Portrett av Christian H. Grosch  fra 1819

av G. A. Lammers. Falt i det fri (Public domain)

Christian Heinrich Grosch. Basarhallene i Oslo.

KF-arkiv. fri

Christian H. Grosch, født i København, norsk arkitekt, sønn av H.A. Grosch, er blitt stående som den ledende norske arkitekten på første halvdel av 1800-tallet. Han satte preg på den unge hovedstaden Christiania med de nye offentlige bygningene: Empirekvartalet, Oslo børs, Norges Bank, Observatoriet, Christiania Theater og bygningene til Universitetet i Oslo på Karl Johans gate. Alle disse bygningene ble oppført i empire/klassisisme-stil. De senere byggene hans, som Basarhallene og Brannvakten ved Oslo domkirke, er tidlige eksempler på historismen.

Christian Heinrich Grosch studerte fra 1820 til –24 ved akademiet i København under C.F. Hansen og G.F. Hetsch. Ved byggingen av Slottet i Oslo var han tegner under Linstow fram til 1827. I 1828 var han stadskonduktør i Oslo og i 1833 ble han forstander for statens bygninger i byen og omegnen, og lærer ved den kongelige tegneskole.

Som leder av en omfattende offentlig byggevirksomhet bidro Christian H. Grosch i særlig grad til å gi det nye norske hovedstaden en representativ karakter. I den faste, nøkterne empirestilen han hadde lært i Danmark, oppførte han det såkalte Empirekvartalet (1825–42, murbygningene revet 1954), Oslo Børs (1828), Norges Bank (1830), Observatoriet (1833) og Christiania Theater (1837, revet 1899). Etter hvert ble hans klassisisme preget av påvirkning fra den tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel, som også korrigerte tegningene til hans hovedverk, universitetsbygningene i Karl Johans gate (1840–53).

Under påvirkning av de nye romantiske strømninger bygde han Basarhallene og Brannvakten ved Oslo domkirke (1840–54) og Krohgstøttens sykehus (1859) og Kong Oscars minde (1862, revet). Linstows plan for gateanlegget mellom Slottet og byen gjennomførte han med modifikasjoner, likesom han planla Youngstorget og tilgrensende gater og partiet omkring St. Olavs plass.

Utenfor Oslo bygde Grosh blant annet Immanuelskirken i Halden (1833), tollbodene i Kristiansand (1827) og Stavanger (1840), kirkene for garnisonen ved Horten (1855), i Tønsberg (1858) og i Tromsø (1861).

  • Aslaksby, Truls & Ulf Hamran: Arkitektene Christian Heinrich Grosch og Karl Friedrich Schinkel og byggingen av Det kongelige Frederiks Universitet [...], 1986, isbn 82-90359-32-2, Finn boken
  • Bugge, Anders: Arkitekten, stadskonduktør Chr. H. Grosch : hans slekt, hans liv, hans verk, 1928, Finn boken
  • Seip, Elisabeth, red.: Chr. H. Grosch : arkitekten som ga form til det nye Norge, 2001, isbn 82-92238-01-8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.