helgen

Caravaggio/Frans fra Assisi . Falt i det fri (Public domain)

Helgen er en person, ofte avdød, som er gjenstand for religiøs dyrkelse og anses for å ha særlig nær kontakt med gud(ene).

Helgener dyrkes gjennom bønn, reiser til steder tilknyttet deres liv, død og eventuelle åpenbaringer i ettertid. Helgener dyrkes også ofte som moralske forbilder.

Det norske ordet «helgen» kommer av norrønt heilagr, men bruken av ordet i dagligtale ligner mest på hvordan det latinske ordet sanctus og varianter av det brukes i kristen og særlig katolsk tradisjon.

Dyrkelse av levende og døde mennesker som mellomledd og meglere mellom gud(er) og mennesker er kjent innenfor mange religioner. Ofte regnes de som gud(ene)s favoritter blant menneskene og får eller oppnår spesielle egenskaper, alt fra å helbrede sykdom, påvirke været, avverge ulykker og sikre seier i strid, til å sikre hell på eksamen eller arbeidsmarkedet.

Kristen helgendyrkelse vokste frem rundt kristne martyrer. De kristne martyrene fikk høy status fordi de valgte å dø fremfor å frasi seg sin gudstro og religiøse identitet. Idealet om absolutt trofasthet til kristen tro hadde sin kilde i synet på Jesu død som et offer for menneskehetens synder og viljen til å dø for ham som hadde lidd døden for dem.

Martyrene var forbilder for andre kristne, men martyrdøden som ideal forvitret etter at kristendommen ble lovlig i Romerriket og særlig etter at den ble romersk statsreligion.

Kristne martyrer ble regnet for å fortsette som en del av det kristne fellesskapet etter sin død. De var nå i himmelen og hadde derfor direkte kommunikasjon med Gud. En grav nært deres grav skulle sikre evig liv i himmelen. Etter hvert ble relikvier behandlet som kilder til mirakler og Guds velvilje.

Allerede fra år 155 evt., i forbindelse med biskop Polykarpos av Smyrnas martyrdød, har vi belegg for at martyrenes dødsdag ble feiret fordi den ble regnet som deres fødselsdag til det evige liv. 

Polykarpos av Ukjent. Falt i det fri (Public domain)

Allerede fra år 155 evt., i forbindelse med biskop Polykarpos av Smyrnas martyrdød, har vi belegg for at martyrenes dødsdag ble feiret fordi den ble regnet som deres fødselsdag til det evige liv. Dødsdagen var altså fødselsdagen deres i himmelen. Deres lik ble æret og deres gravsteder hegnet om, og man bad om deres forbønn.

Arkeologiske utgravninger under Peterskirken har påvist at slik kult også foregikk ved stedet som katolsk tradisjon regner som apostelen Peters grav i Roma. Grunnen til at Olav Haraldsson så raskt ble regnet for hellig, var at også han ble ansett for å være martyr. En hellig død var viktigere enn et hellig liv.

Etter hvert ble helgenbegrepet også utvidet til å gjelde de såkalte bekjennere (confessores), de som hadde sittet i fengsel på grunn av sin tro, men som ikke var blitt henrettet. Etter at kristendommen ble lovliggjort under keiser Konstantin den store, og gjort til romersk statsreligion av keiser Teodosius den store, var det også færre nye kristne martyrer. Dermed ble også helgenbegrepet ytterligere utvidet til å gjelde fromme og lærde biskoper, eremitter som utmerket seg ved sin askese og – ikke minst innenfor de germanske områder – fromme og mektige personer av høy byrd.

Allerede tidlig vakte helgendyrkelsen bekymring hos kirkeledere av to hovedgrunner: først og fremst fordi de fryktet at den skjulte rester av polyteisme, særlig hos folkeslag der kristendommen ikke hadde dype røtter. Dernest kunne helgendyrkelsen komme ut av kirkelig kontroll, noe som ville kunne svekke det kirkelige hierarkiet.

I middelalderen spilte kristen helgendyrkelse en enorm rolle, både religiøst, politisk, og sosialt. Relikvier, rester av helgenenes lik, var kostbare og katolske kirkealtre skulle inneholde slike relikvier. På grunn av kristendommens utbredelse og bygging av flere og flere kirker økte også etterspørselen. Man begynte derfor å dele opp relikviene i mindre deler og å produsere nye.

Helgeners gravsteder ble valfartssteder. Særlig viktig var Peters grav i Roma og apostelen Jakobs grav i Santiago de Compostela (Spania). Reformatorene forkastet helgendyrkelsen som overtro og gudsbespottelse.

I moderne katolsk, anglikansk og ortodoks kristendom fortsetter helgendyrkelsen å spille en viktig rolle, om enn ikke i samme grad eller på samme måte som tidligere. I katolsk tradisjon er de fremste av helgenene er Jomfru Maria og apostlene, særlig Peter. Katolsk teologi fremhever helgenenes rolle som forbilder, forbedere, og følgesvenner. De er gjenstand for dyrkelse (veneratio, dulia), deres festdager feires, og man ber dem om hjelp i møte med utfordringer i hverdagen.

Noen helgener mottar nye åpenbaringer, da særlig fra Jesus og Jomfru Maria. Et viktig eksempel på en helgen som særlig huskes for sine åpenbaringer av Jesus er den polske nonnen Sankt Faustina Kowalska, mens to av de tre barna som opplevde åpenbaringer fra Jomfru Maria i Fátima, Portugal.

Katolsk lære skjelner skarpt mellom den dyrkelse som tilkommer helgenene, og den tilbedelse (adoratio, latreia) som gis Gud alene.  Her har imidlertid Jomfru Maria en særstilling som Guds mor (theotokos), hvor katolsk lære tillater en særlig dyrkelse av Maria (hyperdulia).

Man finner ulike former for helgenkåring (kanonisering) i forskjellige kristne kirker. Den mest kompliserte finner man imidlertid i Den katolske kirke.

Frem til 1200-tallet foregikk katolske helgenkåringer i lokale bispedømmer. Det var også tilfellet med Olav den hellige. Overføringen av helgenkåringer fra lokale biskoper til paven i Roma skjedde gradvis, ettersom pavestolens makt og prestisje økte.

I 1234 erklærte Gregor IX  at pavestolen hadde enerett til å helgenkåre enkelte avdøde. I 1588 opprettet Sixtus 5 en ny arbeidsfordeling for den romerske kurien. En særskilt forsamling fikk da i oppgave å forberede saker om helgenkandidater, nemlig Forsamlingen for riter. Forsamlingen for riter utviklet en prosedyre som ble rådende og la føringer for ettertiden. Blant annet ble helgenkåring underlagt kanonisk rett.

I moderne tid er helgenkåring derfor blitt en lang og krevende prosess. Det må bevises at eventuelle skrifter fra vedkommendes hånd er i overensstemmelse med katolsk lære, at han eller hun enten har etterlevd troen på en heroisk måte, eller har gitt sitt liv for den – altså at vedkommende regnes som martyr.

De to siste nivåene i helgenkåringsprosessen gir helgenkandidaten titlene «salig» (beatus) og «hellig» (sanctus). Generelt kan saligkårede dyrkes lokalt innenfor et bispedømme, et land eller et ordenssamfunn, mens helgenkårede kan dyrkes globalt og blir innskrevet i den universelle kirkes helgenkalender (kanonisering).

Fram til 1983 ble det påkrevet at to mirakler skulle kunne knyttes til helgenkandidaten på hvert av de to siste nivåene. I 1983, under Johannes Paul 2, ble antallet redusert til ett mirakel på hvert av de to siste nivåene. I tillegg ble rollen til den såkalte «djevelens advokat» betraktelig innskrenket. 

Ifølge regelen kan saligkåring først innledes fem år etter at en person er død. Mars 1999 ble det gjort et unntak fra regelen, idet saligkåringsprosessen for Mor Teresa (død 1997) ble åpnet. Et unntak fra denne regelen ble gjort også for pave Johannes Paul 2, da saligkåringsprosessen for ham begynte bare én måned etter hans død 2. april 2005. I 2014 gjorde også Pave Frans et unntak også fra regelen om et andre mirakel for Johannes 23.

Disse strenge reglene har ført til at antallet kanonisasjoner i moderne tid er lavt: i årene 1588–1972 fant det bare sted 211 slike. Men grunnet reformen i 1983 under pave Johannes Paul 2s økte dette tallet sterkt – han alene helligkåret 482 personer, og saligkåret 1327. I de senere årene er kristne som satt i konsentrasjonsleir under andre verdenskrig blitt kanoniserte, for eksempel den polske presten Maximilian Kolbe og den jødiske karmelitternonnen Edith Stein (Teresa Benedicta av Korset). Det er også et langt større antall helgenkåringer av personer fra ikke-europeiske land, noe som har ført til at Den katolske kirkes helgenskare i dag er langt mer internasjonal.

Navn og tittel Dødsår Festdager
Adalbert av Praha, biskop og martyr 997 23. apr
Agatha, martyr ca. 250 5. feb
Agnes, martyr ca.350 21. jan
Albertus Magnus, biskop og kirkelærer 1280 15. nov
Alfonso Maria de Liguori, kirkelærer 1787 1. aug.
Aloysius fra Gonzaga, ordensbroder 1591 21. jun
Ambrosius, kirkelærer 397 7. des
Andreas, apostel 1.årh. 30. nov
Anna og Joakim, jomfru Marias foreldre - 26. jul
Anselm av Canterbury, kirkelæerer 1109 21. apr
Ansgar, biskop 865 3. feb.
Antonius fra Padova, kirkelærer 1231 13. jun
Antonius, abbed 356 17. jan
Athanasius den store, kirkelærer 373 2. mai
Augustius av Canterbury, biskop ca. 605 27. mai
Augustin av Hippo, kirkelærer 430 28. aug
Barnabas, apostel 1.årh. 11. jun
Bartolomeus, apostel 1.årh. 24. aug
Basilios den store, kirkelærer 379 2. jan
Benedikt av Nursia, abbed ca. 550 11. jul
Bernadette Soubirous, seer 1879 16. apr
Bernhard av Clairvaux, kirkelærer 1153 20. aug
Birgitta av Sverige, ordensstifter 1373 23. jul
Bonaventura, kirkelærer 1274 15. jul
Bonifatius, martyr 754 05. jun
Bruno av Calabria, prest 1101 06. okt
Cajetan av Thiene, ordensstifter 1547 07. aug
Cecilia, martyr 22. nov
Christophorus, martyr ca. 250 25. jul
Clemens Romanus, pave og martyr 1.årh. 23. nov
Columban, abbed 615 23. nov
Cornelius, pave og martyr 253 16. sept.
Cosmas og Damianus, martyrer 303 26. sep
Crispinus og Crispinianus, martyrer 3.årh. 25. okt
Cyprian, kirkefar og martyr 258 16. sep
David, Wales nasjonalhelgen ca. 600 1. mar
Dominikus, ordensstifter 1221 8. aug
Dorothea av Caesarea, martyr 313 6. feb
Edith Stein (Teresa Benedicta av Korset), nonne 1942 9. aug
Edvard bekjenneren, konge 1066 13. okt
Efrem syreren, kirkelærer 373 9. jun
Eligius av Noyon, prest 660 1. des
Elisabeth av Ungarn, nonne 1231 17. nov
Erik Jevardsson, Sveriges nasjonalhelgen ca. 1160 18. mai
Fabianus, pave og martyr 250 20. jan.
Fidelis av Sigmaringen, martyr 1622 24. apr
Filip, apostel 1. årh. 3. mai
Filip Neri, prest 1595 26. mai
Florianus av Noricum, martyr ca. 304 4. mai
François av Sales, kirkelærer 1622 24. jan
Francisco Xavier, misjonær 1552 3. des
Frans fra Assisi, ordensstifter 1226 4. okt
Frans fra Paola, eremitt 1507 2. apr
Fransiska av Roma, nonne 1440 9. mar
Gallus, eneboer 640 16. okt
Georg, martyr 303 23. apr
Gertrud den store, nonne 1302 16. nov
Gertrud fra Nivelles, nonne 659 17. mar
Gregor fra Nazianz, kirkelærer 389 2. jan
Gregor fra Nyssa, kirkelærer 395 9. mar
Gregor den store, pave og kirkelærer 604 3. sep
Hallvard, Oslos vernehelgen 1043 15. mai
Hedvig, nonne 1243 16. okt
Henrik 2, keiser 1024 13. jul
Henrik, Finlands vernehelgen ca. 1156 19. jan
Hieronymus Hilarius av Poitiers, kirkelærer 419 30. sep
Hilarius fra Poitiers, kirkelærer 367 13. jan
Hildegard fra Bingen, klostergrunnlegger 1179 17. sep
Honoratus av Arles, biskop 429 16. jan
Ignatius fra Antiokia, biskop og martyr ca. 107 17. okt
Ignatius Loyola, ordenssstifter 1556 31. jul
Irenaeus, biskop, kirkefar og martyr 202 28. jun
Isidor av Sevilla, biskop og kirkelærer 636 4. apr
István 1 (Stefan), Ungarns vernehelgen 1038 20. aug
Jakob den eldre, apostel 44 25. jul
Jakob den yngre, apostel ca. år 62 3. mai
Jan av Nepomuk, martyr 1393 16. mai
Januarius, biskop og martyr 305 19. sept.
Jean Babtiste de la Salle, ordensstifter 1719 7. apr
Jeanne d'Arc, Jomfruen av Orléans 1431 30. mai
Johannes, apostel og evangelist 1. årh. 27. des
Johannes fra Damaskus, kirkelærer ca. 749 4. des
Johannes av Gud, munk 1550 8. mar
Johannes av Korset (Juan de la Cruz), kirkelærer 1591 14. des
Johannes Døperen ca. år 29
  • Martyrdød 29. aug
  • Fødselsdag 24. juni
Johannes Khrysostomos, kirkelærer 407 13. sep
John Fisher, biskop og martyr 535 22. jun
Josef 1. årh.
  • Jomfru Marias brudgom 19. mars
  • Håndverkeren 1. mai
Judas Taddeus, apostel 1. årh. 28. okt
Justinus, martyr 165 1. jun
Karl den store, tysk-romersk keiser 814 28. jan
Katarina av Siena, kirkelærer 1380 29. apr
Katarina av Vadstena, abbedisse 1381 2. aug
Klara av Assisi, ordensstifter 1253 11. aug
Knud, Danmarks vernehelgen 1086 10. jul
Kyrillos av Alexandria, kirkelærer 444 27. jun
Kyrillos av Jerusalem, kirkelærer 386 18. mar
Laurentius, martyr 258 10. aug
Leo 1 den store, pave og kirkelærer 461 10. nov
Lucia av Siracusa, martyr ca. 304 13. des
Ludvig 9 av Frankrike 1270 25. aug
Lukas, apostel og evangelist ca. år 75 18. okt
Magnus Orknøyjarl, martyr 1115 16. apr
Margrete av Skottland, vernehelgen 1093 16. nov
Maria Magdalena av Pazzi, nonne 1607 25. mai
Maria Magdalena, disippel 1. årh. 22. jul
Maria, Jesu mor 1. årh.
  • Guds hellige mor 1. jan.
  • Marias bebudelse 25. mars
  • Marias dronningverdighet 22. aug
  • Marias fremstilling i tempelet 21. nov
  • Marias fødsel 8. sept.
  • Marias gjesting hos Elisabeth 31. mai
  • Marias opptagelse i himmelen 15. aug
  • Marias smerter 15. sept
  • Marias ubesmittede unnfangelse 8. des
Markus, apostel og evangelist 1. årh. 25. apr
Marta av Betania, Jesu venn 1. årh. 29. jul
Martin av Tours, biskop 397 11. nov
Matteus, apostel og evangelist ca. år 69 21. sep
Mattias, apostel ca. år 63 14. mai
Maximilian Kolbe, martyr 1941 14. aug
Monica, Augustins mor 387 27. aug
Nikolaus av Myra, biskop ca. 350 6. des.
Norbert, biskop 1134 6. jun
Olav den hellige, Norges vernehelgen 1030 29. jul
Pankratius, martyr ca. 304 12. mai
Patrick (Irlands apostel), biskop ca. 461 17. mar
Paulinus fra Nola, biskop 431 22. jun
Peter, apostel ca. år 64 29. jun
Peter Damian, biskop og kirkelærer 1072 21. feb.
Peter Krysologos, biskop og kirkelærer 450 30. jul
Pius 5, pave 1572 30. apr
Pius 10, pave 1914 21. aug
Rochus av Montpellier 14.årh. 16. aug
Rosalie, nødhjelper 1160 4. sep
Scholastica, nonne 543 10. feb.
Sebastian, martyr 4.årh. 20. jan
Simon seloten, apostel 1. årh. 28. okt
Stanislaw av Krakow, Polens nasjonalhelgen 1079 11. apr
Stefanus, den første martyr ca. år 35 26. des
Sunniva, martyr 10.årh. 8. jul
Svithun*, Stavangers vernehelgen 863 15. jul
Teresa av Ávila (av Jesus), kirkelærer 1582 15. okt
Terese av Jesusbarnet (av Lisieux), kirkelærer 1897 1. okt
Thomas Aquinas, kirkelærer 1274 28. jan
Thomas Becket, biskop og martyr 1170 29. des
Thomas More, biskop og martyr 1535 22. jun
Tomas, apostel 72 3. jul
Torfinn, biskop 1285 8. jan
Torlak Torhallsson*, Islands vernehelgen 1193 20. jul
Valborg, abbedisse 779 25. feb
Venceslas, martyr ca. 930 28. sep
Vincent av Paul, prest 1660 27. sep
Vincent av Saragossa, martyr 304 22. jan.
Øystein Erlendsson, biskop 1188 26. jan

Kursiverte navn markerer at de er nevnt i den norske katolske helgenkalender. Stjerne markerer at navnet finnes som eget oppslagsord i leksikonet.

  • Daae, Ludvig: Norges helgener, 1879, Finn boken
  • Eriksen, Anne & Anne Stensvold: Maria-kult og helgendyrkelse i moderne katolisisme, 2002, isbn 82-530-2378-2, Finn boken
  • Farmer, David Hugh: The Oxford dictionary of saints, 5th ed., 2003 (Oxford paperback reference), isbn 0-19-860629-x, Finn boken
  • Molinari, Paul. «Canonization of Saints (History and Procedure).» New Catholic Encyclopedia, Volume III: Can to Col. New York: McGraw-Hill Book Company, 1967.
  • Mundal, Else, overs.: Legender frå mellomalderen: soger om heilage kvinner og menn, 1995, isbn 82-521-4511-6, Finn boken
  • Undset, Sigrid: Norske helgener, 1937, Finn boken
  • Vauchez, André: Sainthood in the later Middle Ages, 1997, isbn 0-521-44559-0,Finn boken
  • Weinstein, Donald: Saints & society : the two worlds of Western Christendom, 1000-1700, 1986 (European history/religion), isbn 0-226-89056-2, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

12. desember 2017 skrev Audun Dybdahl

Hei!
Som du sier i artikkelen er det jo en forskjell mellom adoratio og veneratio som altså ble helgenene til del. Mitt spørsmål er om en katolikk vil si at han "dyrker" en helgen. I min bok "Helgener i tiden" s. 9 har jeg skrevet: "Man skilte altså mellom tilbedelse og dyrkelse (lat. adoratio) på den ene side (forbeholdt den hellige treenighet) og ære på den annen side (lat. veneratio), som ble helgenene til del". Det kunne ha vært interessant å høre hva en katolsk teolog har å si om språkbruken her, jeg er jo bare en skarve historiker. MVH Audun Dybdahl

28. desember 2017 svarte Jane Skjoldli

Hei Audun,

Takk for kommentaren din.

Det er mulig at det er interessant for teologer å diskutere spørsmålet du stiller, men det er veletablert og helt ukontroversielt å snakke om helgendyrkelse i religionsvitenskap.

Med vennlig hilsen,
Jane Skjoldli

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.