bispedømme

Bispedømme er det område en biskop styrer. I den eldste kirke hadde som regel hver menighet sin biskop. Etter hvert ble det alminnelig at menigheter på landet ble styrt av presbytere under den nærmeste biskops overhøyhet. Dermed ble grunnen lagt til den senere stiftsinndeling som ble gjennomført som ledd i kirkens organisasjon. Fram til 1919 ble bispedømmene kalt stift i Norge, noe som fremdeles er tilfelle både i Danmark og Sverige. I den romersk-katolske kirke treffer paven avgjørelsen når et bispedømme blir opprettet eller omordnet.

Faktaboks

også kjent som:

diocese, stift

Inndelingene har variert opp gjennom tidene, men den norske kirke omfatter nå elleve bispedømmer.

Norske bispedømmer og biskoper

Bispedømme Omfatter Biskop (2020)
Borg (1969) Viken øst og sør for Oslo Atle Sommerfeldt
Oslo (ca. 1075) Oslo, Asker og Bærum, samt landsomfattende døveprosti og Forsvarets tros- og livssynskorps Kari Veiteberg
Hamar (1153–reformasjonen, 1864) Innlandet, samt Jevnaker og Lunner kommuner i Viken Solveig Fiske
Tunsberg (1948) Vestre deler av Viken og tidligere Vestfold Jan Otto Myrseth
Agder og Telemark (1682) Tidligere Telemark og Agder Stein Reinertsen
Stavanger (1125–1682, 1925) Rogaland Anne Lise Ådnøy
Bjørgvin (ca. 1070) Vestland, samt sjømannskirkene Halvor Nordhaug
Møre (1983) Møre og Romsdal Ingeborg Synøve Midttømme
Nidaros (ca. 1075) Trøndelag Herborg Finnset
Sør-Hålogaland (1952¹) Nordland Ann-Helen Fjeldstad Jusnes
Nord-Hålogaland (1952¹) Troms og Finnmark Olav Øygard

Bispedømmets opprettelsesår er oppført i parentes.

¹ Hålogaland bispedømme (1803–1952) omfattet Nordland, Troms og Finnmark

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg