Skogbunn i barskog

Bartrærne, og spesielt gran, kan vokse opp under mer skyggefulle betingelser enn løvtrærne. De spirer mellom løvtrær, og vil med tiden skygge disse ut og fortrenge dem.

Blåbærgranskog

Grana er ofte eneste treslag i den artsfattige blåbærgranskogen - den vanligste granskogtypen i Norge.

Barskog er skog hvor bartrær er dominerende treslag.

Faktaboks

Etymologi

av norrønt barr, beslektet med børste, og skógr

Bartrær er trær som botanisk sett er klassifisert som nakenfrøete (Gymnospermae). Trær med nåler heter bartrær (et knippe med barnåler kalles bar), i motsetning til trær med blader, som kalles løvtrær.

Bartrær finnes i overveiende grad på den nordlige halvkule, og totalt omfatter gruppen bartrær rundt 600 arter, fordelt på sju familier. Disse er:

Nasjonalt og internasjonalt klassifiseres som regel skogen som barskog når bartrær utgjør minst 70–75 prosent, målt i andel av arealet som dekkes av trekronene, eller eventuelt andel av trærnes stammevolum.

I Norden vokser rundt ulike 40 arter bartrær.

Boreal barskog

Barskog
Barskogen i Norge tilhører den boreale barskogen.
Barskog
Lisens: CC BY SA 3.0

Ulike former for barskog finnes flere steder på kloden, men størst utbredelse har boreal barskog, som finnes stort sett rundt hele den nordlige halvkule, mellom 45–70 ° nordlig breddegrad (den boreale barskogssonen).

Barskogen i Norge tilhører den boreale barskogen.

Boreal barskog preges av kjølige somre og kalde vintre. Det er moderate nedbørsmengder (400–1000 mm), men fordampningen er lav, så det er overskudd av nedbør, og store områder er dekket av myr. Om vinteren er bakken normalt snødekt, og det er tele i jorda. Jordsmonnet består av kraftig utvasket og sur podsol.

Ulike arter av gran og furu er de dominerende treslagene, i Sibir også lerk. Enkelte steder er også ulike arter av hardføre løvtrær vanlige.

I Europa og Asia dominerer én til to arter skogbildet, det vil si skogens sammensetning av de ulike treslagene, mens variasjonen i Nord-Amerika er noe større.

Barskog i Norge

Småbregneskog
Småbregneskog
Av /NIBIO.

Norge har store områder med gran (Picea abies) og furu (Pinus sylvestris), som er de vanligste bartrærne. Av det totale skogarealet i Norge er 58 prosent dominert av bartrær. Også barlind og einer har nåler, men de står aldri så mange sammen at de danner en skog. I tillegg har de oftest har buskform.

En rekke bartrær er innført til Norge og plantet ut i skogen. Til disse hører sitkagran, edelgran, vrifuru og lerk.

Granskog

Granskog er barskog der gran dominerer. Gran krever mer næring og fuktighet i jorda enn furu, og granskog finnes derfor på de noe mer næringsrike arealene. Slik mark gir også vekstforhold for mange andre planter. I skog som har kommet opp naturlig, og særlig i gammel skog, vil det være lysåpninger der mange urter, gras og bregner kan vokse.

I gammel granskog, der trærne dør naturlig, vil det være mye død ved i ulike stadier av nedbryting. Her finnes et rikt biologisk mangfold, med flere sjeldne arter av lav og sopp.

Granskog som er plantet kan derimot være ensformig og tett, slik at lite lys slippes ned til bakken. Da blir skogbunnen dekt av visne barnåler og moser, såkalt strødekke, og det biologiske mangfoldet er beskjedent.

Granskogen deles inn i følgende skogtyper:

Granskog dekker 26 prosent av det produktive skogarealet i Norge.

Furuskog

Furuskog i høstfarger
Furuskog på elveterrasse.
Furuskog i høstfarger
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Bærlyngskog med furutrær

Bærlyngskog er vanlig over hele landet, men har størst utbredelse i nedbørfattige innlandsstrøk. På smeltevannsavsetninger og elveterrasser får den sin beste utvikling, med jevn, rettstammet furuskog – nærmest som søylehaller. Bærlyngskog opptrer også på morenemark i åstraktene.

Av /NIBIO.

Furuskog er barskog der furutrær dominerer. Furua er mer nøysom enn grana og trenger mindre vann og næring i jorda for å kunne vokse. Grunnlendte rabber og tørre elve- og breavsetninger er typisk mark for furuskogene. Utafor granas utbredelsesområde – på Vestlandet og i Nord-Norge – finnes furu også på andre marktyper, på areal som ellers ville vært okkupert av gran. Furua er mer lyskrevende enn grana og er lett å forynge naturlig ved frøtrestillingshogst, der et antall furutrær settes igjen på hogstfeltet for å spre frø.

Døde furutrær inneholder mye bakteriehemmende stoffer, og på tørre voksesteder går nedbrytingen av trestammene svært seint. Her finnes tørre og døde furustammer, ofte hundrevis av år gamle, som er voksested blant annet for den sjeldne lavarten ulvelav.

Furuskogen deles inn i følgende skogtyper:

  • Lavskog er den tørreste av alle barskogstypene. Lavskog finnes enten på grove smeltevannsavsetninger eller på grunnlendte rabber. Bare få arter klarer seg med så lite vann i jorda som det er her. Marka er dekket av ulike lavarter og nøysomme lyngvekster som røsslyng, tyttebær og krekling.
  • Blokkebærskog finnes på skogsmark som er svært fattig på næring, mens det kan være rikelig med vann i jorda. Slike forhold er vanlig langs kysten i vest og nord, og i åstrakter ellers. Blokkebærskogen kjennetegnes av en tykk matte av råhumus og moser under en kraftig lyngvegetasjon med blokkebær, krekling og tyttebær. Tresjiktet er glissent og ofte med innslag av dunbjørk og smågran.
  • Bærlyngskog opptrer der det er noe mer finmateriale i jorda slik at tilgangen på vann og næring er bedre. Vanlige voksesteder er elve- og smeltevannsavsetninger – det som ofte kalles furumoer. Tresjiktet består som regel av ranke og rettstammete furutrær, i blant med foryngelse av gran som har spirt under de glisne furukronene. Bærlyng som blåbær og tyttebær dominerer i skogbunnen over et tett mosesjikt.
  • Kalkfuruskog er en spesiell skogtype som bare finnes på kalkholdig mark. Jorddekket er ofte tynt, og vegetasjonen har kontakt med kalkholdig berggrunn. Dette gir voksemuligheter for en rekke kalkkrevende og sjeldne plantearter. Et busksjikt med mispel og rosebusker er typisk og i feltsjiktet finnes blåveis, liljekonvall, rødflangre og kantkonvall. Denne skogtypen er også voksested for en rekke sjeldne sopper.

Furuskog dekker 22 prosent av skogarealet i Norge.

Annen barskog

Barskogen danner ofte en sone mellom egentlig fjellvegetasjon og lavereliggende vegetasjon, slik som i Alpene, Kaukasus og andre fjellkjeder. Langs vestkysten av Nord-Amerika – fra de nordlige delene av California til Sør-Canada – vokser en artsrik barskog som er tilpasset varme og tørre somrer og milde og fuktige vintrer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg