Musikk i Norge

Folkemusikken i Norge har røtter langt tilbake og er dokumentert i litterære kilder fra norrøn tid. Den eldste folketonen ble nedtegnet i 1695, men den systematiske innsamlingen begynte ikke før et stykke ut på 1800-tallet. Samisk folkemusikk ble første gang nedtegnet 1799.

Den gregorianske kirkesangen ble innført gjennom kristningen fra 1000-tallet. Dyrkingen av Olav den hellige spilte en viktig rolle i Norden og flere europeiske land. Olavs-musikken er delvis rekonstruert og viser at den tidlige norske kirkemusikken ikke skilte seg vesentlig fra kontinentale forbilder.

Med reformasjonen fikk salmesangen økt betydning, og den protestantiske koralen ble en viktig inspirasjonskilde for så vel kunstmusikalsk som folkemusikalsk aktivitet. Latinskolene videreførte den musikalske arven fra katedralskolene, ellers var stadsmusikanter og organister de bærende kreftene i musikklivet frem til 1700-tallet.

Norsk folkemusikk har røtter langt tilbake og er dokumentert i litterære kilder fra norrøn tid. Den eldste folketonen ble nedtegnet i 1695, men den systematiske innsamlingen begynte ikke før et stykke ut på 1800-tallet. Folkemusikken består av vokal og instrumental folkemusikk. Den vokale folkemusikken inneholder sjangre som ulike former for lokk, stev, ballader, religiøse folketoner og en rekke visetyper. Det aller meste av instrumentalmusikken har enten vært knyttet til seterdriften, eller den har hatt funksjon som dansemusikk. Musikken som er knyttet til folkedansen, kalles gjerne slåtter. De vanligste instrumentene i norsk folkemusikk er hardingfele og vanlig fele, men mange utøvere benytter også langeleik, munnharpe og durspill (torader). Den tradisjonelle folkemusikken i Norge har i motsetning til i mange andre land først og fremst vært solistisk.

• Les mer om norsk folkemusikk

Samisk folkemusikk har mange ulike uttrykksformer. Den viktigste formen er joik, som regnes som den opprinnelige samiske musikkformen. Joiken finnes hos de fleste samiske gruppene. I Norge står joiken aller sterkest blant flyttsamene i indre Finnmark. Samisk folkemusikk inneholder også mange religiøse sanger og vuggesanger. I tillegg hadde runebommen, en spesiell tromme, en viktig posisjon i samenes førkristne religionsdyrkelse.

• Les mer om samisk folkemusikk

Blant komponistene som har markert seg i klassisk musikk (kunstmusikken) i de senere tiårene, er Kåre Kolberg, Ragnar Söderlind, Olav Anton Thommesen, Henning Sommerro, Terje Rypdal, John Persen, Bjørn Alterhaug, Lasse Thoresen, Åse Hedstrøm, Cecilie Ore, Asbjørn Schaathun, Magnar Åm, Tor Halmrast, Rolf Wallin og Maja Ratkje.

Edvard Grieg (1843–1907) regnes som Norges største komponist. Han var eksponent for nasjonalromantikken og en av foregangspersonene i harmoniutviklingen på slutten av 1800-tallet.

Av norske orkestre har særlig Oslo Filharmoniske Orkester og Det Norske Kammerorkester vakt oppsikt i utlandet, men også Bergen Filharmoniske Orkester, Trondheim Symfoniorkester, Stavanger Symfoniorkester og TrondheimSolistene har høstet gode kritikker.

• Les mer om klassisk musikk i Norge

Innen kirkemusikken kom Koralbok for den norske kirke (1926) til å få betydning for menighetssangen. Per Steenberg fikk med sin koralbok (1949) imidlertid større betydning for reformbestrebelsene innen norsk kirkesang. Han ivret for å føre de gamle koralene tilbake til deres opprinnelige rytmiske form. Et betydelig arbeid i denne sammenhengen er gjort av Musica Sacra, Samfunn til kirkemusikalsk fornyelse. Sammen med Norsk Kirkesangerforbund har denne institusjonen virket for å fremme kirkelig bruksmusikk av gammel og ny dato.

Norsk Koralbok (1985) bryter med tidligere koralbøker ved at en rekke nye melodier (frikirkelige sanger, folketoner fra andre kulturer, angloamerikanske og afroamerikanske sanger og nykomponerte melodier) har fått innpass og dermed gitt menighetssang-repertoaret et mer pluralistisk preg. Denne utviklingen forsterkes ved at tradisjonell kirkemusikk i noen sammenhenger viker plassen for eksperimentelle former, kristen pop- og rockmusikk og korsang til moderne rytmer (Ten Sing). Den kirkemusikalske arven etter Sigurd Islandsmoen, Arild Sandvold, Ludvig Nielsen, Conrad Baden, Johan Kvandal, Egil Hovland, Rolf Karlsen og Knut Nystedt blir ført videre av yngre komponister som Trond Kverno og Kjell Mørk Karlsen.

• Les mer om kirkemusikk

De første norske jazzorkestrene oppstod omkring 1920, samtidig på en rekke steder i landet. Fra 1950 ble det større bredde i det norske jazzmiljøet. Norsk Jazzforbund, med klubber spredt over hele landet, ble startet 1953. Omkring 1960 fantes det mer enn 30 aktive jazzklubber i Norge. I 1961 ble jazzfestivalen i Molde etablert. Kongsberg fulgte etter i 1964, og begge har markert seg ettertrykkelig også i internasjonal sammenheng.

Norsk jazz har siden slutten av 1960-tallet oppnådd stor internasjonal anerkjennelse med en rekke fremtredende musikere som saksofonistene Jan Garbarek og Knut Riisnæs, gitaristen Terje Rypdal, bassisten Arild Andersen, trommeslagerne Jon Christensen, Audun Kleive og Paal Nilssen-Love og vokalistene Karin Krog og Sidsel Endresen, trompetistene Nils Petter Molvær, Per Jørgensen og Arve Henriksen og pianistene Jon Balke, Christian Wallumrød, og Bugge Wesseltoft.

• Les mer om jazz i Norge

Populærmusikken har røtter både i opera, operette og andre former for klassisk musikk samt i folkemusikk og folkelige viser. Wenche Myhre ble i 1960-årene den første norske popstjernen som gjorde suksess i utlandet, med en stor karriere særlig i de tysktalende landene.

Rockemusikken kom til Norge i kjølvannet av rock'n'roll-revolusjonen i USA og Storbritannia på slutten av 1950-tallet. Artistene og plateutgivelsene var i stor utstrekning kopier av de utenlandske forbildene. Blant de toneangivende gruppene i 1960-årene var The Beatniks, Vanguards og The Pussycats, som for det meste sang på engelsk.

Popgruppen a-ha gikk i 1985 som de første norske artister til topps på salgslistene i USA. Andre sentral band innen norsk pop og rock er DumDum Boys, Raga Rockers, Seigmen og deLillos. Sissel Kyrkjebø og Mari Boine har beveget seg på tvers av sjangere og gjort lykke med det. Senere har artister og band som Madrugada, Turbonegro, Susanne Sundfør, Karpe, Sigrid og No. 4 oppnådd stor popularitet. Innen elektronisk musikk har blant andre Røyksopp, Bjørn Torske og Kygo vært toneangivende. Den norske produsentduoen Stargate har siden 2006 samarbeidet med en rekke internasjonal artister og med stor suksess.

Flere norske black metalgrupper som Enslaved, Dimmu Borgir og Satyricon har fått et stort og trofast publikum i flere europeiske land. Tidlig på 1990-tallet startet en betydningsfull epoke i black metal-sjangeren i Norge. Selv om black metal har sine røtter internasjonalt, regnes denne norske epoken som svært viktig for hele sjangeren.

• Les mer om black metal

Siden slutten av 1990-tallet har hiphop vært en ledende ungdomskultur i Norge. I starten av norsk hiphops historie var det især graffitimaling og breaking som var populært, men i årene som fulgte, var det en relativt hurtig og kraftig dreining mot selve rapmusikken som det viktigste og mest utbredte hiphop-elementet i Norge.

• Les mer om norsk hiphop

Ringve Museum i Trondheim har landets største spesialsamling av musikkinstrumenter fra hele verden, og Norsk Folkemuseum i Oslo har den største samlingen av eldre norske folkemusikkinstrumenter.

Kulturtanken er en statlig etat for kunst- og kulturformidling til barn og unge i skolen, opprettet i 2016. Etaten sorterer under Kulturdepartementet. Kulturtanken ble opprettet ved sammenslåing av Rikskonsertene og sekretariatet for Den kulturelle skolesekken.

Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde (tidligere Norsk Kassettavgiftsfond) og Fond for utøvende kunstnere gir økonomisk støtte til blant annet musikkprosjekter. Music Norway (tidligere Norsk Musikkinformasjon og Music Export Norway) driver blant annet informasjonsarbeid om norsk musikk og musikkliv i inn- og utland, og kopiering av manuskripter for distribusjon.

Det finnes et stort antall foreninger innen norsk musikkliv. Norsk musikkråd er en samarbeids- og interesseorganisasjon for omlag 40 av musikklivets foreninger, som representerer både amatører og profesjonelle. Blant disse er: Norges Musikkorps Forbund, Norges Korforbund, Norske Konsertarrangører (tidligere Norsk Rockforbund), Klassisk (tidligere Musikkens Venners Landsforbund) og Musikk i Skolen. Blant andre organisasjoner i norsk musikkliv kan nevnes Norsk Musikerforbund, Creo, Norsk Operasangerforbund, Norsk Komponistforening, NOPA og Ny Musikk.

TONO er en sammenslutning av komponister, tekstforfattere, musikkforleggere, og rettsetterfølgere etter slike, som ivaretar fremføringsrettigheter og lydfestingsrettigheter til musikkverker. GRAMO ivaretar utøveres og plateselskapers rettigheter. De fleste norske plateselskaper er organisert i FONO.

Norges musikkhøgskole, Griegakademiet (Universitetet i Bergen), NTNU, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, UiT Norges arktiske universitet og Barratt Dues Musikkinstitutt gir praktisk og teoretisk fagutdanning av musikkpedagoger, utøvere og komponister. Utdanning av musikkpedagoger skjer også ved Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Volda. Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Operahøgskolen, utdanner sangere for opera og andre former for musikkteater. Ole Bull Akademiet på Voss og Folkemusikkstudiet i Rauland underviser i folkemusikk.

Enkelte videregående skoler har egen musikklinje, og en rekke folkehøyskoler har bygd opp egne musikktilbud. I mange kommuner finnes det kommunale kulturskoler som gir undervisning i musikk til hovedsakelig barn og unge.

Av årlige musikkpriser kan nevnes Spellemannprisen, Kritikerprisen, Lindemanprisen, Grieg-prisen og Buddy-prisen.

Konkurransen Prinsesse Astrids musikkpris avholdes i Trondheim hvert annet år, alternerende for klaver, strykere, treblåsere og sang. Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse har siden 1988 blitt avholdt i Oslo, de to første gangene for pianister, siden for sangere.

Det arrangeres stadig flere musikkfestivaler i Norge. Den største og mest tradisjonsrike er Festspillene i Bergen, som i likhet med Festspillene i Nord-Norge også omfatter blant annet teater og kunst. Siden slutten av 1980-årene har det blitt etablert årlige kammermusikkfestivaler, blant annet i Oslo, Risør og Stavanger. Ultima-festivalen i Oslo og Ilios-festivalen i Harstad er festivaler for samtidsmusikk.

Innen jazz og beslektede musikkformer har Norge flere årlige festivaler med solid tradisjon, blant annet i Molde, Kongsberg, Voss, Lillehammer, Vadsø, Stavanger og Oslo.

Innen pop og rock finnes blant annet Øyafestivalen i Oslo og Slottsfjellfestivalen i Tønsberg. Inferno Metal Festival er en årlig norsk metalfestival som arrangeres i Oslo i påsken. Notodden Blues Festival er Norges ledende bluesfestival.

Landskappleiken har vært arrangert siden 1923. Fra 1980-årene av har det også kommet til en rekke folkemusikkfestivaler som har fått stor betydning.

• musikk

• Aksdal, Bjørn & Sven Nyhus, red.: Fanitullen : innføring i norsk og samisk folkemusikk, 1993, isbn 82-00-21692-6
• Aksnes, Hallgjerd m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 5: 1950-2000 – modernisme og mangfold, 2001, isbn 82-03-22407-5
• Baden, Torkil: Toner i tusen år : en norsk kirkemusikkhistorie fra gregoriansk sang til gospel, 1995, isbn 82-543-0696-6
• Benestad, Finn m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 3: 1870-1910 – romantikk og gullalder, 1999, isbn 82-03-22402-4
• Benestad, Finn m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 2: 1814-1870 – den nasjonale tone, 2000, isbn 82-03-22402-4
• Edwards, Owain m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 1: Tiden før 1814, 2001, isbn 82-03-22403-2
• Eggum, Jan m.fl., red.: Norsk pop & rockleksikon : populærmusikk i hundre år, 2005, isbn 82-92489-09-6
• Grinde, Nils: Norsk musikkhistorie, ny utg., 1993, isbn 82-91379-00-9
• Hernes, Asbjørn: Impuls og tradisjon i norsk musikk 1500-1800, 1952
• Herresthal, Harald: Med spark i gulvet og quinter i bassen : musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge, 1993, isbn 82-00-21764-7
• Holen, Arne m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 4: 1914-50 – inn i mediealderen, 2000, isbn 82-03-22407-5
• Olsen, Per Kristian, Asbjørn Bakke & Sigrid Hvidsten: Norsk rocks historie : fra Rocke-Pelle til Hank von Helvete, 2009, isbn 978-82-04-11406-8
• Sandmo, Erling, red.: Et eget århundre : norsk orkestermusikk 1905-2005, 2004, isbn 82-7547-157-5
• Sandvik, O.M. & Gerh. Schjelderup, red.: Norges musikhistorie, 1921, 2 b.
• Stendahl, Bjørn & Johs Bergh: Sigarett stomp : jazz i Norge 1940-1950, 1991, isbn 82-90727-04-6
• Vanberg, Vidar: Norsk lydhistorie 1879-1935, 1999, isbn 82-7965-002-4
• Vanberg, Vidar: Da de første norske grammofonstjernene sang seg inn i evigheten : norsk grammofonhistorie 100 år, 2005, isbn 82-7965-079-2