Lemen Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Lemen av G. Lid/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Lemen, smågnagerart i hamsterfamilien. Lemenet er lett gjenkjennelig med sin karakteristiske og vakre pelsfarge. Det lever i fjelltrakter over tregrensa og karakteriseres også ved store, årlige svingninger i bestanden. Toppårene kalles lemenår.

Lemenet er en relativt stor og kraftig smågnager. Kroppen er inntil 15 cm lang, mens den korte halen kun er inntil 1,8 cm. Lemenet veier inntil 110 g, enkelte opptil 130 g. De små ørene er nesten er skjult i pelsen. Snuten er butt. Pelsen er tett og lang.

Pelsfargen er veldig karakteristisk, ingen andre norske smågnagere er så fargerike. Oversiden er nesten oransje, med en stor, svart flekk på fremre del av ryggen. Oversiden av hodet helt fram til snuten er også svart. Ei guloransje stripe strekker seg fra øyet bakover til en bredere flekk i nakken over øret. Hos noen strekker ei svart stripe seg bakover, midt oppå ryggen. Buksiden er gulkvit. Den oransje pelsen på ryggen består egentlig av tofarga hår, som er svarte innerst og oransje ytterst.

To motsatte forklaringer er foreslått for å forklare lemenets spesielle farge; at den fungerer som kamuflasje mot vegetasjonen i fjellet eller at den fungerer som et varselsignal for rovdyr (aposematisk). Ingen av disse er spesielt overbevisende. Det er vanskelig å tenke seg at ikke en mer vanlig brun "musefarge" ville gitt bedre kamuflasje. Det er også mange rovdyr som spiser lemen, og som ikke lar seg avskrekke av fargen eller at den skal smake vondt.

Lemen kan imidlertid være aggressive og forsvare seg, spesielt i lemenår, så muligens kan fargen signalisere dette selv om heller ikke denne forklaringen er helt overbevisende. En gang så jeg en katt som forsøkte å ta en lemen som gjemte seg under en veranda. Katten stakk hodet inn, men gjorde et høyt hopp tilbake, antakelig fordi den ble bitt i snuten. Så et aggressivt forsvar kan fungere noen ganger.

Lemen lever over tregrensa, dette habitatet strekker seg helt ned til havet lengst nordøst i landet. Om vinteren drar de fordel av å kunne gjemme seg under snøen og velger da områder med nok snø. I løpet av vinteren blir området ofte snauspist, så de flytter seg til andre områder om sommeren. De spiser mange forskjellige planter, men med overvekt av mose, starr og gress. I lemenår kan store områder bli temmelig snauspist, dette kan være en medvirkende årsak til at de da begynner å vandre ut og ned fra fjellet.

Lemen kan få flere kull i året, vanligvis med 3-5 unger i hvert. I fangenskap er det registrert 16 unger i et kull, av disse overlevde 12 dieperioden. Drektighetstida er ca. tre uker, ungene blir født nakne, blinde og døve. De dier kun i ca. to uker, og kan bli kjønnsmodne kort tid deretter, i naturen ca. fem uker gamle. Den hurtige formeringen er årsak til at bestanden kan vokse raskt.

De kan formere seg også om vinteren (under snøen), dette er antakelig en forutsetning for de store lemenåra. Bolet ligger oftest under bakken, om vinteren kan det også ligge oppå bakken under snøen. Reproduserende hunner har sine egne leveområder, mens hanners områder er større og overlapper både med flere hunner og andre hanner. Hunnen flytter gjerne på seg mellom hvert kull.

De fleste rovdyr spiser lemen, men den er spesielt viktig som føde for fjellrev, snøugle, fjelljo og fjellvåk.

Lemenet lever i fjelltrakter i Skandinavia og Finland, samt på Kolahalvøya. I Norge forekommer arten i alle fjelltrakter over tregrensa. Ingen andre arter av lemen legger ut på så lange vandringer som vårt lemen. Det kan enkelte år overvintre i lavlandet. Dens nærmeste slektning er sibirlemen Lemmus sibiricus, som lever på tundraen langs hele den nordligste delen av Russland.

Bestanden svinger voldsomt, med toppår med ujevne mellomrom. Tidligere kom toppårene mer regelmessig med 3-4 års mellomrom. Disse toppårene kan være synkrone over ganske store områder, ofte også samtidig med flere andre smågnagere. Det spesielle er altså at bestanden i toppårene kan bli veldig stor, at den er stor over et stort geografisk område og at flere arter kan svinge synkront.

Årsakene til dette diskuteres fortsatt. Værforhold, spesielt om vinteren, kan være en viktig faktor som legger grunnlaget for et toppår. Endringer i klimaet kan derfor tenkes å forårsake endringer i mønsteret av lemenår. Når bestanden krasjer og matressursene er uttømt, kan et stort antall lemen legge ut på vandring. De kan da virke stressa og aggressive. Mange havner da i lavlandet der de sjelden overlever lenge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.