Ole Bull med fiolin, fotografert i 1870-årene.

KF-arkiv. fri

Ole Bull. Oljemaleri av Elisabeth Jerichau-Baumann, 1851.

Fri. fri

Ole Bull, født i Bergen, var en norsk fiolinist og komponist, en av 1800-tallets største fiolinister. Han var bror av Georg Andreas Bull. Ole Bull hadde stor suksess både i Europa og USA, og må regnes som en av 1800-tallets største fiolinister.

Bull betydde mye for utviklingen av et norsk tonespråk innen kunstmusikken. Han fremførte folkemusikk under konserter og var en mester i å improvisere. Han holdt konserter sammen med Myllarguten (Torgeir Augundsson) og hadde stor innflytelse på den unge Edvard Grieg. I 1850 grunnla han Det Norske Theater (nå Den Nationale Scene) i Bergen, og et par år senere forsøkte han, uten å lykkes, å danne et idealsamfunn i USA, Oleana i Pennsylvania. Av hans komposisjoner er Sæterjentens søndag og I ensomme Stunde særlig kjente.

Liv

Bull viste tidlig usedvanlige musikalske evner og begynte i 5-årsalderen å spille fiolin. Sin første undervisning fikk han av stadsmusikant Niels Eriksen, senere av J. Hinrich Poulsen, elev av fiolinvirtuosen Viotti. En annen av hans lærere var C. M. Lundholm. I 1828 reiste han til Oslo for å ta eksamen artium og studere teologi. Samme år ble han imidlertid leder for teaterorkesteret og Det musikalske Lyceum. Han begynte nå for alvor på den vei som skulle lede til verdensberømmelse.

Årene 1831–33 hadde han et studieopphold i Paris. I årene som fulgte var det reise- og turnévirksomhet i Europa som var Bulls viktigste beskjeftigelse. Hans gjennombrudd kom i Bologna i 1834. Etter dette ble han hyllet som Paganinis likemann. Overalt ble han mottatt med ovasjoner og suksessen var alltid overveldende. I Norge ble han folkehelt. I 1843–45 foretok han sin første reise i USA. Her ble han mottatt med om mulig enda større begeistring enn i Europa.

I 1852 grunnla han den norske nybyggerkolonien Oleana i Pennsylvania, USA, som imidlertid ble fraflyttet etter få år.

De siste årene av sitt liv bodde Bull i USA. Han tilbrakte somrene på sitt landsted Lysøen ved Bergen, hvor han døde. Til det siste gav han konserter med stor suksess.

Bull som komponist

Hans komposisjonsvirksomhet er ikke omfattende, heller ikke betydningsfull. Bare to stykker må kunne sies å være blitt folkeeie: Sæterjentens søndag og I ensomme Stunde. Andre verker: en fiolinkonsert i e-moll, Siciliano e tarantella, Polacca guerriera, Nocturne for fiolin og orkester, Adagio religioso («En Moders Bøn») og Et Sæterbesøg. Et antatt tapt verk, Cantabile doloroso e rondo giocoso for fiolin og orkester, ble gjenfunnet 1993. En fiolinkonsert i A-dur er etter alt å dømme bortkommet. Bulls komposisjoner er blitt kritisert for å mangle indre sammenheng og for dårlig harmonikk, et forhold de bevarte komposisjonene delvis bekrefter.

Betydning for norsk kultur

Ole Bulls viktigste innsats må sies å springe ut av hans holdning som glødende nasjonalist. Han var en av de første som arbeidet iherdig for å grunnlegge et musikkakademi i Norges hovedstad, men uten å lykkes. Det han derimot lyktes med, var å få grunnlagt et nasjonalt teater. I 1850 åpnet Det Norske Theater (nå Den Nationale Scene) i Bergen. Den første sesongen var han selv teater- og orkesterleder. Årene 1857–58 ledet han teateret sammen med Bjørnstjerne Bjørnson.

Bull hadde stor betydning for utviklingen av et norsk tonespråk innen kunstmusikken. Hans komposisjoner og improvisasjoner var gjerne bygd på norske folketoner. Han fremførte folkemusikk under konserter, og holdt konserter sammen med Myllarguten. Bulls innflytelse på den unge Edvard Grieg ble av avgjørende og varig betydning. Hans fremføring av norske folkemelodier førte til at Grieg lot seg inspirere til selv å komponere med utgangspunkt i norsk folkemusikk.

Minnesmerker

På Ole Bulls plass i Bergen står Stephan Sindings statue av Bull. I Den Nationale Scene finnes en byste laget av Ambrosia Tønnessen.

Andre leksikon

Anbefalt litteratur

  • Benestad, Finn m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 2, 2000, 257-80, isbn 82-03-22402-4, Finn boken
  • Bjørndal, Arne: Ole Bull og norsk folkemusikk, 1940, Finn boken
  • Grinde, Nils: Norsk musikkhistorie, ny utg., 1993, isbn 82-91379-00-9, Finn boken
  • Haugen, Einar & Camilla Cai: Ole Bull : romantisk musiker og kosmopolitisk nordmann, 1992, isbn 82-00-37476-9, Finn boken
  • Heimel, Paul W.: Oleana : the Ole Bull colony, 2002, isbn 0-9655824-2-6, Finn boken
  • Hendriksen, Knut: Ole Bull, 2000, isbn 82-02-19547-0, Finn boken
  • Herresthal, Harald: "Ole - eventyrer og nasjonsbygger" i Byminner, nr. 1/2 (2003), 26-59
  • Herresthal, Harald: Ole Bull, 2006-, 3 b., isbn 82-7477-255-5, Finn boken
  • Linge, Ola: Ole Bull : livshistoria, mannen, kunstnaren, 1953, Finn boken
  • NBL 2. utg.
  • Wergeland, Henrik: Ole Bull : efter Opgivelser af ham selv biografisk skildret, 1843, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.