Bergverksdrift i Norge

Bergverksdrift har spilt en viktig rolle i norsk næringsliv siden begynnelsen av 1600-tallet og er blant de eldste eksportindustrier i landet. Det er drevet ordnet bergverksdrift siden 1200-tallet, frem til 1600-tallet, vesentlig på komplekse sulfidmalmer inneholdende sølv, kobber, bly og sink.

Norsk jernindustri skriver seg fra 1500-tallet (Fossum Verk ved Skien, 1542). En tid var det 18 små jernverk i drift, disse smeltet jern fra en rekke små, rike forekomster på Sør- og Østlandet. Noen av de viktigste jernverkene var Nes, Fossum, Ulefoss, Fritzøe, Bærum, Eidsvoll og Froland. De var basert på trekullsmelting, og fra 1850-årene forsvant de gradvis.

Det ble innført en bergordning i 1539 som fulgte saksisk bergrett og som var skrevet på tysk. I 1683 kom en bergordinans som erstattet bergordningen av 1539. I 1812 ble den egentlige bergordningen innført, mens den første virkelige berglov skriver seg fra 1842.

Tradisjonelt har de metalliske malmene veid tyngst i norsk bergindustri. Dette har i løpet av 1980- og 1990-årene forandret seg totalt. I dag er industrimineraler, naturstein, pukk, sand og grus langt viktigere økonomisk.

Bruttoproduksjonsverdien innen norsk bergverksindustri var 2004 ca. 8,3 mrd. kr, og den beskjeftiget 5200 personer. Fordelingen på de forskjellige hovedgrupper av mineralske råstoffer er: metalliske malmer (621 mill. kr), industrimineraler (2840 mill. kr), naturstein (1111 mill. kr) og sand, grus og pukk (2658 mill. kr). Se også tabell.

Mineralindustrien er i sterk vekst. Norge har betydelige ressurser og gode muligheter for nye produkter. De viktigste eksportproduktene er etter avtagende verdi: kalksteinsfiller, olivin, nefelinsyenitt, kvarts, feltspat, dolomitt, talk og grafitt.

Hustadmarmor AS i Elnesvågen ved Molde er (2004) verdens største produsent av kalksteinsfiller til papirindustrien med en omsetningsverdi på 1,2 mrd. kr. Selskapet er en del av det internasjonale Omya AG med tilholdsted i Sveits.

Olivin går hovedsakelig til metallurgisk industri. Det meste av produksjonen på 3,4 mill. tonn stammer fra North Cape Minerals med forekomster ved Åheim og Raubergvika i Møre og Romsdal og Bryggja i Nordland. North Cape Minerals produserer også kvarts og feltspat i Glamsland ved Lillesand og nefelinsyenitt på Stjernøy i Finnmark. Alle tre produktene anvendes som råstoff i glass- og keramisk industri. Forekomsten på Stjernøy er en av de tre største i verden. Den største er Blue Mountain i Canada som eies av Unimin. Unimin har igjen store eierinteresser i North Cape Minerals.

Kvalitetsdolomitt anvendes bl.a. til fyllstoff, og sammen med sjøvann til produksjon av magnesium. Franzefoss Bruk har brudd i Ballangen og Norwegian Holding brudd ved Fauske og i Vefsn.

Den innenlandsorienterte del av mineralindustrien produserer store volum kalkstein til sement, og kvartsitt til ferrosilisiumindustrien. Norcem tar årlig ut ca. 2,9 mill. tonn kalkstein ved Brevik i Telemark og Kjøpsvik i Nordland. Elkem produserer fra sine kvartsittbrudd i Tana ca. 900 000 tonn årlig.

Norsk natursteinsdrift sysselsetter direkte ca. 827 personer fordelt på 52 bedrifter (per 2004).

Larvikitt er Norges viktigste naturstein. Den tas ut i store rektangulære blokker og eksporteres ubearbeidet over hele verden, men vesentlig til Sør-Europa og Østen. Marmor brytes i Fauske i Nordland og eksporteres vesentlig som råblokk. Kvartsittskifer tas ut i store brudd i Alta og Oppdal, og fyllittskifer ved Otta. En betydelig del av skiferen forarbeides og omsettes i standard format.

Produksjonsverdien av naturstein i 2004 var anslagsvis 1111 mill. kr. Ca. 64 % av dette var larvikitt-råblokk, resten var fordelt på marmor og skifer.

Produksjon på dette området sysselsatte i 2004 2500 personer på ca. 4500 uttakssteder, med en betydelig ringvirkning i foredling og transport. Hovedmengden går til hjemmemarkedet. Om lag 20 % av produksjonsvolumet eksporteres.

Driften på kobber, sink og blyholdige sulfidmalmer er snart historie. Gruvene ved Løkken, Røros, Sulitjelma og Mofjellet har alle lenge vært nedlagt, mens Grong gruber i Nord-Trøndelag og Bleikvassli grube i Nordland ble nedlagt 1998. Nikkel og Olivin AS i Ballangen, Nordland, som produserte nikkel/kobber- og koboltkonsentrat, ble nedlagt i 2003.

Rana Gruber AS som driver jernmalmforekomsten i Dunderlandsdalen, Nordland, gikk fra dagbruddsdrift til underjordsdrift i 1998.

AS Sydvaranger, Norges største gruveselskap på jernmalm gjennom tidene, ble nedlagt høsten 1997 etter 87 års drift. Totalt er det produsert 194 mill. tonn råmalm og 276 mill. tonn gråberg fra forekomstene.

Nye Fosdalen Bergverk AS, Nord-Trøndelag, tuftet på jernmalm, innstilte driften høsten 1997.

Titania AS, Hauge i Dalane, produserer årlig 0,5 mill. tonn ilmenittkonsentrat. Ca. 25 % går til ilmenittverket i Tyssedal, 20 % til Kronos Titan, Fredrikstad, og resten til eksport. Kronos produserer 30 000 tonn titanpigment årlig. Titania og Kronos eies av det amerikanske Kronos International Ltd.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) eies av staten. Driften av kullgruvene på Svalbard har lenge gått med underskudd. SNSK produserte ca. 300 000 tonn kull i 1998. Fra 1997 har det vært regulær drift i Sveagruva i Van Mijenfjorden og i gruve 7 i Longyearbyen. Produksjonen har økt betydelig i de siste årene etter at Svea kom i gang, og var i 2004 på 2,9 mill. tonn, med ca. 230 ansatte i SNSK.

Bergverk. Nåværende er lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven). Den trådte i kraft 1. januar 2010 og avløste da lov om bergverk er av 30. juni 1972. Bergvesenet, som ledes av en bergmester, er Statens forvaltningsorgan for bergverksaktiviteter, med kontor i Trondheim. En ny utvidet berglov er under utarbeidelse. Loven er foreslått å omfatte en rekke nye mineraler og bergarter og er ventet å få store virkninger i forhold til grunneiernes rettigheter. Se for øvrigbergverksdrift (lovgivning).

Petroleum. Petroleumsloven av 29. nov. 1996 regulerer norsk petroleumsvirksomhet. Petroleumsloven slår fast at retten til petroleumsforekomstene på norsk kontinentalsokkel tilligger staten. Kommersielle selskaper kan søke om tillatelse til å drive undersøkelse etter petroleum. Det er Olje- og energidepartementet som har det overordnede forvaltningsmessige ansvar og påser at petroleumsvirksomheten skjer etter de retningslinjer Stortinget trekker opp (se for øvrig petroleum).

I videregående opplæring tilbys utdanning i bergverksfag i utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk. Utdanningen fører frem til fagarbeider i fjellarbeidsfaget eller steinfaget. For petroleumsvirksomheten gis opplæring i utdanningsprogrammet for teknikk og industriell produksjon som fagarbeider i boreoperatørfaget og brønnfaget. Alle utdanninger omfatter to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Opplæringen avsluttes med fagprøven.

¹⁾ Svalbard

• NGU-rapport: Mineralressurser i Norge 2010

• Hanisch, Tore Jørgen m.fl.: Norsk oljehistorie, 1992–97, 3 b., Finn boken
• Kindingstad, Torbjørn: Norges oljehistorie, 2002, isbn 82-91370-42-7, Finn boken