OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, har siden 1961 hatt som oppgave å fremme økonomisk vekst i medlemslandene, å samarbeide om å stabilisere økonomien (konjunkturpolitikken) og å bidra til å utvide verdenshandelen. Medlemsstatene var i utgangspunktet vest-europeiske land samt USA og Canada. Organisasjonen ble til ved en omorganisering av den tidligere Organisasjonen for Europeisk Økonomisk Samarbeid (engelsk forkortelse OEEC). Fra 1950-tallet av gjorde organisasjonen flere knoppskytinger, slik at nye, delvis selvstendige institusjoner innenfor industri og infrastruktur ble dannet med OEEC / OECD som ramme, hvorav de viktigste er Den europeiske betalingsunion (1950), International Transport Forum (1953), Nuclear Energy Agency (1958), International Energy Agency (1974).

I sin kjernevirksomhet har OECD fra ganske tidlig tatt rollen som standardsetter, først for økonomiske begrep, senere også for begrep fra teknisk og annen faglig virksomhet. OECDs fastlegging av standardbegrep utmerker seg ved en høy grad av presisjon, med statistiske definisjoner der dette er relevant.

Tidlig var økonomisk vekst og nasjonalprodukt omstridte begrep som OECD klargjorde ved å fastlegge en omforent, streng statistisk definisjon for beregning av nasjonalproduktet, og for den statistikk som ligger til grunn for nasjonalregnskapene i medlemslandene. Dermed ble også statistikk en viktig del av organisasjonens virksomhet. 

Etter hvert har organisasjonen fått omfattende oppgaver knyttet til standardsetting på ulike virksomhetsområder, der begrep av teknisk art spiller en sentral rolle. Utviklingsbistand har, gjennom virksomheten til OECDs Development Assistance Committee (DAC), vært et særlig aktivt felt for organisasjonen.

OECDs omfattende standardsetting kan illustreres av deres retningslinjer og regelverk for god praksis på en rekke ulike virksomhetsområder:

  • OECD Guidelines for Multinational Enterprises (multinasjonale foretak)
  • OECD Benchmark Definition of Foreign Direct Investment (BMD) (utenlandske direkteinvesteringer)
  • OECD Standard for Automatic Exchange of Financial Account Information (automatisk utveksling av finansielle konto-opplysninger)
  • OECD Guidelines for the Testing of Chemicals (testing av kjemikalier)
  • OECD Fruit and Vegetables Standards (frukt og grønnsaker)
  • G20/OECD Principles of Corporate Governance (foretaksledelse)
  • OECD/DAC Evaluation Quality Standards (evaluering av utviklingsbistand) 

I årene etter millennieskiftet har OECD særlig vært kjent for sitt arbeid for kvalitetsvurdering av utdanning i medlemslandene (PISA-programmet, TALIS-programmet, etc).

OECD ble opprettet 30. september 1961 etter en omorganisering av OEEC, Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (opprettet 16. april 1948).

Deltakerne i den opprinnelige organisasjonen, OEEC, var 18 vesteuropeiske land som mottok Marshallhjelp fra USA. OEECs oppgave var først å organisere og fordele Marshall-hjelpen fra USA, og på det grunnlag sette opp en gjenreisningsplan for Vest-Europa. Et hovedpoeng med organisasjonen var at mottakerlandene selv i samarbeid skulle organisere fordelingen og problemløsningen som fulgte med Marshallhjelpen.

OEEC fikk stor betydning for en friere handel mellom de vesteuropeiske land og for utviklingen av deres økonomiske samarbeid. Det skjedde dels ved å øke frilistene over varer som ikke ble belagt med kvantitative restriksjoner, og dels ved en effektiv betalings- og kredittordning gjennom Den europeiske betalingsunion.

Marshallplanen ble avsluttet på tidlig 1950-tall og OEEC hadde i flere år liten virksomhet. I 1961 ble OEEC omdannet til OECD. Det europeiske tyngdepunktet ble erstattet av et transatlantisk perspektiv og et globalt siktemål, idet USA og Canada ble medlemmer av den nye organisasjonen. OECD består nå av 34 medlemsland (2014).

I OECD er den øverste besluttende myndighet et ministerråd hvor landene har faste delegasjoner og hvert medlemsland én stemme. Rådets beslutninger, som skal være enstemmige, er bindende for medlemslandenes regjeringer. Sekretariatet ligger i Paris.

Opprinnelige medlemmer
Belgia
Canada
Danmark
Frankrike
Hellas
Irland
Island
Luxembourg
Nederland
Norge
Portugal
Spania
Storbritannia
Sveits
Sverige
Tyrkia
USA
Vest-Tyskland1
Østerrike

---

Senere medlemmer
Italia 1962
Japan 1964
Finland 1969
Australia 1971
New Zealand 1973
Mexico 1994
Tsjekkia 1995
Ungarn 1996
Polen 1996
Sør-Korea 1996
Slovakia 2000
Chile 2010
Slovenia 2010
Estland 2010
Israel 2010
Colombia 2013
Latvia 2013

1Det gjenforente Tyskland fra 1990

Tore Halvorsen, Liv Hobbelstad Simpson og Tor Skoglund, Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Sosiale og økonomiske  studier 112. Statistisk  sentralbyrå. Statistics Norway. Oslo–Kongsvinger: April 2011.

André Vanoli, A History of National Accounting. Amsterdam: IOS Press 2005.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

21. juli 2016 skrev Svein Sjøberg

Dette kapitlet om OECD trenger en betydelig oppdatering. Spesielt når det gjelder utdanning og HR spiller OECD i en betydelig rolle som premissgiver, blant annet gjennom PISA, TALIS, PIIAC og sine ekspertgjennomganger.
(Svein Sjøberg)

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.