Skole og utdanning i Norge

Barnehager er administrert av Kunnskapsdepartementet, men ansvaret for driften ligger på kommunene. Mange barnehager er privat drevet. Disse er underlagt kommunal kontroll og kan også få kommunal veiledning. Staten dekker 35–40 prosent av kostnadene ved barnehager, mens kommunen og foreldrene betaler resten. Ved utgangen av 2012 hadde i overkant av 90 prosent av barn i alderen 1–5 år barnehageplass.

Den tiårige grunnskolen er obligatorisk og gratis for barn og ungdom mellom 6 og 16 år. Den er delt inn i barnetrinnet (1.–7. årstrinn) og ungdomstrinnet (8.–10. årstrinn). Opplæringen i grunnskolen er basert på læreplanen for grunnskolen og videregående opplæring som ble innført over en treårsperiode fra skoleåret 2006/07. Samiske elever og elever med tegnspråk som førstespråk har sine egne tilpassede læreplaner. Grunnskolen bygger på enhetsskoleprinsippet, en likeverdig og tilpasset opplæring for alle i et samordnet skolesystem. Alle barn og unge skal ta del i et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag. Læreplanene for fagene inneholder formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser om sluttvurdering i faget. For fag som er felles for grunnskolen og videregående opplæring er læreplanene gjennomgående for hele den 13-årige grunnopplæringen. Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå ved den enkelte skole. Retten til grunnskoleopplæring gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge i mer enn tre måneder. Alle elever med et annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskilt norskopplæring frem til de kan følge den vanlige undervisningen i skolen. Elever som får spesialundervisning i grunnskolen har rett til en individuell opplæringsplan. Alle kommuner skal ha en skolefritidsordning (SFO) for elever i 1.–4. årstrinn.

All ungdom mellom 16 og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Denne opplæringen skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse. Fylkeskommunen har lovfestet plikt til å følge opp ungdom mellom 16 og 19 år som ikke er under opplæring eller i arbeid (oppfølgingstjenesten). Norge har en enhetlig videregående skole med samordnet allmennutdanning og yrkesopplæring. Videregående opplæring er organisert med tolv forskjellige studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Lærlingordningen, en kombinasjon av opplæring i skole og arbeidsliv som fører frem til fagbrev/svennebrev, er en del av det videregående opplæringssystemet. De to første årene av opplæringen blir gitt i skolen, mens den avsluttende spesialiseringen på normalt to år blir gitt ved opplæring i arbeidslivet. Elever som får spesialundervisning i videregående opplæring har rett til en individuell opplæringsplan.

Høsten 2012 var 92 prosent av alle 16–18-åringer i Norge registrert som elev eller lærling i videregående opplæring.

Det finnes 78 folkehøyskoler i Norge. Skolene har over 7000 elever på helårskurs, og de fleste elevene er mellom 18 og 25 år. I tillegg har de kortere kurser. De fleste er internatskoler som eies og drives av kristelige organisasjoner, frittstående stiftelser og fylker.

Se også videregående opplæring

Fagskoler tilbyr kortere, yrkesrettede utdanninger med et omfang på et halvt til to studieår. I 2013 var det 111 offentlig godkjente fagskoler, med til sammen 1413 studietilbud og 16 420 studenter. Fagskolene samler utdanninger med svært forskjellige historier og faglige tradisjoner.

Høyere utdanning omfatter utdanning ved universiteter, vitenskapelige høyskoler, statlige høyskoler, kunsthøyskoler og private høyskoler.

Norge har åtte universiteter:

• Universitetet i Oslo (UiO)
• Universitetet i Bergen (UiB)
• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
• Norges arktiske universitet (UiT)
• Universitetet i Stavanger (UiS)
• Universitetet i Nordland (UiN)
• Universitetet i Agder (UiA)
• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Det finnes i tillegg åtte statlige, vitenskapelige høyskoler:

• Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
• Norges musikkhøgskole
• Norges idrettshøgskole
• Norges veterinærhøgskole
• Kunsthøgskolen i Oslo
• Høgskolen i Molde
• Norges Handelshøyskole
• Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Det teologiske menighetsfakultet i Oslo er en privat vitenskapelig høyskole. Universitetene og de vitenskapelige høyskolene har undervisning og forskning som sine hovedoppgaver.

Videre er det 19 statlige høyskoler i Norge. Disse tilbyr i hovedsak kortere, yrkesrettede studier med studietid fra to til fire år. Forsvaret har fire militære høyskoler. Det finnes også en del private høyskoler, særlig innen økonomisk-administrative fag, helsefag, medie- og kunstutdanning og teologisk utdanning. De fleste av disse er små. Handelshøyskolen BI er den desidert største private høyskolen med om lag 20 000 studenter på hel- og deltid. Med kvalitetsreformens innføring i 2003 fikk de høyere lærestedene større ansvar og frihet. Det er innført en ny gradsstruktur med de internasjonale bachelor-, master- og ph.d.-gradene.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ble etablert i 2003 for å kontrollere og evaluere høyere utdanningsinstitusjoner og studietilbud. Mer fokus på studentenes læring og nye vurderingsformer ble også vektlagt i reformen. Universitets- og høgskolerådet (UHR) er et samarbeidsorgan for de statlige høyere lærestedene.

Hver fjerde nordmann har utdanning på universitets- og høgskolenivå. I Oslo har 43 prosent av innbyggerne høyere utdanning (2008).

• Les mer i artikkelen høyere utdanning

På alle utdanningsnivåer drives det voksenopplæring parallelt med den undervisning som gis i skoleverket. Ansvaret for voksenopplæringen er delt mellom det offentlige og studieforbundene, som er fellesorgan for de frivillige opplysningsorganisasjonene. Videre arrangeres arbeidsmarkedskurs, som er yrkeskvalifiserende kurs i samarbeid mellom myndighetene, studieforbundene og skolen.

Kompetansereformen fra 1998 styrker voksnes rett til utdanning og legger vekt på at voksne kan utvikle ny kompetanse basert på det grunnlaget de allerede har, og at den kunnskapen som er ervervet, skal anerkjennes og dokumenteres. Alle voksne over opplæringspliktig alder har rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Fra 2001 skal voksnes realkompetanse ervervet gjennom yrkespraksis, organisasjonsarbeid eller på annen måte sees som en integrert del av videregående opplæring og telle ved opptak til høyere utdanning (realkompetansevurdering).

Det finnes private skoler på alle utdanningsnivåer. Private skoler som faller inn under friskoleloven får offentlig støtte og må godkjennes av Utdanningsdirektoratet. De fleste private skoler er livssynsskoler eller skoler med alternativt pedagogisk opplegg. Alle private skoler må følge læreplanene for den offentlige skolen. I skoleåret 2010/2011 var det 159 private grunnskoler i Norge. Om lag 2,6 prosent av barna i grunnskolen og 7 prosent av elevene i videregående opplæring går i private skoler (2011). Det finnes også private høyskoler.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i utdanningsnivået i den norske befolkningen. Tabellen viser utdanningen til de som er over 16 år. Mens det blir flere som tar høyere utdanning synker andelen som bare har grunnskole.