Bispedømme, diocese, stift, det område en biskop styrer. I den eldste kirke hadde som regel hver menighet sin biskop. Etter hvert ble det alminnelig at menigheter på landet ble styrt av presbytere under den nærmeste biskops overhøyhet. Dermed ble grunnen lagt til den senere stiftsinndeling som ble gjennomført som ledd i kirkens organisasjon. Fram til 1919 ble et bispedømme kalt stift i Norge, noe som fremdeles er tilfelle både i Danmark og Sverige. I den romersk-katolske kirke treffer paven avgjørelsen når et bispedømme blir opprettet eller omordnet. 

Omfatter Biskop (2016)
Borg (1969) Østfold og Akershus, unntatt Asker og Bærum Atle Sommerfeldt
Oslo (ca. 1075) Oslo, Asker og Bærum Ole Christian Mælen Kvarme
Hamar (1153–reformasjonen, 1864) Hedmark og Oppland Solveig Fiske
Tunsberg (1948) Buskerud og Vestfold Per Arne Dahl
Agder og Telemark (1682) Telemark, Aust- og Vest-Agder Stein Reinertsen
Stavanger (1125–1682, 1925) Rogaland Erling Johan Pettersen 
Bjørgvin (ca. 1070) Hordaland og Sogn og Fjordane Halvor Nordhaug
Møre (1983) Møre og Romsdal Ingeborg Synøve Midttømme
Nidaros (ca. 1075) Sør- og Nord-Trøndelag Tor Singsaas
Sør-Hålogaland (1952¹) Nordland Ann-Helen Fjeldstad Jusnes
Nord-Hålogaland (1952¹) Troms og Finnmark Olav Øygard

Bispedømmets opprettelsesår er oppført i parentes.

¹ Hålogaland bispedømme (1803–1952) omfattet Nordland, Troms og Finnmark

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.