OECD er en organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling. Den har 36 medlemsland i Europa, Nord-Amerika, Mellom-Amerika, Asia, Midtøsten og Oseania (2018).

OECD har som oppgave å fremme økonomisk vekst i medlemslandene, å samarbeide om å stabilisere økonomien (konjunkturpolitikken) og å bidra til å utvide verdenshandelen.

OECD ble opprettet 30. september 1961 etter en omorganisering av Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (OEEC) som ble etablert 16. april 1948.

Deltakerne i den opprinnelige organisasjonen, OEEC, var 18 vesteuropeiske land som mottok Marshallhjelp fra USA. OEECs oppgave var først å organisere og fordele Marshallhjelpen fra USA, og på det grunnlag sette opp en gjenreisningsplan for Vest-Europa. Et hovedpoeng med organisasjonen var at mottakerlandene selv i samarbeid skulle organisere fordelingen og problemløsningen som fulgte med Marshallhjelpen.

OEEC fikk stor betydning for en friere handel mellom de vesteuropeiske land og for utviklingen av deres økonomiske samarbeid. Det skjedde dels ved å øke frilistene over varer som ikke ble belagt med kvantitative restriksjoner, og dels ved en effektiv betalings- og kredittordning gjennom Den europeiske betalingsunion.

Marshallplanen ble avsluttet tidlig på 1950-tallet og OEEC hadde i flere år liten virksomhet. Fra 1950-tallet av fikk imidlertid organisasjonen flere knoppskytinger, slik at nye, delvis selvstendige institusjoner innenfor industri og infrastruktur ble dannet med OEEC og senere OECD som ramme, hvorav de viktigste er Den europeiske betalingsunion (1950), International Transport Forum (1953), Nuclear Energy Agency (1958) og International Energy Agency (1974).

Da OEEC ble omdannet til OECD ble det europeiske tyngdepunktet erstattet av et transatlantisk perspektiv og et globalt siktemål, idet USA og Canada ble medlemmer av den nye organisasjonen. Senere kom land i Asia, Oseania og Mellom-Amerika som medlemmer av OECD.

I sin kjernevirksomhet har OECD fra ganske tidlig tatt rollen som standardsetter, først for økonomiske begrep, senere også for begrep fra teknisk og annen faglig virksomhet. OECDs fastlegging av standardbegrep utmerker seg ved en høy grad av presisjon, med statistiske definisjoner der dette er relevant.

Tidlig var økonomisk vekst og nasjonalprodukt omstridte begrep som OECD klargjorde ved å fastlegge en omforent, streng statistisk definisjon for beregning av nasjonalproduktet, og for den statistikk som ligger til grunn for nasjonalregnskapene i medlemslandene. Dermed ble også statistikk en viktig del av organisasjonens virksomhet.

Etter hvert har organisasjonen fått omfattende oppgaver knyttet til standardsetting på ulike virksomhetsområder, der begrep av teknisk art spiller en sentral rolle. Utviklingsbistand har, gjennom virksomheten til OECDs Development Assistance Committee (DAC), vært et særlig aktivt felt for organisasjonen.

OECDs omfattende standardsetting kan illustreres av deres retningslinjer og regelverk for god praksis på en rekke ulike virksomhetsområder:

  • OECD Guidelines for Multinational Enterprises (multinasjonale foretak)
  • OECD Benchmark Definition of Foreign Direct Investment (BMD) (utenlandske direkteinvesteringer)
  • OECD Standard for Automatic Exchange of Financial Account Information (automatisk utveksling av finansielle konto-opplysninger)
  • OECD Guidelines for the Testing of Chemicals (testing av kjemikalier)
  • OECD Fruit and Vegetables Standards (frukt og grønnsaker)
  • G20/OECD Principles of Corporate Governance (foretaksledelse)
  • OECD/DAC Evaluation Quality Standards (evaluering av utviklingsbistand)

I årene etter årtusenskiftet har OECD særlig vært kjent for sitt arbeid for kvalitetsvurdering av utdanning i medlemslandene, blant annet Programme for International Student Assessment (PISA) og Teaching and Learning International Survey (TALIS).

I OECD er den øverste besluttende myndighet et ministerråd hvor landene har faste delegasjoner og hvert medlemsland én stemme. Rådets beslutninger, som skal være enstemmige, er bindende for medlemslandenes regjeringer. Sekretariatet ligger i Paris.

  • Belgia
  • Canada
  • Danmark
  • Frankrike
  • Hellas
  • Irland
  • Island
  • Luxembourg
  • Nederland
  • Norge
  • Portugal
  • Spania
  • Storbritannia
  • Sveits
  • Sverige
  • Tyrkia
  • USA
  • Vest-Tyskland (Det gjenforente Tyskland fra 1990)
  • Østerrike
  • Italia – 1962
  • Japan – 1964
  • Finland – 1969
  • Australia – 1971
  • New Zealand – 1973
  • Mexico – 1994
  • Tsjekkia – 1995
  • Ungarn – 1996
  • Polen – 1996
  • Sør-Korea – 1996
  • Slovakia – 2000
  • Chile – 2010
  • Slovenia – 2010
  • Estland – 2010
  • Israel – 2010
  • Latvia – 2016
  • Litauen – 2018
  • Tore Halvorsen, Liv Hobbelstad Simpson og Tor Skoglund, Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Sosiale og økonomiske studier 112. Statistisk sentralbyrå. Statistics Norway. Oslo–Kongsvinger: April 2011.
  • André Vanoli, A History of National Accounting. Amsterdam: IOS Press 2005.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

21. juli 2016 skrev Svein Sjøberg

Dette kapitlet om OECD trenger en betydelig oppdatering. Spesielt når det gjelder utdanning og HR spiller OECD i en betydelig rolle som premissgiver, blant annet gjennom PISA, TALIS, PIIAC og sine ekspertgjennomganger.
(Svein Sjøberg)

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.