ulv

Ulv
Av /NTNU.
Lisens: CC BY 2.0

Ulv

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ulv er et rovpattedyr i hundefamilien, og den største arten i familien. Ulv finnes utbredt over store deler av den nordlige halvdelen av Jorda. Den lever i familiegrupper, og jakter ofte på dyr som er større enn den selv. Ulvens levevis er grobunn for interessekonflikter. Etter utryddelse fra Norge på midten av 1900-tallet har ulv igjen vandret inn fra Finland og Russland og etablert en sammenhengende bestand i Sørøst-Norge og Midt-Sverige.

Faktaboks

Også kjent som

Canis lupus, varg, skrubb, gråbein, kvitulv, polarulv

Ulver hører til i slekten Canis. I samme slekt finnes det prærieulver, sjakaler, dingo og tamhunder. Det finnes mange underarter av ulv, og det er en pågående diskusjon hvorvidt de er egne arter. Det gjelder polarulv, østlig tømmerulv, rødulv, indisk ulv og Himalayaulv. Ulv kan få avkom med hund, og slike ulvehybrider skiller seg genetisk og til dels også i atferd og utseende fra vill ulv. I Skandinavia er hybridisering svært sjelden.

Beskrivelse

Størrelse

Ulvens størrelse og kroppsvekt er sterkt avhengig av klimaet og habitatet den lever i. Arten er minst i varme strøk (13 kilo for ulv i den israelske ørkenen) og størst på den nordamerikanske tundraen (opptil 78 kilo). Hanner er generelt tyngre enn hunner (tisper). I Skandinavia er gjennomsnittlig vekt for voksne tisper 38 kilo, og for hanner 47 kilo. Kroppen er høyreist og slank, og hodet er massivt.

Pelsfarge

Ulvens pelsfarger kan variere sterkt, fra hvit til grå, brun, svart og rødlig.

Ulv
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ulven har en svært variabel pelsfarge, alt fra hvit til grå, brun, svart og rødlig. Mest vanlig er gråbrun pelsfarge, også i Skandinavia. I denne fargevarianten er kjevepartiet, hals og mage ofte lyse og halespissen svart, og om sommeren skifter pelsfargen ofte til grågul eller rødbrun.

Levevis

Livshistorie

Vill ulv kan bli 12–14 år gammel, og den yngler vanligvis etter at den er to år gammel, og deretter årlig ut levealderen. Ulven regnes som et sosialt dyr. Den lever i familiegrupper, også kalt flokk, som består av et foreldrepar og deres avkom, og i noen sjeldne tilfeller også individer som ikke er i slekt. Foreldrene lever i et livslangt parforhold (monogami) og er lederdyrene i flokken. De forsvarer et revir mot andre ulver ved å markere med duftstoffer fra urin, ekskrementer og potene, men også med uling. Hvis det likevel trenger en fremmed ulv inn i reviret, kan det føre til konfrontasjoner som av og til har dødelig utgang.

Paringstiden er i februar–mars og ungene fødes to måneder senere, i april–mai. Kullet blir født i hi eller under tett vegetasjon og består av 1–13 valper, med et snitt på 4–6 valper. Etter de første 3–4 ukene med kun morsmelk får valpene fast føde som foreldrene tar med seg til hiet. Dieperioden er over ved 10–14 ukers alder. Valpene flyttes fra hiet til valpeplasser, også kalt rendezvous-plasser eller sekundære hi, før de på høsten kan følge foreldreparet rundt i reviret. Utover vinteren tilbringer valpene stadig mer tid for seg selv, og noen forlater reviret så tidlig som i februar. De fleste valper vandrer ut som ettåringer. I noen tilfeller kan unge ulver bli igjen i familiegruppen fram til de er 2–4 år gamle.

Vandringsfasen kan vare fra noen dager til flere år og er avhengig av hvor fort den unge ulven finner et ledig område og en partner for å etablere revir. I snitt vandrer hannulver lengre distanser enn tisper. Den lengste dokumenterte distansen er over 1100 kilometer i luftlinje for en tispe som var født i Sørøst-Norge og som etablerte revir ved finsk-russisk grense. Ungulver etablerer likevel ofte revir i nærheten av oppvekstreviret.

Føde

Ulven er et rovdyr, men kan også livnære seg av åtsel. En voksen ulvetispe trenger i snitt 3,25 kilo kjøtt per dag for å dekke energibehovet, men inntaket kan variere sterkt fra dag til dag, avhengig av tilgjengelig bytte.

Ulven jakter helst på klovdyr der dette er tilgjengelig, og velger mellomstore arter fremfor større og mindre arter. Blant de vanligste byttedyrene er kalver mer utsatt for å bli tatt av ulv enn voksne individer, og dette gjelder spesielt om sommeren når kalvene er nyfødt. Ulv kan også ta husdyr og tamrein.

I Norge og Sverige tar ulv mest elg, men kan også ta rådyr, hjort, villsvin, bever, hare og skogsfugl. En ulveflokk tar i snitt 120 elg per år, men antallet varierer med hvor mye elg den har tilgjengelig i reviret. Om sommeren er 90 prosent av drept elg nyfødte elgkalver, og dermed er drapstakten høyere om sommeren enn om vinteren. I områder med høy tetthet av rådyr tar ulven i all hovedsak rådyr framfor elg. Sauutmarksbeite som ikke er sikret mot rovdyrangrep er spesielt utsatt. Ofte er det unge ulver på vandring som kan volde store skader på kort tid.

Utbredelse og status

Ulveflokker og revirmarkerende par av ulv i Skandinavia i årene 1998/99 – 2019/20.

Ulven er det viltlevende landpattedyret med størst utbredelse i verden. Den finnes i alle vegetasjonssoner på den nordlige halvkulen, fra arktiske til tropiske strøk, fra kysten til høyfjellet, fra villmark til byer. Evnen til å tilpasse seg til ulike forhold gjør ulven til en habitatgeneralist.

Ulven ble utryddet i store deler av Vest-Europa, Mexico og USA, men vernebestemmelser, endringer i landbruket og utsetting gjør at den nå er på vei tilbake til sitt opprinnelige utbredelsesområde. På global basis regnes det med en ulvebestand på rundt 250 000 individer, hvorav rundt 17 000 i Europa. Ulvetettheten ligger på mellom 8–80 ulver per 1000 kvadratkilometer og er høyest i områder med god tilgang til mat. Mens den globale ulvebestanden regnes som livskraftig, er ulv rødlistet (truet, nær truet eller utdødd) i flere land (se truede arter).

Ulv i Norge og Sverige

Ulveflokker og revirmarkerende par av ulv i Skandinavia vinteren 2019-2020.

Etter den siste istiden var ulv utbredt på hele den skandinaviske halvøya som delbestand av den nordiske og russiske ulvebestanden. En tydelig utrydningspolitikk med skuddpremier gjennom 1800-tallet og fram til midten av 1960-tallet, førte til at den opprinnelige skandinaviske delbestanden ble borte. Ulv ble fredet i Sverige i 1966 og Norge i 1972. I denne perioden var det bare noen spredte observasjoner av ulv.

I 1978 ble den første ynglingen etter fredningen dokumentert i Nord-Sverige, og i 1983 ynglet et ulvepar i Finnskogen ved riksgrensa i Sørøst-Norge. Denne ynglingen dannet grunnlaget for dagens skandinaviske ulvebestand, som vinteren 2019/2020 telte rundt 450 individer. Av disse ble 56 påvist med helnorsk tilhold og 47–50 med tilhold på tvers av riksgrensen. I forvaltningen fordeles grenseulvene likt mellom landene, og dermed er den norske delbestanden beregnet til 80–81 og den svenske til rundt 365 individer for vinteren 2019/2020. Det ble registrert 45 familiegrupper av ulv, og med samme fordelingsnøkkel hadde Norge 8,5 og Sverige 36,5 familiegrupper vinteren 2019/2020. Fordi det finnes færre enn 50 voksne, reproduserende ulver i Norge, blir arten betegnet som kritisk truet på den norske rødlisten. I Sverige blir arten betegnet som sårbar.

Fordi ulv kan yngle hvert år, er den potensielle bestandsveksten rundt 40 prosent. Det betyr at en ulvebestand nesten kan fordobles på to år med gunstige forhold. I Skandinavia er tilveksten hovedsakelig begrenset gjennom skadefelling, lisensjakt og ulovlig avlivning.

Innavl

Den skandinaviske bestanden er geografisk atskilt fra den finsk-russiske bestanden. Utveksling mellom de to bestandene skjer ikke ofte nok til å unngå genetisk utarming og innavl. Dagens bestand kan føres tilbake på fem innvandrere. Det gjør at innavlskoeffisienten ligger på gjennomsnittlig 0,25, som betyr at et tilfeldig utvalg av ulv i bestanden er i snitt like mye i slekt som avkom fra søskenparing. Selv med hyppig innvandring fra den finsk-russiske bestanden bør antagelig den skandinaviske ulvebestanden ha minst 340 ulver for å være levedyktig på lang sikt. (Se genetisk mangfold.)

Revir

Gjennomsnittlig revirstørrelse i Skandinavia er på rundt 1000 kvadratkilometer og varierer mellom 300 og 2400 kvadratkilometer. Revirene er minst i områder med høy rådyrtetthet. Ulvens arealbruk innenfor reviret er ikke jevn, men er avhengig av yngleperioden om sommeren og den ujevne fordelingen av byttedyr i landskapet. I snørike regioner samler byttedyrene seg i dalgangene om vinteren, og dermed bruker også ulven mer tid i områder der folk bor.

Forvaltning

Norge har gjennom internasjonale avtaler og stortingsvedtak forpliktet seg til å legge til rette for en levedyktig ulvebestand. Ulv er en omstridt art fordi den kan ta husdyr og tamrein, konkurrere med jegere om hjortevilt, drepe jakthunder og fordi den kan oppfattes som en trussel mot personlig sikkerhet. De økonomiske og psykiske konsekvensene som ulven medfører for enkeltpersoner og lokalsamfunn, legger premiss for de politiske målsetningene i ulveforvaltningen.

Bestandsmålet satt av Stortinget i 2016 er 4–6 årlige ynglinger, hvorav tre i helnorske revir, og der ynglinger i ulverevir på tvers av riksgrensen telles med 50 prosent.

Stortinget har også vedtatt en ulvesone sørøst i landet, ved grensen mot Sverige og sør for det samiske tamreinområdet, der ulv har lov å etablere seg. Utenfor sonen skal det være lav terskel for uttak av ulv som gir skader eller har et stort skadepotensiale. Dette er begrunnet med at det er utstrakt bruk av utmarksbeiting utenfor ulvesonen, og at ulv kan volde store skader i ubeskyttede besetninger av sau og tamrein.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg