Granskog er barskog der gran dominerer. Gran krever mer næring og fuktighet i jorda enn furu, og granskog finnes derfor på de noe mer næringsrike arealene. Slik mark gir også vekstforhold for mange andre planter. I skog som har kommet opp naturlig, og særlig i gammel skog, vil det være lysåpninger der mange urter, gras og bregner kan vokse.
I gammel granskog, der trærne dør naturlig, vil det være mye død ved i ulike stadier av nedbryting. Her finnes et rikt biologisk mangfold, med flere sjeldne arter av lav og sopp.
Granskog som er plantet kan derimot være ensformig og tett, slik at lite lys slippes ned til bakken. Da blir skogbunnen dekt av visne barnåler og moser, såkalt strødekke, og det biologiske mangfoldet er beskjedent.
Granskogen deles inn i følgende skogtyper:
-
Blåbærskog finnes på middels næringsrik mark. Skogbunnen er dominert av blåbærlyng og moser. Maiblom og skogstjerne er urter som kjennetegner denne skogtypen; dessuten er gras som smyle og hårfrytle typiske – sammen med bregner som fugletelg og sauetelg. En tett mosematte med etasjemose og sigdmoser er typisk.
-
Småbregneskog vokser der det er mer næring og vann i jorda. Gaukesyre og hvitveis er typiske urter, og bregner som hengeving og fugletelg kan dominere i skogbunnen; ofte er det flekker av torvmoser. Småbregneskog er godt egnet for naturlig foryngelse av gran.
-
Storbregneskog trenger mye friskt vann i jorda. Dette gir vekstmuligheter for flere store bregner, der skogburkne er typisk. Også en rekke kravfulle urter og gras trives her, blant annet skogstjerneblom, firblad og skogrørkvein.
-
Lågurtskog er den av granskogstypene som har størst artsrikdom. Lågurtskog finnes på varm, næringsrik og veldrenert jord. Her trives mange kravfulle urter, gras og bregner. De vanligste er skogfiol, legeveronika, gaukesyre (gjøkesyre), fingerstarr, hengeaks og ormetelg. Lågurtskogen lar seg forynge naturlig ved riktig hogstform og gir stort utbytte i form av tømmervirke.
-
Høgstaudeskog er den av granskogstypene som stiller størst krav til vann og næring i jorda. Her er et frodig feltsjikt av høge urter som tyrihjelm, skogstorkenebb og turt. Skogburkne er vanlig sammen med hengeving, og skogrørkvein trives i lysåpningene. Mosesjiktet er glissent og usammenhengende. Produksjonen av biomasse er høyest i denne skogtypen.
Granskog dekker 26 prosent av det produktive skogarealet i Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.