Svalbards nest største øy, nordøst for Spitsbergen, som den er skilt fra ved Hinlopenstretet; 14 467 km2, ingen fast bosetning. Sterkt innskåret av fjorder på vest- og nordsiden, hvor det er et bredt belte av bart land med opptil 600 m høye fjellrygger. På vestkysten finnes også brede strandflater.

Nordaustlandet er gjennomskåret av den brede Rijpdalen. På den ene siden ligger Vestfonna, mens Aust- og Sørfonna brer seg ut på den andre siden hvor den ender i havet med en sammenhengende, inntil 30 m høy isvegg. Den sparsomme vegetasjonen er tilstrekkelig til å opprettholde en liten reinbestand. Isbjørnen trekker rundt øya når drivisen ligger inntil. Nordaustlandet og de tilgrensende deler av Spitsbergen inngår i Nordaust-Svalbard naturreservat.

Nordaustlandet var kjent av hvalfangere omkring 1650. Den ble første gang omseilt av ishavsskipper Elling Carlsen i 1863. Under det internasjonale geofysiske år 1957–58 ble det bygd en svensk-finsk-sveitsisk vitenskapelig stasjon ved Murchisonfjorden. Den har også senere vært i bruk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.