Finland er en republikk i Europa, lengst nordøst i Norden. Landet grenser til Russland i øst (1340 kilometer), Norge i nord (736 kilometer) og Sverige i nordvest (614 kilometer). Til Finland hører øygruppen Åland, med utstrakt indre selvstyre, mellom Bottenhavet og Østersjøen. Om lag en tredjedel av landet ligger nord for polarsirkelen.

Finland er et skogrikt land med mange vassdrag, innsjøer og myrer; det kalles ‘De tusen sjøers land’. Landet har en annen etnisk og språklig opprinnelse enn de andre nordiske land.

Naboskapet med Sverige og Sovjetunionen/Russland har satt preg på finsk historie, og landet har vært Nordens utpost mot øst og samtidig dannet en bro mellom vest og øst. Finland ble selvstendig i 1917. Hovedstad er Helsingfors (finsk: Helsinki).

Den romerske historikeren Tacitus skal være den første som brukte ordet fenni, det latinske navnet på finnene. Han beskrev et samisk nomadefolk som den gang var spredt over hele Finland før det ble presset nordover av innvandrende folkegrupper.

‘Suomi’ har usikker betydning, men kan ha sammenheng med suomaa, ‘myrlendt’. En annen, nyere forklaring er at navnet er avledet av protobaltisk źemē, 'land'.

Finlands nasjonalsang er «Vårt land, vårt land, vårt fosterland» (finsk: «Oi maamme Suomi, synnyinmaa»).

Det er vanlig å inndele landet i de tre naturgeografiske regionene kystlandet, innsjøplatået og høylandet.

Kystlandet er et lavland i form av et 50–100 kilometer bredt belte, som stiger til ca. 100 meter over havet, langs hele den 1250 kilometer lange kysten fra Finskebukta i sør til Bottenviken i nord. I sør er det skjærgård og i sør og sørvest jordbruksområder.

Innsjøplatået i Sør- og Midt-Finland nord for Salpausselkä-morenene er høyest i nordøst og har de fleste og største av landets 55 000 innsjøer. Det er mange vassdrag, især i Midt-Finland store myrområder.

Høylandet i nord er platåpreget og har mye produktiv skog og store uproduktive områder. Her er Finlands lengste elv Kemi älv (finsk: Kemijoki), nest største innsjø Enare (finsk: Inareog høyeste fjell Halti (finsk: Haltiatunturi), 1328 meter over havet.

Finland har et fuktig kystklima på deler av sørkysten og Åland, og for øvrig et kontinentalt innlandsklima. Somrene er relativt varme og vintrene lange og kalde med snødekke fra november til mars. Det er mest nedbør i juli og august. Nord-Finland har midnattssol.

Finland ligger i taigabeltet; dette gjør at cirka 72 prosent av landjorden er dekket av hovedsakelig barskog. I de nordligste områdene er det tundravegetasjon med fjellbjørk og dvergbjørk. Kystområdene har varmekjære trær som eik og lind. Myrområder omfatter nærmere en tredjedel av innlandsarealet.

Dyrelivet har mange fellestrekk med det som finnes i Sverige og Øst- og Nord-Norge. Det er mye elg, rev, røyskatt og snømus, mens ulv, gaupe og brunbjørn er mer sjeldne. Villsvin, vaskebjørn og mårhund har innvandret fra øst. I Bottenviken lever havert (gråsel) og ringsel; sistnevnte innvandret til Saimaa der det nå er en isolert bestand.

I skogene finnes blant annet storfugl, orrfugl, ugler og spetter. Gjedde, abbor og sik er viktige ferskvannsfisker.

De finskspråklige utgjør 91,5 prosent av befolkningen, og i nord og i Helsingfors bor nærmere 6000 samer. Den svensktalende delen av befolkningen utgjør 5,5 prosent og bor hovedsakelig i sør og vest. De fleste finner, rundt 63 prosent, lever i dag i byer, 17 prosent lever i tettsteder, mens 20 prosent bor i landlige områder.

Gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 84,1 for kvinner og 78,4 år for menn (2017).

72,0 prosent av befolkningen sogner til Finlands evangelisk-lutherske kirke og 1,1 prosent til den russisk-ortodokse kirke.

Finland har to offisielle språk, finsk og svensk; den finske varianten av svensk kalles finlandssvensk. Det tredje gamle språket er samisk. Det er mange språklige minoriteter i Finland; flest er russisktalende og estisktalende, deretter thai, kinesisk, arabisk og engelsk.

Finland er en parlamentarisk-demokratisk republikk. Åland utgjør et delvis selvstyrt landskap. Presidenten er statsoverhode og øverste utøvende makt, og velges i direkte valg for 6 år av gangen. Presidentens fullmakter og makt ble redusert ved forfatningsendringen i 2002; presidenten kan fortsatt oppløse Riksdagen og skrive ut nyvalg samt forkaste eller revidere lover vedtatt av Riksdagen.

Regjeringen ledet av en statsminister er ansvarlig overfor Riksdagen (Eduskunta) som har 200 medlemmer valgt for 4 år i allmenne valg. Valgordningen er basert på forholdstallsvalg.

Finland er inndelt i 19 landskap (fylker) med i alt 311 kommuner.

Det er verneplikt for alle finske menn over 18 år; de har 6–12 måneders væpnet tjeneste eller 12 måneder med siviltjeneste. Forsvarsgrenene er hæren, luftvåpenet og marinen. Finske styrker har deltatt i flere fredsbevarende operasjoner i utlandet.

Finland er medlem av blant annet FN, Verdens handelsorganisasjon, Europarådet, Nordisk Råd, OSSE, OECD, Arktisk Råd, Barentsrådet og Europarådet. I 1994 inngikk Finland en Partnerskap for fred-avtale med NATO.

Innvandringen av de finsk-ugriske stammene fra de baltiske områdene foregikk senest i folkevandringstiden. På 1000-tallet begynte kristendommen å gjøre seg stadig mer gjeldende. Den svenske erobringen begynte omkring 1150, og fra da av og til på 1300-tallet kom Finland etter en rekke svenske korstog under Sverige, og svenske lover ble innført.

Flere uår i 1695–1697 førte til et folketap på en fjerdedel. Under Den store nordiske krig i 1700–1721 ble hele Finland ble erobret av Russland i 1713–1716. Ved freden i Nystad i 1721 måtte Sverige avstå Karelen med Viipuri (Viborg). En svensk-russisk krig endte med enda flere svenske avståelser i øst.

I 1790 forble grensen mot Russland uendret, mens grensen mot Norge ble fastsatt i 1751.

I 1808 erobret tsar Alexander 1 resten av Finland, som ble avstått fra Sverige året etter. Finland ble et autonomt storfyrstedømme innenfor det russiske rike. Helsinki ble hovedstad i 1812. En sterk finsk nasjonalisme oppsto; denne motsatte seg russifiseringsforsøkene spesielt under den beryktede guvernør Bobrikov i 1898–1904.

Nasjonalisme medvirket til at Finland etter oktoberrevolusjonen i Russland i 1917 ble erklært selvstendig av regjeringen Svinhufvud 6. desember 1917. Etter en blodig borgerkrig, der en «rød» revolusjon i 1918 ble slått ned av de «hvite» under Mannerheim med tysk hjelp, ble Finland en republikk i 1919.

Under de økonomiske kriseårene 1929–1932 gjorde den halvfascistiske Lappobevegelsen seg gjeldende. Kommunistpartiet ble forbudt i 1930 (tillatt igjen i 1944).

Vinterkrigen mot Sovjetunionen i 1939–1940 medførte store finske tap og landavståelser, og drev Finland over på tysk side under den såkalte fortsettelseskrigen i 1941–1944. Etter krigen ble Finland et nøytralt land i en gråsone mellom vest- og østmaktene.

Freden i Paris i 1947 medførte ytterligere landavståelser. Året etter inngikk Finland en vennskaps- og bistandsavtale med Sovjetunionen; denne var basis for finsk utenrikspolitikk frem til Sovjetunionens oppløsning i 1991. Finland ble medlem av Nordisk Råd i 1955 og av FN i 1956.

Siden 1991 har Finland hatt en mer utadvendt utenrikspolitikk. En ny avtale mellom Finland og Russland ble inngått i 1992. Landet ble medlem av EU i 1995, ble en del av Schengen-samarbeidet i 2001 og innførte euro i 2002.

Jyrki Katainen ble statsminister i 2011 for en koalisjonsregjering av Samlingspartiet, Sosialdemokratene, De Gröna, Vänsterförbundet, Svenska Folkpartiet og Kristdemokraterna i 2011. Sauli Niinistö har vært president siden 2012.

De beste jordbruksområdene er i sørvestlige og midtre deler av Finland. De viktigste kornslagene er bygg, havre og hvete. Poteter dyrkes overalt i landet. Husdyrhold har stor betydning. Storfeavl er viktigst, men svin, fjærfe og reinsdyr spiller også en stor rolle. Skog er Finlands viktigste råvare, og skogbruket er integrert i jordbruksøkonomien.

Industriens råvarer er hovedsakelig basert på skogbruksprodukter, med vekt på treforedling og papirindustri som er nesten helt rettet mot eksportmarkedet. I Outokumpu ligger en av Europas viktigste kobberforekomster; det utvinnes også nikkel, vanadium, sink, jern, kobolt, gull, sølv og svovel. Metall- og verkstedindustrien er viktigst. Også elektroteknisk og elektronisk industri med produksjon for det internasjonale marked har stor betydning.

Av annen industri kan nevnes keramisk produksjon, møbelproduksjon og annen designbasert industri; finske industriprodukter nyter internasjonal anerkjennelse for smakfull design og høy kvalitet.

Finland dekker sitt energibehov fra kjernekraftanlegg, vannkraft og fra fossilt brensel.

Finlands viktigste handelspartnere er Sverige og Tyskland.

Finland har 9-årig obligatorisk skole for barn i alderen 7–16 år. Videregående skole er 3-årig. Finsk og svensk er likestilt som undervisningsspråk. Det er omkring 20 universiteter og 30 polytekniske skoler.

Finland har nær 200 dagsaviser. Helsingin Sanomat, som er Nordens største dagsavis, utgis i Helsingfors og eies av Sanoma-konsernet, et av de største mediehusene i Norden.

Radio og fjernsyn administreres av Yleisradio (svensk: Rundradion Ab), til daglig forkortet til Yle. Det ble grunnlagt i 1926.

Yle har tre riksdekkende fjernsynskanaler, Yle TV1, Yle TV2 og Yle Teema & Fem, samt radiokanalene Yle Radio 1, Ylex  og Yle Radio Suomi. Den svenskspråklige delen Svenska Yle driver tv-kanalen Yle Fem og radiokanalene Yle Vega og Yle X3M. Uavhengige nærradioer ble etablert i 1984.

Finsk litteratur er utgitt på finsk og svensk. Diktning på kalevala-meter er omkring 2000 år gammel; nasjonaleposet ‘Kalevala’ ble ferdigstilt av Elias Lönnroth i 1849. Alexis Kivi (1834–1872) utga den første finskspråklige romanen i 1870. Selv om han diktet på svensk, regnes Johan Ludvig Runeberg (1804–1877) som Finlands nasjonaldikter. Dramatikeren Minna Canth (1844–1897) var den første betydelige kvinnelige forfatter.

Edith Södergran (1892–1923) skrev poesi, mens Frans Emil Sillanpää (1888–1964) utga lyrisk pregede bonderomaner og fikk Nobelprisen i litteratur i 1939. Toivo Pekkanen (1902–1957) skildret industriarbeidernes liv. Mika Waltari (1908–1979) skrev den berømte romanen Egypteren Sinuhe, og Vainö Linna (1902–1992), som regnes som det største forfatternavnet i finsk litteratur, skrev romanen Ukjent soldat.

Internasjonalt kjente navn i nyere finsk litteratur er Tove Jansson (1914–2001), Henrik Tikkanen (1924–1984), Märta Tikkanen (1935–), Arto Paasinlinna (1942–), Monika Fagerholm (1961–) og Sofi Oksanen (1977–).

Finsk folkemusikk går tilbake til førkristen tid, blant annet ‘Runesangene’ tilknyttet ‘Kalevala’-kvadene, karelske gråtekvad under seremonier preget av sterk sinnsbevegelse og samisk joik. Instrumenter som kantele, fløyter, horn, stråkharpa og neverlur ga finsk folkemusikk et særpreg. Belegg for kirkesang i middelalderen finnes, og orgler og orgelmusikk er omtalt fra omkring 1550.

Den første internasjonalt kjente komponisten var Bernhard Henrik Crusell (1775–1838). Tyskfødte Fredrik Pacius (1801–1891) komponerte den første operaen i 1852. Det dominerende navnet innen finsk kunstmusikk er komponisten Jean Sibelius (1865–1957).

Fra 1940-årene ble det utviklet en egen finsk tangostil. Siden 1985 har tangofestivalen i Seinäjoki vært arrangert hver sommer.

I finske middelalderkirker finnes kalkmalerier fra 1300–1500-tallet. Den fremste rokokkomaleren var Isaac Wacklin (1720–1758), som virket blant annet i utlandet. På 1800-tallet malte Akseli Gallen-Kallela (1865–1931) blant annet stiliserte ‘Kalevala’-komposisjoner. Finlands betydeligste kvinnelige maler var Helene Schjerfbeck (1870–1925).

Finlands mest kjente skulptør på 1900-tallet var Wainö Aaltonen (1894–1966).

Finsk arkitektur er verdensberømt, med navn som Eliel Saarinen (1873–1950) og hans sønn Eero Saarinen (1910–1961), som tegnet USAs ambassade i Oslo. Alvar Aalto (1898–1976) brakte funksjonalistisk arkitektur til Finland og er også kjent for sine møbler, glasskunst og tekstilkunst. Firmaer som Marimekko og Vuokko nyter internasjonalt ry for stoffer og moteklær.

Skisport og ishockey er store vinteridretter i Finland. I 1920- og 1970-årene var Finland en dominerende nasjon i langdistanseløping. I senere år har Finland hatt dyktige Formel 1-kjørere.

Finland og Norge opprettet diplomatiske forbindelser i 1918. Norge har ambassade i Helsinki og Finland har ambassade i Oslo, og det er en rekke konsulater og visekonsulater i begge land. Norsk-finsk samhandel er økende; olje utgjør omtrent halvparten av all finsk import fra Norge.

Det har lenge vært et godt samarbeid mellom Finland og Norge i nordområdene, for eksempel gjennom Prosjektet Grenseløst i Nord.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. juli 2013 skrev Sven Ånensen

Pr 4. juli 2013 står Tarja Halonen oppført som Finlands statsoverhode. Tarja Halonen trakk seg som president i 2012 og ble etterfulgt av Sauli Niinistö .

5. juli 2013 svarte Georg Kjøll

Hei Sven. Ja, dette burde vært oppdatert for lenge siden, takk for at du gjorde oss oppmerksomme på det! Har rettet opp faktaboksen nå, og forhåpentligvis får vi oppdatert og utvidet resten av artikkelen i løpet av høsten.

En riktig god sommer ønskes fra Georg

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.