Forsvaret, betegnelse på Norges væpnede styrker med tilhørende institusjoner. Forsvaret er en etat under Forsvarsdepartementet og ledes av forsvarssjefen

Norges forsvar er basert på allmenn verneplikt. Rundt 8 000 unge kvinner og menn avtjener hvert år førstegangstjeneste i Forsvaret. 

Forsvaret er utviklet og anvendes innenfor rammen av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Forsvaret inndeles i:

Norges overordnede sikkerhetspolitiske mål er å forhindre krig i vår del av verden. Med utgangspunkt i de sikkerhetspolitiske mål og prioriteringer utformer forsvarspolitikken mål og prioriteringer for Forsvaret og Forsvarets organisering og innretting.

Forsvaret skal bidra til målsettingen om å forhindre krig i vår del av verden på tre forskjellige måter:

  1. Ved å håndheve suverenitet på norsk område til sjøs, til lands og i luftrommet, og norske suverene rettigheter på kontinentalsokkelen og i havområdene underlagt norsk jurisdiksjon (norsk økonomisk sone, vernesonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen).
  2. Ved å utgjøre en troverdig forsvarsterskel.
  3. Ved å bidra til å styrke FNs og NATOs relevans og handlekraft gjennom å kunne bidra med militære styrker når disse organisasjonene ber om det.

NATO er en grunnpilar i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Alliansens konsept for kollektivt forsvar innebærer at allierte i NATO vil bidra til kollektivt forsvar av Norge og at Norge må være forberedt på å bidra til kollektivt forsvar av allierte land i NATO.

Det norske forsvaret er derfor integrert i NATO i den forstand at norske operative enheter og avdelinger er utrustet og trenet for, og øver jevnlig på, å kunne operere sammen med styrker fra andre NATO-land.

Etter Grunnloven har Kongen høyeste befaling over rikets land- og sjømakt. "Kongen" betyr i denne sammenheng "Kongen i Statsråd", eller Regjeringen. Regjeringen, i siste instans statsministeren, har dermed det øverste ansvar for militære forberedelser i Norge. Det utøvende politiske ansvaret for militære forberedelser og ledelse av det militære forsvar tilligger forsvarsministeren.

I regjeringen har forsvarsministeren, sammen med utenriksministeren, ansvar for utforming av norsk sikkerhetspolitikk. Forsvarsministeren utformer norsk forsvarspolitikk, utøver styring og kontroll av Forsvaret og leder Forsvarsdepartementet.

Etter Grunnloven kan militære kommandosaker unntas fra behandling i statsråd i den utstrekning Kongen, det vil si Regjeringen, bestemmer det. Til militære kommandosaker regnes i denne sammenheng mobiliseringsplaner, sammendragnings- og oppmarsjplaner, og forsvarsplaner. Slike militære kommandosaker skal fremmes på kommandovei, som kongelig resolusjon, fra forsvarssjefen til forsvarsministeren.

Når forsvarsministeren foredrar saken for H.M. Kongen, skal statsministeren og utenriksministeren være til stede. Forsvarsministeren kan kreve at også forsvarssjefen skal være til stede. Hvis forsvarsministerens foredrag avviker fra forsvarssjefens forslag, skal også forsvarssjefens syn refereres.

I pakt med sin særegne stilling etter Grunnloven er H.M. Kongen general i Hæren og Luftforsvaret og admiral i Sjøforsvaret. Han bærer alltid militær uniform når han utøver sine formelle plikter som Norges statsoverhode, i statsråd, ved Stortingets høytidelige åpning og under statsbesøk. Forsvarets øverste ledelse orienterer regelmessig H. M. Kongen om status i Forsvaret.

Forsvaret er en etat under Forsvarsdepartementet og ledes av forsvarssjefen, som har alminnelig kommando over Forsvarets enheter og avdelinger. Forsvarssjefen utøver budsjett- og virksomhetskontroll og ivaretar sitt arbeidsgiveransvar for Forsvarets personell gjennom forsvarsstaben.

Operativ kommando over Forsvarets enheter har Forsvarssjefen delegert til sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter.

Forsvarets militære innsatsstyrker er organisert i forsvarsgrenene Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, i tillegg til Spesialstyrkene, Cyberforsvaret og Heimevernet.

Innsatsstyrkene settes opp, bemannes, trenes og øves, såkalt styrkeproduksjon, i sine respektive forsvarsgrener under ledelse av forsvarsgrenens generalinspektør og dennes stab. Under operasjoner og større øvelser er Forsvarets styrker underlagt operativ ledelse fra Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan ved Bodø.

Hærens bakkestyrker utgjør kjernen i det norske terskelforsvaret. Hæren ledes av Generalinspektøren for Hæren (GIH) fra dennes hovedkvarter, Hærstaben i Rusta leir, Bardufoss i Midt-Troms.

Hærens innsatsstyrker består av:

Brigade Nord er kjernen i Hæren, og består av ni bataljoner og et militærpolitikompani. Med unntak av Telemark bataljon, som har standkvarter i Rena leir i Østerdal garnison, er brigadens bataljoner forlagt til leirene Heggelia, Rustad, Skjold og Setermoen i Midt-Troms. Brigaden støttes av  Operasjonsstøtteavdelingen (OPSSTØ), som ledes fra Bardufoss.

Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) er en lett infanteribataljon, som er kongehusets vakt- og sikringsavdeling, samtidig som den utgjør en del av forsvaret av hovedstaden. HMKG består av tre vakt- og beredskapskompanier, et støttekompani samt 3. gardekompani, som er musikk- og drillkompaniet. Garden har base på Huseby i Oslo og har en egen rekruttskole på Terningmoen leir i Elverum.

Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) overvåker Norges grense til Russland og opprettholder Norges Schengen-forpliktelser. Garnisonen består av to grensekompanier, med ansvar for seks grensestasjoner langs den 196 km lange grensen mot Russland, et støttekompani samt et utdanningskompani. GSV er forlagt til Høybuktmoen ved Kirkenes

Hæren har en fagskole, Hærens våpenskole (HVS), forlagt til Rena leir, Østerdal garnison, samt en høyskole, Krigsskolen (KS), på Linderud i Oslo. Hærens befalsskole er underlagt KS, med kompanier  forlagt til Rena leir i Åmot (operativt), Sessvollmoen ved Jessheim (teknisk), og Terningmoen ved Elverum (gjennomgående krigsskole).

Også Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL) inngår i Hæren. Avdelingen har det faglige ansvaret for logistikk i Hæren, samt militærpolititjeneste, hundetjeneste og eksplosivryddetjeneste i hele Forsvaret.

Sjøforsvaret ivaretar Norges interesser til sjøs og utgjør den sjømilitære delen av det norske terskelforsvaret. Sjøforsvaret ledes av Generalinspektøren for Sjøforsvaret, GIS, fra dennes hovedkvarter Sjøforsvarsstaben på Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen.

Sjøforsvaret består av:

Kysteskadren er Sjøforsvarets kampstyrke. Den er organisert i fregattvåpenet, undervannsbåtvåpenet, MTB-våpenet, minevåpenet, Marinens jegervåpen, Marinens logistikkvåpen og det taktiske ledelseselementet Norwegian Task Group, NorTG.

Med unntak av jegervåpenet har alle Kysteskadrens avdelinger base på Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen. Av Marinens jegervåpen er minedykkerkommandoen og taktisk båtskvadron stasjonert på Haakonsvern, mens kystjegerkommandoen er stasjonert på Trondenes i Harstad

Kystvakten er statens viktigste myndighetsutøver til sjøs. Den ledes fra Sortland i Vesterålen i Nordland fylke, hvor også Kystvaktens fartøyer har sin hjemmebase.

Avdelingen Sjøforsvarets skoler har ansvar for profesjonsutdanningen i Sjøforsvaret. Den har sin base på Haakonsvern og består av Sjøforsvarets rekruttskole KNM Harald Haarfagre Madlamoen ved Stavanger, Sjøforsvarets våpenskolesenter KNM Tordenskjold på Haakonsvern og Sjøforsvarets befalsskole og Sjøkrigsskolen, som er samlokalisert på Mathopen i Laksevåg i Bergen

Avdelingen Sjøforsvarets baser er lokalisert til Haakonsvern. Den har ansvar for drift av Sjøforsvarets tre baser, Haakonsvern orlogsstasjon, Ramsund orlogsstasjon i Ofoten i Nordland og Kystvaktens hovedbase på Sortland.

Luftforsvaret håndhever norsk suverenitet i luftrommet og utgjør det luftmilitære element i det norske terskelforsvaret. Luftforsvaret ledes av Generalinspektøren for Luftforsvaret, GIL, fra dennes hovedkvarter Luftforsvarsstaben på Rygge ved Moss i Østfold.

Luftforsvaret består av 10 skvadroner og de fem flystasjonene Ørland hovedflystasjon med avdeling 138 Luftving, Bodø hovedflystasjon med avdeling 132 Luftving, Andøya flystasjon med avdeling 133 Luftving, Bardufoss flystasjon med avdeling 139 Luftving og Gardermoen flystasjon med avdeling 135 Luftving.

I tillegg kommer Nasjonalt luftoperasjonssenter, NAOC, på Reitan ved Bodø, Luftforsvarets stasjon Sørreisa med avdeling 131 Luftving og Luftforsvarets stasjon Mågerø på Tjøme i Vestfold, med et Control and Reporting Center, CRC. 

Luftforsvarets skolesenter på Kjevik i Kristiansand utdanner operativt-, teknisk- og administrativt befal til Luftforsvaret. Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss flystasjon i Troms gir grunnleggende befals- og pilotutdanning med sikte på videre utdanning som pilot i USA.

Luftkrigsskolen, for utdanning av yrkesoffiserer i Luftforsvaret, ligger i Trondheim.

Forsvarets spesialstyrker består av Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK).

Spesialstyrkene blir ledet av sjefen for Forsvarets spesialstyrker fra dennes hovedkvarter, Forsvarets spesialstyrkers stab (FSST) på Akershus festning i Oslo.

Heimevernet utgjør lokalforsvaret i Norge. Heimevernet har lokalt, territorielt ansvar under sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, herunder ansvar for vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter. 

Heimevernet ledes av Generalinspektøren for Heimevernet, GIHV, fra dennes hovedkvarter, heimevernstaben på Terningmoen ved Elverum.

Heimevernet består av i alt 45 000 soldater fordelt på elleve HV-distrikter i fire regioner. 

Sjøheimevernet utgjør en egen avdeling av Heimevernet.  Det er inndelt i tre avdelinger: Sjøheimeverngruppe Nord på Trondenes ved Harstad, Sjøheimeverngruppe Sør og Sjøheimevernkommandoen, begge på Haakonsvern i Bergen.

Heimevernets befalsskole ligger på Porsangmoen i Finnmark.

Heimevernets skole og kompetansesenter ligger på Dombås i Dovre kommune i Oppland.

Sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter, SHV UKS, er samlokalisert med Sjøforsvarets våpenskolesenter KNM Tordenskjold på Haakonsvern. 

Cyberforsvaret er en militær organisasjon som driver, sikrer og forsvarer Forsvarets datasystemer, nettverk, og høyteknologiske plattformer mot angrep i og fra cyberdomenet. Cyberforsvaret har ansvar for utviklingen av et nettverksbasert forsvar.

Cyberforsvaret ledes av Sjefen for Cyberforsvaret fra dennes hovedkvarter på Jørstadmoen utenfor Lillehammer.

Cyberforsvaret er organisert i to avdelinger: kompetanse og transformasjonsavdelingen, CYFOR CKT, og avdelingen for cybertjenester og operasjoner, CYFOR CTO.

CFOR CKT har base på Jørstadmoen og har underavdelinger på Haakonsvern, Rygge, Kjevik, Rena og Bodø, og ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.

CYFOR CTO har sin hovedbase på Kolsås utenfor Oslo og har 60 underavdelinger over hele Norge, inkludert Jan Mayen.

Forsvarets fellesinstitusjoner er institusjoner underlagt forsvarssjefen som leverer tjenester til forsvarsgrenene, spesialstyrkene og Heimevernet, som er felles for disse.

Forsvaret er organisert som et innsatsforsvar, hvor de fleste enhetene og avdelingene er forutsatt å skulle være innsatsklare, "stående", styrker med evne til rask reaksjon. Unntaket er Heimevernet, hvor mannskapene må mobiliseres før avdelingene kan settes inn i operasjoner. Fordi Heimevernet er organisert og settes opp lokalt, har også dette reaksjonsevne på linje med stående avdelinger i de andre forsvarsgrenene.

To av Hærens tre infanteribataljoner er bemannet med personell på førstegangstjeneste, og er derfor bare innsatsklare deler av året.

Forsvaret er basert på allmenn verneplikt. Rundt 8 000 unge kvinner og menn, omtrent ti prosent av dem kvinner, avtjener hvert år førstegangstjeneste i Forsvaret. Av disse går flertallet til Hærens stridende avdelinger, men også Sjøforsvaret baserer bemanningen av menige mannskaper ombord på vernepliktige. Alle tre forsvarsgrener anvender menige på førstegangstjeneste til vakt og sikring, forpleining og diverse administrative oppgaver, ved sine respektive garnisoner, baser og stasjoner.

Etter fullført førstegangstjeneste får personell som ønsker det, og som anses skikket, tilbud om videreutdanning i Forsvaret og blir tilsatt på kontrakt som vervede menige eller som avdelingsbefal.

Soldatene i Spesialstyrkene og i Hærens stående innsatsstyrke, Telemark bataljon, er alle rekruttert blant soldater som er inne til førstegangstjeneste. I Sjøforsvaret fylles mange nøkkelstillinger om bord av personell som har gått over på kontrakt etter avsluttet førstegangstjeneste. Rekruttering av fast ansatt befal til Forsvaret skjer også i stor grad fra dette miljøet.

Fra Hæren overføres hvert år bortimot 4 500 soldater til Heimevernet, hvor de inngår i HVs mobiliseringsavdelinger. Førstegangstjenesten er derfor Heimevernets viktigste kilde til rekruttering.  

Forsvaret er en del av totalforsvaret, et gjensidig sivil-militært samarbeid med sikte på å ivareta norsk stats- og samfunnssikkerhet.

Forsvaret støtter offentlige myndigheter som politi og tollvesen på regulær basis gjennom Kystvakten og Grensevakten. Ved ulykker, naturkatastrofer eller terroranslag og liknende er Forsvarets ressurser  tilgjengelige for sivile myndigheter etter anmodning, innenfor rammen av bistandsinstruksen. Forsvaret opprettholder for dette formål helikopterberedskap og holder spesialstyrker på terrorberedskap.

Forsvarets etterretningstjeneste og Politiets sikkerhetstjeneste samarbeider i et felles kontraterrorsenter. 

Under sikkerhetspolitiske kriser og i krig er Forsvaret avhengig av støtte i form av en rekke varer og tjenester fra sivile leverandører.

Norge har en egen delegasjon ved NATOs hovedkvarter i Brussel, NORDEL, som ledes av en ambassadør. NATO-ambassadøren er Norges faste representant til NATOs Råd. Utenriksministeren møter vanligvis i Rådet to ganger i året.

Forsvarsdepartementet er representert i NORDEL med en forsvarsråd.

Politiske avgjørelser i rent militære saker treffes i komiteen for forsvarsplanlegging, Defence Planning Committee, DPC, som trer sammen ved behov på ambassadørnivå, og to-tre ganger i året på forsvarsministernivå.

Forsvaret har en egen militærmisjon ved NATOs hovedkvarter, Militærmisjonen i Brussel, MMB. MMB ivaretar Norges interesser og stedlig militær representasjon i både NATO og EU. Leder for MMB er Norges militære representant ved NATO-hovedkvarteret. Som Norges MILREP representerer han forsvarssjefen i NATOs militærkomité. Forsvarssjefen møter selv i militærkomiteen tre ganger i året.

Forsvarssjefen er også representert i NATOs operative hovedkvarter SHAPE ACO, utenfor Mons i Belgia, med en Nasjonal militær representant, en NMR.

Forsvaret har til enhver tid et antall ansatte utstasjonert ved NATOs forskjellige hovedkvarter og kommandoer.

Forsvaret deltar regelmessig i NATOs stående maritime styrke, Standing NATO Maritime Group (SNMG), med fregatter og korvetter og til NATOs stående minerydderstyrke med minerydderfartøyer.

Forsvaret bidrar på rotasjonsbasis med enheter og avdelinger til NATO Response Force, NRF. 

NATOs Joint Warfare Center, en underavdeling av NATOs transformasjonskommando i Norfolk Virginia, USA, ligger på Jåttå i Stavanger.

Forsvaret deltar regelmessig med enkeltpersoner, enheter og avdelinger til internasjonale operasjoner i regi av FN, NATO, EU og OSSE, så vel som til koalisjonsstyrker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

19. oktober 2014 skrev Sverre Olav Lundal

Bør det ikkje nemnast at det ifølgje Noregs konstitusjon (Grunnlova § 25) er Kongen som er den øvste befalingsmannen i landet, men at kommandoen over landets forsvar i praksis ligg til forsvarssjefen?

19. oktober 2014 svarte Jacob Børresen

Det har du selvfølgelig helt rett i. Artikkelen er under utarbeidelse og jeg vil sørge for å ta dette inn ved første anledning. Takk for påminnelsen!
Med vennlig hilsen
Jacob Børresen

19. oktober 2014 skrev Sverre Olav Lundal

Bør det ikkje nemnast at det ifølgje Noregs konstitusjon (Grunnlova § 25) er Kongen som er den øvste befalingsmannen i landet, men at kommandoen over landets forsvar i praksis ligg til forsvarssjefen?

19. oktober 2014 svarte Jacob Børresen

Se svar på forrige kommentar.
mvh
JB

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.