All ungdom mellom 16 og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Denne opplæringen skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse. Fylkeskommunen har lovfestet plikt til å følge opp ungdom mellom 16 og 19 år som ikke er under opplæring eller i arbeid (oppfølgingstjenesten). Norge har en enhetlig videregående skole med samordnet allmennutdanning og yrkesopplæring. Videregående opplæring er organisert med tolv forskjellige studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Lærlingordningen, en kombinasjon av opplæring i skole og arbeidsliv som fører frem til fagbrev/svennebrev, er en del av det videregående opplæringssystemet. De to første årene av opplæringen blir gitt i skolen, mens den avsluttende spesialiseringen på normalt to år blir gitt ved opplæring i arbeidslivet. Elever som får spesialundervisning i videregående opplæring har rett til en individuell opplæringsplan.
Høsten 2019 var 92,8 prosent av alle 16–18-åringer i Norge registrert som elever, lærlinger eller lærekandidater i videregående opplæring.
Det finnes 82 folkehøyskoler i Norge med 703 linjer. Skolene har over 7000 elever på helårskurs, og de fleste elevene er mellom 18 og 25 år. Noen få skoler har 16 års grense og ingen har øvre aldersgrense. Folkehøyskoleåret varer i ni måneder, fra august til mai. Det er vanlig å gå på folkehøyskole rett etter videregående. I tillegg har folkehøyskolene kortere kurs. De fleste er internatskoler som eies og drives av kristelige organisasjoner, frittstående stiftelser og fylker.
Kommentarer (7)
skrev Bjørn Pedersen
svarte Svein Askheim
skrev Marit Fossmark
skrev Svein Askheim
skrev Kjell-Olav Hovde
skrev Knut A. Rosvold
skrev Kjell-Olav Hovde
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.