken hans har en munter og humørfylt grunntone. Hans mesterskap ses spesielt i instrumenteringen, og han evnet å anvende alle orkestrets virkemidler på en briljant og teknisk overlegen, fargesprakende og virtuos måte.

Til forskjell fra Edvard Grieg, som skapte mange av sine viktigste verk de siste tolv årene av sitt liv, var Svendsen mer eller mindre tappet for kompositorisk energi allerede i midten av 1880-årene. Han var heller ingen nyskaper på linje med Grieg. De fulgte dessuten forskjellige veier i sine komposisjoner, og noen direkte påvirkning eller innflytelse fra den ene til den andre er vanskelig å påvise.

Karriere

Svendsen framviste tidlig et musikalsk talent. Fra 8-årsalderen underviste faren ham først i fiolin, deretter fløyte og klarinett. 11 år gammel komponerte han danser og marsjer, og 15 år gammel ble han ansatt som klarinettist i militærmusikken, men spilte også fløyte og flere andre instrumenter i orkestret.

Da Halfdan Kjerulf og Johan Gottfried Conradi høsten 1857 startet en serie med abonnementskonserter i Christiania, var Svendsen med i orkestret, og på den første konserten ble blant annet Ludwig van Beethovens 5. symfoni oppført. Verket gjorde et uutslettelig inntrykk på den unge Svendsen. Han spilte samtidig fiolin med Fredrik Ursin og senere Carl Arnold som han også studerte teori med. Arnold førte ham inn i Wolfgang Amadeus Mozarts og Beethovens kammermusikk, og Svendsen forstod at han måtte ut for å studere.

Studier og de første komposisjonene

Johan Svendsen
En ung Johan Svendsen, fotografert under studietiden i Leipzig.
Av /nb.no.

I 1862 foretok Svendsen en konsertturné gjennom Sverige og Danmark til Tyskland i den tro at han kunne livnære seg som musiker. Men det gikk ikke, og han forstod at grundigere studier måtte til. Mellom 1864 og 1867 studerte han derfor ved konservatoriet i Leipzig, blant annet fiolin med Ferdinand David, men måtte på grunn av en lidelse i venstre hånd oppgi fiolinstudiet. Hans andre lærere i Leipzig var Moritz Hauptmann, Ernst Friedrich Richter og Carl Reinecke. Under studietiden komponerte han blant annet sin Strykekvartett op. 1, Strykeoktett op. 3, Symfoni nr. 1 i D-dur op. 4 og Strykekvintett i C-dur op. 5.

Svendsen kom tilbake til Kristiania høsten 1867 og gav to konserter med egne verker i byen. Konsertene ble negativt mottatt, bortsett fra Grieg som skrev begeistret om dem.

Opphold i Paris og Tyskland

Fra 1868 til 1870 var Svendsen bosatt i Paris. Her kom han inn i kretsen rundt Charles Auguste Bériot, Henri Vieuxtemps og Hubert Leonard – alle tre berømte fiolinister, og i Paris komponerte Svendsen blant annet sin fiolinkonsert. Fra 1870 til 1872 var han konsertmester og andredirigent i konsertforeningen Euterpe i Leipzig.

Under et opphold i New York i 1871 giftet han seg med Sara Lewett.

Sommeren 1872 tilbrakte Svendsen i Bayreuth og var mye sammen med Richard Wagner.

Senere karriere

Johan Svendsen

Johan Svendsen fotografert sammen med utøverne etter avskjedsforestillingen ved Det Kongelige Teater i København 31. mai 1902.

Johan Svendsen
Av /NTB Scanpix ※ Bilde fra Norsk biografisk leksikon.

Svendsen kom tilbake til Norge i 1872, og fram til 1877 var han (til 1874 sammen med Grieg) dirigent for den nyopprettede Musikforeningen i Kristiania. I 1874 fikk han komponistgasje.

Rundt midten på 1870-tallet var Svendsen svært produktiv. Han komponerte noen av sine mest kjente verker, blant annet Symfoni nr. 2 i B-dur, orkesterverkene Zorahayda, Festpolonaise, Fire norske rapsodier, Norsk kunstnerkarneval og Romeo og Julie.

Mellom 1877 og 1880 oppholdt Svendsen seg igjen i utlandet, først i Roma og så i Paris. I 1880 kom han tilbake som dirigent i Musikforeningen i Kristiania, og i 1881 komponerte han sin Romanse for fiolin og orkester, et verk som gjorde ham ytterligere berømt, og som har gått sin seiersgang over hele verden.

I 1882 ga han to konserter i København, konserter som resulterte i at han fikk tilbud om stillingen som kapellmester ved Det Kongelige Teater. Svendsen ble boende i København fra 1883 og fram til sin død.

Da han døde, ble han bisatt i København, men den norske stat bekostet at hans urne ble hentet til Norge. Johan Svendsens urne finns i dag på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Et monument over Svendsen av Stinius Fredriksen (avduket i 1940) står ved Oslo Konserthus.

Hovedverker

Orkester

Opus År
Symfoni nr. 1 i D-dur 4 1867
Symfoni nr. 2 i B-dur 15 1874
Sigurd Slembe, symfonisk innledning til Bjørnsons drama 8 1871
Karneval i Paris 9 1872
Fest-Polonaise 12 1873
Kroningsmarsch 13 1873
Norsk Kunstnerkarneval 14 1874
Zorahayda (Legende) 11 1874
Norsk rapsodi nr. 1 17 1876
Norsk rapsodi nr. 2 19 1876
Norsk rapsodi nr. 3 21 1876
Norsk rapsodi nr. 4 22 1877
Romeo og Julie (orkesterfantasi) 18 1876
Fiolinkonsert i A-dur 6 1870
Cellokonsert i D-dur 7 1870
Romanse for fiolin og orkester 26 1881

Kammermusikk

Opus År
Strykekvartett i a-moll 1 1865
Oktett for strykere i A-dur 3 1866
Strykekvintett i C-dur 5 1867

Litteratur

  • Benestad, Finn & Dag Schjelderup-Ebbe: Johan Svendsen : mennesket og kunstneren, 1990, isbn 82-03-16149-9
  • Benestad, Finn m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 3, 1999, isbn 82-03-22402-4
  • Grinde, Nils: Norsk musikkhistorie, ny utg., 1993, isbn 82-91379-00-9

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg