røyskatt

Pelsen til røyskatten er kort, tykk og bløt. Den er brun på ryggen og hvit til gulhvit på buken. I nordlige områder er vinterpelsen helt hvit bortsett fra den sorte halespissen. Vinterpelsen er kjent som hermelin og ble tidligere brukt til fôr i kostbare kapper.

Røyskatten kan forveksles med et annet medlem av røyskattslekten, snømus, men denne arten er mindre og har kortere hale uten svart spiss.

Røyskatten trives best der det er stor tetthet av smågnagere som markmus, lemen og jordrotter. I områder med store svingninger i gnagerbestandene, vil også antall røyskatter variere mye fra år til år. I smågnagerår vil kullene av unger som vokser opp være større. Dette fenomenet er typisk for de nordlige delene av utbredelsesområdet, som Norge.

Selv om røyskatten er spesialist på å fange smågnagere, kan dietten også bestå av blant annet meitemark, insekter, egg, fugler, frosker og bær ved behov.

Røyskatten jakter hovedsakelig om natten. Om vinteren kan den jakte smågnagere i deres ganger under snøen. Den fanger gjerne mer enn den trenger for å lagre til trangere tider. Røyskatten kan selv bli spist av større rovdyr som rødrev, mår og rovfugler. I år med lite gnagere er det mange røyskatter som dør av sult.

Røyskatten lager hi i hulrom i røtter, trestammer, steinrøyser, fjellsprekker eller under bakken. De fôrer ynglebolene med blader, pels og fjær. Både hannen og hunnen kan pare seg med flere maker. Paringstiden er på våren og hunnen føder ett kull i året. Den gjennomsnittlige kullstørrelsen er seks unger, men dette varierer mye avhengig av tilgangen på mat. Ungene er veldig små og hjelpeløse når de blir født, men vokser raskt og blir uavhengige av moren i løpet av omtrent åtte uker.

I Norge foregår paringstiden i mai–juni mens ungene fødes i februar–mars. Selve drektighetstiden er imidlertid bare cirka 30 dager. Dette er mulig fordi det befruktede egget ikke fester seg til livmorveggen før fosterutviklingen skal begynne, såkalt forsinket implantasjon. Hunnen parer seg allerede i sitt første leveår, mens hannen venter til neste vår. Vanlig levealder for røyskatter i naturen er ett til to år.

Voksne røyskatter lever for det meste alene, men hunner og hanner kan ha overlappende leveområder. Størrelsen på territoriene avgjøres av tilgangen på mat. De kan være langt større i dårlige enn i gode tider. Grensene mellom territorier markeres med lukt fra urin, ekskrementer og sekreter fra analkjertlene. Lukt er den viktigste formen for kommunikasjon hos røyskatter, men de bruker også lyder som knurring og hvesing samt kroppsspråk.