Svalbards nest største øy, nordøst for Spitsbergen, som den er skilt fra ved Hinlopenstretet; 14 467 km2, ingen fast bosetning. Sterkt innskåret av fjorder på vest- og nordsiden, hvor det er et bredt belte av bart land med opptil 600 m høye fjellrygger. På vestkysten finnes også brede strandflater.

Nordaustlandet er gjennomskåret av den brede Rijpdalen. På den ene siden ligger Vestfonna, mens Aust- og Sørfonna brer seg ut på den andre siden hvor den ender i havet med en sammenhengende, inntil 30 m høy isvegg. Den sparsomme vegetasjonen er tilstrekkelig til å opprettholde en liten reinbestand. Isbjørnen trekker rundt øya når drivisen ligger inntil. Nordaustlandet og de tilgrensende deler av Spitsbergen inngår i Nordaust-Svalbard naturreservat.

Nordaustlandet var kjent av hvalfangere omkring 1650. Den ble første gang omseilt av ishavsskipper Elling Carlsen i 1863. Under det internasjonale geofysiske år 1957–58 ble det bygd en svensk-finsk-sveitsisk vitenskapelig stasjon ved Murchisonfjorden. Den har også senere vært i bruk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.