Johan Svendsen

Svendsen, Johan av Ukjent/Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Johan Svendsen, norsk komponist og dirigent, den første betydelige komponist av større orkersterverker og en formens mester, som instrumentator uten hans like i norsk musikk; som dirigent blant de aller fremste i internasjonal sammenheng.

 

Fra 8-årsalderen underviste faren ham først i fiolin, deretter fløyte og klarinett. 11 år gammel komponerte han danser og marsjer, og 15 år gammel ble han ansatt som klarinettist i militærmusikken, men spilte også fløyte og flere andre instrumenter i orkestret. Da Halfdan Kjerulf og Johan Gottfried Conradi høsten 1857 startet en serie med abonnementskonserter i Christiania, var Svendsen med i orkestret og på den første konserten ble blant annet Beethovens 5. symfoni oppført. Verket gjorde et uutslettelig inntrykk på den unge Svendsen. Svendsen spilte samtidig fiolin med Fredrik Ursin og senere Carl Arnold som han også studerte teori med. Arnold førte ham inn i Mozarts og Beethovens kammetrmusikk og Svendsen forstod at han måtte ut for å studere. I 1862 foretok han en konsertturné gjennom Sverige og Danmark til Tyskland i den tro at han kunne livnære seg som musiker. Men det gikk ikke, han forstod at grundigere studier måtte til. 1864–67 studerte han derfor ved konservatoriet i Leipzig, blant annet fiolin med Ferdinand David, men måtte på grunn av en lidelse i venstre hånd oppgi fiolinstudiet. Hans andre lærerer i Leipzig var Moritz Hauptmann, Ernst Friedrich Richter og Carl Reinecke. Under studietiden komponerte han blant annet sin strykekvartett op. 1, strykeoktetten op. 3, symfoni nr. 1 i D-dur op. 4 og strykekvintetten i C-dur op. 5.

 

Etter en tur til Færøyene og Island kom Svendsen tilbake til Kristiania høsten 1867 og gav to konserter med egne verker i byen. Konsertene ble negativt mottatt, bortsett fra Edvard Grieg som skrev begeistret om dem. 1868–70 var Svendsen bosatt i Paris. Her kom han inn i kretsen rundt Charles Auguste Bériot, Henri Vieuxtemps og Hubert Leonard – alle tre berømte fiolinister, og i Paris komponerte Svendsen blant annet sin fiolinkonsert. 1870–72 var han konsertmester og 2. Dirigent i konsertforeningen Euterpe i Leipzig. Under et opphold i New York 1871 giftet han seg med Sara Lewett. Sommeren 1872 tilbrakte han i Bayreuth og var mye sammen med Richard Wagner. 1872–77 var han (til 1874 sammen med Edvard Grieg) dirigent for den nyopprettede Musikforeningen i Kristiania. I 1874 fikk han komponistgasje. 1877–78 bodde han i Roma og 1878–80 oppholdt han seg i Paris.

 

Rundt midten på 1870-tallet var Svendsen svært produktiv. Han komponerte noen av sine mest kjente verker – symfoni nr. 2 i B-dur, orkesterverkene ”Zorahayda”, ”Festpolonaise”, 4 norske rapsodier, ”Norsk Kunstnerkarneval” og ”Romeo og Julie”. 1880–83 var han igjen dirigent i Musikforeningen i Kristiania. I 1881 skapte han sin Romanse for fiolin og orkester, op. 26, et verk som gjorde ham ytterligere berømt og som har gått sin seiersgang over verden. I 1882 ga han to konserter i København, konserter som resulterte i at han fikk tilbud om kapellmesterstillingen ved Det kgl. Teater. Han aksepterte og i 25 år, 1883–1908, var Svendsen kapellmester i København. Han ble boende her til sin død. Da han døde, ble han bisatt i København, men den norske stat bekostet at hans urne ble hentet til Norge. Johan Svendsens urne finns i dag på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Et monument over Svendsen av Stinius Fredriksen (avduket 1940) står ved Oslo Konserthus.

 

Svendsen var i internasjonal sammenheng en av sin tids betydeligste dirigenter. Han skapte ved sin virksomhet i Oslo og København et mektig oppsving i norsk og dansk musikkliv. Han gjestedirigert som regel med egne verker over store deler av Europa – i Wien, Moskva, London, Brussel og Helsingfors for å nevne noen viktige musikkmetropoler. Han var Norges første betydelige symfoniker og hadde et grundig kjennskap til wienerklassikerne; nyere komponister som Hector Berlioz, Franz Lisztog Richard Wagner har også betydd mye for ham som komponist. Norsk folkemusikk har satt spor i hans melodikk og rytmikk. Han følger i hovedsak klassikerne i sin formoppbygning, men fordi hans harmonikk er romantisk, regnes han som en klassisistisk romantiker. 

Hans musikk har en munter og humørfyllt grunntone. Til forskjell fra Grieg som skapte mange av sine viktigste verk de siste tolv år av sitt liv, var imidlertid Svendsen mer eller mindre tappet for kompositorisk energi allerede i midten av 1880-årene og dermed ute av stand til å skape noe nytt. Han var derfor ingen nyskaper på linje med Grieg. De fulgte dessuten forskjellige veier i sine komposisjoner. Noen direkte påvirkning eller innflytelse fra den ene til den andre er vanskelig å påvise. Svendsen mesterskap er å finne i hans intrumentering, hans evne til å anvende alle orkestrets virkemidler – briljant og teknisk overlegent, fargesprakende og virtuost.

Opus År
Symfoni nr. 1 i D-dur 4 1867
Symfoni nr. 2 i B-dur 15 1874
Sigurd Slembe, symfonisk innledning til Bjørnsons drama 8 1871
Karneval i Paris 9 1872
Fest-Polonaise 12 1873
Kroningsmarsch 13 1873
Norsk Kunstnerkarneval 14 1874
Zorahayda (Legende) 11 1874
Norsk rapsodi nr. 1 17 1876
Norsk rapsodi nr. 2 19 1876
Norsk rapsodi nr. 3 21 1876
Norsk rapsodi nr. 4 22 1877
Romeo og Julie (orkesterfantasi) 18 1876
Fiolinkonsert i A-dur 6 1870
Cellokonsert i D-dur 7 1870
Romanse for fiolin og orkester 26 1881
Strykekvartett i a-moll 1 1865
Oktett for strykere i A-dur 3 1866
Strykekvintett i C-dur 5 1867

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.