Store norske leksikon
Bartrærne, og spesielt gran, kan vokse opp under mer skyggefulle betingelser enn løvtrærne. De spirer mellom løvtrær, og vil med tiden skygge disse ut og fortrenge dem.
Boreal barskog
Barskogen i Norge tilhører den boreale barskogen.
Grana er ofte eneste treslag i den artsfattige blåbærgranskogen - den vanligste granskogtypen i Norge. I tørrere områder dukker furua opp, mens fuktigere områder får innslag av bjørk, rogn og selje. Feltsjiktet domineres av blåbær, tyttebær og smyle - sammen med enkelte urter som maiblom, skogstjerne, nikkevintergrønn, gullris, stri kråkefot, maiblom og stormarimjelle. Etasjehusmose, furumose, fjærmoser, og sigdmoser. Hogstflater og åpninger i kronedekket kan bli fullstendig overgrodd med smyle.
Ulike former for barskog finnes flere steder på kloden, men størst utbredelse har boreal barskog, som finnes stort sett rundt hele den nordlige halvkule mellom 45–70 ° nordlig breddegrad (den boreale barskogssonen). Barskogen i Norge tilhører den boreale barskogen.
Annen barskog
For øvrig danner barskog ofte en sone mellom egentlig fjellvegetasjon og lavereliggende vegetasjon. Dette er for eksempel tilfelle i Alpene, Kaukasus og andre fjellkjeder. Langs vestkysten av Nord-Amerika, fra de nordlige delene av California til Sør-Canada, vokser en artsrik barskog som er tilpasset varme og tørre somrer og milde og fuktige vintrer.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.