Henrik Wergeland var en norsk forfatter, samfunnsdebattant, avisredaktør og riksarkivar.  Som forfatter var han svært produktiv innen en rekke sjangre, men han ble berømt for sin romantiske poesi. Wergeland er også kjent for sitt sterke engasjement for nasjonal folkeopplysning og som en forkjemper for jødenes sak i Norge.

I Norges litteraturhistorie er Wergeland kanskje den fremste av poetene. Blant høydepunktene i forfatterskapet er diktet ”Den første Sommerfugl” (1837), kjærlighetsdiktet «Den første Omfavnelse» (1838), og diktene «Til Foraaret» og «Til min Gyldenlak», som han diktet på dødsleiet. Wergeland skrev også store diktsykluser, som det grensesprengende verket Skabelsen, Mennesket og Messias (1830), og den formfullendte diktsyklusen Jan van Huysums Blomsterstykke (1840). Wergelands dikt myldrer av ideer og bilder og uttrykker en intens livsfølelse; i små detaljer speiles de store livsspørsmål omkring kjærlighet og død, religion og historie, identitet og menneskelighet.

Wergelands virke spenner over mange samfunnsområder, han var fantasirik og produktiv. Hans tankesett spenner over opplysningstidens idegrunnlag, en sterk nasjonalfølelse og en romantisk livsanskuelse. At Wergeland også var beryktet for en skandalepreget livsførsel har bidratt til at han for ettertiden står som et typisk eksempel på det grenseløse romantiske geni. 

Henrik Arnold Wergeland ble født i Kristiansand som eldst i en søskenflokk på fem. Også den yngre søsteren Camilla ble senere berømt forfatter under navnet Camilla Collett. Foreldre var Nicolai Wergeland og Alette Dorthea Thaulow. Da Henrik var ni, flyttet familien til Eidsvoll prestegård, ikke langt fra Eidsvollsbygningen der faren hadde vært aktiv i Riksforsamlingen i 1814. Hele livet forble Henrik en nasjonal patriot med dyp interesse for Grunnloven. I 1819 ble han sendt til en tante og onkel på Akershus festning for å gå på Christiania Cathedralskole, der han blant andre hadde Jacob Rosted og A.P. Lassen som lærere.

Allerede 1821 flyttet han fra sin strenge onkel til en studenthybel i Lakkegaten på Grønland, den gang et forsted til Christiania. Her levde han i flere år en utsvevende studenttilværelse. Han tok examen artium i 1825, samme år som hans livslange rival Johan Sebastian Welhaven. I følgende år studerte Wergeland ved det nylig opprettede Christian Frederiks Universitet i Christiania, gjennomlevde en rekke ulykkelige forelskelser som satte dype spor i hans ungdomsdiktning og han fortsatte sin opprørske livsførsel, mest notorisk i det berømte ”Torvslaget” 17. mai 1829. Han ble også etter hvert innviklet i flere rettssaker som skulle plage ham livet ut. Både i liv og tekster fremviser han sterke stemningsomslag som ettertiden forsøksvis har diagnostisert som manisk-depressive trekk.

Wergeland var utdannet prest (1829), men fikk til sin skuffelse aldri noe kall, kanskje på grunn av sin beryktede livsstil, men sannsynligvis mer fordi han i sine skrifter kritiserte teologene og uttrykte allmennreligiøse synspunkter i strid med tidens dogmatikk. Han dyrket en botanisk interesse som er tydelig i forfatterskapet, og forsøkte seg også på medisinstudiet (1834–36), men avbrøt dette. På 1830-tallet virket Wergeland som dikter, journalist, redaktør – og iblant vikarierende prest hos faren på Eidsvoll. Sin eneste større utenlandsreise foretok han 1831 til England og Paris. Året etter reiste han fra Christiania til Sogn. Han fikk etter hvert stilling som bibliotekar, og 1838 kunne han endelig kjøpe et hus ved Ekeberg. Fra 1839 mottok han et årlig beløp direkte fra kong Karl Johan, noe som falt hans republikanske og nasjonalpatriotiske venner tungt for brystet, og han ble mer sosialt isolert. Samme år giftet Wergeland seg endelig med Amalie Sofie Bekkevold.

Ekteskapet med Amalie ble til Wergelands sorg barnløst. Da han døde, hadde han tatt på seg farskapet til en sønn av en tjenestepike på Eidsvoll prestegård, men rykter har antydet at det kan ha vært farens barn, og altså Henriks halvbror. Enken Amalie fikk flere barn i et senere ekteskap. 1840 ble han riksarkivar og 1841 bygget han huset ”Grotten”, som nå er offisiell æresbolig i Slottsparken. I denne perioden engasjerte han seg tungt for å endre Grunnlovens §2 som nektet jøder adgang til riket, hvilket han anså som en skamplett på denne loven, som han ellers elsket. Sent på året 1843 kjente Wergeland de første tegn til en alvorlig lungesykdom. Rettssaker ødela økonomien, og han måtte selge ”Grotten” i 1845. Derfra ble han flyttet i april, og 12. juni 1845 døde han under stor offentlig oppmerksomhet som en fattig mann i Pilestredet. Dødsårsak var sannsynligvis lungekreft. Hans gravsted på Vår Frelsers Gravlund i Oslo ble betalt av svenske jøder som ikke selv fikk slippe inn i landet. Noen år senere ble §2 endelig omgjort.

Wergelands ideologiske rolle som nasjonalt ikon ble etablert med avdukingen i Studenterlunden 17. mai 1881, hvor Bjørnstjerne Bjørnson talte.

Avduking av statuen i Studenterlunden 1881 av Ole Tobias Olsen. CC BY SA 3.0

Den ideologiske bakgrunnen for Henrik Wergelands forfatterskap er opplysningstiden på 1700-tallet og idealene om likhet og frihet fra den franske revolusjon slik disse fikk en nasjonalpatriotisk ramme i tiden rundt 1814 i Norge. Hans ideologiske rolle som nasjonalt ikon ble etablert med avdukingen av Wergelandsstatuen i Studenterlunden 1881.

Estetisk er Wergeland påvirket av tyske og engelske romantiske diktere, mest tydelig er fascinasjonen for Lord Byron (1788–1824). Ettertiden har ofte sett Wergeland som en typisk romantisk dikter, men forfatterskapet rommer også rasjonalisme, realisme, satire og en sjangeroverskridende vilje som peker ut over romantikken.

Han selv ble bare 37 år, men det er noe grenseløst over hans skrift som alltid imponerer de som har anledning til å vie det den nødvendige oppmerksomhet. Samtidig som forfatterskapet har en overveldende bredde og variasjon, rommer det også høydepunkter der norsk litteratur strekker seg til sitt mest formfullendte og sublime. Som lyriker har han hatt en dyp og varig innflytelse på norsk litteratur fra Bjørnstjerne Bjørnson, Olav Aukrust og Olav Nygard, via Olav H. Hauge til Jan Erik Vold og moderne samtidslyrikere.

Henrik Wergeland debuterte allerede 13 år gammel med fortellinger trykket i Morgenbladet. Han begynte også tidlig å skrive komedier til husbruk, og hele sitt liv skrev han dramatikk, særlig satiriske farser som er fulle av komiske innfall, men krevende å lese i dag på grunn av henvisningene til forhold i datidens Christiania. Farser som De sidste Kloge (1835) og Engelsk Salt (1841) vil fremdeles kunne vekke interesse. Vinægers Fjeldeventyr (1841) inspirerte Ibsens Peer Gynt. Den satiriske delen av forfatterskapet er stort sett utgitt under pseudonymet ”Siful Sifadda”, som betegner et karnevalistisk motstykke til den seriøse ”Henrik Wergeland”. Han skrev også alvorligere skuespill, som det interessante Barnemordersken (1835), der forfatterens sosiale engasjement er tydelig.

En stor del av hans forfatterskap er artikler av politisk og oppbyggelig art. På 1830-tallet utga han skriftrekken For Almuen. Fra 1835 til 1837 var han redaktør for det kontroversielle og radikale bladet Statsborgeren. 1839–1845 redigerte og skrev han folkeopplysningsbladet For Arbeidsklassen. I en periode der det politiske liv i Europa var preget av reaksjon og revolusjonsfrykt, skrev Wergeland den meget radikale og teologkritiske avhandlingen Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem? (1831). Hans interesse for Grunnloven er nedfelt i historieverket Norges Konstitutions Historie (1841–43), og han fulgte opp sitt historiske forfatterskap med Historiens Resultat (1843–44).

I tillegg til sitt sosiale, politiske og historiske engasjement var Wergeland opptatt av språkdebatten der han regnes som forløper for Knud Knudsen i fornorskingslinjen. Han hadde også et sterkt pedagogisk engasjement som ga seg utslag i en lesebok for skolen Læsebog for den norske Ungdom (med N.I. Wessel-Berg), og i barnevers, mest kjent er ”Nisser og Dverge” og ”Vi ere en Nation vi med”.

Selv om Wergelands tekster for allmuen kan ha et sterkt moraliserende preg, viser de gjennomgående en for sin tid slående empati med utsatte grupper. Han har blitt omtalt som en journalistisk pioner i sine kritiske skildringer av det harde livet i de voksende forstedene rundt Christiania på 1830-tallet. Hans politiske engasjement fikk uttrykk i dikt og i prosa. I 1833 publiserte han en rekke litterære korttekster under samlebetegnelsen ”Sortkridttegninger” og i 1837 en liknende rekke under tittelen ”Figurer” der flere av tekstene skildrer klassemotsetninger på en krass måte som foregriper realismen, selv om tekstene også er preget av romantisk melodrama.

Tittelsiden til Skabelsen, Mennesket og Messias. 

Tittelside av Wergeland/Nasjonalbiblioteket. Falt i det fri (Public domain)

I 1829 publiserte Wergeland samlingen Digte. Første Ring med den karakteristiske åpningen: ”Ha, hvor spænder sig min Sjel / op til Himmel, ned til Hel”. Samlingen kretser om ”Stella”, et kvinnenavn som betyr stjerne og slik peker mot den abstrakte kjærlighet, men Stella-figuren tar også farge av sanseligheten i Wergelands fortløpende forelskelser i Ida Haffner, Emilie Selmer og Hulda Malthe. Diktene er melankolske og eksalterte, idealiserende, men også tungt sanselige og erotiske for dem som kan lese metaforikken og den til dels kompliserte setningsbygningen som man ofte finner hos Wergeland. Her er også monumentale hyllestdikt til kong Karl Johan og Napoleon, som for Wergeland er frihetshelter og overskridende personligheter. Et høydepunkt er ”Min lille kanin”. Wergelands tolerante og synkretistiske holdning til islam og jødedom er tydelig i ”I Tordenen”: ”Ak, hvem sang med Tordnen vel / bedst sit: ’love Gud, min Sjel!’ / Christen, Moslem, Hedning, Jøde / maatte dog hverandre møde / inden samme Faders Arme”. Denne ungdomsdiktningen har skapt en del uenighet i Wergeland-forskningen; mens noen setter den blant hans mest geniale ting, vil andre si seg enig med datiden, som fant den kaotisk og uklar. Uansett ser man med en gang Wergelands ubegrensede fantasi og fantastiske grep om rim, rytme og metaforikk, samtidig som det også er en eksperimenterende omgang med frie versformer.

I 1830 kom det 720 sider lange diktet Skabelsen, Mennesket og Messias der Wergeland i en blanding av frie og bundne vers trekker linjen fra den første skapelse, via den eldre historie og fram til evangelienes fortelling om Kristus. Her blandes rasjonalistisk fremskrittstro, filosofi og religion i et forløp som kulminerer i visjonen om menneskehetens åndelige triumf. Men mer enn som en historiefilosofisk avhandling må teksten leses som et uttrykk for den ekspansive vilje i det lyriske subjektet, slik Wergeland selv skrev at verket ”fremstiller mit Indre i dets Heelhed”. Slik handler verket om hvordan ideologi, filosofi og kjønn blir overskredet i en altomfattende, subjektiv og grensesprengende totalitet. Den klarhetsdyrkende Welhaven kritiserte verket og Wergelands øvrige ungdomsdiktning i en omfattende avhandling. Kritikken ble imøtegått av Wergelands far Nicolai, som alltid støttet sønnens forfatterskap. Denne meningsutvekslingen er et litteraturkritisk høydepunkt i norsk litteraturhistorie. Litt inntrykk gjorde nok kritikken; selv om Wergeland aldri mistet sitt særpreg, diktet han etter hvert mer kontrollert. På sykeleiet omarbeidet han dette hovedverket og ga det ut som Mennesket (1845). Selv om denne versjonen er klarere i innhold og form, har teksten mistet noe av originalens overskridende energi.

Utover 1830-tallet publiserte Wergeland en rekke dikt, som det politiske ”Cæsaris” (1831), og samlingen Digte. Anden Ring (1833) med de kjente ”Til en ung Digter”, ”Til en Gran”, ”Paa Skakastølstinden” og ”Paa Havet i Storm”, de to siste skrevet etter inntrykk fra henholdsvis Norges-reisen året før og overfarten til England i 1831. I 1833 kom den første av hans dramatisk-episke diktsykluser, Spaniolen. I denne sjangeren kommer flere bøker som kombinerer melodramatisk spenning med lyriske høydepunkt. Mange holder Jan van Huysums Blomsterstykke (1840) som det mest fullendte Wergeland har skapt. Det er en lyrisk beskrivelse av et nederlandsk bukettmaleri Wergeland hadde sett, men det er også en poetisk refleksjon over kunstens vesen, og dessuten en dramatisk og sentimental fortelling om død og savn farget av Wergeland-familiens kjennskap til presten Hesselberg og brannen i Grue kirke. Nesten like høyt som denne rager syklusen Den engelske Lods (1844).

Fram til sin død utga Wergeland også en rekke andre enkeltstående dikt som er uovertrufne i norsk litteratur. Et eksempel er ”Den første Sommerfugl” (1837). Forlovelsen med Amalie Sofie førte til inspirerte høydepunkt som ”Den første Omfavnelse” (1838) og ”Smukke Skyer” (1839). Hans engasjement i Jødesaken lå bak samlingen Jøden (1842) med diktet ”Sandhedens Armée”, og Jødinden (1844) med blant annet ”Kvinderne paa Kirkegaarden”. I Jødinden finner en også personlige dikt som ”Paa Sygelejet” og ”Følg Kaldet”, som begge er skrevet under inntrykk av hans egen sykdom.

Henrik Wergeland på dødsleiet, tegnet av A. Tidemand.

. fri

Wergeland tilbragte sitt siste år svekket i sykesengen, men han fortsatte å skrive til det siste. Mange av hans mest berømte dikt er ”sykeleiedikt”, slik som ”Til Foraaret” og ”Til min Gyldenlak”, skrevet kort tid før han døde. En fascinerende tekst fra sykeleiet er den selvbiografiske essaysamlingen Hassel-Nødder (1845). Det dreier seg om en rekke små tekster med varierende innhold der dikteren ganske usentimentalt delvis ser seg tilbake og delvis rapporterer fra sykesengen, eller også kommer med små fantasier. Wergelands utrettelige diktning helt inn i døden er norsk litteraturhistories mest ikoniske uttrykk for geniets triumf.

  • Wergelands Samlede skrifter er  9 bind. (1852–59) ved Hartvig Lassen.
  • Digterverker og prosaiske skrifter i 6 bd. (1882–86), ved Hartvig Lassen.
  • Folkeutgave ved Carl Nærup og J. E. Sars (1897–98) Ny utgave i 7 bind, (1914).
  • Samlede skrifter, utgitt av Herman Jæger og Didrik Arup Seip i 23 bind (1918–40). Fulltekst hos dokumentasjonsprosjektet. 
  • Wergeland for hvermann ved Harald Beyer (1947).
  • Henrik Wergelands skrifter ved L. Amundsen og D. A. Seip (8 bd., 1957–62).
  • Hjertelag, geni og ulykke, Henrik Wergeland i liv og diktning. En antologi ved Yngvar Ustvedt (1970).
  • Les Utvalgte dikt hos Bokselskap.no
  • Les brevene til Amalie hos Bokselskap.no
  • Ah! Farse av Siful Sifadda (pseudonym) 1827
  • Irreparabile Tempus. Farse av Siful Sifadda 1828
  • Sinclars Død. Sørgespill 1828
  • Phantasmer. Farse av Siful Sifadda 1829
  • Digte, første Ring 1829
  • Harlequin Virtuos. Farse av Siful Sifadda 1830
  • Skabelsen, Mennesket og Messias. Episk dikt 1830
  • Opium. Skuespill 1831
  • Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem? Politisk-filosofisk avhandling 1831
  • Spaniolen. Episk-lyrisk dikt 1833
  • Tale til Menneskeligheden i Menneskeheden. Av Vesle-Brunen 1833
  • Digte, anden Ring 1833
  • Papegøien. Fastelavnsriis (farse) av Siful Sifadda 1835
  • Den indiske Cholera. Drama 1835
  • Barnemordersken. Sørgespill 1835
  • De sidste Kloge. Farse av Siful Sifadda 1835
  • Stockholmsfareren. Syttende-Mai- Stykke (farse)
  • av Siful Sifadda 1837
  • Stockholmsfareren. No. 2. Opera i tre akter av Siful Sifadda 1837
  • Campbellerne eller Den hjemkomne Søn. Syngestykke 1838
  • Hytten eller Kristian Ildens Afreise fra Norge. Historisk drama 1838
  • Poesier 1838
  • Selskabet «Kringla». Farse av Siful Sifadda 1839
  • Den Konstitutionelle. Nissespill (farse) av Siful Sifadda 1839
  • For Arbeidsklassen. Folkeopplysningsblad 1839–45
  • Vinterblommer i Barnekammeret. Dikt 1840
  • Jan van Huysums Blomsterstykke. Diktsyklus 1840 Fulltekst hos Bokselskap.no
  • «Verden tilhører Os Jurister!» Dramatisk Eventyr (farse) av Siful Sifadda 1840
  • Lyv ikke! eller Dompapen. Fugle- og Blomsterstykke (farse) av Siful Sifadda 1840
  • Engelsk Salt. Farse av Siful Sifadda 1841
  • Norges Konstitutions Historie 1841–43
  • Vinægers Fjeldeventyr. Farse av Siful Sifadda 1841
  • Svalen. Et Skærsommermorgens-Eventyr for Mødre, som have mistet Børn 1841
  • Langeleiken. En Krands af Digtninger i Dølemaal 1842
  • Jødesagen i det norske Storthing 1842
  • Jøden. Ni blomstrende Torneqviste. Dikt 1842
  • Venetianerne eller Venskab og Kjærlighet. Drama 1843
  • Den engelske Lods. Episk diktsyklus 1844
  • Jødinden. Elleve blomstrendeTorneqviste. Dikt 1844
  • Mennesket. Episk dikt 1845
  • Hassel-Nødder. Erindringer 1845
  • Fjeldstuen. Skuespill med sang 1845
  • Diktsamlinger og enkeltdikt
  • Digte. Første Ring 1829
  • Til Stella
  • En sangfuld Sommermorgen paa Skreya
  • Min lille Kanin
  • Napoleon
  • Cæsaris 1833
  • Reise-Skizzer 1833
  • Eivindvig
  • Framnæs – Balestrand
  • Spaniolen 1833
  • Digte. Anden Ring 1833
  • Ved Skagastølstinden
  • Paa Havet i Storm
  • Til en ung Digter
  • Det befriede Europa
  • Til en Gran
  • Bolivar
  • Erobrerens Sanger
  • Til Norges trefarvede Flag
  • Den graa Kappe 1834
  • Et gammelnorskt Herresæde 1835
  • Til Herman Foss (Nu hvil Dig, Borger) 1837
  • Den første Sommerfugl 1837
  • Den første Gang (Prolog til Campbellerne) 1838
  • Poesier
  • Den første Omfavnelse
  • Det første Kys
  • Det første Haandtryk
  • Den Navnløse
  • Den Elskedes Overfart
  • Den Elsktes Slummer
  • De to Elskerinder 1838
  • Norges Fjelde (Paa Egeberg) 1838
  • Kongens Ankomst 1839
  • Smukke Skyer 1839
  • Vord Lys! 1840
  • Der er min Sjel en frydfuld Trang (fra Engelsk Salt) 1841
  • Efter Tidens Leilighed 1841
  • Mig Selv 1841
  • Smaaguttenes Nationalsang (Vi ere en Nation vi med) 1841
  • Sognefjorden 1842
  • Jøden 1842
  • Juleaftenen
  • Sandhedens Armée
  • Jødinden 1844
  • Paa Sygelejet
  • Følg Kaldet!
  • Kvinderne paa Kirkegaarden
  • Auktion over Grotten 1844
  • Sidste Reis 1844
  • Til Foraaret 1845
  • Til min Gyldenlak 1845
  • Den smukke Familie 1845
  • Austarheim, Kristen. Henrik Wergeland. En psykiatrisk studie, 1974
  • Aarnes, S.A.: «W.- og Welhaven-resepsjonen i Danmark til ca. 1880» i Aarnes, Sigurd Aa, red.: «Laserne» : studier i den dansk-norske felleslitteratur etter 1814, 1994, 109-39, isbn 82-03-17407-8
  • Benedikt Jager og Heming Gujord, red.: Henrik-Henrich-Heinrich. Interkulturelle perspektiver på Steffens og Wergeland. isbn 9788282170116
  • Beyer, Harald : Henrik Wergeland : Thi Frihed er Himmelens Sag, 1946, Finn boken
  • Dvergsdal, Alvhild: Klassisistiske mønstre i Henrik Wergelands Digte, Første Ring, 1991, isbn 82-560-0757-5, Finn boken
  • Haakonsen, Daniel: Skabelsen i Wergelands diktning, 1951, Finn boken
  • Hagemann, Sonja: Hjertets geni: Henrik Wergelands diktning for barn, 1964, Finn boken
  • Helland, Frode og Jahn Thon, red.: Wergeland i dag, 2002, isbn 82-7634-557-3, Finn boken
  • Helland, Frode. Voldens blomster? : Henrik Wergelands Blomsterstykke i estetikkhistorisk lys, 2003 ISBN 82-15-00201-3
  • Herstad, John: «Archivaren, – Gud bevar'en!»: Henrik Wergeland som riksarkivar, 2008, isbn 978-82-7631-101-3, Finn boken
  • Jacobsen, Yngve Sandhei, red.: Bevegelser i skrift : bidrag til lesningen av H.W., 2000, isbn 82-02-19679-5, Finn boken
  • Kabell, Aage: Wergeland, 1956–57, 2 b., Finn boken
  • Koht, Halvdan: Henrik Wergeland: hans liv og forfattervirksomhed, 1907, Finn boken
  • Lassen, Hartvig: Henrik Wergeland og hans Samtid, 1866
  • Laache, Rolv: Henrik Wergeland og hans strid med prokurator Praëm, 1927-30, 3 b., Finn boken
  • Myhren, Dagne Groven: Kjærlighet og logos: en undersøkelse og en sammenlikning av Henrik Wergelands verdensdikt, 1991, isbn 82-560-0755-9, Finn boken
  • Mæland, Odd Martin: Eros og Mytos: en studie i Henrik Wergelands ungdomslyrikk, 1969, Finn boken
  • Nettum, Rolf Nyboe: Fantasiens regnbuebro: Siful Sifaddas farser og andre essays om Henrik Wergeland , 1992, isbn 82-03-16972-4, Finn boken
  • Seip, Didrik Arup: Norskhet i sproget hos Wergeland og hans samtid, 1914, Finn boken
  • Seip, Didrik Arup og Leiv Amundsen: Henrik Wergeland og boktrykkerne, 1958, Finn boken
  • Storsveen, Odd Arvid: Mig selv: en biografi om Henrik Wergeland, 2008, isbn 978-82-02-24933-5, Finn boken
  • Storsveen, Odd Arvid: En bedre vår: Henrik Wergeland og norsk nasjonalitet, 2004, 2 b., Finn boken
  • Troye, Vilhelm, 1908: Henrik Wergeland i hans digtning
  • Ustvedt, Yngvar: Det levende univers: en studie i Henrik Wergelands natur-lyrikk, 1964, Finn boken
  • Ustvedt, Yngvar: Henrik Wergeland: en biografi, 1994, isbn 82-05-21975-3, Finn boken
  • Uthaug, Geir: Et verdensdyp av frihet, 2008
  • Bibliografi over Wergelands skrifter finnes i hans Samlede skrifter, b. 6:2 (1940), s. 91-274
  • Wergelandiana: studier tilegnet dr. Rolv Laache på hans 50-års dag 19. november 1936, 1936, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

1. juni 2015 skrev Svein Askheim

Minnesmerker: Henrik Wergeland har fått tre minnesmerker i Eidsvoll. Det er reist bauta til minne om dikteren ved Eidsvoll kirke, en statue ved Eidsvollsbygningen, og en bauta fra 1908 mellom Eidsvollhallen og Eidsvoll videregående skole.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.