Røyskatt sommerpels
Røyskatt i sommerpels.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Røyskatt er en art i mårfamilien. Den er Norges mest utbredte rovpattedyr, men finnes ikke på Svalbard. Den er en ivrig jeger av smågnagere.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Mustela erminea
Beskrevet av
Carl von Linné, 1758
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Røyskatten i pelsskiftet på våren
Røyskatten finner ofte gjemmesteder mellom steiner. Denne er i ferd med å skifte fra vinter- til sommerpels.
Røyskatten i pelsskiftet på våren
Lisens: CC BY SA 3.0

Røyskatten har lang kropp med korte bein, som er typisk for dyr i mårfamilien. Kroppslengden varierer fra 17 til 33 centimeter. Den lange kraftige halsen fører til et lite hode med spiss snute, avrundede ører og lange værhår. Halens lengde er litt over en tredel av kroppslengden. Størrelsen til røyskatten varierer mye mellom ulike deler av utbredelsesområdet. Hannen er generelt større enn hunnen og kan veie i overkant av 115 gram.

Pels

Røyskatt i vinterpels
Røyskatt kan forveksles med snømusa, men snømusa er mindre og har kortere hale uten den svarte spissen.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Pelsen til røyskatten er kort, tykk og bløt. Den er brun på ryggen og hvit til gulhvit på buken. I nordlige områder er vinterpelsen helt hvit bortsett fra den sorte halespissen. Vinterpelsen er kjent som hermelin og ble tidligere brukt til fôr i kostbare kapper.

Røyskatten kan forveksles med et annet medlem av røyskattslekten, snømus, men denne arten er mindre og har kortere hale uten svart spiss.

Levevis

Røyskatt kan finnes i mange ulike naturtyper, gjerne i kantsoner mellom skog og barmark, langs elveleier og i fjellandskap opp til 3000 meter over havet. I Norge forekommer den i nesten alle naturtyper fra kysten til høyfjellet. Røyskatten er avhengig av gjemmeplasser, som i ur og røyser, og kan også trekke inn i hus og hytter. Den er god til både å svømme og klatre.

Bestandssvingninger i nordlige områder

Røyskatt

Røyskatt fotografert på Hardangervidda.

Av /KF-arkiv ※.

Røyskatten trives best der det er stor tetthet av smågnagere som markmus, lemen og jordrotter. I områder med store svingninger i gnagerbestandene, vil også antall røyskatter variere mye fra år til år. I smågnagerår vil kullene av unger som vokser opp, være større. Dette fenomenet er typisk for de nordlige delene av utbredelsesområdet, som Norge.

Selv om røyskatten er spesialist på å fange smågnagere, kan dietten også bestå av blant annet meitemark, insekter, egg, fugler, frosker og bær ved behov.

Røyskatten jakter hovedsakelig om natten. Om vinteren kan den jakte smågnagere i deres ganger under snøen. Den fanger gjerne mer enn den trenger for å lagre til trangere tider. Røyskatten kan selv bli spist av større rovdyr som rødrev, mår og rovfugler. I år med lite gnagere er det mange røyskatter som dør av sult.

Forplantning

utbredelse av røyskatt

Utbredelse av røyskatt (Mustela erminea). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).

utbredelse av røyskatt

Røyskatten lager hi i hulrom i røtter, trestammer, steinrøyser, fjellsprekker eller under bakken. De fôrer ynglebolene med blader, pels og fjær. Både hannen og hunnen kan pare seg med flere maker. Paringstiden er på våren, og hunnen føder ett kull i året. Den gjennomsnittlige kullstørrelsen er seks unger, men dette varierer mye avhengig av tilgangen på mat. Ungene er veldig små og hjelpeløse når de blir født, men vokser raskt og blir uavhengige av moren i løpet av omtrent åtte uker.

Forlenget drektighet

Mustela erminea
Et utvalg av lort fra røyskatt. Røyskatter kommuniserer med hverandre med lukt blant annet ved å markere grensene av leveområdene med lort.
Mustela erminea
Av .

I Norge foregår paringen i mai–juni, mens ungene fødes i februar–mars. Selve drektighetstiden er imidlertid bare cirka 30 dager. Dette er mulig fordi det befruktede egget ikke fester seg til livmorveggen før fosterutviklingen skal begynne, såkalt forsinket implantasjon. Hunnen parer seg allerede i sitt første leveår, mens hannen venter til neste vår. Vanlig levealder for røyskatter i naturen er ett til to år.

Leveområder og kommunikasjon

Voksne røyskatter lever for det meste alene, men hunner og hanner kan ha overlappende leveområder. Størrelsen på territoriene avgjøres av tilgangen på mat. De kan være langt større i dårlige enn i gode tider. Grensene mellom territorier markeres med lukt fra urin, ekskrementer og sekreter fra analkjertlene. Lukt er den viktigste formen for kommunikasjon hos røyskatter, men de bruker også lyder som knurring og hvesing samt kroppsspråk.

Utbredelse

Røyskatten har en stort sett sammenhengende sirkumpolar utbredelse på fastlandet i Eurasia og Nord-Amerika. I Japan forekommer den i høyfjellet. Arten er også innført til New Zealand, hvor den er blitt en trussel mot truede dyrearter. I Europa finnes røyskatt sør til Portugal, men den finnes ikke på øyene i Middelhavet. I Norge finnes den over hele landet bortsett fra på Svalbard. Arten er regnet som livskraftig både på den norske rødlisten og på listen til den internasjonale naturvernunionen, IUCN. I noen deler av det sørlige utbredelsesområdet, som på Den iberiske halvøya, er bestanden i nedgang fordi jordrottene den lever av er i ferd med å forsvinne.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

røyskatt
Mustela erminea
Artsdatabanken-ID
48081
GBIF-ID
5219019

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg