Store norske leksikon
Arbeidsledighet er når personer i arbeidsfør alder ikke er i arbeid, men aktivt søker arbeid uten å finne det til vanlige lønns og arbeidsvilkår. Et annet ord for arbeidsledighet er arbeidsløshet. For å regnes som arbeidsledig må man altså både være uten arbeid, og søke arbeid uten å få tak i en ny jobb. Man er ikke arbeidsledig hvis man er frivillig uten arbeid, eller hvis man ønsker seg arbeid, men ikke aktivt søker. Man er heller ikke arbeidsledig om man er uten arbeid og lar være å søke arbeid på grunn av sykdom eller funksjonshemming (arbeidsufør).
arbeidsledighet
Prosent arbeidsledige i Norge i aldersgruppen 15–74 år, årene 1972-2017. Figuren viser prosentandelen arbeidsledige blant de som tilhører arbeidsstyrken (det vil si de som enten har arbeid eller regnes som arbeidsledige). Tallene kommer fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Denne undersøkelsen ble omlagt i 2006, slik at det er noe forskjell på grunnlaget for tallene fra og med 2006 sammenlignet med tidligere år.
NAV utbetaler dagpenger til arbeidsledige og har ansvar for arbeidsmarkedstiltak som skal bidra til å få folk tilbake i arbeid. Bildet viser NAV-kontoret i Svolvær.
NAV
Av
Dag G Nordsveen/Samfoto.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Mål på arbeidsledighet
Arbeidsledigheten regnes i prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken er alle som er tilgjengelige for arbeidsmarkedet, enten fordi de har eller aktivt søker arbeid, altså summen av sysselsatte og arbeidsledige.
I Norge har vi to offisielle mål på arbeidsledigheten. Det ene kalles AKU-ledighet fordi det er basert på arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) til Statistisk sentralbyrå. AKU er en spørreundersøkelse basert på et stort utvalg av befolkningen og har til hovedformål å måle sysselsetting og arbeidsledighet i samfunnet. Man blir definert som AKU-ledig dersom man er uten arbeid og oppgir at man aktivt har søkt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og at man kan begynne i arbeid i løpet av de neste to ukene.
Det andre målet er registrerte arbeidsledige, basert på de som registrerer seg som arbeidssøkere hos Nav. For å bli registrert som helt ledig må man ikke ha vært i inntektsgivende arbeid de siste to ukene, vurderes som arbeidsfør, aktivt søke arbeid ved Nav-kontorene og være tilgjengelig for det arbeid som søkes. Dette målet på arbeidsledighet kalles også registrerte helt ledige.
Det vil være forskjeller i nivået på de to målene, særlig fordi noen grupper, for eksempel ungdom, ikke registrerer seg som arbeidssøkere hos Nav fordi de ikke har rett på arbeidsledighetstrygd.
Typer av arbeidsledighet
Man kan skjelne mellom fire hovedtyper av arbeidsledighet som beskrevet nedenfor:
- Friksjonsarbeidsledighet, som oppstår fordi det tar tid å gå fra en jobb til en annen.
- Sesongarbeidsledighet, fordi noen typer arbeid kun foregår i enkelte årstider.
- Konjunkturarbeidsledighet, som oppstår når økonomien går inn i en dårlig periode.
- Strukturarbeidsledighet, for eksempel ved at arbeidsstyrken ikke er tilpasset nye forhold i produksjonen eller konkurransen.
Friksjonsarbeidsledighet
Friksjonsarbeidsledighet oppstår fordi arbeidstakerne ikke straks finner nytt arbeid når de skifter arbeid. Det viktigste virkemiddelet mot friksjonsarbeidsledighet er en effektiv arbeidsformidling.
Sesongarbeidsledighet
Sesongarbeidsledighet forekommer i sesongavhengige bransjer som for eksempel fiskeri og fiskeforedling. Bildet viser fiskefartøyer ved havn i Lofoten.
Sesongarbeidsledighet har sin vesentlige årsak i årstidenes skifting, og har derfor vært betydningsfull i et land som Norge. Den er størst i vintermånedene, minst i sommermånedene.
Konjunkturarbeidsledighet
Konjunkturarbeidsledighet er en av de viktigste og alvorligste formene for arbeidsledighet. Den opptrer i økonomiske nedgangstider.
Det er alminnelig erkjent av de fleste økonomer at det offentlige må innrette sin politikk på bekjempelse av konjunkturarbeidsledighet, for eksempel ved igangsettelse av offentlige arbeider, ved støtte til private foretak, ved penge- og finanspolitiske tiltak og så videre.
Strukturarbeidsledighet
Strukturell arbeidsledighet skyldes tilpasningsvansker for arbeidskraften under endringer i produksjonsforholdene, for eksempel når nye produksjonsmetoder og materialer fortrenger gamle.
Strukturell arbeidsledighet vil også kunne oppstå ved betydelige endringer i markedsforholdene, for eksempel på grunn av konkurranse fra ny industri i utviklingsland.
De uheldige virkningene av arbeidsledighet som ikke blir bekjempet, kan delvis avbøtes ved arbeidsledighetstrygd.
Historikk
Målinger
Arbeidsledighet kan måles enten ved løpende oppgaver eller ved tellinger. I Norge begynte fagforbundene å registrere arbeidsledighet tidlig på 1900-tallet.
I 1948 startet arbeidskontorene å registrere arbeidsledighet, og siden 1972 har også arbeidskraftundersøkelsene vært et viktig måleredskap.
Før andre verdenskrig
Politisk strid omkring arbeidsløshet. Arbeiderpartiets valgplakat fra 1936. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Fagforbundenes registreringer viser at arbeidsledigheten blant fagforeningsmedlemmer holdt seg relativt lav fra århundreskiftet frem til 1920, men steg så kraftig, med en topp i 1933, da 33,4 prosent var uten arbeid.
Mot slutten av 1930-årene sank arbeidsledigheten igjen, til omtrent 20 prosent. Forskning viser at arbeidsledigheten for de ansatte i industri og bergverk samlet sett lå noe lavere enn for fagforeningsmedlemmer, spesielt gjelder det i 1930-årene.
Etterkrigstiden
Etter andre verdenskrig var arbeidsledigheten igjen lav i mange år, og stort sett begrenset til en relativt beskjeden friksjons- og sesongarbeidsledighet. I årene 1965–1976 lå årsgjennomsnittet for arbeidsledige mellom 0,6 og 1,4 prosent av arbeidsstyrken.
Fra slutten av 1970-årene steg arbeidsledigheten igjen kraftig i den vestlige verden, dels på grunn av en stram konjunkturpolitikk for å begrense inflasjonen, dels fordi høye oljepriser og konkurranse fra utviklingsland med rask industrivekst skapte store omstillingsbehov. I Vest-Europa steg den til over ti prosent.
1990-tallet
Øst-Europa opplevde til dels dramatiske utslag av strukturell arbeidsledighet i 1990-årene i forbindelse med overgang fra en styrt planøkonomi til markedsøkonomi.
I Norge lå arbeidsledigheten lenge mellom tre og fire prosent, men fra 1989 steg den markert også her. Etter en topp i første halvdel av 1990-årene gikk arbeidsledigheten igjen nedover, slik at den ved slutten av tiåret igjen lå på omtrent tre prosent.
2000-tallet
Finanskrisen i 2008/2009 medførte økende arbeidsledighet i Europa, men noe mindre problemer for Norge. I Norge var ledigheten mest forårsaket av lavere oljepris som spesielt var merkbart i Stavanger og en del andre tettsteder på Vestlandet.
Ved utgangen av første kvartal i 2019 var det 68 285 registrert som helt arbeidsledige i Norge. Det tilsvarer en total arbeidsledighet på 2,4 prosent, mens den var på 1,7 prosent for befolkningen eksklusive innvandrere.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.