I løpet av kvartær, som varte i ca. 1,8 millioner år, ble Norge så vel som resten av Nord-Europa dekket av store isbreer minst fire ganger. Mellom disse istidene var det mildere mellomistider, hvor breene trakk seg mer eller mindre tilbake. I Norge kjenner vi bare til noen få knokkelfragmenter av pattedyr som enten har levd her i siste mellomistid eller i en mildere periode (interstadial) under siste istid, da iallfall dalbunnene for en tid lå frie for isen. Alle rester av dyr som har levd i tidligere mellomistider, er blitt ført vekk eller knust av isen under de påfølgende nedisningene.

De pattedyr vi har funnet rester av, er mammut og moskusfe. Til nå er det gjort 20 funn av mammut og ett av moskusfe. Rein har sikkert også levd her, og det samme gjelder muligens andre arktiske pattedyr, men det er ikke funnet spor etter dem. Noen andre landdyr, bl.a. noen biller, har muligens overlevd istidene på isfrie kyststriper i Nord- og Vest-Norge, andre har innvandret, vesentlig fra sørøst. Da siste istid tok slutt, og isen trakk seg tilbake, begynte innvandringen av dyr for alvor. Man regner med at de første innvandringene av landdyr kom fra Sør-Sverige og Danmark (som den gang var landfast med Sverige). Noe senere fikk vi en innvandring til Nord-Norge over Finland. Ferskvannsfiskenes innvandring fra øst var tidvis begrenset av en saltvannsbarriere i deler av dagens Østersjøen. Den gradvise landhevingen som fulgte etter at isen forsvant, påvirket vassdragene og medførte reduserte spredningsmuligheter, særlig for de artene som vandret inn på et senere tidspunkt.

Norges fauna har på denne måten fått en sammensatt karakter, med på den ene siden dyr av nordlig eller arktisk karakter og på den andre siden dyr av mer sørlig karakter. Landets store utstrekning fra nord til sør og de topografiske forholdene bidrar også til å gi dyrelivet et variert preg. Verken på land eller sjø kan man trekke skarpe geografiske grenser mellom disse faunabestanddelene.

Helt i nord er faunaen sterkt arktisk preget, selv nær sjøen. Rein (i Finnmark nå bare tam eller forvillet), lemenhare, fjellrevjerv, ryper, snøspurv m.fl. er karakterdyr og finnes så vel i lavere som i høyere trakter. Denne arktiske faunaen strekker seg langt sørover i landet; med større og mindre avbrytelser og modifikasjoner er den knyttet til alle høyere fjelltrakter fra Finnmark til Trøndelag, til Dovre og Langfjella, til hele skillet mellom Øst- og Vestlandet. Disse traktene byr på et klima som ligner det arktiske. Men mens rein, ryper og lemen i Finnmark og noe sørover trives nær sjøen, så oppholder de seg høyere til fjells jo lenger sør man kommer; i den sørlige del av landet finner man dem først igjen i ca. 1000 m høyde.

Ellers i Sør-Norge opptrer helt andre dyr, av mer mellomeuropeisk opprinnelse, som gjennom tidene må være innvandret og ha fortrengt de arktiske dyrene etter som klimaet ble mildere. Sannsynligvis har faunaen i tapestiden (eiketiden) hatt et sørligere preg enn nå; klimaet svarte da omtrent til Danmarks eller Nord-Tysklands.

Bevanger, Kjetil: Nye dyrearter i norsk natur, 2005, isbn 82-529-2840-4, Finn boken

Hogstad, Olav & Arne Semb-Johansson, red.: Norges dyr. Fuglene, 1991, 4 b., isbn 82-02-12818-8, Finn boken

Jonsson, Bror & Arne Semb-Johansson, red.: Norges dyr. Fiskene, 1992, 2 b., isbn 82-02-13565-6, Finn boken

Semb-Johansson, Arne, red.: Norges dyr : Pattedyrene, 1990, 3 b., isbn 82-02-09169-1, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.