Odd Nerdrum, norsk maler som tok sin utdannelse ved Statens Kunstakademi under Aage Storstein og Alexander Schultz.

Nerdrum fornektet tidlig modernismens estetikk, og orienterte seg heller mot forbilder fra kunsthistorien, som Caravaggio og Rembrandt, clair-obscur-maleriet, romantikken, historiemaleriet, skagenmalerne med flere. Hans maleri og kunstsyn overrasket og provoserte ved sin radikalitet og sterke selvbevissthet. Fra 2003 er han bosatt på Island.

I perioden 1968–83 skildret han samfunnets tapere i en dramatisk hverdagsrealisme, for eksempel Morgen (1972), Trygd (1973, Museet for samtidskunst), Innleggelsen (1975) og Arrestasjonen (1975–76). Han skildret også den nye ungdomskulturen, og sprengte seksuelle tabuer i bilder som Frigjøring (1974) og Vår (1977). I maleriet Amputasjon (1974) viste han individet som lemlestet, som et offer for samfunnet. I et av hans mest kontroversielle og debatterte malerier, Mordet på Andreas Baader (1977–78, Astrup Fearnley Museet, Oslo), skildret han terroristen som et offer for samfunnsmakten. Flyktninger på havet (1979, Hessisches Landesmuseum, Tyskland) tok opp de vietnamesiske båtflyktningenes situasjon.

Han utførte også bilder fra familie-, bade- og strandliv, for eksempel Gravid kvinne (1977), Spebarn (1982), Fra Citadellet (1979–80) og Nevlunghavn (1981–82). Tidlig morgen (1984) innvarslet noe nytt i Nerdrums kunst.

Fra omkring 1983 skapte Nerdrum et mytisk maleri med utstrakt symbolbruk. Landskapene er øde, golde og uendelige, inspirert av det islandske, og himmelen er mørk og tung. Menneskene er iført hjelmlignende hodeplagg. Et av hovedverkene fra denne perioden er Skyen (1985, Bergen billedgalleri). Menneskets opprør mot og ødeleggelse av naturen er tema for maleriene Contra natura (1990) og Mann med et hestehode (1993).

Øde landskap er symbol for undergang, død og eksil, men også for samling, frigjørende ensomhet og nytt liv. I spenningen mellom undergang og nytt liv skapte han bilder som Solen vender tilbake (1986) og Dawn (Morgengry) (1990, kjøpt av David Bowie). Han gjorde utstrakt bruk av symboler i bilder som Vannvaktene (1985), Fem mennesker rundt et vannhull (1992), Brød (1991), Spebarn (1992) og Mann med steinbitt (1992), sistnevnte er et av hans mest symboltunge malerier. En rekke av hans bilder er knyttet til transformasjonssymbolikk og helhetssymbolikk i kontrast til dødssymbolikken, for eksempel Sovende par (1991), Døende par (1992) og Hermafroditt (1992). Et annet tema som har stått sentralt i Nerdrums maleri i 1990-årene, er kampen mellom kvinne og mann, for eksempel i Kvinne dreper skadet mann (1994, Astrup Fearnley-samlingen) og Levende begravet (1996). Mange av motivene hans har vært provoserende, dette gjelder blant annet Selvportrett med gyllen kappe (1998), Pissing Woman (1998) og Morgen på Dritskjær(2001).

Nerdrum har også utført en rekke portretter; særlig kjent er hans selvportretter og portrettet av Cato Zahl Pedersen (1995).

Nerdrum har i perioder hatt et anstrengt forhold til den offentlige kunstkritikken og deler av kunstmiljøet i Norge. Rimeligvis som et apropos til dette begynte han i 1997 å gi sin kunst benevnelsen kitsch – som normalt betegner uekte, billig eller slett kunst, og kalte seg selv for kitschmaler. Kitschbegrepet slik Nerdrum bruker det synes også å omfatte store deler av den klassiske malerkunsten, til forskjell fra nyere uttrykksformer som konseptkunst, installasjoner, performance og lignende, som han benevner kunst. Gjennom å snu begrepene slik på hodet synes Nerdrum å ville tvinge frem en gjennomtenkning av hva kunst er og ikke er.

Nerdrum innehar en sikker plass i Norges kunsthistorie, som en av de mest markante malerne på 1900-tallet, med fremragende, gammelmesterlig maleteknikk og stor billedskapende kraft. Han har helt siden ungdommen hatt stor betydning for en rekke begavede elever.

Han har utgitt blant annet Havfuglen (1978), med egne illustrasjoner, O. N. Kulltegninger (1978), Notater 1967–92 (1992), Hva er kitsch? (2000) og Immanuel Kants siste dager (2003).

  • Hansen, Jan-Erik Ebbestad: Odd Nerdrum : malerier, 1994
  • Hansen, Jan-Erik Ebbestad: Fenomenet Nerdrum, 1996
  • Nerdrum, Odd & Richard Vine: Malerier : skisser og tegninger, 2. utg., 2004
  • Pettersson, Jan Åke: Odd Nerdrum, 1988
  • Pettersson, Jan Åke: Odd Nerdrum : historieforteller og selvavslører, 1998

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.