Store norske leksikon
Christian H. Grosch var en norsk arkitekt som er blitt stående som den ledende norske arkitekten på første halvdel av 1800-tallet. Han satte preg på den unge hovedstaden Christiania med de nye offentlige bygningene: Empirekvartalet, Oslo børs, Norges Bank, Observatoriet, Christiania Theater og bygningene til Universitetet i Oslo på Karl Johans gate. Alle disse bygningene ble oppført i empire/klassisisme-stil. De senere byggene hans, som Basarhallene og Brannvakten ved Oslo domkirke, er tidlige eksempler på historismen.
Christian H. Grosch
Faktaboks
Christian H. Grosch
Christian Heinrich Grosch
- Født
- 21. januar 1801, København
- Død
- 4. mars 1865, Christiania (nå Oslo)
- Virke
- Arkitekt
- Familie
-
Foreldre: Maler og grafiker Heinrich August Grosch (1763–1843) og Johanne Margrethe Gerhardine Clar (1775–1849).
Gift 9.11.1849 i Christiania med Sophie Charlotte («Lotte») Leuenbach (5.4.1809–6.3.1859), datter av oberstløytnant, kammerherre Christian Henrik Leuenbach (f. 1772) og Anna Kirstine («Annette») Lillienskiold (f. 1775).
Farbror til Henrik Grosch (1848–1929).
Portrett av Christian H. Grosch fra 1819
Observatoriet (etter ark.tegn.)
Domus Media, midtbygningen til Universitetet i Oslo. Midtpartiet er inspirert av Altes Museum i Berlin, og søylene er kopiert etter Erekhtheion på Akropolis i Athen.
Av
Øyving Reisegg/KF/KF-arkiv ※.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Christian Heinrich Grosch. Basarhallene i Oslo.
KF-arkiv.
Lisens:
fri
Immanuelskirken i Halden.
Lars Mæhlum.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Bakgrunn
Grosch studerte fra 1820 til 1824 ved akademiet i København under Christian Frederik Hansen og Gustav Friedrich Hetsch. Ved byggingen av Slottet i Oslo var han tegner under Linstow fram til 1827. I 1828 var han stadskonduktør i Oslo og i 1833 ble han forstander for statens bygninger i byen og omegnen, og lærer ved den kongelige tegneskole.
Christian H. Grosch var sønn av Heinrich August Grosch.
Bygninger
Som leder av en omfattende offentlig byggevirksomhet bidro Christian H. Grosch i særlig grad til å gi den nye norske hovedstaden en representativ karakter. I den faste, nøkterne empirestilen han hadde lært i Danmark, oppførte han det såkalte Empirekvartalet (1825–1842, murbygningene ble revet i 1954), Oslo Børs (1828), Norges Bank (1830), Observatoriet (1833) og Christiania Theater (1837, revet i 1899). Etter hvert ble hans klassisisme preget av påvirkning fra den tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel, som også korrigerte tegningene til hans hovedverk, universitetsbygningene i Karl Johans gate (1840–1853).
Under påvirkning av de nye romantiske strømninger bygde han Basarhallene og Brannvakten ved Oslo domkirke (1840–1854) og Krohgstøttens sykehus (1859) og Kong Oscars minde (1862, revet). Linstows plan for gateanlegget mellom Slottet og byen gjennomførte han med modifikasjoner, likesom han planla Youngstorget og tilgrensende gater og partiet omkring St. Olavs plass.
Utenfor Oslo bygde Grosch blant annet Immanuelskirken i Halden (1833), tollbodene i Kristiansand (1827) og Stavanger (1840), kirkene for garnisonen ved Horten (1855), i Tønsberg (1858) og i Tromsø (1861).
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Aslaksby, Truls & Ulf Hamran: Arkitektene Christian Heinrich Grosch og Karl Friedrich Schinkel og byggingen av Det kongelige Frederiks Universitet [...], 1986, isbn 82-90359-32-2, Les boka på nb.no
- Bugge, Anders: Arkitekten, stadskonduktør Chr. H. Grosch : hans slekt, hans liv, hans verk, 1928
- Seip, Elisabeth, red.: Chr. H. Grosch : arkitekten som ga form til det nye Norge, 2001, isbn 82-92238-01-8
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.