Penger er alminnelig godtatte betalingsmidler. I Norge er pengesedler som er utstedt av sentralbanken Norges Bank frigjørende betalingsmidler for et hvilket som helst beløp. Norges Bank har siden opprettelsen i 1816 hatt enerett på å utstede pengesedler i Norge.

Skillemynt er frigjøringende betalingsmiddel for mindre beløp. Med frigjørende betalingsmidler mener man lovlige betalingsmidler, som man kan gjøre opp gjeld ved å betale med dem.

I krisesituasjoner er der også utstedt såkalte nødpenger.

1875 fikk Norge sitt kronemyntsystem. Kronen ble hovedmynt, og delt i 100 øre. Kronen kunne da veksles inn i 1/2480 kg fint gull. Også pengesedlene ble påført bankens løfte om at de kunne innløses mot pålydende verdi i gull. Garantien ble imidlertid sløyfet etter at gullstandarden ble opphevet i 1931.

Norges Bank utsteder nå sedler i valørene 1000, 500, 200, 100 og 50 kroner. 10-kronerseddelen ble utstedt inntil 1984, 5-kronerseddelen inntil 1964. De norske myntene er i valørene 20, 10, 5, 1.

Fra 1825 til 1962 ble mengden av utmyntet skillemynt fastsatt av Kongen, med Stortingets samtykke. Da sorterte myntvesenet under Finansdepartementet. Nå fastsettes myntmengden av Norges Bank, i medhold av lov av 24. mai 1985 om Norges Bank og pengevesenet. Myntenes størrelse, vekt og preg fastsettes også av banken.

middelalderen og på 1500-tallet ble det preget mynt i Oslo, Bergen og Nidaros. Sporadisk ble det også gjort i Hamar, Tønsberg og Gimsøy kloster. Disse ble utmyntet både av Kongen og flere erkebiskoper.

Myntfabrikasjonen skjer ved Det Norske MyntverketKongsberg, tildligere Den Kongelig Mynt som ble opprettet 1686. Tidligere lå det norske myntverk i Christiania, som ble opprettet i 1628 og nedlagt i 1695.

De første norske pengesedler ble utstedt av Bergenskjøpmannen Jørgen thor Møhlen i 1695, i medhold av en kongelig forordning av 22. juni samme år. Dette første forsøk på å utstede norske pengesedler ble dog, av ulike årsaker,  en fiasko som førte til thor Møhlens konkurs. 

Pengesedlene ble inntil 2007 fremstilt i Norges Banks seddeltrykkeri i Oslo. Nå blir de trykket på kommersielle sikkerhetstrykkerier i utlandet.

Da Norge ble skilt fra Danmark i 1814, var det året i forveien innført et nytt myntsystem. Hovedmynten riksbankdaleren, som nominelt var satt til 2 kroner, ble delt i 6 mark à 16 skilling, et system som i Danmark holdt seg til 1873.

Den gamle skillemynten, utmyntet etter det eldre specie- og kurantdalersystem, forble imidlertid i omløp her i landet også etter 1813. Riksbankregningen fikk derfor ikke tid til å trenge igjennom før den ble avskaffet i 1816. Speciemyntsystemet ble nå innført på ny.

Spesidaleren var delt i 5 ort eller mark, og orten ble delt i 24 skilling, daleren altså i 120 skilling. Det ble myntet ut 91/4 spesidaler på en kølnsk mark fint sølv (233,856 g).

Speciemyntsystemet varte til kronemyntsystemet ble innført i 1873 og 1875. I 1873 ble kronen, med bibehold av sølvmyntfoten, stilt i forhold til spesidaleren, slik at denne ble delt i 4 kr à 100 øre.

I 1875 tiltrådte Norge den skandinaviske myntkonvensjon og gikk over til gullkronefot. Kronen, som tilsvarte 1/2480 kg fint gull, ble hovedmynt, og delt i 100 øre.

Av hovedmynt ble det preget 20-kroner og 10-kroner. De to første 20-kronene har dobbelvalørene 20 kroner/5 speciedaler og 10-kronene 10 kroner/2/1/2 specie (1874 og 1875). Blant samlere er 10-kronene mest etterspurte da de har lavest opplag. All sølv- og bronsemynt ble skillemynt. Av denne ble det preget 2- og 1-kroner, 50-, 25- og 10-ører i sølv og 5-, 2- og 1-ører i bronse.

Etter første verdenskrig ble gullmyntfoten suspendert, men gjeninnført i 1928. Gullstandarden ble imidlertid opphevet i 1931. Sølvmynten ble fra 1924 erstattet med mynter av kobbernikkel, som besto av 75 % kobber og 25 % nikkel.

Fra 1964 preges dessuten 5-kroner i samme metall. 10-kronemynten, som utgis fra 1983, har en annen sammensetning, nemlig 81 % kobber, 10 % sink og 9 % nikkel.

Ved spesielle anledninger er det preget minnemynter.

Under begge verdenskrigene førte mangelen på myntmetall til trykking av skillemyntsedler med pålydende 1 og 2 kroner (bolsjeviker og quislinger) og til anvendelsen av jern – under andre verdenskrig også sink – som myntmetall. Under andre verdenskrig bar myntene riksvåpenet uten kongekronen, mens regjeringen i eksil i London slo norske mynter med kongekronen. De siste har i norsk mynthistorie fått navnet "Londonmyntene" eller "Londonserien" og er meget ettertraktet blant samlere. 

I 1972 stanset utmyntingen av 1- og 2-ører som sluttet å være lovlig betalingsmiddel fra 1974. Myntutgaven av 1958 ble avløst av en myntserie med nytt preg, og for 5-ørens vedkommende av mindre format.

5-ører og 25-ører ble siste gang preget i 1982, og opphørte å være lovlig betalingsmiddel 1984. 10-øren opphørte som betalingsmiddel 1. mars 1993.

En ny myntrekke ble innledet i 1994, da en ny 20-kronemynt ble satt i omløp. Deretter fulgte ny tikrone i 1995, 50-øre i 1996, énkrone i 1997 og femkrone i 1998.

  • Gullbekk, Svein H.: Norsk numismatisk bibliografi, 1998
  • Rønning, Bjørn R.: Den Kongelige Mynt : 1628-1686-1806, 1986
  • Skaare, Kolbjørn: Norges mynthistorie, 1995, 2 b.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.