Polen

I areal er Polen noe mindre enn Norge. I nord har landet en kystlinje på 524 kilometer langs Østersjøen. Sør for kysten finnes to store sjøområder: De masuriske sjøer og De pommerske sjøer. Det sentrale slettelandet består av skog og landbruksjord. Lengst sør har fjellkjedene Sudetene og Karpatene høyder over 2000 meter over havet. Polens lengste elv er Wisła (også kalt Vistula) på 1047 kilometer.

Polen har et moderat kontinentalt klima. Det følger av landets lave profil at klimaet er temmelig ensartet i hele landet, men i fjellpartiene i sør får topografien klimatisk betydning. Etter europeisk målestokk har Polen en rik fauna med mer enn 80 pattedyrarter. Plantelivet preges av barskog (hovedsakelig furu, gran og lerk) og løvskog. Skog dekker om lag 30 prosent av landets areal.

• Les mer om Polens geografi, Planteliv i Polen, Klima og miljø i Polen og Dyreliv i Polen.

Polens befolkning er på 38,2 millioner (2021). I 2021 gikk antall innbyggere ned med 0,23 prosent.

Rundt 97 prosent av befolkningen er polsk. De største minoritetsgruppene er tyskere, ukrainere og belarusere. Mindre enn fem prosent av landets befolkning bor i hovedstaden Warszawa, som har 1,8 millioner innbyggere (2022). Det er ingen andre millionbyer. En forholdsvis stor del av befolkningen bor på landsbygda, ettersom Polen har mer enn to millioner gårdsbruk.

Under andre verdenskrig ble cirka seks millioner polakker drept, og mer enn 90 prosent av landets jødiske befolkning utryddet. Som et resultat av endringene av landets grenser etter denne krigen ble 1,7 millioner polakker og 500 000 ukrainere og belarusere utvekslet mellom Polen og Sovjetunionen, mens mer enn åtte millioner tyskere flyktet eller ble utvist. Etter krigen emigrerte et stort antall polakker til utlandet, spesielt til USA.

Katolsk kristendom er den dominerende religionen i Polen. Den katolske kirke har en sterk stilling i landet, og det var i den forbindelse av stor betydning at polakken Johannes Paul 2 ble valgt til pave i 1978. Polsk er det offisielle språket, og om lag 98 prosent av befolkningen har dette som morsmål.

• Les mer om Polens befolkning.

Etter avslutningen av Polens deling i 1918 ble landet en republikk, men etter andre verdenskrig var Polen en sovjetdominert folkerepublikk fram til de demokratiske reformene i 1989.

Presidenten velges ved direkte valg for en periode på fem år med mulighet til ett gjenvalg. Polen har et tokammersystem: Sejm og senat. Representantene i begge kamrene velges samtidig for en periode på fire år. Statsministeren nomineres av presidenten, men må godkjennes av Sejm.

Bronisław Komorowski fra Borgerplattformen (PO) ble valgt til president i 2010. Ved første runde i presidentvalget i 2015 fikk ingen av kandidatene mer enn 50 prosent av de avgitte stemmene. De to kandidatene ved andre valgomgang var Andrzej Duda fra Partiet for lov- og rettferdighet (PiS) og Bronisław Komorowski, som fikk henholdsvis 34,76 og 33,77 prosent av stemmene ved første valgomgang. Ved andre valgomgang ble Duda valgt til president med 51,55 prosent av stemmene. Andrzej Duda var en av elleve kandidater ved presidentvalget, som skulle ha funnet sted 10. mai 2020. På grunn av koronavirus-pandemien ble valget utsatt til 28. juni. Ettersom ingen av kandidatene da fikk mer enn 50 prosent av de avgitte stemmene, ble det avholdt en ny valgomgang 12. juli. Valget stod da mellom sittende president Andrzej Duda og Rafał Trzaskowski fra Borgerplattformen (PO), som ved første valgomgang fikk henholdsvis 43,50 og 30,46 prosent av stemmene. Andrzej Duda vant andre valgomgang med 51,03 prosent av stemmene og fortsetter som president. Etter Aleksander Kwaśniewski ble han med dette den andre sittende president som er blitt gjenvalgt etter 1990.

Som leder av partiet Borgerplattformen ble Donald Tusk første gang statsminister i 2007. Han er den første polske statsministeren som er blitt gjenvalgt etter å ha sittet en full periode på fire år. Etter at Tusk 30. august 2014 ble valgt til president i Det europeiske råd fra og med 1. desember 2014, innleverte han sin avskjedssøknad til presidenten. Presidenten aksepterte søknaden, men ba Tusk fortsette til en ny statsminister ble utnevnt. Tidligere president i Sejm og nestleder i Borgerplattformen Ewa Bożena Kopacz overtok som statsminister 22. september 2014.

Ved parlamentsvalget i 2015 fikk PiS en oppslutning på 37,58 prosent av stemmene og 235 og 460 representanter i Sejm. Etter dette valget dannet PiS 16. november 2015 en flertallsregjering med Beata Szydło som statsminister. Mateusz Morawiecki overtok som statsminister 11. desember 2017. Han fortsatte som statsminister i den flertallsregjeringen som PiS etablerte etter parlamentsvalget 13. oktober 2019.

• Les mer om Polens politiske system, Valg i Polen, Polens utenrikspolitikk, Polens internasjonale forbindelser og Polens historie etter 1995.

År 966 regnes som Polens grunnleggelse. Da lot fyrst Mieszko I fra Piastdynastiet seg døpe og gikk inn for å kristne sitt rike.

På 1200-tallet ble Polen angrepet av Den tyske orden og mongolske styrker. I perioden 1386–1795 var Polen i union med Litauen (se artikkelen Polen-Litauen), som ble en sterk makt i Europa. 1600-tallet var preget av kriger med Sverige, Russland og Det osmanske riket. I 1795 ble landet delt mellom Russland, Preussen og Østerrike. Delingen varte fram til 1918.

1. september 1939 var Polen det første landet som ble angrepet av Tyskland under andre verdenskrig. 20 prosent av landets befolkning ble drept under krigen, halvparten var jøder (se artikkelen Polens befolkning).

Etter krigens avslutning og fram til 1989 var Polen en sovjetdominert folkerepublikk. I 1980 etablerte Lech Wałęsa den første frie fagbevegelsen i Øst-Europa. Dette var basisen for de senere politiske reformene som førte til en seier for partiet Solidaritet ved parlamentsvalgene i 1989. I 1990 ble Wałesa det frie Polens første president. Etter hvert av de fire parlamentsvalgene i perioden 1993–2005 ble det regjeringsskifte. Dette ble omtalt som «pendelen» i polsk politikk.

Etter oppløsningen av Warszawapakten i 1991 var Polens første utenrikspolitiske målsetting å slutte seg til de euro-atlantiske samarbeidsstrukturer. Polen kom med i første gruppe av medlemmer fra de tidligere sovjetdominerte folkerepublikker i både NATO og EU. Polen var ikke-fast medlem av FNs sikkerhetsråd i 2018 og 2019.

• Les mer om Polens forhistorie, Polen-Litauen, delinger av Polen, Polens historie fram til 1989 og Polens historie etter 1989.

Blant tidligere europeiske kommunistland var Polen et foregangsland i overgangen til markedsøkonomi. Målt etter bruttonasjonalprodukt (BNP) er Polen verdens 19. største økonomi og den sjette største økonomien i EU (2022). BNP per innbygger utgjør 76 prosent av gjennomsnittet for de 27 EU-landene (2020). Veksten i BNP var i 2019 på 4,6 prosent, mens arbeidsledigheten var på 5,4 prosent.

Primærnæringene bidrar med 2,4 prosent av landets BNP, mens industriens andel av BNP er 40,2 prosent (2017).

Polske forfattere, komponister, malere og regissører har spilt en sentral rolle på sine respektive felter i internasjonal sammenheng. Adam Mickiewicz skrev i 1834 det nasjonalromantiske eposet Pan Tadeusz. Fem polske forfattere har blitt tildelt Nobelprisen i litteratur. Den siste var Wisława Szymborska i 1996. Det store navnet i polsk musikk er Frédéric Chopin. Som maler har Jan Matejko (1838–1893) gjenskapt viktige begivenheter i polsk historie. Spesielt filmskolen i Łódź har bidratt til å gjøre film i Polen verdenskjent.

Polsk teater har bidratt til å opprettholde polsk identitet og språk gjennom lange perioder med okkupasjon og deling av landet. I alle større byer er det mange gallerier for moderne kunst

Et av Europas eldste universiteter, Det jagellonske universitet, ble etablert i Kraków i 1364. Etter demokratiseringen har utdannings- og forskningssektorene vært gjenstand for omfattende endringer. Det finnes mer enn 500 offentlige og private universiteter og høyskoler med cirka to millioner studenter (2021).

Mediene i Polen fikk et stort oppsving etter at full pressefrihet ble innført i 1990. I 2016 fikk landet en ny, midlertidig medielov som er et skritt i retning av å gi regjeringen full kontroll over de statlige radio- og TV-kanalene, og som har blitt kritisert fra flere hold. Regjeringen har også fått kritikk for at det statlige oljeselskapet Orlen i 2020 kjøpte opp Polska Press, som er den største utgiveren av polske lokalaviser. En ny lov om sendelisenser for TV-kanaler som innebar at TV-kanaler med eiere utenfor Europa ikke skulle få lisens i Polen, ble vedtatt av Sejm i august 2021. Utviklingen av pressefriheten i Polen ble kritisert av USA og Europaparlamentet i en resolusjon i september 2021. Dette var en av årsakene til at senatet ikke godkjente Sejms vedtak i denne saken.

• Les mer om Skole og utdanningssystem i Polen, Medier i Polen, Kunst i Polen, Arkitektur i Polen, Polens litteratur, Musikk i Polen, Film i Polen, Teater i Polen og Dans i Polen.

Norge har et nært politisk, militært, økonomisk og kulturelt samarbeid med Polen.

President Andrzej Duda og Agata Kornhauser-Duda var på statsbesøk til Norge 23.–25. mai 2016. Dette var det tredje polske statsbesøket til Norge. Det første statsbesøket var av president Lech Wałęsa og Danuta Wałęsa i oktober 1995. President Aleksander Kwaśniewski og Jolanta Kwaśniewska var på statsbesøk i september 2003. Kong Harald 5 og dronning Sonja har vært på to statsbesøk til Polen. Disse besøkene fant sted 14.–16. mars 1996 og 9.–11. mai 2012. Det var ikke statsbesøk fra eller til Polen i kong Haakon 7s eller kong Olav 5s regjeringstid.

Som et resultat av at Polen er en del av EØS, har landet siden 2004 mottatt EØS-midler. Polen er den største mottaker av disse midlene. 20. desember 2017 undertegnet Polen og Norge omfattende samarbeidsavtaler om EØS-midler for perioden 2014 til 2021. Det er innledet forhandlinger mellom EØS-partene om EØS-midler for perioden 2021 til 2028.

Polen er det viktigste eksportmarkedet for norsk sjømat og det største europeiske marked for norsk forsvarsmateriell. I oktober 2022 starter eksport av gass fra Kårstø prosessanlegg til Niechorce, nordøst for byen Świnoujście.

Cirka 300 selskaper i Polen har større norske eierinteresser.

Polakkene utgjør den største innvandrergruppen i Norge. Det er 102 146 innvandrere fra Polen og 15 185 norskfødte personer med innvandrerforeldre fra Polen (2021). Innvandringen fra Polen har økt sterkt siden Polen i 2004 ble medlem av EU og en del av EØS.

• Les mer om Polens forbindelser med Norge og Økonomi og næringsliv i Polen

• Om Polen på Globalis.no
• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Polen
• Den norske ambassaden i Polen
• BBCs landside om Polen
• CIA World Factbook om Polen
• UNHCR: Ukraine Refugee Situation
• Polens offisielle nettsider
• Webkart