Petter Dass. Detalj av maleri fra 1684 i Melhus kirke som antas å fremstille Petter Dass.

. fri

Petter Dass, født på Helgeland, visstnok på Tjøtta, norsk forfatter og prest. 42 år gammel ble han sogneprest til Alstahaug, det rikeste prestegjeld på Helgeland. Fra sine mange reiser hentet han inspirasjon til sitt hovedverk – Nordlands Trompet – en tett skildring på vers av nordnorsk natur, årstidenes veksling, dyreliv, næringsliv og folkeliv. Han skrev også religiøse skrifter og salmer.

Faren var skotsk handelsmann, moren fogddatter fra Helgeland. Studerte teologi i København i 2–3 år og tok den nødvendige presteeksamen («teologisk attestas»). Etter studietiden i København vendte han hjem til Helgeland. Først arbeidet han som huslærer. Deretter fikk han ansettelse som prest – til å begynne med som såkalt «personell kapellan» (ca. 1673), fra 1682 som residerende kapellan i Nesna og til slutt som sogneprest i Alstahaug fra 1689. Både som prest og dikter var nok Dass en fargerik personlighet, og hans person har derfor trukket til seg en rekke sagn.

Dass' forfatterskap er skrevet i en poetisk form og har sine forutsetninger både i de klassisk-retoriske normene som ble innlært via latinskole og universitet, og i 1600-tallets lutherske ortodoksi. Samtidig kan man spore den interesse for å utvikle en nasjonal kultur og et nasjonalt språk etter klassisk mønster som fantes i Dass' samtid.

Forfatterskapet kan deles inn i to hovedkategorier, verdslig diktning og religiøse sanger og salmer.

  1. Den verdslige diktningen omfatter
  • Nordlands Trompet  (1739).
  • Viser og rim, med blant annet Den Norske Dale-Viise (1683)
  • Leilighetsdikt hvorav enkelte var på latin.

2. Religiøse sanger og salmer, som hovedsakelig finnes i fire samlinger

Nordlands Trompet er et topografisk hyllestdikt (encomium) til Nordland. Det består av to innledningsdikt og en hoveddel som beskriver det området som på Dass' tid utgjorde lenet «Nordlandene», dvs. nåværende Nordland og Troms fylker. Nordlands naturforhold, næringsvilkår og folkeliv skildres, først tematisk (beliggenhet, astronomiske og meteorologiske forhold, fuglelivet, dyrene i havet, landbruk, markedene hvor handel foregår, og samene), deretter skildres landskapet sørfra og nordover. Verkets hovedhensikt er å lovprise Guds skaperverk.

Den Norske Dale-Viise gir et komisk og burlesk bilde av nordnorsk allmue. Mønsteret er en vise med tittelen «Bonden hand acter paa Tiden», kjent fra Danmark og Sverige. Leilighetsdiktene var en prestisjefylt sjanger på 1600-tallet. Dass' leilighetsdikt er skrevet til ulike anledninger i hans krets av slekt og venner eller offisielle begivenheter i den dansk-norske enevoldsstaten. Blant leilighetsdiktene finner vi dåps- og bryllupsdikt, liktaler og dikt om den store bybrannen i Bergen 1702. I diktet «Petter Dass til sine sognefolk» får vi et bilde av forfatterens egen livssituasjon mot slutten av livet, sett i et kristent perspektiv. Bibelske visebok beskriver stort sett hendelser og personligheter fra Det gamle testamente.

Katekismesangene er en versifisering av Martin Luthers Lille katekisme i pedagogisk hensikt og tar for seg trosbekjennelsen, De ti bud og sakramentene. Trende Bibelske Bøger gjengir i poetisk form historiene til de tre kvinnene Ester, Judit og Rut i Det gamle testamente. Evangeliesangene henter sine bibelske motiver fra Det nye testamente og behandler kirkeårets prekentekster, fra advent til 27. søndag etter pinse.

Dass tilhørte et litterært orientert embetsmanns- og handelsmiljø. Hans leilighetsdikt og Nordlands Trompet var i første rekke beregnet på lesere i denne kretsen, mens salmene og Dalevisen var rettet mot et bredere publikum. I likhet med de fleste av 1600-tallets forfattere fikk ikke Dass trykt det han skrev i sin levetid, med unntak av Den Norske Dale-Viise. Isteden ble tekstene spredt i form av avskrifter som sirkulerte blant interesserte lesere.

  • Ved Alstahaug prestegård ble det i 1908 avduket en bauta til minne om Dass,
  • Det nye Petter Dass-museet ved prestegården åpnet i 2007.
  • Til 300-årsjubileet for hans fødsel ble det utgitt et minnefrimerke.
  • Viser og rim (1983) 1. utg. København
  • Aandelige Tids-Fordriv, eller Bibelske Viise-Bog, d.e. adskillige Bibelske Historier udi Riim forfattet, København 1711. Les hos bokhylla.no
  • D. Mort. Luthers lille Catechismus, forfatted i beqvemme Sange under føyelige Melodier, København 1715 (jubileumsutg. Katechismus Sange, ved H. Beyer, Bergen 1947). Les hos bokhylla.no
  • Trende Bibelske Bøger Nemlig: Ruth, Esther, og Judiths Udi Riim forfattet, København 1723. Les hos bokhylla.no
  • Viser og evangeliesanger. Originaltittel: Epistler og Evangelier Sangviis Forfattet udi beqvemme Melodier Componeret, Epistlerne af Hr. Steen Wirtmand, Medtiener til Alstahoug, Evangelierne af Hr. Peder Dass, Sogne-Præst der, Christiania 1722. Les hos bokhylla.no
  • Nordlands trompet. Originaltittel: Nordlands Beskrivelse, Som er Helgelands, Saltens, Lofodens, Westeraalens, Senniens og Tromsens Fogderier med dets Beliggende oc hvorudi enhvers Næring og Brug bestaar .... Utgitt i to førsteutgaver i Bergen og København i 1739. Les  hos bokhylla.no. 
  • Samlede Skrifter (1874–77) Tekstkritisk utgave. Redaktør A. E. Erichsen.
  • Samlede verker (1980 og 1997) Kjell Heggelund, Sverre Inge Apenes
  • Nordlands Trompet (utgaver i 1927, 1947 og 1958). Tekskritisk utgave. Redaktør: D. A. Seip
  • Viser og Rim (bind 1 1934, bind 2 1950) Tekskritisk utgave. Redaktør: D. A. Seip
  • Alle Evangelia Sangviis forfattet : under sine føjelige Toner (1960). Tekskritisk utgave. Redaktør: D. A. Seip
  • Nordlands trompet, Viser og Rim, Evangeliesangene. Ettbindsutgave uten variantapparatene (1997) Redaktør: D.A. Seip.
  • Akslen, Laila (1997) Norsk barokk: Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass i retorisk tradisjon
  • Apenes, Sverre Inge (1978) Rapport om Petter Dass : presten som diktet makt til folket.
  • Ehrencron-Müller (1925) H.: Forfatterlexikon [...], B. 2
  • Forfang, Sven Erik, red. (1999) "Som siges at præsten paa Næsne har gjord": søkelys på Petter Dass' liv og verk
  • Forfang, Sven Erik & Ivar Roger Hansen, red. [2000] Petter Dass : prest og dikter: dikterprest.
  • Forfang, Sven Erik & Ivar Roger Hansen, red. [2001] Petter Dass og Norden,
  • Gilje, Nils & Tarald Rasmussen (2002) Norsk idéhistorie, b. 2.
  • Hansen, Kåre: Petter Dass : mennesket, makten og mytene, 2006
  • Jakobsen, Alfred (1952–53) Norskhet i språket hos Petter Dass, 2 b. (157 s.)
  • Lombnæs, Andreas G. & Sigmund Ro, red. (2000) "HErre GUD! dit dyre Navn og Ære": Petter Dass og barokken
  • Midbøe, Hans (1947) Petter Dass
  • Nesset, Sigmund, red.: Herr Petter 350 år: et festskrift fra Universitetet i Tromsø, 1997.
  • Petter Dass 1647–1947  (bidrag av C. Schøyen m.fl.) (1947)
  • Rattsø, Odd (1997) Petter Dass : leilighetsdikter i en barokktid
  • Røtvold, Øystein Angell (1997) Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe Andersdatter og deres etterkommere [...]
  • Sejersted, Jørgen (2002) "Petter Dass´ ansikt og ideologi" i Michelsen, P.A. & M. Røskeland, red.: Forklaringer: litterære tekster lest på nytt, 51–70.
  • Skard, Sigmund (1963) Dåd og dikt, 145–63, Finn boken
  • Welhaven, J.S (1992) "Digteren fra Alstadhoug, Petter Dass" i Samlede verker, b. 4,  365–90

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

6. august 2009 skrev Kenneth Antonsen

Jeg lurer på om informasjonen i artikkelen om Petter Dass, som riktignok står med forbeholdet "visstnok", kan være korrekt. Jeg har vært mange ganger i kommunen Herøy på Helgeland, og der er det et veiskilt til Petter Dass' fødested, en gård langs hovedveien på Herøy. En av opplysningene må jo være feil. Vet man av moderne forskning mer om dette emnet?

Mvh Kenneth Antonsen

10. august 2009 svarte Anne Grete Nilsen

Hei, - nedenfor ser du svaret fra Hanne Lauvstad (som har skrevet biografien).Vennlig hilsenAnne Grete NilsenRed."Det hersker en viss usikkerhet om hvor Petter Dass ble født, derfor denne reservasjonen. Opplysningen har jeg hentet fra Rune Blix Hagens redegjørelse for Petter Dass' biografi i artikkelen i Norsk biografisk leksikon. Så vidt jeg vet, baserer han seg på Kåre Hansens biografi."

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.