Polen

I areal er Polen noe mindre enn Norge. I nord har landet en kystlinje på 524 kilometer langs Østersjøen. Sør for kysten finnes to store sjøområder: De masuriske sjøer og De pommerske sjøer. Det sentrale slettelandet består av skog og landbruksjord. Lengst sør har fjellkjedene Sudetene og Karpatene høyder over 2000 meter over havet. Polens lengste elv er Wisła (også kalt Vistula) på 1047 kilometer.

Polen har et moderat kontinentalt klima. Det følger av landets lave profil at klimaet er temmelig ensartet i hele landet, men i fjellpartiene i sør får topografien klimatisk betydning. Etter europeisk målestokk har Polen en rik fauna med mer enn 80 pattedyrarter. Plantelivet preges av barskog (hovedsakelig furu, gran og lerk) og løvskog. Skog dekker om lag 30 prosent av landets areal.

• Les utdypende artikler om Polens geografi, Planteliv i Polen, Klima og miljø i Polen, Dyreliv i Polen

Ifølge CIA World Factbook er Polens befolkning på 38 420 687 (2018). I 2018 ble antall innbyggere redusert med 0,16 prosent. Det polske statistiske byrås fremskrivinger viser at befolkningen vil bli redusert til cirka 34 millioner i 2050.

Rundt 97 prosent av befolkningen er polsk. De største minoritetsgruppene er tyskere, ukrainere og hviterussere. Mindre enn fem prosent av landets befolkning bor i hovedstaden Warszawa, som har 1,7 millioner innbyggere. Det er ingen andre millionbyer. En forholdsvis stor del av befolkningen bor på landsbygda, ettersom Polen har mer enn to millioner gårdsbruk.

Under andre verdenskrig ble cirka seks millioner polakker drept, og mer enn 90 prosent av landets jødiske befolkning utryddet. Som et resultat av endringene av landets grenser etter denne krigen ble 1,7 millioner polakker og 500 000 ukrainere og hviterussere utvekslet mellom Polen og Sovjetunionen, mens mer enn åtte millioner tyskere flyktet eller ble utvist. Etter krigen emigrerte et stort antall polakker til utlandet, spesielt til USA.

Katolsk kristendom er den dominerende religion i Polen. Den katolske kirke har en sterk stilling i landet, og det var i den forbindelse av stor betydning at polakken Johannes Paul 2 ble valgt til pave i 1978. Polsk er det offisielle språket; om lag 98 prosent av befolkningen har dette som morsmål.

• Les utdypende artikkel om Polens befolkning.

Etter avslutningen av Polens deling i 1918 ble landet en republikk, men etter andre verdenskrig var Polen en sovjetdominert folkerepublikk fram til de demokratiske reformene i 1989. Presidenten velges ved direkte valg for en periode på fem år med mulighet til ett gjenvalg. Polen har et tokammersystem: Sejm og senat. Representantene i begge kamrene velges samtidig for en periode på fire år. Statsministeren nomineres av presidenten, men må godkjennes av Sejm.

Bronisław Komorowski ble valgt til president i 2010. Ved første runde i presidentvalget i 2015 fikk ingen av kandidatene mer enn 50 prosent av de avgitte stemmene. De to kandidatene ved andre valgomgang var Andrzej Duda fra partiet for lov- og rettferdighet (PiS) og Bronisław Komorowski, som fikk henholdsvis 34,76 og 33,77 prosent av stemmene ved første valgomgang. Ved andre valgomgang ble Duda valgt til president med 51,55 prosent av stemmene. Valgdeltakelsen ved de to valgomgangene var på henholdsvis 49,4 og 53,34 prosent. Andrzej Duda ble innsatt som president 6. august 2015.

Som leder av partiet Borgerplattformen ble Donald Tusk første gang statsminister i 2007. Han er den første statsminister som er blitt gjenvalgt etter å ha sittet en full periode på fire år. Etter at Tusk 30. august 2014 ble valgt til president i Det europeiske råd fra og med 1. desember 2014, innleverte Tusk sin avskjedssøknad til presidenten. Presidenten aksepterte søknaden, men ba Tusk fortsette til en ny statsminister ble utnevnt. Tidligere president i Sejm og nestleder i Borgerplattformen Ewa Bożena Kopacz overtok som statsminister 22. september 2014.

Ved parlamentsvalget i 2015 fikk PiS en oppslutning på 37,58 prosent av stemmene og 235 og 460 representanter i Sejm. Etter dette valget dannet PiS 16. november 2015 en flertallsregjering med Beata Szydło som statsminister. Mateusz Morawiecki overtok som statsminister 11. desember 2017.

• Les utdypende artikler om Polens politiske system, Valg i Polen, Polens utenrikspolitikk og Polens internasjonale forbindelser.
• Les mer om den politiske situasjonen i Polens historie etter 1995.

År 966 regnes som Polens grunnleggelse. Da lot fyrst Mieszko I fra Piastdynastiet seg døpe og gikk inn for å kristne sitt rike.

På 1200-tallet ble Polen angrepet av Den tyske orden og mongolske styrker. I perioden 1569–1791 var Polen i union med Litauen (den såkalte Lublinunionen), som ble en sterk makt i Europa. 1600-tallet var preget av kriger med Sverige, Russland og Det osmanske riket. I 1795 ble landet delt mellom Russland, Preussen og Østerrike. Delingen varte fram til 1918. 1. september 1939 var Polen det første landet som ble angrepet av Tyskland. 20 prosent av landets befolkning ble drept under andre verdenskrig, halvparten var jøder (se artikkelen Polens befolkning).

Etter krigens avslutning og fram til 1989 var Polen en sovjetdominert folkerepublikk. I 1980 etablerte Lech Wałęsa den første frie fagbevegelsen i Øst-Europa. Dette var basisen for de senere politiske reformene som førte til en seier for partiet Solidaritet ved parlamentsvalgene i 1989. I 1990 ble Wałesa det frie Polens første president. Etter hvert av de fire parlamentsvalgene i perioden 1993–2005 ble det regjeringsskifte. Dette ble omtalt som «pendelen» i polsk politikk.

Etter oppløsningen av Warszawapakten i 1991 var Polens første utenrikspolitiske målsetting å slutte seg til de euro-atlantiske samarbeidsstrukturer. Polen kom med i første gruppe av medlemmer fra de tidligere sovjetdominerte folkerepublikker i både NATO og EU. Polen er ikke-fast medlem av FNs sikkerhetsråd i 2018/2019.

• Les utdypende artikler om Polens forhistorie, Polens historie fram til 1989 og Polens historie etter 1989.

Blant de tidligere europeiske kommunistland var Polen et foregangsland i overgangen til markedsøkonomi. I 1991 var det en nedgang i brutto nasjonalproduktet (BNP) på cirka sju prosent. Året etter en økning på to prosent. Siden økte det jevnt til seks–sju prosent i årene 1995–1998.

Vektet etter BNP var Polen i 2015 verdens 23. største økonomi. AV EU-landene har Polen siden 2009 hatt den raskest voksende økonomien. Rettesnoren for regjeringens politikk har vært finansiell stabilitet. I 2015 økte BNP med 3,6 prosent. Arbeidsledigheten var i februar 2017 på 8,5 prosent.

Polen er Europas tredje største produsent av kull etter Russland og Tyskland, og cirka 90 prosent av kraftproduksjonen er basert på kull. Dette ga basis for etablering av tungindustri, men etter 1989 har landet fått en voksende og differensiert industri. Landet er avhengig av import av gass, hovedsakelig fra Russland. Polen har imidlertid store reserver av skifergass, og tar sikte på å utvinne denne gassen så snart det er teknisk og økonomisk forsvarlig. Spørsmålet om å bygge kjernekraftverk har vært drøftet på regjeringsplan i flere år, men det foreligger ingen konkrete planer.

Jordbruk er en betydelig næring. De viktigste landbruksproduktene er poteter, sukkerroer, hvete, rug, bygg, frukt og grønnsaker.

• Les utdypende artikler om Økonomi og næringsliv i Polen og Mynt, mål og vekt i Polen.

Polske forfattere, komponister, malere og regissører har spilt en sentral rolle på sine respektive felter i internasjonal sammenheng. Adam Mickiewicz skrev i 1834 det nasjonalromantiske epos Pan Tadeusz. Fem polske forfattere har blitt tildelt Nobelprisen i litteratur. Den siste var Wisława Szymborska i 1996. Det store navnet i musikken i Polen er Frédéric Chopin. Som maler har Jan Matejko (1838–1893) gjenskapt viktige begivenheter i polsk historie. Spesielt filmskolen i Łódź har bidratt til å gjøre film i Polen verdenskjent.

Polsk teater har bidratt til å opprettholde polsk identitet og språk gjennom lange perioder med okkupasjon og deling av landet. I alle større byer er det mange gallerier for moderne kunst

Et av Europas eldste universiteter, Det jagellonske universitet, ble etablert i Kraków i 1364. Etter demokratiseringen har utdannings- og forskningssektorene vært gjenstand for omfattende endringer. Det finnes 470 (juli 2012) offentlige og private universiteter/høyskoler med i alt nesten to millioner studenter.

Massemediene i Polen fikk et stort oppsving etter at full pressefrihet ble innført i 1990.

• Les utdypende artikler om Kunst i Polen, Polens litteratur, Musikk i Polen, Skole og utdanningssystem i Polen og Massemedier i Polen.

Norge har et nært politisk, militært, økonomisk og kulturelt samarbeid med Polen.

President Andrzej Duda og Agata Kornhauser-Duda var på statsbesøk til Norge 23.–25. mai 2016. Dette var det tredje polske statsbesøket til Norge. Det første statsbesøket var av president Lech Wałęsa og Danuta Wałęsa i oktober 1995. President Aleksander Kwaśniewski og Jolanta Kwaśniewska var på statsbesøk i september 2003.

Som et resultat av at Polen er en del av EØS, har landet siden 2004 mottatt EØS-midler. Polen er den største mottaker av disse midlene. 20. desember 2017 undertegnet Polen og Norge omfattende samarbeidsavtaler om EØS-midler for perioden 2014–2021, se nærmere omtale i artikkelen Polens forbindelser med Norge.

Som i 2014 og 2015 var Polen i 2016 det viktigste eksportmarkedet for norsk sjømat. Polen er dessuten det største europeiske marked for norsk forsvarsmateriell. Cirka 300 selskaper i landet har større norske eierinteresser.

Polakkene utgjør den største innvandrergruppen i Norge. Per 1. januar 2017 utgjorde antall innvandrere fra Polen og norskfødte med innvandrerforeldre fra Polen 108 255. Innvandringen fra Polen har økt sterkt siden Polen i 2004 ble medlem av EU og en del av EØS

• Polens forbindelser med Norge
• Polens befolkning

• Om Polen på Globalis.no
• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Polen
• Den norske ambassaden i Polen: www.amb-norwegia.pl
• BBCs landside om Polen
• CIA World Factbook om Polen
• Polens offisielle nettsider