I 1925, samme år som villaen på Skarpsno sto ferdig, skrev Lars Backer en artikkel til novemberutgaven av Byggekunst, arkitektenes tidsskrift. Tittelen, «Vor holdningsløse arkitektur», lyder som en fanfare, et varselrop om at norsk samtidsarkitektur er på ville veier. Han slår fast at arkitektene er ved et tidsskille. Han skriver: «Det vi har bygget mangler vor tids aand og sandfærdighetens præg, det er feilen. (…) Vi skal skape en arkitektur i kontakt med den tiden vi lever i, naturlig for det materiale vi bygger av.»
Også andre artikler i Byggekunst på 1920-tallet forkynte at en ny tid var i anmarsj. Allerede i nummer 6-1923 publiserte bladet en artikkel av den 26-årige arkitekten Edvard Heiberg (1897–1958) med tittelen «Fransk nyttearkitektur», om «flyvemaskinens æstetik» som er bygget på økonomi, konstruksjon og proporsjoner. Dette er den nye tid, fri fra sentimentalitet. Malerne, forretningsmennene og ingeniørene har «fornemmelsen for vår tid», mens arkitektene famler. Heldigvis fins det et unntak. Heiberg hadde intervjuet «ingeniøren, arkitekten og maleren» Le Corbusier (1887–1965). «For ham er et hus en maskine til at bo i – ikke en museumsgjenstand, ikke et folkeeventyr.»
Heiberg mente også at moderne, tenkende mennesker hadde behov for rolige rom, mens dekorasjon tilhørte primitive folkeslag. Dette var en tanke han hadde fått fra den østerrikske arkitekten Adolf Loos (1870–1933), som i det kjente essayet Ornament und Verbrechen fra 1908 hevdet at kulturell utvikling er sammenfallende med at ornamenter fjernes fra gjenstander som er i daglig bruk. Dette var en begrunnelse for de «nakne» fasadene som den nye arkitekturen fikk.
13. oktober 1927 holdt Johan Ellefsen (1895–1969) et foredrag i Oslo Arkitektforening der han talte varmt for den nye radikale arkitekturen som var i ferd med å bryte igjennom i Europa. Foredraget ble trykt i novemberutgaven av tidsskriftet under tittelen «Hvad er tidsmessig arkitektur?».
Når arkitekter publiserer sine bygninger, er tradisjonen at den beskrivende teksten er nøktern, og at det legges vekt på pragmatiske forhold. Men da restaurant Skansen ble vist i 1927 i septemberutgaven av Byggekunst, var det med en tekst der Lars Backer rettferdiggjorde sin oppsiktsvekkende bygning med en programerklæring. Den starter slik:
«Å bygge er ikke 'arkitektur' i ordets gammeldagse forstand, med regler og stilapparater klassifisert og ordnet av kunstskribenter. Men det blir god arkitektur, såfremt byggverket er rasjonalt og hensiktsmessig for bruk.
Å bygge har ophørt å være kunst. Faget har over alt hvor det er levedyktig og indtar en bred plass i samfundet optatt teknikkens arbeidsmetoder og stillet sig i det moderne samfunds tjeneste for å løse tidens sosiale problemer, og er derigjennom blitt uundværlig.»
Kommentarer (2)
skrev Inger Elisabeth Syvertsen
svarte Georg Kjøll
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.